-
1 estate
i'steit1) (a large piece of land owned by one person or a group of people etc: They have an estate in Ireland.) gods, plantasje2) (a piece of land developed for building etc: a housing/industrial estate.) boligfelt, industriområde3) (a person's total possessions (property, money etc): His estate was divided among his sons.) (døds)bo, formue, midler•- estate-carsubst. \/ɪˈsteɪt\/, \/eˈsteɪt\/1) gods, (land)eiendom, plantasje (amer.)2) (britisk, også estate car) stasjonsvogn3) (britisk, også housing estate) boligområde, bebyggelse4) ( jus) eiendom, eiendeler, besittelse5) ( jus) (døds)bo, arvemasse, formue6) ( jus) konkursbo7) rikets stand8) ( litterært) tilstand, stilling, stand, rangdistribution of the estate ( jus) arveskifteentail an estate on somebody gi en eiendom i arv til noen, la en eiendom gå i arv til noenestate in bankruptcy ( jus) konkursboestates stenderthe holy estate of matrimony den hellige ektestandthe three estates of the realm ( britisk) de tre stender (the Lords Spiritual, the Lords Temporal, the Commons)wind up the estate ( jus) gjøre opp boet
Перевод: с английского на норвежский
с норвежского на английский- С норвежского на:
- Английский
- С английского на:
- Норвежский
