-
1 disappoint
disə'point(to fail to fulfil the hopes or expectations of: London disappointed her after all she had heard about it.) skuffe, svike- disappointing
- disappointmentskuffeverb \/ˌdɪsəˈpɔɪnt\/1) skuffe, svike2) tilintetgjøre, forpurre3) bedra, lure, narre -
2 fail
feil 1. verb1) (to be unsuccessful (in); not to manage (to do something): They failed in their attempt; I failed my exam; I failed to post the letter.) mislykkes, slå feil, ikke klare2) (to break down or cease to work: The brakes failed.) svikte, ikke virke/fungere3) (to be insufficient or not enough: His courage failed (him).) svikte, svinne4) ((in a test, examination etc) to reject (a candidate): The examiner failed half the class.) (la) stryke, dumpe5) (to disappoint: They did not fail him in their support.) svikte, skuffe•- failing2. preposition(if (something) fails or is lacking: Failing his help, we shall have to try something else.) i mangel av- failure- without failstryke--------svikteIsubst. \/feɪl\/1) stryk2) stryk(e)kandidat, elev som har strøketwithout fail absolutt, helt sikkert, bestemt, uansett, uten unntakIIverb \/feɪl\/1) mislykkes, ikke lykkes, komme til kort2) strande, ikke føre til noe resultat, bryte sammen3) ( om innhøstning e.l.) slå feil, ikke slå til4) unnlate, forsømme5) stryke, ikke bestå, dumpe, la stryke6) falle gjennom7) streike, stoppe, svikte, ikke strekke til8) gi etter, svikte, ikke holde9) ( handel) gå konkurs, gå over ende, gå fallitt10) skorte, slippe opp, ta slutt11) avta, svinne, forsvinne, dø bort, dø ut12) forringe(s), forverre(s), skrante, svekke(s)13) svikte, late i stikkenfail in mangle, savnesvikte, ikke fullførefail in one's hopes ikke leve opp til sine egne forventningerfail of forfeilemangle, være uten, ikke ha, ikke eiefail to unnlate å, ikke bry seg om åmislykkes med å, mislykkes i å, ikke lykkes å, ikke kunnefail to come utebli, la være å komme, ikke kommefail to see something ikke begripe noe, ikke innse noe -
3 foil
I foil verb(to defeat; to disappoint: She was foiled in her attempt to become President.) slå ut, forpurre, narre, skuffeII foil noun1) (extremely thin sheets of metal that resemble paper: silver foil.) folie2) (a dull person or thing against which someone or something else seems brighter: She acted as a foil to her beautiful sister.) noe som framhever/setter i relieffIII foil noun(a blunt sword with a button at the end, used in the sport of fencing.) florett, kårdefolie--------forpurreIsubst. \/fɔɪl\/1) folie, bladmetall2) (kledelig) bakgrunn3) ( om speil) belegg, foliering4) ( om edelsten) folie (som underlag)5) (arkitektur, i gotisk vindu) bladornamentbe\/serve as a foil to tjene som bakgrunn forIIsubst. \/fɔɪl\/1) ( jakt) spor (etter jaget dyr), fert2) ( gammeldags) tilbakeslag, nederlagrun (upon) the foil løpe i samme spor, krysse sporet igjenIIIsubst. \/fɔɪl\/( fekting) florettIVverb \/fɔɪl\/1) foliere, dekke med folie2) danne bakgrunn for, fremheve, sette i relieffVverb \/fɔɪl\/1) hindre, forpurre, ødelegge2) ( jakt) krysse sporet (for å forville hundene)foil someone's attempts forpurre noens planer -
4 though
ðəu 1. conjunction((rare abbreviation tho') despite the fact that; although: He went out, (even) though it was raining.) selv om, skjønt, enda2. adverb(however: I wish I hadn't done it, though.) likevelenda--------likevel--------skjøntIlikevel, dog, virkelig, faktisk• did he though!jeg blir gjerne med, men jeg er ikke noe videre godII1) enda, selv om, om enn• though it was late, we decided to goselv om det var sent, bestemte vi oss for å gå• there is some improvement, though slightdet er en viss, om enn nokså liten forbedring2) men, skjønt• he will probably agree, though you never knowhan vil sannsynligvis være enig, men du vet aldrias though som om, sånneven though selv omwhat though selv om, skjønt, hva gjør det om• what though the way is long? -
5 let down
1) (to lower: She let down the blind.) senke, fire2) (to disappoint or fail to help when necessary etc: You must give a film show at the party - you can't let the children down (noun let-down); She felt he had let her down by not coming to see her perform.) skuffe, svikte3) (to make flat by allowing the air to escape: When he got back to his car, he found that some children had let his tyres down.) slippe ut lufta4) (to make longer: She had to let down the child's skirt.) legge ned
См. также в других словарях:
Disappoint — Dis ap*point , v. t. [imp. & p. p. {Disapointed}; p. pr. & vb. n. {Disappointing}.] [OF. desapointier, F. d[ e]sappointer; pref. des (L. dis ) + apointier, F. appointier, to appoint. See {Appoint}.] 1. To defeat of expectation or hope; to hinder… … The Collaborative International Dictionary of English
disappoint — I verb break one s promise to, cause discontent, dash one s expectation, deicere, discourage, disenchant, disgruntle, dishearten, disillusion, disillusionize, displease, dissatisfy, fail, frustrari, hinder, let down, make dissatisfied, ruin one s … Law dictionary
disappoint — early 15c., dispossess of appointed office, from M.Fr. desappointer (14c.) undo the appointment, remove from office, from des (see DIS (Cf. dis )) + appointer appoint (see APPOINT (Cf. appoint)). Modern sense of to frustrate expectations (late… … Etymology dictionary
disappoint — [v] sadden, dismay; frustrate abort, baffle, balk, bring to naught, bungle, cast down, chagrin, circumvent, come to nothing, dash, dash hopes*, deceive, delude, disconcert, disenchant, disgruntle, dishearten, disillusion, dissatisfy, dumbfound,… … New thesaurus
disappoint — ► VERB 1) fail to fulfil the hopes or expectations of. 2) prevent (hopes or expectations) from being realized. DERIVATIVES disappointing adjective disappointment noun. ORIGIN originally in the sense «deprive of a position»; from Old French… … English terms dictionary
disappoint — [dis΄ə point′] vt. [ME disapointen < OFr desapointer: see DIS & APPOINT] 1. to fail to satisfy the hopes or expectations of; leave unsatisfied 2. to undo or frustrate (a plan, intention, etc.); balk; thwart disappointingly adv … English World dictionary
disappoint */*/ — UK [ˌdɪsəˈpɔɪnt] / US verb [intransitive/transitive] Word forms disappoint : present tense I/you/we/they disappoint he/she/it disappoints present participle disappointing past tense disappointed past participle disappointed to make someone feel… … English dictionary
disappoint — dis|ap|point [ˌdısəˈpɔınt] v [I and T] [Date: 1400 1500; : Old French; Origin: desapointier, from apointier to arrange ] 1.) to make someone feel unhappy because something they hoped for did not happen or was not as good as they expected ▪ I… … Dictionary of contemporary English
disappoint — dis|ap|point [ ,dısə pɔınt ] verb intransitive or transitive ** to make someone feel unhappy because something they hoped for or expected did not happen or because someone or something was not as good as they expected: I hate to disappoint you,… … Usage of the words and phrases in modern English
disappoint — verb (T) 1 to make someone feel sad because something they hoped for or expected did not happen: I m sorry to disappoint you, but I can t come after all. | You disappoint me, Eric. I expected better. 2 disappoint sb s hopes/expectations to… … Longman dictionary of contemporary English
disappoint — [15] Disappoint (a borrowing from French désappointer) originally meant ‘remove from a post or office, sack’ – that is, literally, ‘deprive of an appointment’; ‘A monarch … hath power … to appoint or to disappoint the greatest officers’, Thomas… … The Hutchinson dictionary of word origins