-
41 raise
reiz 1. verb1) (to move or lift to a high(er) position: Raise your right hand; Raise the flag.) løfte, heise, rekke opp2) (to make higher: If you paint your flat, that will raise the value of it considerably; We'll raise that wall about 20 centimetres.) øke, heve, forhøye3) (to grow (crops) or breed (animals) for food: We don't raise pigs on this farm.) dyrke; avle4) (to rear, bring up (a child): She has raised a large family.) oppdra/-fostre5) (to state (a question, objection etc which one wishes to have discussed): Has anyone in the audience any points they would like to raise?) ta opp, reise; gjøre innvendinger6) (to collect; to gather: We'll try to raise money; The revolutionaries managed to raise a small army.) samle (inn)7) (to cause: His remarks raised a laugh.) vekke, framkalle8) (to cause to rise or appear: The car raised a cloud of dust.) virvle opp9) (to build (a monument etc): They've raised a statue of Robert Burns / in memory of Robert Burns.) reise, sette/føre opp10) (to give (a shout etc).) komme med11) (to make contact with by radio: I can't raise the mainland.) få samband med2. noun(an increase in wages or salary: I'm going to ask the boss for a raise.) lønnspålegg- raise hell/Cain / the roof
- raise someone's spiritsheve--------løfte--------oppfostreIsubst. \/reɪz\/1) (spesielt amer.) pålegg, lønnsforhøyelse, lønnsøkning2) ( i bridge) støttemelding3) ( i poker) forhøyning av innsatsenIIverb \/reɪz\/1) heve, løfte (opp)2) rekke i været3) slå opp, skyve opp4) ( om dyr fra et leie) jage opp5) (om priser, skatter e.l.) forhøye, legge på, øke, sette opp6) forøke, stimulere, få til å vokse, øke7) ( om byggverk e.l.) reise, sette opp, oppføre, bygge (opp)sette opp \/ reise et monument8) ( om uro e.l.) starte, (an)stifte9) opphøye, forfremme10) ( om planter) dyrke, produsere12) (om barn, familie) oppdra, oppfostre13) provosere, vekke, egge opp14) ( fra det hinsidige) vekke opp, oppvekke, mane frem, fremkalle15) forårsake, volde, fremkalle, vekke, avstedkomme, gi anledning tilfremkalle\/forårsake blemmer16) (om krav, innvendinger, spørsmål e.l.) legge frem, fremsette, ta opp18) samle (sammen), skaffe, skrape sammen, reise, stable på bena• raise troops\/an army20) ( om sanksjoner e.l.) heve, oppheve22) ( matematikk) opphøye23) (musikk, fonetikk) heve25) ( om bakverk e.l.) heve, få til å heve seg27) (om røst, litterært) oppløfte (dvs. begynne å tale)28) (handel, om beløp) forhøye (i bedragersk hensikt)raise a report sette ut et rykteraise Cain eller raise hell eller raise the devil ( hverdagslig) holde et helvetes spetakkel, sette himmel og jord i bevegelse, stelle til bråkraise from the dead vekke opp fra de døderaise funds samle inn pengerraise one's hand against\/to somebody hytte med neven mot noen, true noenraise one's hat to somebody løfte på hatten for noenraise one's head løfte (opp) hodet ( overført) rette ryggen, rette seg oppraise oneself up svinge\/slå seg opp (stort)raise one's voice against something protestere mot noeraise somebody's spirit live noen oppraise the roof (slang, ved bifall) få taket til å løfte seg ( slang) rive ned huset (dvs. holde et skikkelig leven) ( slang) slå seg løs ( slang) bli (potte)surraise the temperature øke temperaturen ( overført) øke spenningenraise the wind ( hverdagslig) skaffe pengerraise up løfte (opp), ta opp, heise\/dra opp -
42 stimulate
'stimjuleit(to rouse or make more alert, active etc: After listening to the violin concerto, he felt stimulated to practise the violin again.) stimulere, kvikke opp, inspirere- stimulatingstimulereverb \/ˈstɪmjʊleɪt\/stimulere, egge, pirre, virke oppkvikkende på, anspore, incitere -
43 sting
1. stiŋ noun1) (a part of some plants, insects etc, eg nettles and wasps, that can prick and inject an irritating or poisonous fluid into the wound.) brodd; neslehår2) (an act of piercing with this part: Some spiders give a poisonous sting.) stikk3) (the wound, swelling, or pain caused by this: You can soothe a wasp sting by putting vinegar on it.) stikk, svie, sviing2. verb1) (to wound or hurt by means of a sting: The child was badly stung by nettles/mosquitoes; Do those insects sting?) stikke2) ((of a wound, or a part of the body) to smart or be painful: The salt water made his eyes sting.) svi, brennestikk--------stikkeIsubst. \/stɪŋ\/1) ( av insekt e.l.) stikk2) stikking, sviing, svie3) ( zoologi) (gift)brodd4) ( botanikk) brodd, neslehår, nesletråd5) ( overført) brodd, svie6) ( slang) bytte, rovtake the sting out of something ta brodden av noeII1) ( om insekter) stikke2) ( om brennesle) brenne3) stikke (i), svi (i)4) ( overført) såre, plage5) provosere, egge6) ( slang) ta penger fra, ta for høye priser av• I was stung for £5jeg måtte ut med £5stinging words spydighetstung (in)to action vakt til dåd -
44 stir
stə: 1. past tense, past participle - stirred; verb1) (to cause (a liquid etc) to be mixed especially by the constant circular movement of a spoon etc, in order to mix it: He put sugar and milk into his tea and stirred it; She stirred the sugar into the mixture.) røre2) (to move, either slightly or vigorously: The breeze stirred her hair; He stirred in his sleep; Come on - stir yourselves!) (få til å) bevege seg, røre (på) seg3) (to arouse or touch (a person or his feelings): He was stirred by her story.) røre, vekke, sette fantasien i sving2. noun(a fuss or disturbance: The news caused a stir.) røre, opprør- stirring- stir-fry
- stir upbevegelse--------oppstuss--------røreIsubst. \/stɜː\/1) (om)røring, det å røre i noe• give the soup a stir!2) liten bevegelse3) uro, røre, oppstyr, oppstandelse, oppstussmake a stir lage røre, sette sinnene i kok, gjøre vesen av, vekke oppsiktIIsubst. \/stɜː\/( hverdagslig) fengselin stir i fengselIIIverb \/stɜː\/1) bevege (seg), røre (seg), lee (seg)2) vekke, oppildne3) ( om følelser) røre, bevege4) røres, røre rundt i, røre om i• could you please stir the porridge?5) våkne, stå opp6) ( om tema) bringe på bane, reise7) ( hverdagslig) lage bråk (med vilje)anything stirring? noe nytt?not stir a finger ikke løfte en finger, ikke gjøre noestir about røre på segstir in(to) røre innstir oneself røre på seg, sette i gangstir one's imagination sette fantasien i svingstir the blood begeistre, sette følelsene i sving opphissestir the fire kare opp i varmenstir up rote opp i, røre opp ( om støv e.l.) virvle opp hisse opp, tenne, vekke, ruske opp i, oppildnehan trenger å ruskes litt opp i \/ han trenger å oppildnesstir up a revolt lage opprør, egge til oppstandstir up trouble lage bråk, lage vanskeligheter -
45 titillate
pirreverb \/ˈtɪtɪleɪt\/1) ( også overført) kildre, hisse (opp), pirre, lokke, egge2) ( gammeldags) berøre lett, kile -
46 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
47 yerk
-
48 yoick
-
49 egg on
(to urge (somebody) on (to do something): He egged his friend on to steal the radio.) egge, drive -
50 put up to
(to persuade (a person) to do something: Who put you up to writing that letter?) egge, sette opp -
51 set (something or someone) on (someone)
(to cause (eg dogs) to attack (a person): He set his dogs on me.) pusse (hunden) på, egge tilEnglish-Norwegian dictionary > set (something or someone) on (someone)
-
52 set (something or someone) on (someone)
(to cause (eg dogs) to attack (a person): He set his dogs on me.) pusse (hunden) på, egge tilEnglish-Norwegian dictionary > set (something or someone) on (someone)
-
53 set (something or someone) on (someone)
(to cause (eg dogs) to attack (a person): He set his dogs on me.) pusse (hunden) på, egge tilEnglish-Norwegian dictionary > set (something or someone) on (someone)
-
54 set (something or someone) on (someone)
(to cause (eg dogs) to attack (a person): He set his dogs on me.) pusse (hunden) på, egge tilEnglish-Norwegian dictionary > set (something or someone) on (someone)
-
55 stir up
(to cause (trouble etc): He was trying to stir up trouble at the factory.) hisse opp, egge til opprør -
56 harrow
См. также в других словарях:
Egge [2] — Egge, Ackergerät, durch das der Boden nach dem Pflügen zerkleinert und geebnet, auf dem Boden liegende Erdklöße zertrümmert, der Dünger verteilt und unter die Erde gemischt, die Saat untergebracht und Unkräuter zerstört werden sollen. Zur… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Egge — bezeichnet: Egge (Landtechnik) ein landwirtschaftliches Gerät zum Zerkleinern von Erdschollen Eggegebirge ein Mittelgebirgszug in Nordrhein Westfalen allgemein im niederdeutschen Sprachraum sowie in Norddeutschland: einen langgestreckten… … Deutsch Wikipedia
Egge — Egge, ein in der verschiedensten Form beim Ackerbau und der Wiesenkultur verwendetes Spanngerät, benimmt zur Einebnung des gepflügten Bodens, zur Zerkleinerung und Lockerung desselben, zur Vertilgung von Unkraut, zum Unterbringen von künstlichem… … Lexikon der gesamten Technik
Egge — (also Egge Herad) is a former municipality in Nord Trøndelag county, Norway. Originally (from 1837) it was a part of Stod formannskapsdistrikt, but Egge became a municipality of its own on January 1 1869. At that time Egge had a population of 941 … Wikipedia
Egge — Egge: Der Name des Ackergerätes frühnhd. eg‹g›e (15. Jh.) ist rückgebildet aus dem Verb eggen (mhd. eg‹g›en, ahd. egen, ecken), das selbst aus dem alten Namen des Geräts abgeleitet ist: mhd. egede, ahd. egida, asächs. egiđa, aengl. egeđe. Diese… … Das Herkunftswörterbuch
Egge [1] — Egge, 1) viereckiges Ackerwerkzeug zur Auflockerung u. Klarmachung des Bodens, Ausreißung des Unkrautes u. Unterbringung des Samens; besteht aus 3–5 Balken (Eggebalken), welche durch 3–4 Schienen (Eggeschienen, Eggescheiden) verbunden sind u. in… … Pierer's Universal-Lexikon
Egge [2] — Egge, 1) so v.w. Teutoburger Wald; 2) südlichster Theil desselben, von dem Rothlager nordöstlich bis zu den Quellen der Lippe u. Ems; durchzieht längs der Diemel in ihrem mittleren Laufe das Paderbornsche Hochland u. erhebt sich in der Velmer,… … Pierer's Universal-Lexikon
Egge [1] — Egge, in der Weberei soviel wie Leiste (s. Weben) … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Egge [3] — Egge, nordwestlicher Ausläufer des hessischen Berglandes, zwischen Paderborn und Driburg. Höchster Punkt ist der Völmerstod, auf der Grenze gegen den Teutoburger Wald, der 468 m hoch ist … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Egge [4] — Egge, Peter, norweg. Schriftsteller, geb. 1869 in Drontheim als Sohn eines Arbeiters, genoß eine strengreligiöse Erziehung, geriet aber in Konflikte und Seelenkämpfe, die er in seiner Erzählung »Anfechtungen« (1893) schilderte, und aus denen er… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Egge — Egge, landw. Gerät zur Krümelung, Lockerung und Reinigung des Bodens, meist viereckiges Gestell mit hölzernen oder eisernen Zinken. Die norweg. oder Mortons rotierende E. hat die Gestalt einer Walze; bei der engl. eisernen Zickzack E. sind… … Kleines Konversations-Lexikon