-
81 Shrove Tuesday
noun (the last day of Shrovetide, when people traditionally eat pancakes.) fetetirsdagsubst.fetetirsdag (dagen før askeonsdag) -
82 slim
slim 1. adjective1) (not thick or fat; thin: She has a slim, graceful figure; Taking exercise is one way of keeping slim.) slank, tynn2) (not good; slight: There's still a slim chance that we'll find the child alive.) liten, mager, snau2. verb(to use means (such as eating less) in order to become slimmer: I mustn't eat cakes - I'm trying to slim.) slanke seg, være på slankekur- slimming- slimnessslank--------smekker--------spinkel--------tynnIsubst.1) (amer., slang) sigarett2) (afrikansk, slang, også slim disease) aidsIIverb \/slɪm\/1) slanke seg, gjøre slank2) slanke, redusereslim down slanke segIIIadj. \/slɪm\/1) (lang og) smal, slank, spinkel, tynn, mager2) ( hverdagslig) snau, svak, liten3) ( sørafrikansk) slu, listig -
83 stuff
I noun1) (material or substance: What is that black oily stuff on the beach?; The doctor gave me some good stuff for removing warts; Show them what stuff you're made of! (= how brave, strong etc you are).) materiale, stoff; medisin, middel2) ((unimportant) matter, things, objects etc: We'll have to get rid of all this stuff when we move house.) ting3) (an old word for cloth.) tøy, stoff•- that's the stuff! II verb1) (to pack or fill tightly, often hurriedly or untidily: His drawer was stuffed with papers; She stuffed the fridge with food; The children have been stuffing themselves with ice-cream.) stoppe, proppe, stappe2) (to fill (eg a turkey, chicken etc) with stuffing before cooking.) farsere, fylle med stuffing3) (to fill the skin of (a dead animal or bird) to preserve the appearance it had when alive: They stuffed the golden eagle.) stoppe ut•- stuffing- stuff upemne--------juks--------materiale--------saker--------stoff--------tøyIsubst. \/stʌf\/1) materiale(r), emne, stoff2) materie3) ( overført) stoff, materiale, ting4) ( overført) innhold, natur, vesen, kjerne5) ( overført) to, virke, stoff6) materiale7) produkt(er), saker, ting8) (britisk, hverdagslig) (ull)stoff9) ( hverdagslig) saker (og ting), eiendeler, ting, greier10) ( hverdagslig) maner, vesen, opptreden11) ( hverdagslig) greie, tingest, dings12) ( hverdagslig) jenteand stuff ( hverdagslig) og sånt, og lignendedo one's stuff vise hva en duger tilget one's stuff together ( hverdagslig) skjerpe segknow one's stuff kunne sine sakerlight stuff lett stoffold stuff gammelt nyttone's stuff sakene sine, sine tinghun kan sakene sine, hun kan sine tingpoor stuff elendige sakerright stuff ekte sakerstuff and nonsense! tullprat!, sludder!, vrøvl!that's the stuff sånn skal det være!, det er fine greier!, sånn ja!the same old stuff det samme gamleIIverb \/stʌf\/1) stoppe, fylle2) ( også overført) proppe, stappe, fylle, fôre3) stappe, pakke, presse ned, dytte, putte4) stoppe ut5) ( matlaging) fylle, farsere, spekke6) proppe i seg mat, forspise seg7) ( vulgært) knulle8) (britisk, hverdagslig) gi blanke i, gi faen i, gi på båten9) (britisk, hverdagslig) slå ned i støvlene, vinne stort overget stuffed! (britisk, hverdagslig) dra til helvete!, kom deg vekk!, ryk og reis!stuff (up) stoppe til, tette igjenstuff away legge unna, legge bortstuff it! la det være!, hold opp med det der!, kutt ut!stuff oneself with something proppe seg med noe, stappe i seg noestuff out fylle utstuff someone with silly ideas sette griller i hodet på noen, proppe noen full med tåpelige ideerstuff with fylle\/proppe medtell someone to (go and) stuff themselves ( slang) be noen dra til helvete, be noen ryke og reise -
84 supper
(a meal taken at the end of the day: Would you like some supper?; She has invited me to supper.) kveldsmat, aftens; sein middagkveldsmatsubst. \/ˈsʌpə\/1) aftensmat, kveldsmat2) supé, sen middaghave\/eat one's supper spise aftens, superethe Last Supper ( bibelsk) Jesu siste måltid, nattverden ( kunsthistorie) «Nattverden» (maleri av da Vinci)the Lord's Supper Herrens nattverd, nattverdensing for one's supper slite for føden -
85 sweet
swi:t 1. adjective1) (tasting like sugar; not sour, salty or bitter: as sweet as honey; Children eat too many sweet foods.) søt2) (tasting fresh and pleasant: young, sweet vegetables.) fersk, frisk3) ((of smells) pleasant or fragrant: the sweet smell of flowers.) søt, god-(lukt)4) ((of sounds) agreeable or delightful to hear: the sweet song of the nightingale.) behagelig5) (attractive or charming: What a sweet little baby!; a sweet face/smile; You look sweet in that dress.) søt, sjarmerende6) (kindly and agreeable: She's a sweet girl; The child has a sweet nature.) søt, snill, elskverdig2. noun1) ((American candy) a small piece of sweet food eg chocolate, toffee etc: a packet of sweets; Have a sweet.) konfekt, sukkertøy2) ((a dish or course of) sweet food near or at the end of a meal; (a) pudding or dessert: The waiter served the sweet.) dessert3) (dear; darling: Hallo, my sweet!) kjære; skatt•- sweeten- sweetener
- sweetly
- sweetness
- sweetheart
- sweet potato
- sweet-smelling
- sweet-temperedblid--------dessert--------søt--------yndigIsubst. \/swiːt\/1) karamell, sukkertøy2) (søt) dessert3) søtt(søte) fruktvinerIIadj. \/swiːt\/1) ( om smak) søt, usaltet, ikke bitter2) ( også overført) fersk, frisk, ren, pen3) deilig, skjønn, herlig4) ( om duft) mild, velduftende, søt• don't the roses smell sweet!5) ( om lyd) vellydende, melodisk, skjønn6) ( om utseende) søt, nydelig, yndig, bedårende7) ( om personlighet e.l.) god, elskverdig, snill, elskelig, inntagende, vennlig, betagende8) deilig, kjær, dyrebar, elsket• home, sweet homehjem, kjære hjem• my sweet one!9) lettstelt, problemfriat one's own sweet will ( spøkefullt) som man selv behagerbe sweet on someone ( hverdagslig) være forelsket i noenrevenge is sweet hevnen er søtsweet butter usaltet smørsweet jazz sweet jazz, pseudojazzsweet milk fersk melk, søt melksweet temper godt lynneIIIadv. \/swiːt\/søt, god, nydelig -
86 taste
teist 1. verb1) (to be aware of, or recognize, the flavour of something: I can taste ginger in this cake.) smake (av)2) (to test or find out the flavour or quality of (food etc) by eating or drinking a little of it: Please taste this and tell me if it is too sweet.) smake på3) (to have a particular flavour or other quality that is noticed through the act of tasting: This milk tastes sour; The sauce tastes of garlic.) smake (av)4) (to eat (food) especially with enjoyment: I haven't tasted such a beautiful curry for ages.) spise, smake5) (to experience: He tasted the delights of country life.) smake2. noun1) (one of the five senses, the sense by which we are aware of flavour: one's sense of taste; bitter to the taste.) smak2) (the quality or flavour of anything that is known through this sense: This wine has an unusual taste.) smak; bouquet3) (an act of tasting or a small quantity of food etc for tasting: Do have a taste of this cake!) smaksprøve4) (a liking or preference: a taste for music; a queer taste in books; expensive tastes.) smak5) (the ability to judge what is suitable in behaviour, dress etc or what is fine and beautiful: She shows good taste in clothes; a man of taste; That joke was in good/bad taste.) god smak•- tasteful- tastefully
- tastefulness
- tasteless
- tastelessly
- tastelessness
- - tasting
- tasty
- tastinesssmak--------smakeIsubst. \/teɪst\/1) smak, smakssans2) bismak3) forsmak4) ( overført) smak, sanshun har dyr smak \/ hun har dyre interesser5) smaksretning, mote6) smaksprøve, smakebit7) klunk, dråpe, skvettarbiter of taste se ➢ arbitera bad\/bitter\/nasty taste in the mouth ( også overført) en vond smak i munnen, en ubehagelig ettersmakbe to everyone's taste falle i smak hos alle bli satt pris på av allebe to somebody's taste falle i noens smak, være i noens smakeach to his taste eller everyone to his taste hver og en har sin smakgive somebody a taste of the whip la noen få smake piskenhave a taste of ha en (for)smak av smake tilin bad taste smakløs(t), usmakeligtaktløs(t)kritikkløs(t)in good taste smakfull(t) taktfull(t)a matter of taste en smakssaka taste for smak for, smak påtastes smak, interesse smak og behagto taste etter behag, etter smakIIverb \/teɪst\/1) smakejeg har ingen smak for tiden \/ jeg har mistet smakssansen for tiden2) smake av, smake på, prøvesmake, kjenne smaken av• can you taste anything special?3) få smake (på), få prøve (på), erfare4) få smak(en) på, få sans(en) for, liketaste blood få blod på tanntaste of smake (av), ha en (bi)smak avdet smaker salt \/ det har en (bi)smak av salt -
87 unclean
-
88 underfed
(not given enough to eat: That child looks underfed.) underernært, sultefôretunderernærtIverb \/ˌʌndəˈfed\/pret. og perf. partisipp av ➢ underfeedIIadj. \/ˌʌndəˈfed\/underernært, sultefôret -
89 unwholesome
adj. \/ˌʌnˈhəʊlsəm\/usunn, skadelig, unyttig• do you eat unwholesome food? -
90 vegetarian
ve‹i-noun (a person who does not eat meat of any kind: Has he always been a vegetarian?; ( also adjective) This is a vegetarian dish.) vegetarianervegetariskIsubst. \/ˌvedʒɪˈteərɪən\/1) vegetarianer2) ( zoologi) planteeterIIadj. \/ˌvedʒɪˈteərɪən\/1) vegetarisk, vegetariansk, vegetar-2) plante-etende -
91 we
wi:((used only as the subject of a verb) the word used by a speaker or writer in mentioning himself or herself together with other people: We are going home tomorrow.) vivipron. \/wiː\/, \/wɪ\/1) vi• shall we have something to eat?2) man, en3) (kongelig flertall, brukt av talere e.l.) vi4) ( nedlatende) du, De, «vi»• how are we feeling today?hvordan har «vi» det i dag? -
92 whole
həul 1. adjective1) (including everything and/or everyone; complete: The whole staff collected the money for your present; a whole pineapple.) hel2) (not broken; in one piece: She swallowed the biscuit whole.) hel, i sin helhet2. noun1) (a single unit: The different parts were joined to form a whole.) helhet, hele2) (the entire thing: We spent the whole of one week sunbathing on the beach.) hele•- wholly
- wholehearted
- wholemeal
- on the wholealdeles--------fullstendig--------ganske--------hel--------hele--------helt--------sunnIsubst. \/həʊl\/helhet, heleas a whole som helhet betraktet under ettin whole i sin helhet, helhetligin whole or in part helt eller delvison the whole i det store og hele, stort sett, alt i altsee something as part of a whole se noe som en del av en større sammenheng tenke storta whole et hele, en helhet, det hele• did you eat the whole of the apples?the whole of it det helethe whole of them alle sammen, alle, samtligethe whole of which som i sin helhet• it was a long proposal, the whole of which was rejecteddet var et langt forslag, som i sin helhet ble vraketIIadj. \/həʊl\/1) hel2) hel-3) velberget, velbeholden, frisk4) (gammeldags, bibelsk) helet, friskgive one's whole attention to gi hele sin oppmerksomhet tilin the whole (wide) world i hele verdenmade out of whole cloth (amer., hverdagslig) grepet ut av luftenmake whole ( gammeldags) hele, botethe whole thing hele saken, det hele, alt sammenwith one's whole heart av hele sitt hjerte -
93 Wolf
wulf 1. plural - wolves; noun(a type of wild animal of the dog family, usually found hunting in packs.) ulv2. verb(to eat greedily: He wolfed (down) his breakfast and hurried out.) sluke, gafle i seg- wolf-cub- wolf-whistle
- keep the wolf from the doorgråbein--------skrubb--------ulv--------vargthe subst. \/wʊlf\/(astronomi, Lupus) Ulven -
94 wolf
wulf 1. plural - wolves; noun(a type of wild animal of the dog family, usually found hunting in packs.) ulv2. verb(to eat greedily: He wolfed (down) his breakfast and hurried out.) sluke, gafle i seg- wolf-cub- wolf-whistle
- keep the wolf from the doorgråbein--------skrubb--------ulv--------vargIsubst. (flertall: wolves) \/wʊlf\/1) ( pattedyrarten Canis lupus) ulv, varg2) (i klaver, orgel, også wolf tone)dissonans, ulyd3) ( slang) skjørtejeger, forfører4) ( slang) utsuger, hai5) (amer., slang) forklaring: homoseksuell som ofte forfører menn, eller som tar en aktiv rolle med en partnercry wolf rope ulvhave\/hold a wolf by the ears ( hverdagslig) ligge dårlig an, ha dårlige oddskeep the wolf from the door holde sulten fra dørena lone wolf en ensom ulvthrow\/cast someone to the wolves kaste noen til ulvenea wolf in sheep's clothing en ulv i fåreklærIIverb \/wʊlf\/1) jage ulv2) ( hverdagslig) slukewolf down sluke (grådig), gafle i seg, lange i seg -
95 all at once
1) (all at the same time: Don't eat those cakes all at once!) på en gang2) (suddenly: All at once the light went out.) plutselig -
96 finish off
1) (to complete: She finished off the job yesterday.) gjøre ferdig2) (to use, eat etc the last of: We've finished off the cake.) bruke opp, spise/drikke helt opp3) (to kill (a person): His last illness nearly finished him off.) gjøre det av med, gi (noen) nådestøtet -
97 finish up
1) (to use, eat etc the last of; to finish: Finish up your meal as quickly as possible.) bruke/spise/drikke opp2) (to end: It was no surprise to me when he finished up in jail; The car finished up in the dump.) ende i/på -
98 greens
noun plural (green vegetables: Children are often told that they must eat their greens.) grønnsaker -
99 hunger strike
(a refusal to eat, as a form of protest or to force (someone) to agree to certain demands etc: The prisoners went on hunger strike as a protest against prison discipline.) sultestreik -
100 on end
1) (upright; erect: Stand the table on end; The cat's fur stood on end.) på høykant, med enden opp2) (continuously; without a pause: For days on end we had hardly anything to eat.) i trekk, på rad, i (dage-/uke)vis
См. также в других словарях:
eat — W1S1 [i:t] v past tense ate [et, eıt US eıt] past participle eaten [ˈi:tn] ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(food)¦ 2¦(meal)¦ 3 eat your words 4 eat your heart out 5 eat somebody alive/eat somebody for breakfast 6¦(use)¦ 7 eat humble pie … Dictionary of contemporary English
eat — [ it ] (past tense ate [ eıt ] ; past participle eat|en [ itn ] ) verb intransitive or transitive *** to put food into your mouth and swallow it: We sat on the grass and ate our sandwiches. Don t talk while you re eating. I ve eaten too much.… … Usage of the words and phrases in modern English
Eat — ([=e]t), v. t. [imp. {Ate} ([=a]t; 277), Obsolescent & Colloq. {Eat} ([e^]t); p. p. {Eaten} ([=e]t n), Obs. or Colloq. {Eat} ([e^]t); p. pr. & vb. n. {Eating}.] [OE. eten, AS. etan; akin to OS. etan, OFries. eta, D. eten, OHG. ezzan, G. essen,… … The Collaborative International Dictionary of English
Eat — ([=e]t), v. t. [imp. {Ate} ([=a]t; 277), Obsolescent & Colloq. {Eat} ([e^]t); p. p. {Eaten} ([=e]t n), Obs. or Colloq. {Eat} ([e^]t); p. pr. & vb. n. {Eating}.] [OE. eten, AS. etan; akin to OS. etan, OFries. eta, D. eten, OHG. ezzan, G. essen,… … The Collaborative International Dictionary of English
Eat — ([=e]t), v. t. [imp. {Ate} ([=a]t; 277), Obsolescent & Colloq. {Eat} ([e^]t); p. p. {Eaten} ([=e]t n), Obs. or Colloq. {Eat} ([e^]t); p. pr. & vb. n. {Eating}.] [OE. eten, AS. etan; akin to OS. etan, OFries. eta, D. eten, OHG. ezzan, G. essen,… … The Collaborative International Dictionary of English
eat — ► VERB (past ate; past part. eaten) 1) put (food) into the mouth and chew and swallow it. 2) (eat out or in) have a meal in a restaurant (or at home). 3) (eat something away or eat away at/into) gradually erode or des … English terms dictionary
Eat Me — Eat Me, Drink Me Eat Me, Drink Me студийный альбом Marilyn Manson Дата выпуска … Википедия
Eat — Eat, v. i. 1. To take food; to feed; especially, to take solid, in distinction from liquid, food; to board. [1913 Webster] He did eat continually at the king s table. 2 Sam. ix. 13. [1913 Webster] 2. To taste or relish; as, it eats like tender… … The Collaborative International Dictionary of English
Eat Me — Eat Me, Drink Me Saltar a navegación, búsqueda Eat Me, Drink Me Álbum de estudio de Marilyn Manson Publicación … Wikipedia Español
eat — (v.) O.E. etan (class V strong verb; past tense æt, pp. eten) to eat, devour, consume, from P.Gmc. *etanan (Cf. O.Fris. ita, O.S. etan, M.Du. eten, Du. eten, O.H.G. ezzan, Ger. essen, O.N. eta, Goth. itan), from PIE root … Etymology dictionary
eat — [ēt] vt. ate [āt; ] Brit usually [ et] eaten [ēt′ n] eating [ME eten < OE etan, akin to Ger essen < IE base * ed , to eat > L edere, Gr edmenai] 1. to put (food) in the mouth, chew if necessary, and swallow 2. to use up, devour, destroy … English World dictionary