-
1 blunder
1. verb1) (to stumble (about or into something): He blundered into the door.) stolpre, buse inn i, dumpe oppi2) (to make a (bad) mistake: He really blundered when he insulted the boss's wife.) gjøre en tabbe2. noun(a (bad) mistake.) tabbe, brøler, bommertbommert--------tabbeIsubst. \/ˈblʌndə\/bommert, tabbe, feilgrep, dumhetmake a blunder dumme seg ut, gjøre en bommertIIverb \/ˈblʌndə\/1) famle, famle seg frem2) stolpre, vakle, sjangle3) dumme seg ut, gjøre en tabbe4) vanskjøtte, forsømme, gjøre feil i\/på, forkludreblunder about gå med usikre skritt, vakle rundtblunder against tørne motblunder away fomle bort, slarve bortblunder into tørne inn i, gå rett påblunder on snuble over, komme overblunder one's way along krangle seg fremblunder out buse ut med, slenge ut av segblunder (up)on tilfeldigvis støte på -
2 trip
trip 1. past tense, past participle - tripped; verb1) ((often with up or over) to (cause to) catch one's foot and stumble or fall: She tripped and fell; She tripped over the carpet.)2) (to walk with short, light steps: She tripped happily along the road.)2. noun(a journey or tour: She went on / took a trip to Paris.) reise, tur, utflukt- tripperreise--------utfluktIsubst. \/trɪp\/1) (mindre) reise, tur, utflukt, snartur2) ( gammeldags) lette skritt, små skritt, tripping, trippende gange3) snubling4) feil(takelse), blunder, feiltrinn, mistak5) forsnakkelse6) forklaring: avstanden fra start til mål i et løp7) ( bryting) grep, tak, beinkrok8) ( teknikk) utløsning9) ( teknikk) utløser10) (slang, narkorus) tripp, tur13) forklaring: en spennende eller stimulerende opplevelsea trip of the tongue en forsnakkelseIIverb \/trɪp\/1) dra på tur, reise, ta en tur, gjøre en utflukt2) ( gammeldags) trippe, gå\/springe\/danse med lette skritt3) ( også overført) snuble, falle, miste fotfestet4) begå en feil, ta feil, begå et feiltrinn, gjøre en blunder5) forsnakke seg6) ( teknikk) utløse, frigjøre, koble ut, koble avtrip a yard ( sjøfart) kaie en rå, toppe en råtrip the anchor ( sjøfart) brekke ankeret (fra bunnen)trip the light fantastic ( spøkefullt) danse (spesielt selskapsdans)trip (up) få til å falle\/snuble, spenne bein for, felle, vippe over ende overliste, få til å forsnakke seggripe (en) i en løgn, avsløregjøre en feil, gjøre et mistak -
3 mistake
mi'steik 1. past tense - mistook; verb1) ((with for) to think that (one person or thing) is another: I mistook you for my brother in this bad light.) forveksle2) (to make an error about: They mistook the date, and arrived two days early.) ta feil (av)2. noun(a wrong act or judgement: a spelling mistake; It was a mistake to trust him; I took your umbrella by mistake - it looks like mine.) feil(takelse), misforståelse- mistaken- mistakenlyfeil--------mistakIsubst. \/mɪˈsteɪk\/1) feil, feiltak(else), mistak, feilgrep, blunder, tabbe2) misforståelse, villfarelse3) forveksling• he's a good lad, and no mistakeby mistake ved en feiltakelsein mistake for ved en feiltakelsemake a mistake gjøre en feil, feile, ta feilmake no mistake about it ( hverdagslig) tro ikke noe annet, vær du sikkermistake of fact ( jus) faktisk villfarelsemistake of law ( jus) rettsvillfarelsemy mistake min feil, jeg tar feilyour mistake ( hverdagslig) nå tar du feilII1) misforstå, misoppfatte2) ta feil3) forveksle, ta feil avmistake one's way gå feil, gå (seg) villmistake somebody\/something for forveksle noen\/noe med, ta feil av noen\/noe, ta noen\/noe for å værethere is no mistaking det råder ingen tvil om -
4 blue
blu: 1. adjective1) (of the colour of a cloudless sky: blue paint; Her eyes are blue.) blå(farget)2) (sad or depressed: I'm feeling blue today.) nedfor, «deppa», utafor2. noun1) (the colour of a cloudless sky: That is a beautiful blue.) (himmelens) blå2) (a blue paint, material etc: We'll have to get some more blue.) blått3) (the sky or the sea: The balloon floated off into the blue.) himmelen•- blueness- bluish
- bluebottle
- bluecollar
- blueprint
- once in a blue moon
- out of the blue
- the bluesblåIsubst. \/bluː\/1) blått, blå farge2) blå klær, blått3) ( poetisk) havet, himmelen, bøljan den blå4) ( også bluing) blekemiddel5) (sport, spesielt i Oxford og Cambridge) rett til å bære blått (som tegn på at man har representert universitetet sitt i idrett)6) (sport, spesielt i Oxford og Cambridge) representant for universitetet sitt i idrett7) mann i blått (som politi, sjømann)8) konservativ9) (austr., slang) krangel, slåsskamp10) (austr., slang) rødhåret person11) (austr., slang) blunder, tabbeappear out of the blue eller come out of the blue komme helt uventet, som falt ned fra himmelen(det blå) havet, bøljan den blåbung on a blue slåssdark blues mørkeblå (representanter for Oxford)disappear into the blue eller vanish into the blue forsvinne i det blå, gå opp i røyklight blues lyseblå (representanter for Cambridge)win one's blue eller get one's blue bli uttatt til å representere universitetet sitt i idrettIIverb \/bluː\/1) gjøre\/farge blå2) (slang, gammeldags) sløse, ødsleIIIadj. \/bluː\/1) blå2) ( hverdagslig) deprimert, melankolsk, nedtrykt3) dyster, nedslående4) (amer.) streng, puritansk5) blå, konservativ6) ( hverdagslig) uanstendig, pornografisk• a blue movie\/storybe in a blue funk skjelve i bukseneblue devils depresjon, melankoli dille (delirium)blue film eller blue movie pornofilmblue in the face blå i ansiktetdu kan snakke med ham til du blir blå i ansiktet\/du kan snakke med ham til du blir helt mattthe blue riband (Atlanterhavets) blå bånd forklaring: utmerkelse for raskeste skip over Atlanterenførste premie, høyeste utmerkelsecry blue murder eller scream blue murder skrike som en stukken gris, hyle som besattonce in a blue moon sjelden eller aldri, en gang på hundre årtalk a blue streak ( hverdagslig) prate i ett kjør, prate som en kvern
См. также в других словарях:
blunder out — verb utter impulsively He blurted out the secret He blundered his stupid ideas • Syn: ↑blurt out, ↑blurt, ↑blunder, ↑ejaculate • Derivationally related forms: ↑ejaculation … Useful english dictionary
blunder — ► NOUN ▪ a stupid or careless mistake. ► VERB 1) make a blunder. 2) move clumsily or as if unable to see. ORIGIN probably Scandinavian … English terms dictionary
blunder — [[t]blʌ̱ndə(r)[/t]] blunders, blundering, blundered 1) N COUNT A blunder is a stupid or careless mistake. I think he made a tactical blunder by announcing it so far ahead of time. Syn: gaffe 2) VERB If you blunder, you make a stupid or careless… … English dictionary
blunder — I UK [ˈblʌndə(r)] / US [ˈblʌndər] noun [countable] Word forms blunder : singular blunder plural blunders a careless or embarrassing mistake Officials were accused of making a huge administrative blunder. II UK [ˈblʌndə(r)] / US [ˈblʌndər] verb… … English dictionary
blunder — 1 noun (C) a careless or stupid mistake: A last minute blunder by the goalkeeper cost them the match. 2 verb 1 (intransitive always + adv/prep) to move in an unsteady way, as if you cannot see properly: blunder around/about/into: I could hear… … Longman dictionary of contemporary English
blunder — noun ADJECTIVE ▪ big, colossal, great, huge, major ▪ one of the greatest policy blunders in history ▪ serious, terrible … Collocations dictionary
blunder — noun a stupid or careless mistake. verb 1》 make a blunder. 2》 move clumsily or as if unable to see. Derivatives blunderer noun blundering adjective blunderingly adverb Origin ME: prob. of Scand. origin and related to blind … English new terms dictionary
blunder — 1. noun he shook his head at his blunder Syn: mistake, error, gaffe, slip, oversight, faux pas, misstep, infelicity; informal botch, slip up, boo boo, blooper, boner, flub See note at mistake 2. verb 1) … Thesaurus of popular words
blunder — 1. noun he shook his head at his blunder Syn: mistake, error, gaffe, slip, oversight, faux pas; informal slip up, boo boo; Brit.; informal clanger, boob; N.Amer.; informal blooper 2. verb 1) the government admitted it had blundered … Synonyms and antonyms dictionary
blunder — [ˈblʌndə] noun [C] I a careless or embarrassing mistake II verb [I] blunder [ˈblʌndə] 1) to make a careless or embarrassing mistake 2) to move around in a careless way … Dictionary for writing and speaking English
blunder — I. verb (blundered; blundering) Etymology: Middle English blundren, probably of Scandinavian origin; akin to Old Norse blunda to shut one s eyes, doze, Norwegian dialect blundra Date: 14th century intransitive verb 1. to move unsteadily or… … New Collegiate Dictionary