Перевод: со всех языков на узбекский

с узбекского на все языки

de+son+métier

  • 1 métier

    nm.
    1. hunar, kasb, ixtisos, soha, ish, mashg‘ulot, mehnat; métier manuel, intellectuel qo‘l, aqliy mehnat; petits métiers hunarmandchilik; choisir un métier kasb tanlamoq; être du métier kasb egasi bo‘lmoq; il connaît son métier u o‘z kasbining ustasi; prov. il n'y a pas de sot métier kasbning yomoni yo‘q
    2. vazifa, xizmat, ish; le métier de roi podsholik vazifasi
    3. mahorat, san'at, ustalik; mohirlik; il a du métier u mohir; il manque de métier uning mahorati yetishmaydi
    4. stanok; métier à tisser to‘quv stanogi
    5. loc. mettre, un travail, une oeuvre sur le métier biron ishni yo‘lga qo‘ymoq, boshlamoq; biron ishga kirishmoq.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > métier

  • 2 amener

    I vt.
    1. olib kelmoq, keltirmoq, boshlab olib kelmoq; amener qqn. chez qqn. à qqn. birovni birovninkiga, birov oldiga olib kelmoq; amenez votre soeur singlingizni, opangizni olib keling
    2. tashimoq, tashib kelmoq; amener des marchandises en bateau tovarlarni kemada tashib kelmoq
    3. olib bormoq yoki olib kelmoq; le taxi vous amènera directement à la gare taksi sizni to‘g‘ri vokzalga olib boradi; amener l'eau dans la ville shaharga suv keltirmoq; on a amené le courant électrique jusqu'au village qishloqqa elektr chirog‘ini olib bordilar
    4. (sur qqch) burmoq; il a amené la conversation sur son sujet favori u gapni o‘zi yoqtirgan mavzuga burib yubordi
    5. keltirib chiqarmoq, olib kelmoq; sabab bo‘lmoq; l'hiver amène des souffrances pour les sans-abri qish uysizlarga tashvish olib keladi; son métier l'amène à voyager uning kasbi uni sayohat qilishiga sabab bo‘lmoqda
    6. mar. tushirmoq; amener les voiles yelkanlarni tushirmoq
    II s'amener vpr.fam. kelmoq; tu t'amènes? kelyapsanmi?

    Dictionnaire Français-Ouzbek > amener

  • 3 retourner

    I vt.
    1. to‘ntarmoq, ag‘darmoq; retourner un morceau de viande sur le gril manqalning ustida go‘sht bo‘lagini ag‘darmoq; retourner la terre yerni ag‘darmoq, chopmoq; retourner la salade salatni aralashtirmoq; fam. il a retourner toute la maison u butun uyni ag‘darto‘ ntar qilib yubordi (biror narsani topish uchun); retourner ses poches cho‘ntaklarini ag‘darmoq; retourner un vêtement kiyimni ag‘darmoq; fam. retourner qqn. biror kishini fikrini o‘zgartirishga majbur qilmoq; il a su retourner la situation en sa faveur u sharoitni o‘z foydasiga ag‘dara oldi
    2. aylantirmoq, o‘zgartirmoq; on peut retourner le proverbe maqolni aylantirib aytish mumkin
    3. qarshi qaratmoq; on peut retourner l'argument contre vous dalillarni sizning o‘zingizga qarshi qaratishlari mumkin
    4. qaytarmoq, qaytarib yubormoq; retourner une marchandise tovarni qaytarib yubormoq
    5. loc. tourner et retourner une idée dans sa tête bir fikrni miyasida qaytaqayta takrorlamoq
    6. qattiq ta'sir qilmoq, hayajonlantirmoq; cette nouvelle m'a retourné bu yangilik meni hali ham hayajonlantirmoqda; j'en suis encore toute retournée! men bundan hali ham hayajondaman!
    II vi.
    1. qaytib ketmoq, qaytmoq; retourner chez soi uyiga qaytmoq; retourner à son poste, à sa place o‘z vazifasiga, o‘z o‘rniga qaytmoq; demain, je retourne travailler ertaga, men ishga qaytaman
    2. qaytib bormoq; je retournerai à Venise cette année bu yil men Venetsiyaga qaytib boraman
    3. avvalgi holatiga qaytmoq; retourner à la vie sauvage yovvoyi hayotga qaytmoq; retourner à son ancien métier o‘zining eski hunariga qaytmoq
    4. impers. savoir de quoi il retourne gapni qayoqqa burayotganligini bilmoq
    III se retourner vpr.
    1. s'en retourner qaytib kelmoq; s'en retourner chez soi uyiga qaytib kelmoq; s'en retourner comme on est venu qanday kelgan bo‘lsa, shunday qaytib ketmoq
    2. ag‘anamoq. il se retournait dans son lit u uxlay olmay to‘shagida ag‘anar edi; la barque s'est retournée qayiq ag‘anab ketdi; laissez-moi le temps de me retourner menga sharoitga moslashgani vaqt bering
    3. o‘girilmoq, burilib qaramoq; on se retournait sur son passage u o‘ tganda burilib qarashardi; il est parti sans se retourner u orqasiga o‘girilmay ketdi; se retourner vers qqn. pour lui parler biror kishiga gapirish uchun o‘girilmoq
    4. se retourner contre qarshi kurashmoq; qarshi, teskari bo‘lib qolmoq; son associé s'est retourné contre lui uning sherigi unga qarshi bo‘lib qoldi; ses procédés se retourneront contre elle bu uslublar uning o‘ziga qarshi qaratiladi.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > retourner

  • 4 exercer

    I vt.
    1. mashq qildirmoq, shug‘ullantirmoq, o‘rgatmoq; chiniqtirmoq; exercer ses muscles mushaklarni mashq qildirmoq; exercer sa main biror ishga qo‘lini o‘rgatmoq, hadisini olmoq; exercer sa mémoire xotirani o‘stirmoq; exercer qqn. à qqch. biror kimsani biror narsaga o‘rgatmoq
    2. shug‘ullanmoq, mashg‘ul bo‘lmoq, bajarmoq, qilmoq, ishlamoq, exercer un métier biror kasb bilan mashg‘ul bo‘lmoq; exercer une profession kasbga ega bo‘lmoq
    3. amalga oshirmoq, ro‘yobga chiqarmoq; ba'zi otlar bilan kelib, “ko‘rsatmoq”, “bermoq”, “qilmoq”, ”bildirmoq” kabi ma'nolarni ifodalaydi; exercer son autorité sur qqn. hokimlik, hukmronlik qilmoq; exercer une influence sur qqn. ta'sir qilmoq, ta'sir ko‘rsatmoq; exercer une pression tazyiq qilmoq; exercer son droit o‘z huquqidan foydalanmoq, huquqini ro‘yobga chiqarmoq
    II s'exercer vpr.
    1. mashq qilmoq, shug‘ullanmoq; o‘z bilimi, san'ati, mahoratini oshirmoq, kamolotga erishmoq; malaka hosil qilmoq
    2. namoyon bo‘lmoq, ro‘yobga chiqmoq; ko‘rinmoq.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > exercer

  • 5 jeune

    I adj.
    1. yosh; son jeune frère uning ukasi
    2. navqiron; jeune femme juvon; jeune homme yigit
    3. yosh, yangi, yangi tashkil qilingan
    4. yoshlikka, yoshlik davriga xos; dans mon jeune temps yosh paytimda, yoshligimda
    5. yoshlarga xos; une coiffure jeune yoshlarga xos soch turmagi
    6. yosh, yangi, tajribasiz, tajribasi kam; il est jeune dans le métier bu ishda u hali g‘o‘r
    7. fam. c'est un peu jeune bu yetarli emas
    II n. yigit, o‘spirin, yigitcha; yosh qiz; les jeunes yoshlar, yosh-yalang, yigit-qiz
    III adv. yoshdek, yoshlardek, yosh; il fait jeune pour son âge u yosh ko‘rinadi; elle s'habille jeune u yoshlardek kiyinadi.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > jeune

  • 6 apprentissage

    nm.
    1. shogirdlik, hunar o‘rganish; hunar o‘rgatish; l'apprentissage d'un métier biror hunar o‘rgatish-o‘rganish; une école d'apprentissage hunar maktabi, hunar bilim yurti; mettre qqn. en apprentissage hunar o‘rganishga, shogirdlikka bermoq; être en apprentissage chez qqn. kimningdir shogirdi bo‘lmoq; pendant mon apprentissage shogirdlik paytlarimda
    2. biror sohada birinchi, dastlabki qadamlar; tajriba, birinchi ish; faire l'apprentissage de tanishmoq; dastlabki qadamlarni qo‘ymoq; en être encore à son apprentissage biror sohada yangi, tajribasiz bo‘lmoq, dastlabki qadamlarni qo‘ymoq.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > apprentissage

  • 7 nourrir

    I vt.
    1. ovqat bermoq, boqmoq, yedirmoq
    2. ta'minlamoq, yediribichirmoq, oziq-ovqat bermoq, boqmoq; la pension nourrit dix personnes pansionat o‘n kishini boqadi
    3. emizmoq; mère qui nourrit ses enfants bolalarini emizadigan ayol
    4. qaramoq, boqmoq, o‘z qaramog‘ida tarbiyalamoq; il a trois personnes à nourrir uning qaramog‘ida uch kishi bor
    5. ta'minlamoq, boqmoq, qornini to‘yg‘izmoq; ce métier ne nourrit pas son homme bu kasb odamning qornini to‘yg‘izmaydi
    6. to‘yg‘izmoq; qornini to‘yg‘izmoq; le pain nourrit non to‘yg‘izadi
    7. berib turmoq, ta'minlamoq, ta'minlab turmoq; il faut nourrir le feu olavga o‘ tin tashlab turish kerak; tir nourri tez-tez, ustma-ust o‘q otish
    8. yetarlicha ta'minlamoq, ta'min etmoq; un devoir très nourri juda yaxshi bajarilgan vazifa
    9. biror narsaning oshishi uchun asos bo‘lmoq, ma'naviy oziq bo‘lmoq; la lecture nourrit l'esprit o‘qish aqlni o‘stiradi
    10. his qilmoq, sezmoq, dilda saqlamoq; nourrir un désir biror istakni dilda saqlamoq
    11. être nourri dans les bons principes yaxshi axloq qoidalari asosida tarbiyalangan bo‘lmoq
    II vpr. se nourrir
    1. ovqatlanmoq, yemoq; se nourrir de légumes sabzavot yemoq, sabzavot, go‘sht bilan oziqlanmoq
    2. fig. o‘zini qondirmoq, berilmoq; se nourrir d'illusions, de rêves xom xayollarga, orzularga berilmoq.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > nourrir

  • 8 rapporter

    vt.
    1. qaytarib olib kelmoq, qaytarib olib kelib qo‘ymoq; rapporter ce qu'on a pris olgan narsasini qaytarib olib kelib bermoq
    2. olgach kelmoq, olakelmoq; rapporte-moi la réponse dès que possible iloji bo‘lishi bilanoq, menga javobni olakelgin
    3. qo‘shib qo‘ymoq; rapporter une poche, un morceau de tissu bitta cho‘ntak, bir parcha mato qo‘shib qo‘ymoq; rapporter un angle burchakni o‘lchab, qog‘ozga tushirmoq
    4. (ega narsa) foyda, daromad keltirmoq; rapporter un revenu foyda keltirmoq; argent qui ne rapporte rien hech qanday foyda keltirmaydigan pul; ce métier me rapporte bu kasb menga daromad keltiradi.
    vt.
    1. aytmoq, demoq, qaytarmoq; on m'a rapporté que menga aytishdiki; citer, rapporter un mot célèbre bir mashhur ibora keltirmoq, aytmoq
    2. aytib qo‘ymoq, yetkazib qo‘ymoq, chaqib qo‘ymoq, gap tashimoq.
    I vt. (qqch à) biror narsaga mantiqan bog‘lamoq; on ne peut comprendre cet événement sans le rapporter à son époque bu hodisani o‘z davriga bog‘lamay tushunib bo‘lmaydi
    II se rapporter vpr. bog‘liq, taalluqli, aloqador, daxldor bo‘lmoq; mos kelmoq; la réponse ne se rapporte pas à la question javob savolga mos kelmaydi; s'en rapporter à qqn. biror kishiga, uning fikriga havola qilmoq, biror kishiga ishonmoq; je m'en rapporte à vous, à votre jugement men sizga, sizning fikringizga havola qilaman.
    vt. bekor qilmoq, kuchdan qoldirmoq, orqaga surmoq, kechiktirmoq; rapporter une décision, une mesure qaror, chorani bekor qilmoq.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > rapporter

См. также в других словарях:

  • Savoir, connaître, faire son métier — ● Savoir, connaître, faire son métier être habile en quelque chose, exercer son métier en vrai professionnel, savoir s y prendre …   Encyclopédie Universelle

  • métier — [ metje ] n. m. • menestier, mistier « service », « office » Xe; lat. ministerium (→ ministère), altéré en °misterium, par crois. avec mysterium I ♦ 1 ♦ Genre d occupation manuelle ou mécanique qui exige un apprentissage et qui est utile à la… …   Encyclopédie Universelle

  • Metier (activite) — Métier (activité) Pour les articles homonymes, voir Métier …   Wikipédia en Français

  • métier — (mé tié ; l r ne se lie jamais ; au pluriel, l s se lie : des mé tié z en activité) s. m. 1°   Exercice d un art mécanique. Le métier de cordonnier, de tailleur, de serrurier, de tisserand, etc. Apprendre, savoir, avoir, exercer un métier. Il est …   Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré

  • MÉTIER — s. m. Profession d un art mécanique. Bon, mauvais métier. Apprendre, savoir, avoir, exercer un métier. Faire l apprentissage d un métier. Quel est son métier ? Son père l a mis en métier. Le métier de cordonnier, de tailleur, de serrurier, de… …   Dictionnaire de l'Academie Francaise, 7eme edition (1835)

  • MÉTIER — n. m. Profession d’un art mécanique. Apprendre, savoir, avoir, exercer un métier. Faire l’apprentissage d’un métier. Le métier de cordonnier, de tailleur, de serrurier, de menuisier. Gens de métier. Il apprend le métier de son père. Il est maçon… …   Dictionnaire de l'Academie Francaise, 8eme edition (1935)

  • Métier (activité) — Pour les articles homonymes, voir Métier. Un métier est une activité humaine, le plus souvent à but lucratif. C est aussi un savoir faire acquis et, lorsque le métier le permet, une amélioration de ce savoir. Sommaire 1 Définitions 2 Formation …   Wikipédia en Français

  • Métier de charpentier — Charpentier Pour les articles homonymes, voir Charpentier (homonymie). Charpentier Professions voisines …   Wikipédia en Français

  • Métier à tisser — rudimentaire Tissage rudimentaire …   Wikipédia en Français

  • Métier de fous — est un film français réalisé par André Hunebelle en 1948. Sommaire 1 Synopsis 2 Notes 3 Fiche technique 4 Distribution …   Wikipédia en Français

  • Métier continu — ● Métier continu métier à filer dans lequel l élaboration du fil et son renvidage se font d une manière continue. [On dit aussi continu à filer.] …   Encyclopédie Universelle

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»