-
1 obligation
noun (a promise or duty: You are under no obligation to buy this.) forpliktelsesubst. \/ˌɒblɪˈɡeɪʃ(ə)n\/1) forpliktelse, verv, plikt, skyldighet2) takknemlighetsgjeldlay somebody under an obligation sette noen i takknemlighetsgjeldput somebody under an obligation to forplikte noen til årepay an obligation gjengjelde en tjenestebe under an obligation to være forpliktet til åbe under an obligation to somebody stå i takknemlighetsgjeld til noenwithout obligation uforbindtlig, uten forpliktelsewithout obligation to buy uten kjøpetvang -
2 maintenance obligation
subst.bidragsplikt -
3 commit
kə'mitpast tense, past participle - committed; verb1) (to perform; to do (especially something illegal): He committed the murder when he was drunk.) begå2) (to hand over (a person) to an institution etc for treatment, safekeeping etc: committed to prison.) overgi (seg), (tvangs)innlegge3) (to put (oneself) under a particular obligation: She has committed herself to looking after her dead brother's children till the age of 18.) forplikte (seg til), binde (seg)•- committal
- committedutøveverb \/kəˈmɪt\/1) begå, gjøredrepe\/myrde\/begå mord2) overgi, prisgi3) (tvangs)innlegge, sende4) (parlamentarisk, om forslag e.l.) sende til komitébehandling5) forpliktecommit oneself kompromittere seg, blottstille seg, avsløre seg, røpe seg engasjere seg, uttale seg (bindende), forplikte seg, binde seg, ta stilling tilhan vil ikke binde\/forplikte segde har gått for langt \/ de har engasjert seg for myeovergi segcommit someone for trial ( jus) sette under tiltale, avsi fengslingskjennelse overcommit to memory memorere noe, lære noe utenatcommit to paper\/writing sette noe på papiret, skrive ned noecommit to the flames kaste på ilden, brenne (opp), kremerecommit troops sette tropper inn (i kamp) -
4 commitment
noun (obligation: She could not take the job because of family commitments.) forpliktelse, bindende avtalesubst. \/kəˈmɪtmənt\/1) forpliktelse, (bindende) avtale, engasjement (også overført), bindende tilsagn, forpliktende tilsagn2) ( jus) fengslingskjennelse3) overdragelse, overgivelse4) (tvangs)innlegging (på psykiatrisk sykehus)5) forøvelse6) (parlamentarisk, om forslag e.l.) oversendelse til behandling i komité -
5 elude
i'lu:d1) (to escape or avoid by quickness or cleverness: He eluded his pursuers.) slippe/vri seg unna, unndra seg2) (to be too difficult etc for (a person) to understand or remember: The meaning of this poem eludes me.) ikke riktig få tak i meningen; bli borte for•- elusiveverb \/ɪˈluːd\/, \/ɪˈljuːd\/1) unnslippe, slippe (eller smette) unna (fra), unngå2) lure (eller vri) seg unna, unndra seg, gå utenom, omgå3) unnvike, vike fra -
6 fasten
(to fix or join (together): Fasten the gate!; She fastened a flower to the front of her dress; He fastened his eyes upon her face.) feste, gjøre fast; stirre stivt på- fastenerfeste--------lukkeverb \/ˈfɑːsn\/1) feste, sette fast, gjøre fast• it fastens round the neck with...den festes rundt halsen med...2) binde (fast), surre (fast), fortøye (sjøfart)3) spenne fast, sikre4) lukke, stengedøren vil ikke lukkes, døren vil ikke gå igjen• fasten the windows before you leave!5) knappe, lukkefasten a nickname (up)on somebody gi noen et kallenavnfasten an obligation (up)on somebody pålegge noen en forpliktelsefasten down låse fast, spikre fast, slå fast, skru fast, nagle fast, klistre igjenfasten in stenge inne, spenne fastfasten off festeslå knute på en tråd, feste en trådfasten oneself on to somebody henge seg på noenfasten (something on) to sette (noe) fast på, feste (noe) påfasten something (up)on somebody gi noen ansvaret for noe, hefte noe ved noenfasten together sette sammen, feste sammenfasten up binde sammen, knytte igjen, knappe igjen, lukke igjen, spikre igjenfasten (up)on feste ved, feste påta tak i, gripe tak ihenge seg opp i, feste seg ved -
7 legal duty
subst. eller legal obligation( jus) rettsplikt -
8 lie
I 1. noun(a false statement made with the intention of deceiving: It would be a lie to say I knew, because I didn't.) løgn2. verb(to say etc something which is not true, with the intention of deceiving: There's no point in asking her - she'll just lie about it.) lyve- liarII present participle - lying; verb1) (to be in or take a more or less flat position: She went into the bedroom and lay on the bed; The book was lying in the hall.) ligge2) (to be situated; to be in a particular place etc: The farm lay three miles from the sea; His interest lies in farming.) ligge3) (to remain in a certain state: The shop is lying empty now.) stå (tom)4) ((with in) (of feelings, impressions etc) to be caused by or contained in: His charm lies in his honesty.) ligge i, skyldes•- lie back- lie down
- lie in
- lie in wait for
- lie in wait
- lie low
- lie with
- take lying downligge--------løgnIsubst. \/laɪ\/løgn, usannhet• that's a lie!a pack of lies løgn fra ende til annen, bare løgngive somebody the lie beskylde noen for å lyve, kalle noen en løgner bevise at noen lyver, røpe noenhennes øyne talte et annet språk \/ hennes blikk røpet hennegive the lie to something bevise at noe er galt, motsi noelive a lie leve på en løgntell a lie eller tell lies lyve, snakke usant, fare med løgnIIsubst. \/laɪ\/1) leie, beliggenhet, retning2) tilstand, beskaffenhet, situasjon3) ( zoologi) leie, tilholdssted4) ( golf) leie (ballens posisjon)5) ( jernbane) lastespor6) ( kortspill) sits (måten kortene er fordelt på blant spillerne)improve lie ( golf) forbedre leiethe lie of the country landets topografithe lie of the hair hårets fall, hvordan håret fallerthe lie of the land eller the lay of the land terrenget, lendet, landskapet ( overført) hvor landet ligger, hvordan situasjonen erIIIverb \/laɪ\/lyvelie oneself into something lyve seg til noe, lyve seg opp i noelie oneself out of something lyve seg fra noelie to somebody lyve for noenlie to somebody's face lyve noen rett opp i ansiktetIV1) (om person, dyr eller ting) ligge2) ( overført) ligge3) ( om lik) ligge begravet, hvile4) strekke seg, ligge, være, befinne seg5) ( om vei e.l.) gå, lede, føre6) ( sjøfart) holde kursen, være i kurs7) ( om vannstand) stå8) ( jus) foreligge, kunne tas til følge, kunne opprettholdeshere lies ( på gravstøtte) her hvilerlet something lie la noe være som det er, la noe være, la noe liggelie about\/around ligge og slenge, ligge strødd, ligge rundt omkringligge og dra seg, ligge og slappe avlie ahead ligge foran enlie at stå i, ligge ilie at anchor ligge for ankerlie awake ligge våkenlie back legge seg bakover, lene seg tilbakelie behind ligge bak, være årsaken tillie by ligge hos, ligge ved siden av ligge ubrukt, stå ubrukt, være ubruktvære ute av drift, ligge nedeholde seg rolig, ligge stille, ligge og hvile ( sjøfart) ligge bi, ligge på væretlie down legge seg, legge seg ned, legge seg for å hvile, hvilemoren hennes fant seg (stilltiende) i fornærmelsen ta det rolig, ikke anstrenge seg noe videre( ordre til hund e.l.) ligg!, dekk! ( militærvesen) kaste seg ned (for å søke dekning)lie heavy\/hard on hvile tungt på, ligge tungt pålie in ligge i, bero på, komme av, skyldesavgjørelsen er i dine hender \/ det er din avgjørelseligge lenge, sove lenge, bli i sengen ( gammeldags) ligge i barselseng, ligge for å fødelie in prison sitte i fengsellie in state ligge på lit de paradelie low ligge nede, ligge i støvet, ligge flatt ( hverdagslig) holde seg unna, ligge i dekning (hverdagslig, overført) ligge lavt, gå stille i dørene, skjule sine hensikterlie (up)on ligge på hvile på, komme an på, bero pålie over venteutsette(s), stille i bero, la ligge være ubetalt, ligge ubetalt ( sjøfart) ligge over, krenge (amer.) ligge natten over, sove overlie the course ( sjøfart) ligge på kursen, være i kurs, holde kursenlie to ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under an obligation to somebody skylde noen noelie under suspicion være mistenktlie up legge seg, ligge til sengs, ligge ( sjøfart) legge opp ( overført) legge opp, trekke seg tilbake (amer. slang) ligge med (ei jente)lie with tilhøre, tilkomme, ligge på, ligge hos, påhvile, stå til(litt gammeldags, bibelsk) ligge hos, ligge medlie with someone to do something være noens sak å gjøre noe, påhvile noen å gjøre noetake something lying down finne seg i noe uten å mukke, gi seg uten videre -
9 oblige
1) (to force to do something: She was obliged to go; The police obliged him to leave.) tvinge2) (to do (someone) a favour or service: Could you oblige me by carrying this, please?) gjøre (noen) en tjeneste•- obligatory
- obligatorily
- obliging
- obliginglyverb \/əˈblaɪdʒ\/1) forplikte2) tvinge3) imøtekomme, gjøre til lags, gjøre en tjeneste, stå til tjeneste• could you oblige me with a match?• the hotel obliged by serving...hotellet stod til tjeneste med å servere...• would you oblige at the piano?much obliged! ( også spøkefullt) tusen takk!, takk skal du ha!be obliged to være forpliktet til være tvunget til, være nødt tilbe obliged to somebody stå i takknemlighetsgjeld til noenoblige oneself forplikte seg -
10 recognize
1) (to see, hear etc (a person, thing etc) and know who or what that person, thing etc is, because one has seen or heard him, it etc before: I recognized his voice/handwriting; I recognized him by his voice.) gjenkjenne2) (to admit, acknowledge: Everyone recognized his skill.) anerkjenne, vedkjenne seg3) (to be willing to have political relations with: Many countries were unwilling to recognize the new republic.) anerkjenne4) (to accept as valid, well-qualified etc: I don't recognize the authority of this court.) anerkjenne•- recognisable
- recognizably
- recognisably
- recognitionanerkjenne--------innrømmeverb \/ˈrekəɡnaɪz\/ eller recognise1) kjenne igjen2) anerkjenne, kjennes ved, vedkjenne seg3) erkjenne (for seg selv), medgi, innse, være klar over4) påskjønne, anerkjenne, verdsette
См. также в других словарях:
obligation — [ ɔbligasjɔ̃ ] n. f. • 1235; lat. jurid. obligatio, de obligare 1 ♦ Dr. Lien de droit en vertu duquel une personne peut être contrainte de donner, de faire ou de ne pas faire qqch. (⇒ créancier, 1. débiteur). Obligation alimentaire. (lat. in… … Encyclopédie Universelle
Obligation (bourse) — Obligation (finance) Obligation de 500 F à 5% au porteur, 1901, gravée par Luigi Loir. Une obligation (en anglais : bond) est une valeur mobilière qui est un titre de créance représentatif d un emprunt. En tant que tel, l obligation est… … Wikipédia en Français
obligation — ob·li·ga·tion /ˌä blə gā shən/ n 1: a promise, acknowledgment, or agreement (as a contract) that binds one to a specific performance (as payment); also: the binding power of such an agreement or indication held that the amendment did not… … Law dictionary
Obligation — • Defined in the Institutes of Justinian as a legal bond which by a legal necessity binds us to do something according to the laws of our State Catholic Encyclopedia. Kevin Knight. 2006. Obligation Obligation … Catholic encyclopedia
obligation — Obligation. s. f. Acte public par lequel on s oblige pardevant Notaire de payer certaine somme. Une obligation de dix mille francs. la nouvelle Ordonnance deffend l obligation par corps. obligation solidaire &c. il m en a passé obligation… … Dictionnaire de l'Académie française
Obligation d’information — Obligation d information L obligation générale d information est une obligation juridique selon laquelle tout professionnel vendeur de biens ou prestataire de services doit, avant la conclusion d un contrat, mettre le consommateur en mesure de… … Wikipédia en Français
Obligation générale d'information — Obligation d information L obligation générale d information est une obligation juridique selon laquelle tout professionnel vendeur de biens ou prestataire de services doit, avant la conclusion d un contrat, mettre le consommateur en mesure de… … Wikipédia en Français
Obligation a taux fixe — Obligation à taux fixe Une obligation à taux fixe est la plus classique des obligations. Elle verse un intérêt ou coupon définitivement fixé lors de son émission selon une périodicité prédéfinie jusqu à son échéance. Sommaire 1 Caractéristiques 2 … Wikipédia en Français
OBLIGATION NATURELLE — Expression utilisée par les juristes pour désigner une obligation dont l’exécution ne peut être exigée en justice, mais qui est cependant valable et ne peut donc faire l’objet d’une répétition de la part du débiteur. Celui ci n’a pas payé l’indu … Encyclopédie Universelle
Obligation (Recht) — Obligation (von lateinisch obligare „anbinden, verpflichten“) bezeichnet im schweizerischen Recht ein Schuldverhältnis zwischen zwei Personen. Derjenige, der schuldet, wird dabei als Schuldner bezeichnet, derjenige, dem geschuldet wird, als… … Deutsch Wikipedia
Obligation de quitter le territoire francais — Obligation de quitter le territoire français Introduction Droit des étrangers (France) … Wikipédia en Français