-
1 crime
1. noun1) (act(s) punishable by law: Murder is a crime; Crime is on the increase.) forbrytelse; kriminalitet2) (something wrong though not illegal: What a crime to cut down those trees!) skjendig handling•- criminal2. noun(a person who has been found guilty of a crime.) forbrytersubst. \/kraɪm\/1) forbrytelse, lovbrudd, (u)gjerning, kriminalitet2) ( overført) forbrytelse, skjendig handlingcrime of forethought overlagt forbrytelse, forsettlig lovbruddcrime of gain ( jus) vinningsforbrytelsecrime of omission ( jus) unnlatelsesforbrytelsecrime of violence ( jus) voldsforbrytelseit's a crime det er ulovlig, det er uforsvarlig, det er synd og skam -
2 crime-buster
subst. \/ˈkraɪmˌbʌstə\/( hverdagslig) kriminalitetsbekjemper -
3 crime fiction
subst.detektivromaner, kriminallitteratur -
4 crime passionnel
subst. \/ˌkriːmpæsjəˈnel\/, \/kriːmpæʃəˈnel \/( fransk) sjalusimord, sjalusiforbrytelse -
5 crime prevention
subst.( jus) kriminalvern -
6 crime reporter
subst.kriminalreporter -
7 crime sheet
subst. \/ˈkraɪmʃiːt\/1) ( militærvesen) rulleblad2) ( britisk) forklaring: politiskjema med detaljer om en forbrytelse -
8 crime wave
subst.forklaring: bølge av kriminalitet -
9 crime writer
subst.kriminalforfatter, kriminalskribent -
10 Anti-Crime Unit
subst.se ➢ ACU -
11 capital crime
subst.forklaring: forbrytelse som straffes med døden -
12 computer crime
subst.( EDB) datakriminalitet -
13 environmental crime
subst.( jus) miljøkriminalitet -
14 hate crime
subst.hatkriminalitet -
15 inspection of the scene of the crime
subst.( politi) åstedsgranskning, åstedsbefaringEnglish-Norwegian dictionary > inspection of the scene of the crime
-
16 petty crime
subst.mindre forseelse, småkriminalitet -
17 war crime
subst. \/ˈwɔːkraɪm\/krigsforbrytelse -
18 innocent
'inəsnt1) (not guilty (of a crime, misdeed etc): A man should be presumed innocent of a crime until he is proved guilty; They hanged an innocent man.) uskyldig2) ((of an action etc) harmless or without harmful or hidden intentions: innocent games and amusements; an innocent remark.) harmløs, uskyldig3) (free from, or knowing nothing about, evil etc: an innocent child; You can't be so innocent as to believe what advertisements say!) uskyldig, troskyldig•- innocenceuskyldigIsubst. \/ˈɪnəsnt\/1) uskyldshvit person, (uskyldig) barn2) troskyldig person, enfoldig personthe slaughter\/massacre of the innocents barnemordet i Betlehem (parlamentarisk, slang) massakre av proposisjoner (som man ikke blir ferdig med)IIadj. \/ˈɪnəsnt\/1) uskyldig2) uskyldshvit, troskyldig, naiv, ukunstlet3) harmløs, uskyldig4) lettroende, enfoldiginnocent of uskyldig i ( hverdagslig) kjemisk renset for, fullstendig tom for, helt ukyndig i -
19 confess
kən'fes(to make known that one is guilty, wrong etc; to admit: He confessed (to the crime); He confessed that he had broken the vase; It was stupid of me, I confess.) tilstå, innrømme, vedgå, vedstå (seg); skrifte- confessional
- confessorinnrømme--------tilstå--------vedgåverb \/kənˈfes\/1) tilstå, erkjenne, vedgå, vedstå seg, bekjenne2) bekjenne, skrifteconfess somebody ta noen til skrifte, motta noens skriftemålconfess to something vedgå noe, innrømme noe, erkjenne noe, tilstå noe -
20 confront
1) (to bring face to face with: He was confronted with the evidence of his crime.) konfrontere, stå ansikt til ansikt med2) (to face in a hostile manner; to oppose: They confronted the enemy at dawn.) møte (fiendtlig), gjøre motstand mot•verb \/kənˈfrʌnt\/1) konfrontere, stille overfor2) møte, stå overfor3) møte med mot, se i hvitøyet, stå ansikt til ansikt med, trosse, stå midt imot4) jamføre5) ( om hus) ligge vis-à-vis, ligge like overforbe confronted by\/with stilles overfor, bli stilt overfor, stå overfor, møteconfront with stille overfor, konfrontere medjamføre med, sammenligne med
См. также в других словарях:
crime — [ krim ] n. m. • 1160; lat. crimen « accusation » 1 ♦ Sens large Manquement très grave à la morale, à la loi. ⇒ attentat, 1. délit, faute, 1. forfait , infraction, 3. mal, péché. Crime contre nature. « L intérêt que l on accuse de tous nos crimes … Encyclopédie Universelle
crime — / krīm/ n [Middle French, from Latin crimen fault, accusation, crime] 1: conduct that is prohibited and has a specific punishment (as incarceration or fine) prescribed by public law compare delict, tort 2: an offense against public law … Law dictionary
crime — W2S2 [kraım] n [Date: 1200 1300; : Latin; Origin: crimen judgment, accusation, crime ] 1.) [U] illegal activities in general ▪ We moved here ten years ago because there was very little crime. ▪ Women commit far less crime than men. ▪ Police… … Dictionary of contemporary English
crime — CRIME. s. m. Action meschante & punissable par les loix. Crime capital. grand crime. crime atroce, detestable. crime enorme. crime inoüi, noir, irremissible. commettre, faire un crime. faire un crime à quelqu un de quelque chose, pour dire,… … Dictionnaire de l'Académie française
crime — CRIME. s. m. Mauvaise action que les lois punissent. Crime capital. Grand crime. Crime atroce, détestable. Crime énorme. Crime inouï, noir, irrémissible. Commettre, faire un crime. Punir un crime. Pardonner un crime. Abolir un crime. L abolition… … Dictionnaire de l'Académie Française 1798
crime — [ kraım ] noun *** 1. ) count an illegal activity or action: commit a crime (=do something illegal): She was unaware that she had committed a crime. the scene of a crime (=where it happened): There were no apparent clues at the scene of the crime … Usage of the words and phrases in modern English
crime — [kraɪm] noun LAW 1. [countable] a dishonest or immoral action that can be punished by law: • Insider trading is a crime here and in the U.S. 2. [uncountable] illegal activities in general: • We moved here ten years ago because there was very… … Financial and business terms
Crime — (kr[imac]m), n. [F. crime, fr. L. crimen judicial decision, that which is subjected to such a decision, charge, fault, crime, fr. the root of cernere to decide judicially. See {Certain}.] 1. Any violation of law, either divine or human; an… … The Collaborative International Dictionary of English
Crime — 〈[kraım] m. 6 oder n. 15〉 I 〈zählb.〉 Verbrechen, Gewalttat II 〈unz.; Sammelbez. für〉 Kriminalität; →a. Sex and Crime [engl.] * * * Crime [kra̮im ], das; s [engl. crime < afrz. crime < lat. crimen = Verbrechen]: engl. Bez. für: Verbrechen,… … Universal-Lexikon
crime — Crime, et cas qu on a commis, Crimen. Un crime pour lequel y a peine de mort, ou d infamie, Capitale facinus, vel crimen. Crime de lese majesté, Perduellio. Pour certain crime ou cas, Certo nomine maleficij. Commettre un crime, ou faire une faute … Thresor de la langue françoyse
crime — mid 13c., sinfulness, from O.Fr. crimne (12c., Mod.Fr. crime), from L. crimen (gen. criminis) charge, indictment, accusation; crime, fault, offense, perhaps from cernere to decide, to sift (see CRISIS (Cf. crisis)). But Klein (citing Brugmann)… … Etymology dictionary