-
1 electric charge
subst.elektrisk ladning -
2 fire
1. noun1) (anything that is burning, whether accidentally or not: a warm fire in the kitchen; Several houses were destroyed in a fire.) ild, fyr, brann, bål2) (an apparatus for heating: a gas fire; an electric fire.) varmeapparat, ovn, kamin3) (the heat and light produced by burning: Fire is one of man's greatest benefits.) ild4) (enthusiasm: with fire in his heart.) glød5) (attack by gunfire: The soldiers were under fire.) (under) ild2. verb1) ((of china, pottery etc) to heat in an oven, or kiln, in order to harden and strengthen: The ceramic pots must be fired.) brenne2) (to make (someone) enthusiastic; to inspire: The story fired his imagination.) sette fast i, oppildne3) (to operate (a gun etc) by discharging a bullet etc from it: He fired his revolver three times.) fyre av, skyte4) (to send out or discharge (a bullet etc) from a gun etc: He fired three bullets at the target.) løsne skudd, fyre, skyte5) ((often with at or on) to aim and operate a gun at; to shoot at: They suddenly fired on us; She fired at the target.) sikte mot, skyte6) (to send away someone from his/her job; to dismiss: He was fired from his last job for being late.) gi sparken•- firearm
- fire-brigade
- fire-cracker
- fire-engine
- fire-escape
- fire-extinguisher
- fire-guard
- fireman
- fireplace
- fireproof
- fireside
- fire-station
- firewood
- firework
- firing-squad
- catch fire
- on fire
- open fire
- play with fire
- set fire to something / set something on fire
- set fire to / set something on fire
- set fire to something / set on fire
- set fire to / set on fire
- under firebrann--------bål--------flamme--------fyr--------fyre--------varmeIsubst. \/ˈfaɪə\/1) ild, bål, varme, fyr2) ild (i ildsted), kaminild, bål3) ildebrann, brann4) ( militærvesen) ild, skuddløsning5) skinn (som av ild), glans6) feber7) ( overført) flamme, ild, hete, glød, entusiasme, inspirasjonbe on fire brenne, stå i lys lue( overført) være i fyr og flammebetween two fires ( også overført) under dobbelt ildbe under fire bli beskutt ( overført) være i ilden, være utsatt for kritikkcatch fire eller take fire ta fyr, bli brann, begynne å brenne, antennes, flamme oppeyes full of fire glødende øynefire! ilden er løs! ( militærvesen) gi ild!, fyr!fire and brimstone alle helvetes kvalerget on like a house on fire se ➢ house, 1go through fire and water for gå gjennom ild og vann forhave fire in one's belly ( overført) være i fyr og flammelight the fire tenne ilden, tenne båletmake a fire gjøre opp ildopen fire ( militærvesen) åpne ild åpen ildplay with fire ( spesielt overført) leke med ildenpour oil on the fire eller add fuel to the fire puste til ilden, fyre opp underput something to fire and sword herje, plyndre og brenneset fire to eller set on fire tenne fyr på, tenne på, antenne, sette fyr påstrike fire slå ildwhere's the fire? hvor brenner det? ( overført) hva er det som er galt?IIverb \/ˈfaɪə\/1) avfyre, fyre av (også overført), løsne skudd, skyte, brenne av2) sprenge3) antenne, sette fyr på, tenne fyr på4) ( hverdagslig) sparke, gi avskjed5) steke, brenne (tegl), tørke• fire tea6) ( veterinærfag) brenne7) mate (en dampkjele e.l.)8) ( overført) fyre opp (under), egge, stimulere, sette i brann, fylle9) ta fyr, tenne (om motor)10) bli het, bli rød, rødmefire a salute saluttere, gi salutt, avgi salutt, skyte saluttfire at skyte motfire away sette i gang, begynne skyte bort, skyte seg tom forfired case tom patronhylsefire off fyre av, løsne skudd, brenne avfire on skyte påfire somebody's imagination stimulere noens fantasi -
3 overcharge
(to charge too much: I have been overcharged for these goods.) ta for mye/høy prisIsubst. \/ˌəʊvəˈtʃɑːdʒ\/1) overpris, for høy pris2) overdebitering3) overbelastning, for stor last4) for stor ladningIIverb \/ˌəʊvəˈtʃɑːdʒ\/1) ta for høy pris, ta\/forlange for mye betalt2) overbelaste3) overlesse4) overdrive5) ( om våpen) lade for sterktovercharge somebody forlange for mye betalt av noen
См. также в других словарях:
Electric charge — SI symbol: Q SI quantity dimension: Q SI unit: coulomb other units: e Derivations from other quantities: Q = I · … Wikipedia
electric charge — electric charge, electrical charge electrical charge, same as electricity[1]. [PJC] … The Collaborative International Dictionary of English
electric charge — Physics. one of the basic properties of the elementary particles of matter giving rise to all electric and magnetic forces and interactions. The two kinds of charge are given negative and positive algebraic signs: measured in coulombs. Also… … Universalium
electric charge — Electricity E lec*tric i*ty ([=e] l[e^]k*tr[i^]s [i^]*t[y^]), n.; pl. {Electricities} ([=e] l[e^]k*tr[i^]s [i^]*t[i^]z). [Cf. F. [ e]lectricit[ e]. See {Electric}.] 1. (Physics) a property of certain of the fundamental particles of which matter… … The Collaborative International Dictionary of English
electric charge — noun the quantity of unbalanced electricity in a body (either positive or negative) and construed as an excess or deficiency of electrons the battery needed a fresh charge • Syn: ↑charge • Derivationally related forms: ↑charge (for: ↑charge) … Useful english dictionary
electric charge — noun a) the static electric energy of a charged body; the quantity of unbalanced positive or negative ions in or on an object; measured in coulombs b) a quantum number of some subatomic particles which determines their electromagnetic… … Wiktionary
electric charge — elektros krūvis statusas T sritis Standartizacija ir metrologija apibrėžtis Elektronų perteklius ar trūkumas medžiagoje. atitikmenys: angl. charge; electric charge vok. elektrische Ladung, f rus. электрический заряд, m pranc. charge électrique, f … Penkiakalbis aiškinamasis metrologijos terminų žodynas
electric charge — elektros krūvis statusas T sritis Standartizacija ir metrologija apibrėžtis Skaliarinis dydis, apibūdinantis dalelių ir kūnų sąveiką su išoriniu ir savuoju elektromagnetiniu lauku. atitikmenys: angl. charge; electric charge vok. elektrische… … Penkiakalbis aiškinamasis metrologijos terminų žodynas
electric charge — elektros krūvis statusas T sritis Standartizacija ir metrologija apibrėžtis Tvarus adityvusis dydis, kuriam būdingas mažiausias vienetas – elementarusis elektros krūvis. Nejudantis elektros krūvis kuria elektrostatinį, judantis – elektromagnetinį … Penkiakalbis aiškinamasis metrologijos terminų žodynas
electric charge — /əˌlɛktrɪk ˈtʃadʒ/ (say uh.lektrik chahj) noun 1. a property of matter which determines its behaviour in electric and magnetic fields. 2. a quantity of electricity; the SI unit of electric charge is the coulomb …
electric charge — elektros krūvis statusas T sritis chemija apibrėžtis Elektronų perteklius ar trūkumas medžiagoje arba dalelėje. atitikmenys: angl. charge; electric charge rus. заряд; электрический заряд ryšiai: sinonimas – krūvis … Chemijos terminų aiškinamasis žodynas