-
41 shellbark
-
42 shoot
ʃu:t 1. past tense, past participle - shot; verb1) ((often with at) to send or fire (bullets, arrows etc) from a gun, bow etc: The enemy were shooting at us; He shot an arrow through the air.) skyte, fyre av2) (to hit or kill with a bullet, arrow etc: He went out to shoot pigeons; He was sentenced to be shot at dawn.) skyte3) (to direct swiftly and suddenly: She shot them an angry glance.) sende, kaste, slenge4) (to move swiftly: He shot out of the room; The pain shot up his leg; The force of the explosion shot him across the room.) skyte, suse, fare, jage5) (to take (usually moving) photographs (for a film): That film was shot in Spain; We will start shooting next week.) ta opp, filme, fotografere6) (to kick or hit at a goal in order to try to score.) skyte7) (to kill (game birds etc) for sport.) skyte, gå på jakt2. noun(a new growth on a plant: The deer were eating the young shoots on the trees.) skudd- shoot down
- shoot rapids
- shoot upskyte--------strykIsubst. \/ʃuːt\/1) ( botanikk) skudd2) ( i elv) stryk3) styrtsjakt, bunkerutløp4) rutsjebane5) (slang, for søppel e.l.) fylling, losseplass6) jaktlag, jakt, jaktdistrikt7) skytekonkurranse8) filming, bildetaking9) ( gammeldags) skudd, skuddviddego the whole shoot ( hverdagslig) sette alt på spillII1) skyte (ut), avfyre, sprenge• you shot me!2) jakte, drive jakt på, gå på jakt3) fare, suse, pile4) fotografere, filme, skyte, spille inn5) ( botanikk) skyte (skudd), spire6) ( sport) skyte, gå raskt langs bakken (om cricketball), spille (amer., om golf)7) ( slang) sette et skudd (injisere narkotika), ta en sprøyte8) (slang, om menn) komme (få orgasme)9) kaste, sende10) styrte, helle av, tippe av, tømme, spy• don't shoot rubbish here!shoot! ut med språket!, ut med det!, spør i vei! sett i gang!, kom igjen! stikk!, kom deg av gårde!shoot ahead rykke opp, rykke (raskt) frem, styrte fremshoot ahead of somebody rykke forbi noen, trenge seg forbi noenshoot at skyte på, skyte mot, skyte ettershoot away skyte bort fare av sted, suse av gårde ( med utropstegn) spør i vei!, snakk i vei!shoot down skyte ned• shoot down the plane!( overført) slå ned, knuseshoot forth spire fremshoot from the hip se ➢ hip, 1shoot it out gjøre opp med skytevåpenshoot Niagara se ➢ Niagarashoot off fyre av(austr., hverdagslig) stikke av, drashoot oneself in the foot se ➢ foot, 1shoot out skyte frem, stikke fremkaste ut slynge utshoot straight være en god skytter være realshoot through (austr.) stikke av, forsvinne i en fart, rømmeshoot up skyte i været, skyte opp( hverdagslig) skyte vilt omkring seg, terroriserespre ved å skyte påshoot up (on something) (slang, narkotika) sette en sprøyte, få seg et skudd (med noe)shoot wild skyte vilt omkring seg bommeIIIinter. \/ʃuːt\/(amer., hverdagslig) søren, fillern -
43 sorus
-
44 spear
spiə 1. noun(a type of long-handled weapon, usually with an iron or steel point on the end: He was armed with a spear and a round shield.) spyd, lanse2. verb(to pierce or kill with a spear: He went out in a boat and speared some fish.) spidde, gjennombore3. verb(to lead (a movement, an attack etc).) være fortropp/angrepsspisslanse--------spidde--------spydIsubst. \/spɪə\/1) spyd, lanse2) lyster, lystregaffel, fiskespidd, fiskespyd3) ( poetisk) spydbærerIIsubst. \/spɪə\/(amer., botanikk) spisst blad, spisst skuddIIIverb \/spɪə\/1) spidde, gjennombore (som med spyd)2) lystre, ta med lysterIVverb \/spɪə\/(amer., botanikk) spire, skyte skudd -
45 spire
(a tall, pointed tower, especially one built on the roof of a church.) spir, kirketårnspirIsubst. \/ˈspaɪə\/1) ( arkitektur) spir, (kirke)tårn2) ( botanikk) spiss, topp3) spiss, tinde, topp4) ( zoologi) spir (i sneglehus)IIsubst. \/ˈspaɪə\/spiral, slyngeIIIverb \/ˈspaɪə\/1) rage\/sprette opp2) skyte opp (som et spir eller i spiral)3) ( botanikk) spire, gro -
46 succulent
1. adjective1) ((of fruit or other food eg meat) juicy and delicious: a succulent peach.) saftig2) ((of plants) having thick stems and leaves that are full of moisture.) saftig, sukkulent2. noun(a plant of this type: A cactus is a type of succulent.) saftplante, sukkulentsaftigIsubst. \/ˈsʌkjʊlənt\/( botanikk) sukkulent, saftplanteIIadj. \/ˈsʌkjʊlənt\/1) saftig2) ( botanikk) sukkulent, kjøttfull3) ( overført) givende -
47 sucker
1) ((slang) a person who is easily fooled or is stupid enough to do something: Who is the sucker who bought your car?) lettlurt person2) (a person or thing that sucks: Are these insects bloodsuckers?) suger3) (an organ on an animal, eg an octopus, by which it sticks to objects.) sugeskål/-skive4) (a curved pad or disc (of rubber etc) that can be pressed on to a surface and stick there.) sugekopp5) (a side shoot coming from the root of a plant.) villskudd, rotskuddsubst. \/ˈsʌkə\/1) sugeapparat, sugeanordning2) ( zoologi) sugeorgan, sugefot, sugeskål, sugemunn, sugekopp3) sugekopp4) sugerør5) diende barn, spedbarn6) spedkalv7) ( fisk i familien Catostomidae) sugekarpe8) ( botanikk) rotskudd9) ( botanikk) sideskudd10) pumpesko11) (hverdagslig, skjellsord) fehode, naiv person, dust12) (amer.) slikkepinne, kjærlighet på pinne13) ( hverdagslig) parasitt, snyltegjest14) (amer., hverdagslig) dings, greie, sak• see, this little sucker belongs up herese her, denne lille dingsen skal være her oppebe a born sucker bite på hver gang, tro hva som helstbe a sucker for something være svak for noe, ha hang til, falle for noe, like godtplay a sucker for a sucker lure noen, få noen til å gå i baret -
48 swordgrass
-
49 thorn
Ɵo:n(a hard, sharp point sticking out from the stem of certain plants: She pricked her finger on a thorn.) torn- thornypigg--------tornsubst. \/θɔːn\/1) ( botanikk) torn2) ( botanikk) tornebusk, tornekratt3) ( i runeskrift e.l.) thorn4) ( zoologi) brodd, pigg5) ( insekt) forklaring: måler i slekten Ennomusbe on thorns eller sit on thorns sitte som på nålera thorn in one's side en torn i øyet -
50 tiller
'tilə(the handle or lever used to turn the rudder of a boat.) rorpinnerorkultIsubst. \/ˈtɪlə\/1) jordbruksarbeider, åkerdyrker2) plogIIsubst. \/ˈtɪlə\/( sjøfart) rorpinne, styrepinne, rorkultIIIsubst. \/ˈtɪlə\/ ( botanikk)1) rotskudd2) ( på korn e.l.) skudd, stengelIVverb \/ˈtɪlə\/ ( botanikk)1) skyte rotskudd, sette skudd fra jordstengel (e.l.)2) buske seg, danne busk -
51 top
I 1. top noun1) (the highest part of anything: the top of the hill; the top of her head; The book is on the top shelf.) topp2) (the position of the cleverest in a class etc: He's at the top of the class.) best i klassen3) (the upper surface: the table-top.) plate4) (a lid: I've lost the top to this jar; a bottle-top.) lokk, kapsel5) (a (woman's) garment for the upper half of the body; a blouse, sweater etc: I bought a new skirt and top.) overdel2. adjective(having gained the most marks, points etc, eg in a school class: He's top (of the class) again.) best3. verb1) (to cover on the top: She topped the cake with cream.) dekke med2) (to rise above; to surpass: Our exports have topped $100,000.) overstige3) (to remove the top of.) ta toppen av•- topless- topping
- top hat
- top-heavy
- top-secret
- at the top of one's voice
- be/feel on top of the world
- from top to bottom
- the top of the ladder/tree
- top up II top noun(a kind of toy that spins.) snurrebassoverside--------prima--------spiss--------topp--------toppunktIsubst. \/tɒp\/1) topp, spiss2) øvre del av noe, øverste del av noe3) ( klesplagg) overdel, topp4) (botanikk, zoologi) krone5) ( anatomi) isse6) ( overført) høydepunkt7) (bord)plate, overflate8) ( om bil) høyeste gir, toppgir• in\/on top9) ( på bil) tak11) den beste, det beste, det å være best i noe12) sengehimmel13) lokk, kapsel, propp15) (støvel)krage, overlær20) (leketøy, også spinning top) snurrebassat the top øverst (oppe), på toppen høyest oppe, lengst opp\/bortblant de besteat the top of one's voice av full hals, av sine lungers fulle kraftat the top of the table øverst ved bordet, ved (øverste) bordenden på hedersplassenbe at the top of the ladder\/tree ( overført) være en av samfunnstoppene ( overført) være på høyden av sin karrierebe on top ha overtaketbe on top of the world ( overført) kjenne seg i toppform, være i den syvende himmel, føle seg ovenpåblow one's top ( slang) eksplodere (av raseri)come out at the top of the list komme først (på listen) bli best på eksamencome out on top havne på toppen, bli ener, være best komme ovenpå, komme helskinnet fra noecome\/get to the top ( overført) komme\/nå til toppsflip one's top ( slang) bli rasende, fly i flint flippe ut, gå fra vettetfrom top to bottom fra øverst til nederstfrom top to toe fra topp til tåget on top of something\/someone ta knekken på noe\/noen, få overtaket på noe\/noenfå bukt med noe\/noengo over the top (gammeldags, militærvesen) gå til angrep bli vill, bli rasendeoverdrive, gå for langtoff the top of one's head ( hverdagslig) på stående fot uforberedtold top (gammeldags, hverdagslig) gamle venn, gamle ørnon top ( overført) ovenpå ( overført) på toppen, i en ledende stilling, i en dominerende stilling øverston top of something utover noe, i tillegg til noe, på toppen av noeoppå noe umiddelbart etter noestormen som fulgte umiddelbart etter oversvømmelsen, forårsaket store ødeleggelseron top of that\/this\/it all på toppen av det, attpåtil, dessuten, til og med, ytterligere, til alt overmål, på kjøpet, oven i kjøpeton top of the world ( hverdagslig) i kjempehumørsleep like a top sove som en stein(again) ta noe om igjen, ta noe fra begynnelsenthe top of the tree toppen av karrierestigen, toppen av rangstigentop and tail rubb og stubb, rubb og rake, rubbel og bittop of the pops ( hverdagslig) helt topp( hverdagslig) skaftestøvel, langstøvelup top ( hverdagslig) på toppen i hodetIIverb \/tɒp\/1) sette lokk på, sette kapsel på, sette topp på2) krone• a church topped by\/with a steeple3) dekke4) nå toppen av5) være øverst på, ligge på toppen av, toppe6) være høyere enn, være lengre enn, heve seg over7) overgå, slå, overskride8) skjære toppen av, toppe, beskjære, topphugge, plukke toppene av9) ( om bær) rense10) nå, måle12) hoppe overbe topped (gammeldags, slang) bli hengt, bli halshugd bli drepttop and tail ( britisk) rense (ved å fjerne endene)top off avslutte, runde avgi en siste finpuss, sette kronen på verket nå sitt høydepunkt, nå toppentop one's part (gammeldags, teater) spille rollen perfekt overspille rollentop out ( om bygning e.l.) ha kranselag, innvietop the bill være den fremste attraksjonentop the list stå fremst blanttop the poll få flest stemmertop up fylle på, fylle helt full, fylle opp, etterfylleto top it all til alt overmål, på toppen av det heleIIIadj. \/tɒp\/1) topp-2) ( spesielt britisk) bortest, lengst unna -
52 tubercle
subst. \/ˈtjuːbəkl\/1) ( anatomi eller zoologi) knute, utvekst, tuberkel2) ( botanikk) (rot)knoll3) ( botanikk) vortelignende dannelse4) ( medisin) tuberkel -
53 vernacular
və'nækjulə 1. adjective(colloquial or informally conversational: vernacular speech/language.) folkelig, lokal-, omgangs-2. noun(the common informal language of a country etc as opposed to its formal or literary language: They spoke to each other in the vernacular of the region.) folkemål, dialekt, muntlig språkdialektIsubst. \/vəˈnækjʊlə\/1) morsmål2) forklaring: folkelig ord eller uttrykk3) distriktets eget språk, dagligtale, folkemål, dialekt, målføre4) fagspråk, fagsjargong5) (botanikk, zoologi) hjemlig plante- eller dyrenavnin the vernacular på folkemålet, i enkle vendingerthe vernacular of the stage teaterspråk(et)IIadj. \/vəˈnækjʊlə\/1) folkelig, folke-, hjemlig2) lokal(preget), stedligvernacular name (botanikk, zoologi) hjemlig navn -
54 vine
1) (a type of climbing plant which bears grapes.) vinranke/-stokk2) (any climbing or trailing plant.) klatre-/slyngplante•- vineyardvinstokksubst. \/vaɪn\/1) ( plante i slekten Vitis) vinranke2) ( botanikk) ranke3) ( botanikk) klatreplante, slyngplante -
55 abele
subst. \/əˈbiːl\/, \/ˈeɪbl\/( botanikk) sølvpoppel -
56 abscission
subst. \/æbˈsɪʒ(ə)n\/, \/æbˈsɪʃ(ə)n\/avskjæring, bortskjæringabscission layer ( botanikk) løsningslag -
57 abstriction
subst. \/æbˈstrɪkʃ(ə)n\/( botanikk) avsnøring -
58 abutilon
subst. \/əˈbjuːtɪlən\/( botanikk) abutilon -
59 acanthus
subst. \/əˈkænθəs\/(botanikk, arkitektur) akantus -
60 acarpellous
adj. \/əˈkɑːpələs\/, \/eɪˈkɑːpələs\/( botanikk) uten fruktblad
См. также в других словарях:
Ботанические журналы — появились во 2 й половине 18 в. Первый Б. ж. «Curtis s Botanical Magazine», выходящий и ныне, был основан У. Кёртисом в 1787 в Англии (публикует цветные изображения растений и их описания). В России в середине 19 в. начали… … Большая советская энциклопедия
Thekla Resvoll — Thekla Susanne Ragnhild Resvoll (22 May, 1871 in Vågå, Oppland – 14 June, 1948 in Oslo) was a Norwegian botanist – a female pioneer in Norwegian natural history education and nature conservation together with her sister, Hanna Resvoll Holmsen.… … Wikipedia
Hanna Resvoll-Holmsen — Hanna Maria Resvoll Holmsen (née Resvoll) (September 11, 1873 in Vågå, Oppland – March 13, 1943 in Oslo) was a Norwegian botanist – a female pioneer in Norwegian natural history education and nature conservation together with her sister, Thekla… … Wikipedia
Sod roof — A sod roof or turf roof is a traditional Scandinavian type of roof covered with sod on top of several layers of birch bark on gently sloping wooden roof boards. Until the late 19th century it was the most common roof on rural log houses in large… … Wikipedia
Hanna Maria Resvoll-Holmsen — (de soltera Resvoll) (o Hanna Marie Resvoll Holmsen ( * 11 de septiembre de 1873, Vågå, Oppland – 13 de marzo de 1943, Oslo) fue una botánica noruega – una mujer pionera en educación de Historia natural y Conservación de la Naturaleza de Noruega … Wikipedia Español
Chorioactis — geaster Scientific classification … Wikipedia
Per Erland Berg Wendelbo — Nacimiento 19 de septiembre de 1927 Oslo, Noruega Fallecimiento 25 de septiembre de 1981 Berguen Nacionalidad noruego Campo botánico, profesor … Wikipedia Español
Botanik — Sf Lehre von den Pflanzen erw. fach. (17. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus neo kl. botanica Heilkräuterkunde , dieses nach gr. botanikós pflanzlich, die Heilkräuter betreffend , einer Ableitung von gr. botánē Weide, Futter, Kraut . Täterbezeichnung … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache