Перевод: с латинского на все языки

со всех языков на латинский

bene+quí+latuít,+bene+víxit

  • 1 Bene quí latuít, bene víxit

    Хорошо прожил тот, кто прожил незаметно.
    Овидий, "Скорбные элегии", III, 4, 25:
    Créde miní, bene quí latuít, bene víxit, et intra
    Fórtunám debét quísque manére suám.
    Прожил, поверь, прекрасно, кто прожил свой век незаметно,
    Каждый в пределах своей путь остается судьбы.
    Овидий воспроизводит здесь завет Эпикура "Проживи незаметно" [Возражению против этого жизненного принципа посвящено сочинение Плутарха (Moralia, II, 28 сл.), начинающееся так: "Да ведь и сам сказавший это не захотел остаться неизвестным: напротив, он высказал это, чтобы проявить себя как выдающегося мыслителя и недобросовестно снискать себе известность призывом к неизвестности". - авт. ], нашедший немало откликов в литературе античности (см. Néc vixít male, quí natús moriénsque feféllit) и в литературе нового времени.

    Латинско-русский словарь крылатых слов и выражений > Bene quí latuít, bene víxit

  • 2 Bene qui latuit, bene vixit

    One who lives well, lives unnoticed. (Ovid)

    Latin Quotes (Latin to English) > Bene qui latuit, bene vixit

  • 3 Néc vixít male, quí natús moriénsque feféllit

    Прожил не худо и тот, кто безвестным родился и умер.
    Гораций, "Послания", I, 17, 10.
    Я был бы рад вскоре приехать в Кантело, но боюсь, это будет трудно осуществить. Скоро я буду отлучен от церкви всеми приходами и сожжен всеми парламентами. Все это прекрасно, согласен, но подобная слава несколько обременительна, признаюсь сам, что Nec vixit male, qui natus moriensque fefellit. Et bene qui latuit, bene vixit. (Вольтер - Формону, 24.VII 1734.)

    Латинско-русский словарь крылатых слов и выражений > Néc vixít male, quí natús moriénsque feféllit

  • 4 Хорошо прожил тот, кто прожил незаметно

    Bene qui latuit, bene vixit

    Латинско-русский словарь крылатых слов и выражений > Хорошо прожил тот, кто прожил незаметно

  • 5 lateo

    lătĕo, ēre, lătui - intr. -    - [gr]gr. λανθάνω. [st1]1 [-] être caché, se cacher.    - bene qui latuit, bene vixit, Ov. Tr. 3: celui qui vit caché vit heureux.    - latet anguis in herba, Virg. B. 3, 93: un serpent est caché sous l'herbe. [st1]2 [-] être caché, échapper à, être à l'abri, être en sûreté.    - latere sub umbra amicitiae Romae, Liv. 34: être sous la tutelle du peuple romain. [st1]3 [-] être inconnu de, passer inaperçu de, être ignoré de, échapper à.    - avec acc. c. en grec nec latuere doli fratrem Junonis, Virg. En. 1, 130: et les ruses de Junon n'échappèrent pas à son frère.    - res Eumenem non latuit, Just. 13, 8, 6: ce projet n'échappa pas à Eumène.    - latet plerosque, siderum ignes esse, qui... Plin. 2, 20, 18, § 82: la plupart ignorent que c'est la lumière des astres qui...    - avec dat. ubi nobis haec auctoritas tanta latuit? Cic. Red. in Sen.: comment cette autorité si grande a-t-elle pu rester ignorée de nous?    - nil illi toto quod fit in orbe latet, Ov. P. 4, 9, 126: il n'ignore rien de ce qui se passe dans le monde. [st1]4 [-] être caché, être obscur, être inconnu.    - id qua ratione consecutus sit, latet, Nep. Lys.: on ignore comment il obtint ce résultat.
    * * *
    lătĕo, ēre, lătui - intr. -    - [gr]gr. λανθάνω. [st1]1 [-] être caché, se cacher.    - bene qui latuit, bene vixit, Ov. Tr. 3: celui qui vit caché vit heureux.    - latet anguis in herba, Virg. B. 3, 93: un serpent est caché sous l'herbe. [st1]2 [-] être caché, échapper à, être à l'abri, être en sûreté.    - latere sub umbra amicitiae Romae, Liv. 34: être sous la tutelle du peuple romain. [st1]3 [-] être inconnu de, passer inaperçu de, être ignoré de, échapper à.    - avec acc. c. en grec nec latuere doli fratrem Junonis, Virg. En. 1, 130: et les ruses de Junon n'échappèrent pas à son frère.    - res Eumenem non latuit, Just. 13, 8, 6: ce projet n'échappa pas à Eumène.    - latet plerosque, siderum ignes esse, qui... Plin. 2, 20, 18, § 82: la plupart ignorent que c'est la lumière des astres qui...    - avec dat. ubi nobis haec auctoritas tanta latuit? Cic. Red. in Sen.: comment cette autorité si grande a-t-elle pu rester ignorée de nous?    - nil illi toto quod fit in orbe latet, Ov. P. 4, 9, 126: il n'ignore rien de ce qui se passe dans le monde. [st1]4 [-] être caché, être obscur, être inconnu.    - id qua ratione consecutus sit, latet, Nep. Lys.: on ignore comment il obtint ce résultat.
    * * *
        Lateo, lates, latui, latere. Estre caché, et mussé, N'estre point veu et congneu, Estre tapi.
    \
        Nec latuere doli fratrem Iunonis, et irae. Virgil. Il n'estoit pas ignorant de la tromperie, Il scavoit bien la tromperie.
    \
        Latet plerosque, superiorum trium siderum ignes esse. Plin. Beaucoup de gents ne scavent pas que, etc.
    \
        Res latuit patrem. Ouid. Le pere n'en a rien sceu.
    \
        Virtus latet obruta paupertate. Claud. N'est point congneue.
    \
        Latere tecto. Terent. Estre caché soubs le toict.

    Dictionarium latinogallicum > lateo

  • 6 lateo

    lateo, tuī, ēre (verwandt mit λανθάνω, λήθω), I) verborgen-, versteckt sein, -liegen, sich verborgen (versteckt) halten, 1) im allg.: in occulto, Cic.: in obscuro (bildl., v. der Wahrheit), Lact.: abdite, Cic.: clam, Ov.: domi, Quint.: in silvis abditos latere, Caes.: virtutem latere in tenebris, Cic.: latet anguis in herba, Verg.: navis latet portu, Hor.: sub arcis, sub lectis latentes, Plaut.: intra muros, Iustin.: inter ultimam confluentium ad Caesarem turbam, Vell.: pone se (bildl.), sich selbst im Lichte stehen, Plaut.: poet., latet sub classibus aequor, ist mit Schiffen bedeckt, Verg.: portus latet, ist sicher vor den Winden, Verg. – 2) insbes., a) = sich versteckt halten, um nicht vor Gericht zu erscheinen usw., Cic. Quinct. 74. – b) = verborgen-, im stillen-, ohne Amt leben, bene qui latuit, bene vixit, Ov. trist. 3, 4, 25. – II) übtr.: 1) verborgen sein, sich bergen, ibi scelus quoque latere inter tot flagitia putatote, Cic. Rosc. Am. 118. – 2) geborgen sein = sicher sein vor dem Unglücke usw., in tutela ac praesidio bellicae virtutis, Cic. Mur. 22: sub umbra Romanae amicitiae, Liv. 34, 9, 10: u. so Phaedr. 4, 5, 13. – 3) verborgen-, unbekannt sein, a) absol.: cum laterent hae partes (Galliae) ut barbarae, Amm. 15, 11, 1: earum causarum, quae non sunt constantes, aliae sunt perspicuae, aliae latent, Cic. top. 63. – b) latet alqm od. alci, es ist jmdm. etwas verborgen, -unbekannt, -ein Geheimnis, α) latet alqm, m. Subst. als Subj., semen duplex, unum quod latet nostrum sensum, alterum, quod apertum (est), Varro: sed res Eumenem non latuit, Iustin.: sed res Annibalem non diu latuit, Iustin.: nec latuere doli fratrem Iunonis, Verg.: nil illum, toto quod fit in orbe, latet, Ov.: non enim doctissimum hominem latuit, Augustin.: cuius nomen nos usque in illam horam latuit, Augustin. – od. m. Acc. u. Infin., latet plerosque siderum ignes esse, qui etc., Plin. 2, 82. – β) latet alci mit Subst. als Subj., quae (vis et potestas) et oculis et auribus latere soleant, Varro LL.: ubi nobis haec auctoritas tam diu tanta latuit? Cic.: visu carenti magna pars veri latet, Sen. poët. – mit u. ohne Subst. als Subjekt u. m. folg. indir. Fragesatz, quae tantum accenderit ignem, causa latet, Verg.: neque diu latuit aut quid non impetrando passuri fuissemus aut quid impetrando profecti essemus, Vell.: sed ›temo‹ unde et cur dicatur, latet, Varro LL.: id quā ratione consecutus sit, latet, Nep. Vgl. Gronov Iustin. 13, 8, 6 (wo die Stellen aus Cicero zu streichen sind). Korte Lucan. 1, 419. Gronov Sen. Oedip. 295.

    lateinisch-deutsches > lateo

  • 7 lateo

    lateo, tuī, ēre (verwandt mit λανθάνω, λήθω), I) verborgen-, versteckt sein, -liegen, sich verborgen (versteckt) halten, 1) im allg.: in occulto, Cic.: in obscuro (bildl., v. der Wahrheit), Lact.: abdite, Cic.: clam, Ov.: domi, Quint.: in silvis abditos latere, Caes.: virtutem latere in tenebris, Cic.: latet anguis in herba, Verg.: navis latet portu, Hor.: sub arcis, sub lectis latentes, Plaut.: intra muros, Iustin.: inter ultimam confluentium ad Caesarem turbam, Vell.: pone se (bildl.), sich selbst im Lichte stehen, Plaut.: poet., latet sub classibus aequor, ist mit Schiffen bedeckt, Verg.: portus latet, ist sicher vor den Winden, Verg. – 2) insbes., a) = sich versteckt halten, um nicht vor Gericht zu erscheinen usw., Cic. Quinct. 74. – b) = verborgen-, im stillen-, ohne Amt leben, bene qui latuit, bene vixit, Ov. trist. 3, 4, 25. – II) übtr.: 1) verborgen sein, sich bergen, ibi scelus quoque latere inter tot flagitia putatote, Cic. Rosc. Am. 118. – 2) geborgen sein = sicher sein vor dem Unglücke usw., in tutela ac praesidio bellicae virtutis, Cic. Mur. 22: sub umbra Romanae amicitiae, Liv. 34, 9, 10: u. so Phaedr. 4, 5, 13. – 3) verborgen-, unbekannt sein, a) absol.: cum laterent hae partes (Galliae) ut barbarae, Amm. 15, 11, 1: earum causarum, quae non sunt constantes, aliae sunt perspicuae, aliae latent, Cic. top. 63. – b) latet alqm od. alci, es ist
    ————
    jmdm. etwas verborgen, -unbekannt, -ein Geheimnis, α) latet alqm, m. Subst. als Subj., semen duplex, unum quod latet nostrum sensum, alterum, quod apertum (est), Varro: sed res Eumenem non latuit, Iustin.: sed res Annibalem non diu latuit, Iustin.: nec latuere doli fratrem Iunonis, Verg.: nil illum, toto quod fit in orbe, latet, Ov.: non enim doctissimum hominem latuit, Augustin.: cuius nomen nos usque in illam horam latuit, Augustin. – od. m. Acc. u. Infin., latet plerosque siderum ignes esse, qui etc., Plin. 2, 82. – β) latet alci mit Subst. als Subj., quae (vis et potestas) et oculis et auribus latere soleant, Varro LL.: ubi nobis haec auctoritas tam diu tanta latuit? Cic.: visu carenti magna pars veri latet, Sen. poët. – mit u. ohne Subst. als Subjekt u. m. folg. indir. Fragesatz, quae tantum accenderit ignem, causa latet, Verg.: neque diu latuit aut quid non impetrando passuri fuissemus aut quid impetrando profecti essemus, Vell.: sed ›temo‹ unde et cur dicatur, latet, Varro LL.: id quā ratione consecutus sit, latet, Nep. Vgl. Gronov Iustin. 13, 8, 6 (wo die Stellen aus Cicero zu streichen sind). Korte Lucan. 1, 419. Gronov Sen. Oedip. 295.

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > lateo

  • 8 lateo

    lătĕo, ŭi, 2, v. n. [Sanscr. root rah-, forsake; rahas, loneliness, concealment; Gr. LATh lanthanô], to lurk, be or lie hid or concealed, to skulk (class.).
    I.
    Lit.
    A.
    In gen.:

    ubi sunt, ubi latent,

    Plaut. Ps. 1, 2, 69:

    cochleae in occulto latent,

    id. Capt. 1, 1, 12; cf. Cic. Rab. Perd. 7, 21: occulte, id. [p. 1039] Agr. 2, 16, 41:

    clam,

    Ov. R. Am. 437:

    abdite,

    Cic. Verr. 2, 2, 73, § 181:

    in tenebris,

    id. Q. Fr. 1, 1, 2, § 9:

    sub nomine pacis bellum latet,

    id. Phil. 12, 7, 17:

    scelus latet inter tot flagitia,

    id. Rosc. Am. 40, 118:

    non latuit scintilla ingenii,

    id. Rep. 2, 21, 37; 40, 67:

    naves latent portu,

    Hor. Epod. 9, 19; cf.:

    tuta arce,

    Verg. A. 10, 805.—Prov.:

    latet anguis in herba,

    Verg. E. 3, 93.—
    B.
    In partic.
    1.
    To be hidden, to be in safety:

    sub umbra amicitiae Romae,

    Liv. 34, 9, 10; Phaedr. 4, 5, 13:

    sub illius umbra Philotas latebam,

    lurked, Curt. 6, 10, 22.—
    2.
    Jurid., to lie hid, keep out of sight, in order not to appear before court, Cic. Quint. 23, 74.—
    II.
    Trop.
    A.
    In gen., to live in concealment, to live retired (rare): crede mihi, bene qui latuit, bene vixit, to lead a retired or quiet life, Ov. Tr. 3, 4, 25.—
    B.
    In partic., analog. to the Gr. lanthanein, res latet, to be concealed from, be unknown to one.
    (α).
    with acc. (mostly poet. and in post-Aug. prose; not in Cic.; cf.:

    fugit me, praeterit me, etc.): latet plerosque, siderum ignes esse, etc.,

    Plin. 2, 20, 18, § 82:

    nec latuere doli fratrem Junonis,

    Verg. A. 1, 130:

    nil illum latet,

    Ov. P. 4, 9, 126:

    res Eumenem non latuit,

    Just. 13, 8, 6; 31, 2, 2:

    semen duplex, unum, quod latet nostrum sensum, alterum, quod apertum,

    Varr. R. R. 1, 40.—
    (β).
    With dat.:

    quae et oculis et auribus latere soleant,

    Varr. L. L. 9, § 92 Müll.:

    ubi nobis haec auctoritas tamdiu tanta latuit?

    Cic. Red. in Sen. 6, 13:

    hostique propinquo Roma latet,

    Sil. 12, 614.—
    (γ).
    Absol., to be concealed or obscure, to be unknown:

    earum causarum aliae sunt perspicuae, aliae latent,

    Cic. Top. 17, 63:

    cum laterent hae partes (sc. Galliae),

    Amm. 15, 11, 1:

    quae tantum accenderit ignem, Causa latet,

    Verg. A. 5, 5:

    id qua ratione consecutus sit, latet,

    Nep. Lys. 1.—Hence, lătens, entis, P. a., lying hid, hidden, concealed, secret, unknown:

    saxa latentia,

    Verg. A. 1, 108:

    junctura,

    Plin. 13, 15, 29, § 93:

    rem latentem explicare definiendo,

    Cic. Brut. 41, 152:

    animus in aegro corpore,

    Juv. 9, 18:

    causas tentare latentes,

    Verg. A. 3, 32:

    Tarquinius mandata latentia nati accipit,

    Ov. F. 2, 705. — Comp.:

    latentior origo,

    Aug. de Gen. ad Litt. 12, 18: caussa, id. Civ. Dei, 5, 19.— Absol.:

    in latenti,

    in secret, secretly, Dig. 1, 2, 2.—Hence, adv.: lătenter, in secret, secretly, privately:

    efficere,

    Cic. Top. 17, 63:

    amare,

    Ov. P. 3, 6, 59:

    intellegere ex aliqua re,

    Gell. 2, 18 fin.

    Lewis & Short latin dictionary > lateo

  • 9 lateō

        lateō uī, —, ēre    [LAT-], to lurk, lie hid, be concealed, escape notice, skulk: in occulto: sub nomine pacis bellum latet: non latuit scintilla ingeni: naves latent portu, H.—Prov.: latet anguis in herbā, V.: bene qui latuit, bene vixit, remained in obscurity, O.— To be hidden, be in safety, seek shelter: in tutelā ac praesidio bellicae virtutis: sub umbrā amicitiae Romanae, L.: tutā arce, V. — To keep out of sight, avoid a summons: fraudationis causā.— To be concealed, remain unknown, escape notice: aliae (causae) latent, are obscure: quae tantum accenderit ignem Causa latet, V.: ubi nobis haec auctoritas tamdiu tanta latuit?: Nec latuere doli fratrem Iunonis, escape, V.: nil illum latet, O.
    * * *
    latere, latui, - V
    lie hidden, lurk; live a retired life, escape notice

    Latin-English dictionary > lateō

См. также в других словарях:

  • Bene Qui Latuit, Bene Vixit — (в переводе с лат. «Хорошо прожил тот, кто прожил незаметно») выражение, в виде назидания своему другу, приписываемое Овидию в момент когда он был отправлен в пожизненную ссылку императором Августом. Этим выражением Овидий советует другу не… …   Википедия

  • Bene qui latuit, bene vixit — (в переводе с лат.  «Хорошо прожил тот, кто прожил незаметно»)  выражение, в виде назидания своему другу, приписываемое Овидию в момент когда он был отправлен в пожизненную ссылку императором Августом. Этим выражением Овидий советует… …   Википедия

  • Bene qui latuit bene vixit — Bene qui latuit bene vixit, class. Sprichwort, »wer wohl verborgen lebt, lebt glücklich.« …   Herders Conversations-Lexikon

  • Bene vixit, qui bene latuit — (lat., »glücklich hat gelebt, wer in glücklicher Verborgenheit lebte«), eine Sentenz aus Ovids »Tristia« (III, 4,25) …   Meyers Großes Konversations-Lexikon

  • Bene qui latuit — Bene qui latuit, bene vixit, (lat., wer wohl im Verborgenen gelebt hat, hat gut gelebt), Spruch Ovids, daß das stille, glanzlose Privatleben dem gefährlichen Wirken auf öffentlichen, bes. hohen Posten vorzuziehen sei …   Pierer's Universal-Lexikon

  • Bene qui latuit, bene vixit. — См. Тишь да крышь, да Божья благодать …   Большой толково-фразеологический словарь Михельсона (оригинальная орфография)

  • Bene vixit qui bene latuit. — См. Тишь да крышь, да Божья благодать …   Большой толково-фразеологический словарь Михельсона (оригинальная орфография)

  • Crede mihi, bene qui latuit, bene vixit, et intra… — См. Блажен, сто крат блажен, кто в тишине живет …   Большой толково-фразеологический словарь Михельсона (оригинальная орфография)

  • Liste lateinischer Phrasen/B — Lateinische Phrasen   A B C D E F G H I L M N O P …   Deutsch Wikipedia

  • тишь да крышь(гладь), да Божья благодать — (иноск.) о тихой жизни, чтоб не возбуждать зависти людской Ср. Здесь тишь да гладь, да Божья благодать. Как за стеной, живем за воеводой Алябьевым. Островский. К.З. Минин. 1, 1. Ср. И погодка у нас унялась... какое вчера смятение было, ан Богу… …   Большой толково-фразеологический словарь Михельсона

  • Тишь да крышь(гладь), да Божья благодать — Тишь да крышь (гладь), да Божья благодать (иноск.) о тихой жизни, чтобъ не возбуждать зависти людской. Ср. Здѣсь тишь да гладь, да Божья благодать. Какъ за стѣной, живемъ за воеводой Алябьевымъ. Островскій. К. З. Мининъ. 1, 1. Ср. И погодка у… …   Большой толково-фразеологический словарь Михельсона (оригинальная орфография)

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»