-
41 lick
lik 1. verb(to pass the tongue over: The dog licked her hand.) slikke2. noun1) (an act of licking: The child gave the ice-cream a lick.) slikk2) (a hasty application (of paint): These doors could do with a lick of paint.) raskt strøk maling•slikkeIsubst. \/lɪk\/1) slikk, slikking2) ( også saltlick) saltslikke, saltstein, slikkestein3) ( hverdagslig) smell, rapp4) ( hverdagslig) skvett, grann, anelse5) ( hverdagslig) fres, fart6) (om hår, også cowlick) dårelokk, sleikat full lick i full fartgive something a cat's lick gi noe en kattevask, vaske av noe i full fartgive something a lick and a promise fare over noe med harelabb, gi noe en kattevaskhave a lick of the tar brush (hverdagslig, nedsettende) ha litt negerblod i årenenot a lick of work ( hverdagslig) ikke det skapte grannIIverb \/lɪk\/1) ( med tungen) slikke (på)2) ( om ild) slikke (over), slå opp3) ( om bølger) skylle (over)4) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, slå5) ( hverdagslig) slå, overvinne, beseire6) ( hverdagslig) fare av stedhan styrtet av sted \/ han løp så fort han orketbe licked være gåen, være utslittlick one's lips\/chops slikke seg om munnenlick one's wounds ( også overført) slikke sine sårlick someone into shape få skikk på noen, gjøre folk av noen, plukke av noen unotenelick someone's boots\/shoes ( hverdagslig) slikke noen oppetter ryggen, smiske for noen, krype for noenlick something clean slikke noe rent, slikke ut av noelick something off slikke bort noe, slikke noe avlick the dust bite i gresset krype i støvetthat licks creation eller that licks everything det tar kaka, det slår alle rekorder, det overgår altthat licks me det går over min forstand, jeg forstår det ikke -
42 may
mei(the fifth month of the year, the month following April.) mai- May Day- maypolekanIsubst. \/meɪ\/1) ( plante i slekten Crataegus) hagtorn2) ( også may bloom) hagtornblomst, hagtornblomsterIIsubst. \/meɪ\/( gammeldags eller poetisk) jomfru, møyIIIverb ( might - might) \/meɪ\/1) ( om mulighet) kunne, villekanskje han gjør det, kanskje ikkedet er mulig jeg kommer\/kanskje jeg kommerdet er mulig jeg tar feil\/jeg tar kanskje feil• it may be mentioned that...det kan nevnes at...• who may that be, I wonder?hvem kan det være, mon tro?• well, and who may you be?2) ( om tillatelse) (kunne) få lov• may I interrupt you?• may I come in?• yes, you mayja, det kan du• no, you may notnei, det kan du ikke• I may remark that...jeg kan kanskje nevne at... \/ jeg tillater meg å nevne at...• you may be sure that...du kan være sikker på at...3) ( uttrykker ønske) må, måtte• may he succeed!jeg håper det vil lykkes for ham\/jeg håper han lykkesuansett hva han måtte si\/uansett hva han kommer til å sibe that as it may det får være som det vil -
43 home
həum 1. noun1) (the house, town, country etc where a person etc usually lives: I work in London but my home is in Bournemouth; When I retire, I'll make my home in Bournemouth; Africa is the home of the lion; We'll have to find a home for the kitten.) hjem(sted), bosted2) (the place from which a person, thing etc comes originally: America is the home of jazz.) hjemsted3) (a place where children without parents, old people, people who are ill etc live and are looked after: an old folk's home; a nursing home.) (barne)hjem, institusjon4) (a place where people stay while they are working: a nurses' home.) internat, -hjem5) (a house: Crumpy Construction build fine homes for fine people; He invited me round to his home.) hus, hjem, bolig2. adjective1) (of a person's home or family: home comforts.) hjem-, hjemme-2) (of the country etc where a person lives: home produce.) hjemlig, innenlandsk3) ((in football) playing or played on a team's own ground: the home team; a home game.) hjemmekamp/-lag3. adverb1) (to a person's home: I'm going home now; Hallo - I'm home!) hjem, hjemme2) (completely; to the place, position etc a thing is intended to be: He drove the nail home; Few of his punches went home; These photographs of the war brought home to me the suffering of the soldiers.) helt inn, i bunnen•- homeless- homely
- homeliness
- homing
- home-coming
- home-grown
- homeland
- home-made
- home rule
- homesick
- homesickness
- homestead
- home truth
- homeward
- homewards
- homeward
- homework
- at home
- be/feel at home
- home in on
- leave home
- make oneself at home
- nothing to write home aboutfamilie--------heim--------hus--------slekt--------ættIsubst. \/həʊm\/1) hjem2) bosted, hjemsted3) hus, bolig4) hjemland, hjemby, hjembygd, hjemsted, hjemstavn, barndomshjem5) institusjon, hjem, pleiehjem6) ( zoologi) habitat, tilholdssted7) ( botanikk) vokseplass, voksested8) (sport, spill) mål9) ( sport) hjemmekampat home hjemme( overført) som hjemme, avslappet, komfortabelføle seg som hjemme, finne seg til rette• is the next match at home or away?er neste kamp hjemmekamp eller bortekamp? tilgjengelig, hjemme, forklaring: i stand eller villig til å ta imot noenbe at home in\/with (være) fortrolig med, føle seg hjemme i, (være) bevandret i, (være) vant medbe at home to somebody være villig til å ta imot noen, være tilgjengelig for noenaway from home hjemmefra, borteeast or west, home is best borte bra, men hjemme bestfrom home hjemmefrago to one's long\/last home gå til den evige\/siste hvileleave home reise hjemmefraleave for home reise hjem fra, flytte hjem framake one's home bosette seg, slå seg ned, skape seg et hjemmy home is my castle mitt hjem er min borgold people's home gamlehjemset out for home eller make for home begi seg på hjemveien, sette kursen hjemoverthere is no place like home borte bra, men hjemme bestIIverb \/həʊm\/1) ( om dyr) vende hjem, fly hjem2) sende hjem, bringe hjem3) skaffe hjem til, gi hjem til, huse4) bo, ha sitt hjem5) ( luftfart) forklaring: styre, dirigere eller begi seg mot målet ved hjelp av målsøkermekanisme (om fly, målsøkende raketter e.l.)home in on bevege seg mot (som styrt av en ekstern kraft), sikte seg inn motIIIadj. \/həʊm\/1) hjem-, hjemme-, hjemmets, hjemlig, som hører til hjemmethjemmedatamaskin, hjemme-PC2) lokal, fra stedet, fra egnen, som ligger i hjemtraktene, som ligger nær hjemmet3) ( sport) hjemme-4) innenlandsk, innenlands-, innenriks(-), hjemlig, hjemme-ting produsert innenlands, nasjonale produkter5) som angår en selvhome affairs innenrikspolitikk, innenrikssakerthe home country hjemlandetthe home front hjemmefrontenthe home industries hjemmeindustrienthe home market hjemmemarkedethome question samvittighetsspørsmålhome trade innenrikshandelhome truth grunnleggende, men ubehagelig sannhet om en selvIVadv. \/həʊm\/1) hjem• go home2) hjemover3) hjemme, hjemkommet, kommet hjem• is he home?• is he home yet?4) i mål, fremme, sikret, i havn5) ( også overført) helt inn, helt ned, helt fast, så langt det går, til bunns6) ( sjøfart) i ønsket posisjon, perfekt, optimalt7) ( sjøfart) i riktig stuet posisjon (om anker)8) ( sjøfart) mot fartøyet (om anker)bring something home to somebody overbevise noen om noe, få noen til å fatte noe, gjøre noe klart for noenlegge skylden for noe på noencarry the argument home fullføre resonnementet, fullføre tankegangencome home to somebody gå opp for noen for alvor slå tilbake på noendrive something home to somebody gjøre noe helt klart for noen, overbevise noen ettertrykkelig om noe, slå noe ettertrykkelig fast for noengo home gå hjem, dra hjem treffe, treffe blinkhit\/strike home ( overført) treffe blink, treffe hodet på spikeren, forårsake at noe ubehagelig begynner å gå opp for noen (om slag, rakett e.l.) treffe blink, treffe målbe home and dry ( britisk) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretbe home free (amer.) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretit's nothing to write home about ( hverdagslig) det er ikke noe å rope hurra forpush one's inquiries home gå helt til bunns med sine undersøkelserput for home dra hjemoversee somebody home følge noen hjemthrust\/press\/push an attack home fullføre et angreptrack something home spore noe til dets opphav, fastslå opphavet til noeturn back home vende tilbake, vende hjemwin home nå sitt mål -
44 lie
I 1. noun(a false statement made with the intention of deceiving: It would be a lie to say I knew, because I didn't.) løgn2. verb(to say etc something which is not true, with the intention of deceiving: There's no point in asking her - she'll just lie about it.) lyve- liarII present participle - lying; verb1) (to be in or take a more or less flat position: She went into the bedroom and lay on the bed; The book was lying in the hall.) ligge2) (to be situated; to be in a particular place etc: The farm lay three miles from the sea; His interest lies in farming.) ligge3) (to remain in a certain state: The shop is lying empty now.) stå (tom)4) ((with in) (of feelings, impressions etc) to be caused by or contained in: His charm lies in his honesty.) ligge i, skyldes•- lie back- lie down
- lie in
- lie in wait for
- lie in wait
- lie low
- lie with
- take lying downligge--------løgnIsubst. \/laɪ\/løgn, usannhet• that's a lie!a pack of lies løgn fra ende til annen, bare løgngive somebody the lie beskylde noen for å lyve, kalle noen en løgner bevise at noen lyver, røpe noenhennes øyne talte et annet språk \/ hennes blikk røpet hennegive the lie to something bevise at noe er galt, motsi noelive a lie leve på en løgntell a lie eller tell lies lyve, snakke usant, fare med løgnIIsubst. \/laɪ\/1) leie, beliggenhet, retning2) tilstand, beskaffenhet, situasjon3) ( zoologi) leie, tilholdssted4) ( golf) leie (ballens posisjon)5) ( jernbane) lastespor6) ( kortspill) sits (måten kortene er fordelt på blant spillerne)improve lie ( golf) forbedre leiethe lie of the country landets topografithe lie of the hair hårets fall, hvordan håret fallerthe lie of the land eller the lay of the land terrenget, lendet, landskapet ( overført) hvor landet ligger, hvordan situasjonen erIIIverb \/laɪ\/lyvelie oneself into something lyve seg til noe, lyve seg opp i noelie oneself out of something lyve seg fra noelie to somebody lyve for noenlie to somebody's face lyve noen rett opp i ansiktetIV1) (om person, dyr eller ting) ligge2) ( overført) ligge3) ( om lik) ligge begravet, hvile4) strekke seg, ligge, være, befinne seg5) ( om vei e.l.) gå, lede, føre6) ( sjøfart) holde kursen, være i kurs7) ( om vannstand) stå8) ( jus) foreligge, kunne tas til følge, kunne opprettholdeshere lies ( på gravstøtte) her hvilerlet something lie la noe være som det er, la noe være, la noe liggelie about\/around ligge og slenge, ligge strødd, ligge rundt omkringligge og dra seg, ligge og slappe avlie ahead ligge foran enlie at stå i, ligge ilie at anchor ligge for ankerlie awake ligge våkenlie back legge seg bakover, lene seg tilbakelie behind ligge bak, være årsaken tillie by ligge hos, ligge ved siden av ligge ubrukt, stå ubrukt, være ubruktvære ute av drift, ligge nedeholde seg rolig, ligge stille, ligge og hvile ( sjøfart) ligge bi, ligge på væretlie down legge seg, legge seg ned, legge seg for å hvile, hvilemoren hennes fant seg (stilltiende) i fornærmelsen ta det rolig, ikke anstrenge seg noe videre( ordre til hund e.l.) ligg!, dekk! ( militærvesen) kaste seg ned (for å søke dekning)lie heavy\/hard on hvile tungt på, ligge tungt pålie in ligge i, bero på, komme av, skyldesavgjørelsen er i dine hender \/ det er din avgjørelseligge lenge, sove lenge, bli i sengen ( gammeldags) ligge i barselseng, ligge for å fødelie in prison sitte i fengsellie in state ligge på lit de paradelie low ligge nede, ligge i støvet, ligge flatt ( hverdagslig) holde seg unna, ligge i dekning (hverdagslig, overført) ligge lavt, gå stille i dørene, skjule sine hensikterlie (up)on ligge på hvile på, komme an på, bero pålie over venteutsette(s), stille i bero, la ligge være ubetalt, ligge ubetalt ( sjøfart) ligge over, krenge (amer.) ligge natten over, sove overlie the course ( sjøfart) ligge på kursen, være i kurs, holde kursenlie to ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under an obligation to somebody skylde noen noelie under suspicion være mistenktlie up legge seg, ligge til sengs, ligge ( sjøfart) legge opp ( overført) legge opp, trekke seg tilbake (amer. slang) ligge med (ei jente)lie with tilhøre, tilkomme, ligge på, ligge hos, påhvile, stå til(litt gammeldags, bibelsk) ligge hos, ligge medlie with someone to do something være noens sak å gjøre noe, påhvile noen å gjøre noetake something lying down finne seg i noe uten å mukke, gi seg uten videre -
45 line
I 1. noun1) ((a piece of) thread, cord, rope etc: She hung the washing on the line; a fishing-rod and line.) snor, line, ledning2) (a long, narrow mark, streak or stripe: She drew straight lines across the page; a dotted/wavy line.) strek, linje3) (outline or shape especially relating to length or direction: The ship had very graceful lines; A dancer uses a mirror to improve his line.) linje4) (a groove on the skin; a wrinkle.) rynke5) (a row or group of objects or persons arranged side by side or one behind the other: The children stood in a line; a line of trees.) kø, rekke, rad6) (a short letter: I'll drop him a line.) et par linjer/ord7) (a series or group of persons which come one after the other especially in the same family: a line of kings.) rekke, slekt, ætt8) (a track or direction: He pointed out the line of the new road; a new line of research.) rute, retning9) (the railway or a single track of the railway: Passengers must cross the line by the bridge only.) jernbanespor10) (a continuous system (especially of pipes, electrical or telephone cables etc) connecting one place with another: a pipeline; a line of communication; All (telephone) lines are engaged.) kommunikasjonslinje; ledning11) (a row of written or printed words: The letter contained only three lines; a poem of sixteen lines.) linje12) (a regular service of ships, aircraft etc: a shipping line.) rute13) (a group or class (of goods for sale) or a field of activity, interest etc: This has been a very popular new line; Computers are not really my line.) vareslag, bransje14) (an arrangement of troops, especially when ready to fight: fighting in the front line.) (front)linje2. verb1) (to form lines along: Crowds lined the pavement to see the Queen.) stille opp på rekke, bringe på linje2) (to mark with lines.) merke med linjer•- lineage- linear- lined- liner- lines- linesman
- hard lines!
- in line for
- in
- out of line with
- line up
- read between the lines II verb1) (to cover on the inside: She lined the box with newspaper.) fôre2) (to put a lining in: She lined the dress with silk.) fôre•- lined- liner- liningarbeid--------fold--------fure--------jobb--------kabel--------kante--------linje--------låt--------melodi--------rynke--------strek--------yrkeIsubst. \/laɪn\/1) linje, strek2) linje (i hånden e.l.), rynke, fure3) kontur, omriss, ytterlinje, linje4) grense5) ( samferdsel) linje, rute6) ( jernbane) linje, bane, spor7) rad, linje, rekke, fil, kø (spesielt amer.)8) line, tynt tau, snor, snøre9) line, fiskesnøre10) klessnor11) ( elektronikk eller telekommunikasjon) ledning, kabel, tråd, linje12) (TV) linje13) ( militærvesen eller sjøfart) linje17) slektsgren, linje, ledd, ætt, familie18) ( også overført) retning, kurs, linje, vei, metode, handlemåte, holdning19) fag, bransje, virksomhetsområde• what line is she in?være bankmann \/ være bankansatt20) felt, områdedet er mer innenfor mitt område \/ det interesserer meg mer22) ( britisk mål) linje (2,12 mm)adopt another line slå inn på en annen linjeall along the line ( overført) over hele linjenalong the line ( overført) på veienbring somebody into line ( overført) få noen til å tilpasse segbring something into line with bringe noe i overensstemmelse medby rule and line se ➢ rule, 1come into line tilpasse segdown the line på noens sidedraw a line trekke en grensedraw the line (at) ( overført) sette grensen (ved), si stopp (ved), si fra (ved)draw up into line stille opp på rekkedrop someone a line ( hverdagslig) skrive til noenfall into line (with) ( hverdagslig) følge, akseptere, tilpasse segflowing lines myke og elegante linjerfluff one's lines ( teaterfag) si feil replikk, glemme replikken, snuble i replikkenget a line on ( hverdagslig) få rede på, få nyss omget off the line ( jernbane) spore avgive me a line, please! ( telekommunikasjon) kan jeg få en linje?give somebody a line on something ( hverdagslig) gi noen tips om noe, informere noen om noehard line hard linjehard lines uflaks• it is hard lines to...det er bittert at...det er synd på ham \/ det er harde bud for hamhold the line against\/on holde stand mot, stanse, bremse, holde tilbakehold the line, please! ( telekommunikasjon) et øyeblikk!in a line i linje, i rett linje i køin a line with i linje medin line for for turin line with helt på linje medin that line ( overført) i den retningenin the line of duty mens man arbeiderkeep (to) one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigknow where to draw the line ( overført) vite hvor grensen går, vite hvor langt man kan gålay it on the line snakke i klarspråk sette noe på spill legge pengene på bordetline abreast ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline ahead ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline engaged ( telekommunikasjon) opptattline of fire ( også overført) skuddlinjeline of incidence ( fysikk) innfallslinjeline of play ( golf) spillelinje, puttelinjeline of put ( golf) puttelinje(skolevesen, om elevstraff) setninger, linjer replikk, replikker, rolleskuespilleren hadde glemt replikkene sine ( også marriage lines) vielsesattest ansiktstrekk (amer.) tøyleron a line (with) i linje (med), i rett linje (med)on sound lines etter sunne prinsipperon the line ( om telefon) på tråden• are you still on the line?( overført) i øyehøyde i alvorlig fare, med stor risikoon the lines laid down by ( overført) etter de linjer som er trukket opp avout of line ( hverdagslig) noe upassendepay on the line betale kontantread between the lines lese mellom linjeneship of the line se ➢ ship, 1shoot a line ( slang) skryte, prøve å imponerestep into line tilpasse seg, føye seg etter andrestep\/get out of line falle ut av mønsteret, avvike gjøre noe upassendestrike out a line for oneself eller strike out a path for oneself gå sine egne veier, stake ut sin egen kurstake a high line sikte høyt opptre bestemttake a line innta en holdning, ta et standpunkttake a strong\/firm\/hard line opptre bestemt, sette hardt mot hardttake one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigunstopped lines ( litteraturvitenskap) enjambementIIverb \/laɪn\/1) trekke linjer, trekke en linje på, linjere2) tegne konturene av, skissere3) stå i oppstilling langs, stå oppstilt langs, kante4) gjøre rynkete, fure (pannen e.l.)5) stille innline in fylle iline off merke av, markereline out linjere opp, skissere oppline through stryke overline up ordne i linje, stille opp i rekke, stille seg i kø, møte opp ( militærvesen) stille opp (på linje) ordne stille seg solidarisk risse oppIIIverb \/laɪn\/1) fore, kle innvendig, bekle, dekke2) ( hverdagslig) fylle, stappe fullline one's pocket berike seg, sko segline one's pocket at somebody's expense sko seg på andres bekostning -
46 sink
siŋk 1. past tense - sank; verb1) (to (cause to) go down below the surface of water etc: The torpedo sank the battleship immediately; The ship sank in deep water.) synke, gå ned2) (to go down or become lower (slowly): The sun sank slowly behind the hills; Her voice sank to a whisper.) gå ned, falle, synke3) (to (cause to) go deeply (into something): The ink sank into the paper; He sank his teeth into an apple.) trenge/bore inn, synke4) ((of one's spirits etc) to become depressed or less hopeful: My heart sinks when I think of the difficulties ahead.) miste motet5) (to invest (money): He sank all his savings in the business.) satse penger på2. noun(a kind of basin with a drain and a water supply connected to it: He washed the dishes in the sink.) vask, oppvaskkum- sunken- be sunk
- sink insenkeIsubst. \/sɪŋk\/1) oppvaskkum, (utslags)vask2) (amer.) vaskevannsfat3) avløps(rør), sluk4) avløpsrenne, kloakk5) septiktank6) ( geologi) synkehull, jordfallshull7) ( om terreng) fordypning8) ( edb) datamottaker9) ( overført) pøl, sumpa sink of iniquity en lastens huleII1) ( også overført) synke, senke seg (ned), gå ned2) senke, få til å synke, la synke• sink your voice!3) avta, minske, falle4) legge seg, løye5) synke, forfalle6) skråne, helle7) seile i senk, skyte i senk, styrte, senke8) ignorere, la ligge, glemme, se bort fra9) grave (ned), legge ned, bore12) miste13) gjemme, hemmeligholde, fortie15) undertrykke, dempe16) tilsidesettebe left to sink or swim måtte klare seg på egen håndsink (a put) ( golf) sette (putten)sink in styrte sammen, svikte, gi etter( overført) gå opp for, fatte, synke innsink into synke ned ifalle isink on synke ned i\/påsink oneself sette til side egne interessersink oneself in fordype seg isink one's own interests sette til side egne interessersink one's teeth into sette tennene isink or swim bære eller bristesink something in\/into investere, legge noe isunk fortapt• if we get no help, we're sunkhvis vi ikke får hjelp, er det ute med osssunk in thought hensunket i tanker -
47 soap
səup 1. noun(a mixture containing oils or fats and other substances, especially formed into small regularly-shaped pieces and used in washing: He found a bar of soap and began to wash his hands.) såpe2. verb(to rub with soap: She soaped the baby all over.) såpe inn- soapy- soapiness
- soap operasåpeIsubst. \/səʊp\/1) såpe, såpe-2) (amer., slang) bestikkelse, smøring3) (hverdagslig, TV, radio, også soap opera)såpeoperaa bar of soap eller a piece\/tablet\/cake of soap en såpe, et såpestykkeno soap den går ikke, den gikk ikke det er ikke noe mer å gjøre, det var ikke noe mer å gjørenot know someone from a bar of soap ( hverdagslig) ikke kjenne igjen noensoft soap bløt såpe, grønnsåpe ( hverdagslig) smiger, fjeskIIverb \/səʊp\/såpe inn, såpevaskesoap oneself down såpe seg inn ( hverdagslig) smigre, fjeske for, forsøke å innsmigre seg hossoap someone up ( hverdagslig) smøre noen, smiske for noen -
48 by
1. preposition1) (next to; near; at the side of: by the door; He sat by his sister.) ved siden av, hos, (like) ved2) (past: going by the house.) forbi3) (through; along; across: We came by the main road.) gjennom, langs, over, om4) (used (in the passive voice) to show the person or thing which performs an action: struck by a stone.) av (ble truffet av en stein)5) (using: He's going to contact us by letter; We travelled by train.) med, i6) (from; through the means of: I met her by chance; by post.) ved7) ((of time) not later than: by 6 o'clock.) seinest, innen8) (during the time of.) i, ved9) (to the extent of: taller by ten centimetres.) med10) (used to give measurements etc: 4 metres by 2 metres.) ganger11) (in quantities of: fruit sold by the kilo.) per/pr., (bunt)vis12) (in respect of: a teacher by profession.) av2. adverb1) (near: They stood by and watched.) (like) ved2) (past: A dog ran by.) forbi3) (aside; away: money put by for an emergency.) til side•- bypass 3. verb(to avoid (a place) by taking such a road.) kjøre om, lede/føre om- bystander
- by and by
- by and large
- by oneself
- by the wayetter--------ifølgeIsubst. \/baɪ\/ eller bye( kortspill) passby the by eller by the bye apropos, forrestenIIverb \/baɪ\/( kortspill) passe, melde passIIIadv. \/baɪ\/1) i nærheten, ved siden av, inntil2) forbi3) vekk, til side, i reserveby and by snart, senere, om en stundby and large i det store og hele, stort settIVprep. \/baɪ\/, \/bɪ\/, \/bə\/1) ( i passiv) av2) ( i uttrykk om middel eller årsak) av, ved, med, gjennom, i, på• what do you mean by that?3) ( i tidsuttrykk) i, ved, senest, før, til, innen, da, på4) ( om sted og person) ved, ved siden av, hos5) per• you must pay £100 by the daydu må betale 100 £ per dag6) om• by dayom dagen \/ på dagtid7) langs (med), forbi, om, over, via, gjennom8) ( i uttrykk som innebærer bevegelse) inntil, til9) medprisen steg med 10 %10) i, per, etter11) ganger, og12) for, etter, om13) ( i uttrykk som innebærer overensstemmelse) i følge, etter (å dømme)14) ( i uttrykk som innebærer forhold) mot, overfor15) av, ved, underby and by litt etter litt, etter hvertby no means se ➢ meansby the by eller by the way apropos, forrestenby this på den måten -
49 dime
(the tenth part of a dollar; 10 cents.) ticent(mynt)subst. \/daɪm\/1) (amer.) ticent2) ørea dime a dozen tretten på dusinetdrop a\/the dime on somebody sladre\/tyste på noenget off the dime ( hverdagslig) komme seg av flekken, sette i gangnot worth a dime ( hverdagslig) ikke verdt fem flate øre, ikke verdt et rødt ørethin dime (amer., hverdagslig) fem flate øre, veldig lite pengerturn on the dime ( hverdagslig) snu på en femøring -
50 scene
si:n1) (the place where something real or imaginary happens: A murderer sometimes revisits the scene of his crime; The scene of this opera is laid/set in Switzerland.) åsted, skueplass2) (an incident etc which is seen or remembered: He recalled scenes from his childhood.) scene, hendelse3) (a show of anger: I was very angry but I didn't want to make a scene.) oppvask, krangel, scene4) (a view of a landscape etc: The sheep grazing on the hillside made a peaceful scene.) syn, bilde, scene5) (one part or division of a play etc: The hero died in the first scene of the third act of the play.) scene6) (the setting or background for a play etc: Scene-changing must be done quickly.) kulisser, scene7) (a particular area of activity: the academic/business scene.) område•- scenery- scenic
- behind the scenes
- come on the sceneopptrinn--------scene--------utsiktsubst. \/siːn\/1) (teater, film e.l., ikke teaterscene = stage) scene, scenebilde2) handlingssted3) ( film) scene, klipp4) sted, skueplass (dvs. hvor noe foregår)5) scene, bilde, syn6) ( overført) opptrinn, scene, krangel, trette7) ( hverdagslig) miljø, krets8) ( gammeldags) scene, teaterbehind the scenes bak\/i kulissenechange of scene ( overført) sceneskifte, miljøforandringmake a scene eller create a scene lage scener, gjøre\/lage skandalenot one's scene ikke noe en liker, ikke ens stilon the scene på stedetmoteriktigthrow a scene lage en scene\/oppstyr, stelle til en scene\/oppstyrquit the scene forlate scenen, forsvinne ut av bildet -
51 whether
'weðə(if: I don't know whether it's possible.) om, hvorvidtsubjunksjon \/ˈweħə\/om, hvorvidtwhether or no ( som adverb) under alle omstendigheter, i alle tilfeller• you can rely on my help, whether or nowhether... or not enten... eller ikke• whether we go or not, the result will be the sameenten vi går eller ikke, så blir resultatet det samme• you must, whether you want it or notdu må, enten du vil det eller ikke -
52 face
feis 1. noun1) (the front part of the head, from forehead to chin: a beautiful face.) ansikt2) (a surface especially the front surface: a rock face.) overflate, forside3) (in mining, the end of a tunnel etc where work is being done: a coal face.) stuss, stuff2. verb1) (to be opposite to: My house faces the park.) vende (ut) mot, stå like overfor2) (to turn, stand etc in the direction of: She faced him across the desk.) snu/vende seg mot, stå med fronten mot3) (to meet or accept boldly: to face one's fate.) avfinne seg med, akseptere konsekvensene av•- - faced- facial
- facing
- facecloth
- facelift
- face-powder
- face-saving
- face value
- at face value
- face the music
- face to face
- face up to
- in the face of
- lose face
- make/pull a face
- on the face of it
- put a good face on it
- save one's faceansikt--------blikk--------fjes--------geip--------grimaseIsubst. \/feɪs\/1) ansikt, fjes2) ansiktsuttrykk, oppsyn, mine, grimase, utseende3) prestisje4) (over)flate5) forside, fremside, fasade (på bygning)6) avers (på mynt e.l.), medalje7) rettside, utside, overside, ytterside8) urskive, tallskive9) landskapsform, terreng, topografi10) bane (på hammer eller ambolt)11) egg (på kniv e.l.)13) ( gruvedrift) bruddsted15) ( på stein eller klippe) side16) ( tannlegefag) tyggeflate17) ( militærvesen) front (av formasjon)face to face ansikt til ansiktfall (flat) on one's face ( også overført) falle pladask, falle rett i bakken, mislykkes totalt, gå på trynetfly in the face of gå rakt på, rase rett imot ( overført) trosse, sette seg opp motfull face forfraget face (amer., slang) oppnå respekt, status, få anerkjennelseget out of someone's face slutte å irritere noen, slutte å plage noenhave the face to være frekk nok tilher\/his face is her\/his fortune hun\/han lever på sitt utseendein somebody's face rett (opp) i ansiktet\/fjeset på noenlike for nesen på noenin (the) face of (stilt) overfor, ansikt til ansikt medpå tross av, til tross forkeep a straight \/serious face holde maskenlie on one's face ligge på magenlong face lang i ansiktet, lang i maskenlook somebody in the face se noen rett i øynenelose face miste ansikt, tape ansiktmake\/pull a face skjære ansikter, skjære grimasermake a long face bli lang i maskenmake\/pull faces (at) gjøre grimaser (til)off his\/her face støvle full, helt kanonpull a face gjøre grimaserpull a long face bli lang ansiktetput a bold\/brave face on it gjøre gode miner til slett spillput the best face one can on it holde masken så godt man kan fremstille saken som man best kansave (one's) face redde skinnet, redde sitt eget skinnset one's face against sette seg tvert imotshow one's face vise seg, stikke hodet innshut your face! ( slang) hold kjeft!tell something to someone's face si noe rett opp i ansiktet til noenthat puts a new face on the matter det forandrer saken, det setter saken i et nytt lysto somebody's face rett (opp) i ansiktet på noen, åpent, slik at noen ser\/hører detwipe one's face tørke seg i ansiktetwipe something off the face of the earth eller wipe something off the map utslette noe (fullstendig)IIverb \/feɪs\/1) vende ansiktet mot, vende fronten mot, stå\/være vendt (ut) mot, se mot, ha forsiden mot, ligge motvende seg mot noen\/vende ansiktet mot noen• in which direction does the house face?2) ( også overført) stå overfor, møte, stå foran, stå ansikt til ansikt med3) møte (modig), trosse, se i øynene, gjøre front mot• face dangers\/the enemy• let's face it - he is...vi må erkjenne at han... \/ man kan ikke komme fra at han...4) legge med billedsiden opp (spillekort, brev e.l.)5) ( tekstilfag) forsyne med slag, besette, kante6) forsterke, sko, fôre7) kle, belegge8) ( bygg) forblende, fôre9) ( mekanikk) overflatebehandle, sletthøvle, jevne, avrette (en flate), planere, skjerpe (om stein)10) farge, tilsette fargestoff (om te)11) ( militærvesen) la gjøre front mot, la foreta en vendingabout face! helt om!• right\/left about face!(helt) høyre\/venstre om!be faced by bli møtt avbe faced with stå\/være stilt overfor, ha utsikt til, ha foran segface about\/round snu seg helt rundtface down konfrontere tvinge i senk, kue, undertrykkeface it out stå på, ikke gi segface on to ha utsikt overface out klare, få bukt medface the consequences ta konsekvenseneface the music bli konfrontert med de ubehagelige konsekvensene av sine handlingerface towards ha blikket rettet mot, se motface up to møte (modig), se i øynene ta stilling til, ta tak i• face up to the fact that...bøye seg for, forsone seg med, stå for -
53 offence
1) ((any cause of) anger, displeasure, hurt feelings etc: That rubbish dump is an offence to the eye.) forargelse, krenkelse2) (a crime: The police charged him with several offences.) forseelse, lovovertredelsekrenkelsesubst. \/əˈfens\/ eller offense1) ( jus) forseelse, rettsbrudd, rettskrenkelse, straffbar handling, lovovertredelse, forbrytelse2) ( overført) brudd, synd3) forargelse, harme, vrede, sinne4) fornærmelse, krenkelse5) ( militærvesen) angrep, offensiv6) ( sport) angrep7) ( bibelsk) forargelsecatch in the offence gripe på fersk gjerningcommit an offence ( jus) bryte lovencriminal offence ( jus) forbrytelsegive\/cause offence (to) vekke anstøt (hos), støte, vekke forargelse (hos)no offence (was meant)! det var ikke ille ment!, ta det ikke ille opp!offence against property ( jus) forbrytelse mot formuesrettigheter, vinningsforbrytelseoffences against public order ( jus) forbrytelser mot den alminnelige ro og ordenoffence against the person ( jus) forbrytelse mot person, legemsbeskadigelse, legemsfornærmelseoffences against the state ( jus) forbrytelser mot statens sikkerhetposture of offence angrepsstillingpunishable offence ( jus) straffbar handlingtake offence ta ille opptake offence at ta anstøt av, finne noe støtende, bli fornærmet overwar of offence angrepskrig (det at en stat går til væpnet angrep på en annen stat)weapons of offence angrepsvåpen -
54 wash
woʃ 1. verb1) (to clean (a thing or person, especially oneself) with (soap and) water or other liquid: How often do you wash your hair?; You wash (the dishes) and I'll dry; We can wash in the stream.) vaske (seg)2) (to be able to be washed without being damaged: This fabric doesn't wash very well.) tåle vask, holde seg i vask3) (to flow (against, over etc): The waves washed (against) the ship.) skvulpe, skylle mot/over4) (to sweep (away etc) by means of water: The floods have washed away hundreds of houses.) skylle bort, hule ut2. noun1) (an act of washing: He's just gone to have a wash.) vask, stell2) (things to be washed or being washed: Your sweater is in the wash.) vask(etøy)3) (the flowing or lapping (of waves etc): the wash of waves against the rocks.) skvulp(ing), brus, bølgeslag4) (a liquid with which something is washed: a mouthwash.) -vann5) (a thin coat (of water-colour paint etc), especially in a painting: The background of the picture was a pale blue wash.) tynt lag, lavering6) (the waves caused by a moving boat etc: The rowing-boat was tossing about in the wash from the ship's propellers.) sjø, bølger•- washable- washer
- washing
- washed-out
- washerwoman
- washerman
- washcloth
- wash-basin
- washing-machine
- washing-powder
- washing-up
- washout
- washroom
- wash upvask--------vaskeIsubst. \/wɒʃ\/1) vask, vasking2) vask, vasketøy, skittentøy3) ( hverdagslig) vaskeri• did you send it to the wash?4) dønning, bølgeskvulp, bølgeslag, kjølvannsbølge5) (legemidler e.l) lotion, -vann• do you have a mouthwash?6) skyller, grisemat7) (hverdagslig, om drikke e.l.) skvip, søl8) (hverdagslig, overført) sludder, vrøvl9) ( geologi) vannerosjon, utvasking13) (amer.) tørt elveleie14) ( gruvedrift) malm16) ( metallurgi) plett, belegg, forgylling, forsølving, fornikling18) (murerfag, kjemi) slemming19) (børs, slang) fiktiv transaksjonin the wash til vask, på vaskIIverb \/wɒʃ\/1) vaske, skylle, bade2) vaske seg, skylle av seg3) vaske tøy4) ( om tøy e.l.) tåle vask, være vaskeekte5) ( om vann e.l.) skylle, strømme, fosse6) ( om vann e.l.) skylles, kastes, spyles7) ( om bølger e.l.) skylle mot, slå opp over, skylle inn over8) ( hverdagslig) duge, holde, stå sin prøve9) ( kjemi) vaske ut11) fukte, bløte, gjøre våt12) (kjemi, murerfag) vaske (ut), slemme14) (murerfag, maling) hvitte, kalke15) ( metallurgi) plettere, belegge, forgylle, forsølve, fornikle16) (børs, slang) foreta fiktivt kjøp og salgget washed vaske segwash ashore skylle i land, kaste i land, skylle opp på stranden skylles i land, kastes i land, skylles opp på strandenwash away vaske bort, spyle bort, skylle bort( overført) utslette, stryke utwash down vaske grundig, vaske nedskylle nedwash from renvaske frawash off vaske bort, vaske avgå bort i vask, mulig å vaske bort skylle bort, spyles bortwash one's dirty linen in public ( overført) foreta en offentlig skittentøyvaskwash one's hands vaske hendene ( forskjønnende) gå på toalettetwash one's hands of ( overført) toe sine hender, si fra seg ansvaret for, ikke ville ha noe mer å gjøre medwash out skylle ut, skylle bortregne bort( overført) glemme, utelukke• wash out the idea of going to the moon!( overført) sette en strek over, gi oppwash over skylle over, strømme over (murerfag, maling) kalke, hvitteIIIverb \/wɒʃ\/se ➢ separate, 3 -
55 name
neim 1. noun1) (a word by which a person, place or thing is called: My name is Rachel; She knows all the flowers by name.) navn2) (reputation; fame: He has a name for honesty.) ry, ord (på seg)2. verb1) (to give a name to: They named the child Thomas.) gi navn; døpe2) (to speak of or list by name: He could name all the kings of England.) nevne•- nameless- namely
- nameplate
- namesake
- call someone names
- call names
- in the name of
- make a name for oneself
- name after Isubst. \/neɪm\/1) navnmitt navn er Tom \/ jeg heter Tom• what is the name of it?2) benevnelse3) skjellsord4) rykte, ry, navn5) navn, kjent navn, kjent personas the name implies som navnet antyderbad name dårlig rykte, beryktetcall names bruke skjellsordcall somebody names skjelle ut noen, slenge dritt til noen, kaste spydigheter\/skjellsord etter noenenter one's name for melde seg (på eller opp) til• he has entered himself\/his name for the high jumpgive\/send in one's name (an)melde seggo by a false name opptre under falsk navngo by\/under the name of gå under navnet, kalles, være kjent somin name and in fact i navnet og i gavnet, både i ord og handlingin name (only), not in fact (bare) i navnet, ikke i gavnetin one's own name i eget navn, på eget ansvarin the name of somebody i noens sted, på noens vegnein the name of the law eller in the name of decency i lovens navn, i anstendighetens navnkeep one's name on the books fortsatt stå oppført som medlemknow somebody by name kjenne noen ved navn vite navnet på noen, kunne navnet på noen, vite hva noen hetermake\/gain a name for oneself eller make\/gain oneself a name eller make one's name skape seg et navn, slå igjennommention\/address somebody by name nevne noen ved navn, tiltale noen med navndet vesentlige nå for tiden, det er det å tjene pengerslik er det bare \/ det er det det handler omput a name to uttrykke, forklare, beskriveput one's name down melde seg (på)put one's name down for melde seg på tilput one's name to skrive sitt navn under, skrive under, skrive på (veksel e.l.)rejoice in the name of ( spøkefullt) være velsignet med navnetto have a penny\/cent to one's name å ha et rødt øreIIverb \/neɪm\/1) gi navn (til)• what are you going to name the baby?2) døpe (til)3) kalle (for)4) navngi, nevne (ved navn)5) si navnet på• can you name this flower?6) benevne7) oppgi8) si, bestemme, angi9) utse, utnevne10) sette navn på, merke, navnename after eller name for oppkalle ettername as utnevne til (å være)name for\/to utnevne tilyou name it ( hverdagslig) alt man kan tenke seg, alt mellom himmel og jord• he's been a teacher, a taxi-driver - you name ithan har vært lærer, drosjesjåfør - alt mellom himmel og jordIIIadj. \/neɪm\/1) navne-2) (spesielt amer., hverdagslig) kjent, berømt, svært populær -
56 amount
1. verb( with to)1) (to add up to: The bill amounted to $15.) beløpe seg til, komme på2) (to be equal to: Borrowing money and not returning it amounts to stealing.) være jevngodt med/det samme som, bety2. noun(a quantity, especially of money: a large amount of money in the bank.) sum, beløpbeløp--------mengde--------sumIsubst. \/əˈmaʊnt\/1) beløp, (slutt)sum• she bought furniture to the amount of £20002) mengde, masse, kvantitetdet (ekstra) bryderiet dette medfører\/medførte3) omfang, innhold, verdi• the amount of her remarks was that...budskapet hennes var egentlig at...any amount hvor lenge som helst, så mye som muligany amount of en mengde, en masse (med), massevis, haugevisno amount of uansett hvor mye, ingentingIIverb \/əˈmaʊnt\/bare i uttrykkamount to beløpe seg til, bli (til sammen)• the bill amounted to £100komme opp i, dreie seg om( overført) være det samme som, innebære, betyvære verdbli -
57 dish
diʃ1) (a plate, bowl etc in which food is brought to the table: a large shallow dish.) fat, bolle2) (food mixed and prepared for the table: She served us an interesting dish containing chicken and almonds.) rett•- dish-washing
- dishwater
- dish outfatIsubst. \/dɪʃ\/1) ( også om innholdet) fat (med\/uten lokk), tallerken2) (mat)rett3) ( også satellite dish) parabolantenne4) ( hverdagslig) favorittgjøremål5) ( slang) stilig jente, stilig gutt• what a dish!6) uthuling, grop, forsenkningthe dishes oppvaskenwash up the dishes eller do\/wash the dishes vaske oppIIverb \/dɪʃ\/1) ( hverdagslig) lure, narre2) ( hverdagslig) knekke, knuse, gi sparken3) ( hverdagslig) knuse, legge i grus4) hule ut5) (amer.) sladre, spre rykterdish (the) dirt ( hverdagslig) slarve, spre sladderdish it out (hverdagslig, amer.) kjefte, bruke seg, gi igjen• he is quick to dish it out, but he can't take ithan er rask til å kaste seg over andre, men tåler ikke å bli kritisert selvdish out dele ut i øst og vestdish up\/out legge opp (på fat), anrettedish up ( også overført) diske opp med, varte opp med, servere -
58 rolling
adjective ((of a landscape) having low hills and shallow valleys, without steep slopes.) kupert, bølgendekupertIsubst. \/ˈrəʊlɪŋ\/1) rulling2) ( teknikk) valsing3) slingring, krenging4) ( EDB) rullingIIadj. \/ˈrəʊlɪŋ\/1) rullende, rulle-2) bølgende, bølge-, bølgeformet, som går i bølger3) vaggenderolling stone ( overført) rastløs sjela rolling stone gathers no moss rullende stein samler ikke mose, det gror ikke gress på allfarvei -
59 blood
1) (the red fluid pumped through the body by the heart: Blood poured from the wound in his side.) blod2) (descent or ancestors: He is of royal blood.) ætt, slekt, opphav•- bloody
- bloodcurdling
- blood donor
- blood group/type
- blood-poisoning
- blood pressure
- bloodshed
- bloodshot
- bloodstained
- bloodstream
- blood test
- bloodthirsty
- bloodthirstiness
- blood transfusion
- blood-vessel
- in cold bloodblodIsubst. \/blʌd\/1) ( også overført) blod2) ( biologi) sevje, blod, saftdruens blod\/saft3) ( om slektskap) blod, herkomst4) ( gammeldags) laps, snobbbad blood ondt blod, fiendskapbe out for somebody's blood tørste etter noens blod, være ute etter skalpen til noen, være ute etter å ta noenblood and iron jern og blod, blodig kamp og våpenmaktblood is thicker than water blod er tykkere enn vannblood sport blodig\/voldsom sport (som jakt, hanekamp e.l)blue blood blått blod, kongelig bloddraw blood tappe blod, årelate forårsake blødning, såre til blods ( overført) krenke dypt, såre dyptgive blood gi blod, være blodgiverhave blood on one's hands ha blod på hendene, få hendene besudlet med blod, være skyldig i blodsutgytelsein cold blood kaldblodig, med overlegg, med velberådd hulet blood årelate, tappe blodmake somebody's blood boil få noen til å se rødt, få noen til å koke av sinnenew blood eller young blood nytt blod, friskt blod, nye\/unge talenterone's own flesh and blood se ➢ flesh, 1pass blood ha blod i urinenrelated by blood slekt gjennom blodsbåndrun blood blø, dryppe av blodrun\/be in the blood ligge i blodet, ligge i slektensomebody's blood freezes\/runs cold blodet isner i årene på noen, det går kaldt nedover ryggen på noensomebody's blood is up\/boiling man koker\/freser av sinne\/opphisselsetaste blood ( hverdagslig) få smaken på noe• she was scared at first, but once she had tasted blood she wanted to do nothing elsehun var redd til å begynne med, men da hun fikk smaken på det, ville hun ikke gjøre annetyou can't get blood out of a stone hvor intet er, har keiseren tapt sin rettIIverb \/blʌd\/1) ( om hunder) gi smak på blod2) årelate3) ( hverdagslig) innvie, ta opp (som medlem) -
60 doing
subst. \/ˈduːɪŋ\/1) handling, gjerning, verkdet er ikke gjort uten videre \/ det skal noe til2) ( hverdagslig) juling, omgang, pryl3) (hverdagslig, vanligvis om husdyr) møkkbe someone's doing være noens feil, være noens verkdoings gjøren og laten, tiltak, foretakende, påfunnfestligheter, stas, festivitas• pretty doings here!ja, her går det pent for seg!( hverdagslig) tingester, greier• have you got the doings for the job?
См. также в других словарях:
§ 48. Helsætninger — Det er normalt punktum der bruges til at adskille helsætninger, men ofte hører to eller flere helsætninger så tæt sammen at det er tilstrækkeligt at adskille dem med komma: (1) MELLEM HELSÆTNINGER DER ER FORBUNDET MED KONJUNKTION Der sættes komma … Dansk ordbog
Ra — Det gamle Egypten havde mange forskellige guder, og faraoerne blev anset som personificeringer af guder. Ra var solguden i Heliopolis samt øverste dommer. Andre guder, der søgte almindelig anerkendelse, forbandt deres navn med hans, for eksempel… … Danske encyklopædi
Hund — 1. A guate Hund ve laft se nit1 u2 an schlecht n is kua Schad. (Unterinnthal.) – Frommann, VI, 36, 63. 1) Verläuft sich nicht. 2) Und. 2. A klenst n Hund na hengt mer di grössten Prügel ou (an). (Franken.) – Frommann, VI, 317. 3. A muar Hüünjen a … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Kind — 1. Ach, dass ich meine armen Kinder so geschlagen, klagte der Bauer, und sie waren des Pfaffen. – Eiselein, 375. 2. Alle Kinder werden mit Weinen geboren. Lat.: Clamabunt E et A quotquot nascuntur ab Eva. (Binder I, 193; II, 497; Seybold, 77.) 3 … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Thun — 1. Allein thon, allein büsst. – Franck, I, 74b. 2. Alles gethan mit bedacht, hat niemand in vnglück bracht. – Gruter, III, 4. Lat.: Praecedat consideratio, et subsequatur operatio. (Chaos, 140.) 3. Alles ge(ver)than vor meinem end macht ein… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Norsk — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Grammatik — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Sprache — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Nordgermanische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Teufel — (s. ⇨ Teixel). 1. A mol muess ma m Teuffel uff de Wedel treta. – Birlinger, 1036. 2. All, wat de Düwel nich lesen kann (will), dat sleit he vörbi (oder: sleit he äwer). – Frommann, II, 389, 123; Eichwald, 346; Goldschmidt, 57; Kern, 1430. 3. Als… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Glück — 1. Am Glück ist alles gelegen. Frz.: Il n y a qu heure et malheur en ce monde. Lat.: Fortuna homini plus quam consilium valet. 2. Bâr d s Glück hat, fürt di Braut hem. (Henneberg.) – Frommann, II, 411, 141. 3. Bei grossem Glück bedarf man gute… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Tag — 1. Alen Doach hîsch, äs mäkest hîsch; un Sangtich hîsch, dâd äs hîsch. (Siebenbürg. sächs.) – Schuster, 368. 2. All Dag is ken Joarmarkt. (Strelitz.) 3. All Dage is kîn Sonndag (kîn Karkmess, sün kîn Fangeldage). (Oldenburg.) 4. All Doag wat Nîgs … Deutsches Sprichwörter-Lexikon