-
101 klocka
I substantivKirkeklokkerne i R. (kendt kirke i Stockholm)Jeg plukkede klokkeblomster og margeritter til min 'midsommerkrans' (blomsterkrans til håret)Uret taber tid, går bagefterVi ringede på, men ingen lukkede opSammensatte udtryk:damklocka; dörrklocka; väckarklocka
dameur; dørklokke; vækkeurSærlige udtryk:Vide hvad klokken er slået, forstå hvad der er i vente, hvor galt det står tilGå tilbage i tiden; Være bagstræberiskDet lyder ikke bekendt, der falder ikke nogen tiøreNogen skal dø eller forlade sin stilling, sit opdrag m.m.Klockan är bara barnet!
Klokken er jo ikke så mange!II verbum1. måle tidAtt löpa 100 meter utan att klocka (bli klockad) gjorde jag ofta när jag var ung
At løbe 100 meter uden at måle tiden gjorde jeg tit, da jeg var ung -
102 ringa
I verbum1. ringe, telefonereRing (upp) Göranssons, är du snäll!
Vær sød og ring til G's!Telefonen ringde hela dagen i går. Familj och vänner ville gratulera (gratta) oss
Telefonen ringede hele dagen i går. Familie og venner ville gratulere os2. ringe, klinge (lyde fra klokker og lign.)Kirkeklokkerne ringer, når der er begravelse3. bruges i upersonlige konstruktioner/udtrykDet ringer, det ringer till gudstjänst, det ringde på dörren, det ringde i öronen
Det ringer, det ringer til gudstjeneste, det ringede på døren, det ringede i ørerneSærlige udtryk:II adjektivDet ringer in (t.ex. till första lektionen)
1. ringe, fattig, ubetydeligM. har slet ingen chancer hos T.III verbum1. udringe, lave en halsudskæring (håndarbejde, tekstiler m.m.)Klänningen ska ringas lite mer i halsen, tycker jag!
Kjolen skal være lidt mere udringet, synes jeg! -
103 rak
adjektiv1. ret, ligeDen lige, udstrakte arm er et af nazismens stærkeste symboler
2. ærlig, tydeligLillian är så rak, så ärlig och uppriktig
L. er meget ærlig og ligetil
4. beruset (hverdagssprog/slang)Gå lige til sagen, ikke snakke udenom
Raka motsatsen, rena rama motsatsen
Tværtimod, det stik modsatte
Raka spåret, raka vägen: Gå raka vägen hem
Den lige vej: Gå direkte hjem
På stående fod, lige fra hukommelsen, uden nærmere eftertanke
-
104 tyst
adjektiv1. tavs, stille, fåmælt (mest om personer)2. lydløs, sagte, stille (fx om omgivelser, tidsperioder)Få nogen/noget til at være stille
Det talas tyst om något, det talar vi tyst om
Det går man stille med, det snakker man (vi) ikke om, man (vi) lader som ingenting
I det skjulte, uden at fortælle det til nogen
Tyst i klassen!
Stille!
-
105 rak
adjektiv1. ret, ligeDen lige, udstrakte arm er et af nazismens stærkeste symboler2. ærlig, tydeligLillian är så rak, så ärlig och uppriktig
L. er meget ærlig og ligetil4. beruset (hverdagssprog/slang)Særlige udtryk:Gå lige til sagen, ikke snakke udenomRaka motsatsen, rena rama motsatsen
Tværtimod, det stik modsatteRaka spåret, raka vägen: Gå raka vägen hem
Den lige vej: Gå direkte hjemPå stående fod, lige fra hukommelsen, uden nærmere eftertanke -
106 tyst
adjektiv1. tavs, stille, fåmælt (mest om personer)2. lydløs, sagte, stille (fx om omgivelser, tidsperioder)Særlige udtryk:Få nogen/noget til at være stilleDet talas tyst om något, det talar vi tyst om
Det går man stille med, det snakker man (vi) ikke om, man (vi) lader som ingentingI det skjulte, uden at fortælle det til nogenTyst i klassen!
Stille! -
107 soap
səup 1. noun(a mixture containing oils or fats and other substances, especially formed into small regularly-shaped pieces and used in washing: He found a bar of soap and began to wash his hands.) såpe2. verb(to rub with soap: She soaped the baby all over.) såpe inn- soapy- soapiness
- soap operasåpeIsubst. \/səʊp\/1) såpe, såpe-2) (amer., slang) bestikkelse, smøring3) (hverdagslig, TV, radio, også soap opera)såpeoperaa bar of soap eller a piece\/tablet\/cake of soap en såpe, et såpestykkeno soap den går ikke, den gikk ikke det er ikke noe mer å gjøre, det var ikke noe mer å gjørenot know someone from a bar of soap ( hverdagslig) ikke kjenne igjen noensoft soap bløt såpe, grønnsåpe ( hverdagslig) smiger, fjeskIIverb \/səʊp\/såpe inn, såpevaskesoap oneself down såpe seg inn ( hverdagslig) smigre, fjeske for, forsøke å innsmigre seg hossoap someone up ( hverdagslig) smøre noen, smiske for noen -
108 över
I præposition1. over, ovenoverBokia har forretninger i hele landet (Bokia = boghandel, boglade)
3. via, gennem, til den anden side af nogetFamilien har lejet huset (fritidshuset, torpet) i sommer
5. om positionE.H. är ny chef över SVT
E.H. er ny chef for Sveriges Television
6. angående m.m.Fundera över saken är du snäll!
Vær sød og tænk lige over det!
7. i sammensætn. med adjektiver og verber, se eks.!Besviken över, glad över, upprörd över
II adverbiumSkuffet over, glad over, oprørt over
1. over (retning, eller ud over en vis grænse)Vill du räcka över brödet!
Vil du række mig brødet!
2. mere end3. omme, forbi, færdigGudskelov, det är över
4. tilovers5. i sammensætn. med verber, se eks.!Arbeta över, koka över, måla över, rinna över, sova över
Arbejde over, koge over, male over, løbe over, overnatte hos nogen
-
109 blå
adjektiv1. blå, forskellige nuancer af blåtDe blå, de blå männen, di blå, gossar i blått, killar i blåbyxor m.m.
Politiet (udtryk med blå ref. ofte til politiet)M. for op, så hun blev helt blå i ansigtetKalle går runt med ett blått öga, undrar hur han har fått det?
K. går rundt med et blåt øje, gad vide hvordan det er gået til?2. uendelig, evig, fjern, melankolisk, drømmeagtig3. højredrejet, konservativBlir det en blå valseger en gång till?
Bliver det endnu en gang en valgsejr til de konservative (moderate)?4. dum, tåbelig, idiotisk (hverdagssprog/slang)Vår magister är så jävla blå!
Vores lærer er skidedum!Sammensatte udtryk:djupblå; duvblå; ljusblå; mörkblå
dybblå; dueblå; lyseblå; mørkeblåSærlige udtryk:Sväva i det blå, vara helt i det blå
Ikke forstå, hvordan det forholder sig i virkeligheden -
110 över
I præposition1. over, ovenoverBokia har forretninger i hele landet (Bokia = boghandel, boglade)3. via, gennem, til den anden side af nogetFamilien har lejet huset (fritidshuset, torpet) i sommer5. om positionE.H. är ny chef över SVT
E.H. er ny chef for Sveriges Television6. angående m.m.Fundera över saken är du snäll!
Vær sød og tænk lige over det!7. i sammensætn. med adjektiver og verber, se eks.!Besviken över, glad över, upprörd över
Skuffet over, glad over, oprørt overSærlige udtryk:II adverbium1. over (retning, eller ud over en vis grænse)Vill du räcka över brödet!
Vil du række mig brødet!2. mere end3. omme, forbi, færdigGudskelov, det är över
4. tilovers5. i sammensætn. med verber, se eks.!Arbeta över, koka över, måla över, rinna över, sova över
Arbejde over, koge over, male over, løbe over, overnatte hos nogen -
111 döma
verbum1. dømme (jura, lov og ret m.m.)Det er en russisk dommer, der skal dømme kampen
3. bedømme, kritisereDet bliver helt sikkert mislykket, det går sikkert galt
-
112 gott
I adverbium1. godt, udmærket, på en behagelig/rigtig m.m. mådeMå så gott !
Ha' det godt!
Sov gott!
Sov godt!
2. faktisk, godt (ofte overtalende)Du kan gott hjälpa mig med det här!
Du ku'godt hjælpe mig med det her!
Finna för gott att...
Mene, at det er bedst at...
Göra gott; Göra något gott (bra) för andra människor
Gøre godt, have en god effekt; Gøre noget godt for andre
Det är inte gott att...
Det er ikke nemt (let) at...
Så gott jag (du, vi m.m.m) kan
Så godt det går, så godt som muligt
Så godt som, næsten
Gott om något: Gott om mad
Meget af noget: Meget mad
For godt, for evigt
Gott och väl: Gott och väl en timme kvar
Godt og vel: Godt og vel (mere end) en time endnu
Gott och väl, utmärkt: Än så länge är allt gott och väl
II Se: god III Se: godis, gottisGodt og vel, udmærket: Foreløbig alt godt og vel
-
113 nej
I substantiv1. nej, nægtende svarII interjektionPigerne bliver mere selvsikre, nu tør de sige nej
1. nejNej men, så roligt!
Men hvor hyggeligt (sjovt, rart)!
Nej minsann, nu går det för långt!
Nej, nu går det for vidt!, Du kan tro nej!
Nehej (nej tack), det gör jag aldrig i livet
Nej (ellers tak)!, Det vil jeg aldrig nogensinde gøre!
Gör det nåt? nejdå (nejrå), det gör inget
Gør det noget? nej(da), det gør ikke noget!
-
114 gott
I adverbium1. godt, udmærket, på en behagelig/rigtig m.m. mådeMå så gott !
Ha' det godt!Sov gott!
Sov godt!2. faktisk, godt (ofte overtalende)Du kan gott hjälpa mig med det här!
Du ku´godt hjælpe mig med det her!Særlige udtryk:Finna för gott att...
Mene, at det er bedst at...Göra gott; Göra något gott (bra) för andra människor
Gøre godt, have en god effekt; Gøre noget godt for andreDet är inte gott att...
Det er ikke nemt (let) at...Så gott jag (du, vi m.m.m) kan
Så godt det går, så godt som muligtSå godt som, næstenGott om något: Gott om mad
Meget af noget: Meget madFor godt, for evigtGott och väl: Gott och väl en timme kvar
Godt og vel: Godt og vel (mere end) en time endnuGott och väl, utmärkt: Än så länge är allt gott och väl
Godt og vel, udmærket: Foreløbig alt godt og velII Se: god III Se: godis, gottis -
115 nej
I substantiv1. nej, nægtende svarPigerne bliver mere selvsikre, nu tør de sige nejII interjektion1. nejRösta nej, svara, säga (säja) nej
Stemme nej, svare nej, sige nejJag måste tyvärr tacka nej till ditt erbjudande!
Jeg må desværre sige nej tak til dit tilbud!Gör det nåt? - Nejdå (nejrå), det gör inget!
Gør det noget? - Nej(da), det gør ikke noget!Nehej (nej tack), det gör jag aldrig i livet!
Nej (ellers tak)!, det vil jeg aldrig nogensinde gøre!Nej, minsann, nu går det för långt!
Nej, nu går det for vidt! Du kan tro nej!Nej men, så roligt!
Men hvor hyggeligt (sjovt, rart)! -
116 lös
I Se: lysa II adjektiv1. løs, som ikke sidder fast (om fx knap)2. løs, fri, ubundet, uhæmmet m.m.3. løs, slapEn løs knude, som ikke strammer
4. blød, porøsHar du lös mage?
Har du dårlig mave?
Gå lös på någon/något
Gå løs på nogen/noget, angribe og begynde at slå
III adverbiumSlå sig løs, more sig uhæmmet
1. løs -
117 hem
I substantiv1. hjem, sted hvor man borVem sköter ert hem? - Det gör en underbar människa från Thailand
Hvem passer hjemmet hos jer? - Det gør et dejligt menneske fra T.M. og M. er vokset op i et kristent hjemSammensatte udtryk:arbetarhem; lantbrukarhem; medelklasshem
arbejderhjem; landmandshjem; middelklassehjemII adverbium1. hjemHälsa hem!
Hils hjemme!Vi har inviteret J. til på søndag2. hem (fx i bridge) (sport, spil og leg)Særlige udtryk:Det lykkedes, den sad, den ramteDet går hem hos henne (oss, de flesta m.m.)
Det kan hun (vi, de fleste m.m.) godt li'Hvis man irettesætter nogen, kan man forvente at selv blive irettesat (det kan du selv være! og lign.) -
118 lös
I Se: lysa II adjektiv1. løs, som ikke sidder fast (om fx knap)2. løs, fri, ubundet, uhæmmet m.m.3. løs, slapEn løs knude, som ikke strammer4. blød, porøsHar du lös mage?
Har du dårlig mave?Særlige udtryk:Gå lös på någon/något
Gå løs på nogen/noget, angribe og begynde at slåSlå sig løs, more sig uhæmmetIII adverbium1. løs -
119 by
1. preposition1) (next to; near; at the side of: by the door; He sat by his sister.) ved siden av, hos, (like) ved2) (past: going by the house.) forbi3) (through; along; across: We came by the main road.) gjennom, langs, over, om4) (used (in the passive voice) to show the person or thing which performs an action: struck by a stone.) av (ble truffet av en stein)5) (using: He's going to contact us by letter; We travelled by train.) med, i6) (from; through the means of: I met her by chance; by post.) ved7) ((of time) not later than: by 6 o'clock.) seinest, innen8) (during the time of.) i, ved9) (to the extent of: taller by ten centimetres.) med10) (used to give measurements etc: 4 metres by 2 metres.) ganger11) (in quantities of: fruit sold by the kilo.) per/pr., (bunt)vis12) (in respect of: a teacher by profession.) av2. adverb1) (near: They stood by and watched.) (like) ved2) (past: A dog ran by.) forbi3) (aside; away: money put by for an emergency.) til side•- bypass 3. verb(to avoid (a place) by taking such a road.) kjøre om, lede/føre om- bystander
- by and by
- by and large
- by oneself
- by the wayetter--------ifølgeIsubst. \/baɪ\/ eller bye( kortspill) passby the by eller by the bye apropos, forrestenIIverb \/baɪ\/( kortspill) passe, melde passIIIadv. \/baɪ\/1) i nærheten, ved siden av, inntil2) forbi3) vekk, til side, i reserveby and by snart, senere, om en stundby and large i det store og hele, stort settIVprep. \/baɪ\/, \/bɪ\/, \/bə\/1) ( i passiv) av2) ( i uttrykk om middel eller årsak) av, ved, med, gjennom, i, på• what do you mean by that?3) ( i tidsuttrykk) i, ved, senest, før, til, innen, da, på4) ( om sted og person) ved, ved siden av, hos5) per• you must pay £100 by the daydu må betale 100 £ per dag6) om• by dayom dagen \/ på dagtid7) langs (med), forbi, om, over, via, gjennom8) ( i uttrykk som innebærer bevegelse) inntil, til9) medprisen steg med 10 %10) i, per, etter11) ganger, og12) for, etter, om13) ( i uttrykk som innebærer overensstemmelse) i følge, etter (å dømme)14) ( i uttrykk som innebærer forhold) mot, overfor15) av, ved, underby and by litt etter litt, etter hvertby no means se ➢ meansby the by eller by the way apropos, forrestenby this på den måten -
120 dime
(the tenth part of a dollar; 10 cents.) ticent(mynt)subst. \/daɪm\/1) (amer.) ticent2) ørea dime a dozen tretten på dusinetdrop a\/the dime on somebody sladre\/tyste på noenget off the dime ( hverdagslig) komme seg av flekken, sette i gangnot worth a dime ( hverdagslig) ikke verdt fem flate øre, ikke verdt et rødt ørethin dime (amer., hverdagslig) fem flate øre, veldig lite pengerturn on the dime ( hverdagslig) snu på en femøring
См. также в других словарях:
§ 48. Helsætninger — Det er normalt punktum der bruges til at adskille helsætninger, men ofte hører to eller flere helsætninger så tæt sammen at det er tilstrækkeligt at adskille dem med komma: (1) MELLEM HELSÆTNINGER DER ER FORBUNDET MED KONJUNKTION Der sættes komma … Dansk ordbog
Ra — Det gamle Egypten havde mange forskellige guder, og faraoerne blev anset som personificeringer af guder. Ra var solguden i Heliopolis samt øverste dommer. Andre guder, der søgte almindelig anerkendelse, forbandt deres navn med hans, for eksempel… … Danske encyklopædi
Hund — 1. A guate Hund ve laft se nit1 u2 an schlecht n is kua Schad. (Unterinnthal.) – Frommann, VI, 36, 63. 1) Verläuft sich nicht. 2) Und. 2. A klenst n Hund na hengt mer di grössten Prügel ou (an). (Franken.) – Frommann, VI, 317. 3. A muar Hüünjen a … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Kind — 1. Ach, dass ich meine armen Kinder so geschlagen, klagte der Bauer, und sie waren des Pfaffen. – Eiselein, 375. 2. Alle Kinder werden mit Weinen geboren. Lat.: Clamabunt E et A quotquot nascuntur ab Eva. (Binder I, 193; II, 497; Seybold, 77.) 3 … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Thun — 1. Allein thon, allein büsst. – Franck, I, 74b. 2. Alles gethan mit bedacht, hat niemand in vnglück bracht. – Gruter, III, 4. Lat.: Praecedat consideratio, et subsequatur operatio. (Chaos, 140.) 3. Alles ge(ver)than vor meinem end macht ein… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Norsk — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Grammatik — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Sprache — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Nordgermanische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Teufel — (s. ⇨ Teixel). 1. A mol muess ma m Teuffel uff de Wedel treta. – Birlinger, 1036. 2. All, wat de Düwel nich lesen kann (will), dat sleit he vörbi (oder: sleit he äwer). – Frommann, II, 389, 123; Eichwald, 346; Goldschmidt, 57; Kern, 1430. 3. Als… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Glück — 1. Am Glück ist alles gelegen. Frz.: Il n y a qu heure et malheur en ce monde. Lat.: Fortuna homini plus quam consilium valet. 2. Bâr d s Glück hat, fürt di Braut hem. (Henneberg.) – Frommann, II, 411, 141. 3. Bei grossem Glück bedarf man gute… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Tag — 1. Alen Doach hîsch, äs mäkest hîsch; un Sangtich hîsch, dâd äs hîsch. (Siebenbürg. sächs.) – Schuster, 368. 2. All Dag is ken Joarmarkt. (Strelitz.) 3. All Dage is kîn Sonndag (kîn Karkmess, sün kîn Fangeldage). (Oldenburg.) 4. All Doag wat Nîgs … Deutsches Sprichwörter-Lexikon