-
81 clear
kliə 1. adjective1) (easy to see through; transparent: clear glass.) klar, gjennomsiktig2) (free from mist or cloud: Isn't the sky clear!) klar3) (easy to see, hear or understand: a clear explanation; The details on that photograph are very clear.) klar, tydelig, skarp4) (free from difficulty or obstacles: a clear road ahead.) klar, åpen, ryddig5) (free from guilt etc: a clear conscience.) rein (samvittighet)6) (free from doubt etc: Are you quite clear about what I mean?) klar over, sikker på, uten tvil7) ((often with of) without (risk of) being touched, caught etc: Is the ship clear of the rocks? clear of danger.) klar8) ((often with of) free: clear of debt; clear of all infection.) fri for, uten2. verb1) (to make or become free from obstacles etc: He cleared the table; I cleared my throat; He cleared the path of debris.) rydde, rense, renske2) ((often with of) to prove the innocence of; to declare to be innocent: He was cleared of all charges.) renvaske(s), frikjenne(s)3) ((of the sky etc) to become bright, free from cloud etc.) klarne opp4) (to get over or past something without touching it: He cleared the jump easily.) klare, komme/hoppe over•- clearing
- clearly
- clearness
- clear-cut
- clearway
- clear off
- clear out
- clear up
- in the clearklar--------tydeligIsubst. \/klɪə\/bare i uttrykkin the clear frikjent, renvasket i smult farvann, i åpent hav, utenfor fare (overført)gjeldfri, solvent ( også in clear) i klartekst (ikke kodet)IIverb \/klɪə\/1) gjøre klar, klargjøre, klare, renske, rense2) ( om vær) klarne, lysne, letne3) frita (fra skyld), erklære\/bevise uskyldig, renvaske, frikjenne4) spre seg, lette, forsvinne, gi seg5) befri, løsne6) rydde, rense, rydde av7) tømme(s), bli tom8) (skogbruk, om tre) kviste9) rømme, forlate11) passere forbi, passere over, ta• can your horse clear that hedge?14) gå klar av18) selge ut, selges19) fremlegge for godkjenning, godkjenne20) gi klarsignal forclear a bill of exchange innfri en vekselclear away rydde unna, få unna, ta vekk, rydde vekk, rense vekk, ta av, ta utdra vekk, spre seg, lette, forsvinneclear in(wards) ( sjøfart) innklarereclear land rydde jord, rydde landclear one's mind of something riste av seg noeclear off kvitte seg med, betale( hverdagslig) forlate hurtig, forsvinne rydde avclear off! eller clear out! ( hverdagslig) stikk!, forsvinn!clear one's throat se ➢ throatclear out rense ut\/bort, få unna, tømme, rense( hverdagslig) gå sin vei, stikke• they are after you, you'd better clear outde er etter deg, så det er best du stikker kaste\/jage ut( hverdagslig) gjøre lutfattig, blakkeclear out(wards) ( sjøfart) utklarereclear somebody sikkerhetskontrollere noen, bevitne at noen har gjennomgått en sikkerhetskontrollclear somebody's name renvaske noenclear the air ( overført) rense luften (fjerne misforståelser eller misstemning)clear the ball ( sport) klarere ballen, få ballen ut av målområdetclear the way bane vei gå av veien, gi plassclear through customs fortolle, tollbehandleclear up ordne, få orden i, rydde opp i, rydde vekk( om gåte eller mysterium) oppklareclear with klarere med forelegge til godkjenning hosIIIadj. \/klɪə\/1) klar, lys, ren, frisk, glinsende, gjennomsiktig2) ( meteorologi) klar, skyfri3) klar, tydelig, åpenbar, utvetydig• I don't want any problems, is that clear?jeg vil ikke ha noen problemer, er det oppfattet?4) ( om tankegang) klar, logisk5) sikker, uten tvil6) ren, plettfri, uskyldig7) fri (uten hindring), klar, åpen• is the road clear for traffic?8) frigjort, løs, som ikke sitter fast9) ( sjøfart) klar11) hel, fullall clear! faren over!as clear as day soleklar, klar som dagenbe clear (of) ( sjøfart) gå klar (av)be clear as to something eller be clear about something være sikker på noebe clear that være klart at ( om person) være på det rene medclear as mud ( hverdagslig) uklarclear of fri for, fri frakeep a clear head holde hodet kaldtmake clear klargjøremake oneself clear eller make one's meaning clear uttrykke seg klart, klargjøre hva man menerIVadv. \/klɪə\/1) klart, tydelig2) helt, fullstendigclear to (amer.) helt tilget clear of komme løs fra, bli fri fra, gå klar av (sjøfart)get clear over komme over uten å henge fastkeep\/stay clear of unngå, avholde seg fra, ikke blande seg bort istand clear of gå ut av veien for, se opp for, ikke stå i veien forstear clear of ( hverdagslig) gå klar av, holde seg unna -
82 hit
hit 1. present participle - hitting; verb1) (to (cause or allow to) come into hard contact with: The ball hit him on the head; He hit his head on/against a low branch; The car hit a lamp-post; He hit me on the head with a bottle; He was hit by a bullet; That boxer can certainly hit hard!) slå, kollidere, treffe, ramme2) (to make hard contact with (something), and force or cause it to move in some direction: The batsman hit the ball (over the wall).) slå3) (to cause to suffer: The farmers were badly hit by the lack of rain; Her husband's death hit her hard.) ramme4) (to find; to succeed in reaching: His second arrow hit the bull's-eye; Take the path across the fields and you'll hit the road; She used to be a famous soprano but she cannot hit the high notes now.) komme til/på/i, treffe2. noun1) (the act of hitting: That was a good hit.) slag, støt2) (a point scored by hitting a target etc: He scored five hits.) treff, slag3) (something which is popular or successful: The play/record is a hit; ( also adjective) a hit song.) slager•- hit-or-miss
- hit back
- hit below the belt
- hit it off
- hit on
- hit out
- make a hit withnå--------rekke--------suksessIsubst. \/hɪt\/1) slag, støt2) ( spesielt i sport og spill) treff, fulltreffer3) ( fekting) touché4) hint, hentydning, satirisk kommentar5) ( også lucky hit) lykketreff, hell6) suksess, publikumssuksess7) ( musikk) hit, slager• be\/make a big hitgjøre stor suksess, slå igjennom8) (spesielt amer., slang) mord (på oppdrag)9) ( slang) skudd, dose med stoff (også alkohol)direct hit fulltreffermake a hit få inn et treff, treffeII1) slå (til), støte (mot)2) treffe, ramme• you've hit it!3) treffe, kjøre inn i, kollidere med, støte mot4) ( overført) ramme, skade, påvirke5) ( også overført) angripe, gå til angrep6) ( hverdagslig) komme på, slå en7) nå, ankomme, komme frem til8) komme på, komme i9) (spesielt amer., slang) myrde (på oppdrag)10) (spesielt amer., slang) rane12) (om musikk, film, teaterstykke e.l.) være en suksess, være vellykket13) ( i brettspill) slå ut15) ( motorteknikk) tennefeel oneself hit føle seg rammet, føle seg truffethit against støte mothit a happy medium finne et tilfredsstillende kompromisshit a new high nå nye høyder, nå nye rekorderhit home gjøre inntrykk påhit it off ( hverdagslig) komme godt overenshit off begynne, sette i gang ta på kornet, gjengi treffendehit off well with passe bra med, klaffe medhit one in the eye ( hverdagslig) springe en i øynene, slå en umiddelbart, være påfallendehit one's fancy eller hit somebody's taste falle en i smakhit on somebody legge an på noen, flørte med noenhit out slå omkring seghit somebody for something (amer., hverdagslig) tigge noen om noehit someone (again) (kortspill, gambling) gi en et nytt korthit someone a blow gi noen et slag, slå til noenhit straight eller shoot straight treffe riktig, være treffsikkerhit the books se ➢ book, 1hit the bottle\/booze ( slang) slå seg på flaska, begynne å drikkehit the gound running ( hverdagslig) sette i gang med noe med stor entusiasme og høyt tempohit the hay\/sack ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seghit the nail on the head treffe spikeren på hodethit the pavement se ➢ pavementhit the right note slå an den rette tonenhit the road! ( slang) stikk av!hit the roof\/ceiling (spesielt amer., hverdagslig) fly i flint, bli fly forbannethit the skids se ➢ skidhit the spot ( hverdagslig) dekke et behov, tilfredsstillefå en idé, komme på en løsningnot know what hit one bli tatt på sengen, bli helt forvirret, bli helt paff -
83 lie
I 1. noun(a false statement made with the intention of deceiving: It would be a lie to say I knew, because I didn't.) løgn2. verb(to say etc something which is not true, with the intention of deceiving: There's no point in asking her - she'll just lie about it.) lyve- liarII present participle - lying; verb1) (to be in or take a more or less flat position: She went into the bedroom and lay on the bed; The book was lying in the hall.) ligge2) (to be situated; to be in a particular place etc: The farm lay three miles from the sea; His interest lies in farming.) ligge3) (to remain in a certain state: The shop is lying empty now.) stå (tom)4) ((with in) (of feelings, impressions etc) to be caused by or contained in: His charm lies in his honesty.) ligge i, skyldes•- lie back- lie down
- lie in
- lie in wait for
- lie in wait
- lie low
- lie with
- take lying downligge--------løgnIsubst. \/laɪ\/løgn, usannhet• that's a lie!a pack of lies løgn fra ende til annen, bare løgngive somebody the lie beskylde noen for å lyve, kalle noen en løgner bevise at noen lyver, røpe noenhennes øyne talte et annet språk \/ hennes blikk røpet hennegive the lie to something bevise at noe er galt, motsi noelive a lie leve på en løgntell a lie eller tell lies lyve, snakke usant, fare med løgnIIsubst. \/laɪ\/1) leie, beliggenhet, retning2) tilstand, beskaffenhet, situasjon3) ( zoologi) leie, tilholdssted4) ( golf) leie (ballens posisjon)5) ( jernbane) lastespor6) ( kortspill) sits (måten kortene er fordelt på blant spillerne)improve lie ( golf) forbedre leiethe lie of the country landets topografithe lie of the hair hårets fall, hvordan håret fallerthe lie of the land eller the lay of the land terrenget, lendet, landskapet ( overført) hvor landet ligger, hvordan situasjonen erIIIverb \/laɪ\/lyvelie oneself into something lyve seg til noe, lyve seg opp i noelie oneself out of something lyve seg fra noelie to somebody lyve for noenlie to somebody's face lyve noen rett opp i ansiktetIV1) (om person, dyr eller ting) ligge2) ( overført) ligge3) ( om lik) ligge begravet, hvile4) strekke seg, ligge, være, befinne seg5) ( om vei e.l.) gå, lede, føre6) ( sjøfart) holde kursen, være i kurs7) ( om vannstand) stå8) ( jus) foreligge, kunne tas til følge, kunne opprettholdeshere lies ( på gravstøtte) her hvilerlet something lie la noe være som det er, la noe være, la noe liggelie about\/around ligge og slenge, ligge strødd, ligge rundt omkringligge og dra seg, ligge og slappe avlie ahead ligge foran enlie at stå i, ligge ilie at anchor ligge for ankerlie awake ligge våkenlie back legge seg bakover, lene seg tilbakelie behind ligge bak, være årsaken tillie by ligge hos, ligge ved siden av ligge ubrukt, stå ubrukt, være ubruktvære ute av drift, ligge nedeholde seg rolig, ligge stille, ligge og hvile ( sjøfart) ligge bi, ligge på væretlie down legge seg, legge seg ned, legge seg for å hvile, hvilemoren hennes fant seg (stilltiende) i fornærmelsen ta det rolig, ikke anstrenge seg noe videre( ordre til hund e.l.) ligg!, dekk! ( militærvesen) kaste seg ned (for å søke dekning)lie heavy\/hard on hvile tungt på, ligge tungt pålie in ligge i, bero på, komme av, skyldesavgjørelsen er i dine hender \/ det er din avgjørelseligge lenge, sove lenge, bli i sengen ( gammeldags) ligge i barselseng, ligge for å fødelie in prison sitte i fengsellie in state ligge på lit de paradelie low ligge nede, ligge i støvet, ligge flatt ( hverdagslig) holde seg unna, ligge i dekning (hverdagslig, overført) ligge lavt, gå stille i dørene, skjule sine hensikterlie (up)on ligge på hvile på, komme an på, bero pålie over venteutsette(s), stille i bero, la ligge være ubetalt, ligge ubetalt ( sjøfart) ligge over, krenge (amer.) ligge natten over, sove overlie the course ( sjøfart) ligge på kursen, være i kurs, holde kursenlie to ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under an obligation to somebody skylde noen noelie under suspicion være mistenktlie up legge seg, ligge til sengs, ligge ( sjøfart) legge opp ( overført) legge opp, trekke seg tilbake (amer. slang) ligge med (ei jente)lie with tilhøre, tilkomme, ligge på, ligge hos, påhvile, stå til(litt gammeldags, bibelsk) ligge hos, ligge medlie with someone to do something være noens sak å gjøre noe, påhvile noen å gjøre noetake something lying down finne seg i noe uten å mukke, gi seg uten videre -
84 mark
1. noun1) ((also Deutsche Mark, Deutschmark) the standard unit of German currency before the euro.)2) (a point given as a reward for good work etc: She got good marks in the exam.)3) (a stain: That spilt coffee has left a mark on the carpet.)4) (a sign used as a guide to position etc: There's a mark on the map showing where the church is.)5) (a cross or other sign used instead of a signature: He couldn't sign his name, so he made his mark instead.)6) (an indication or sign of a particular thing: a mark of respect.)2. verb1) (to put a mark or stain on, or to become marked or stained: Every pupil's coat must be marked with his name; That coffee has marked the tablecloth; This white material marks easily.)2) (to give marks to (a piece of work): I have forty exam-papers to mark tonight.)3) (to show; to be a sign of: X marks the spot where the treasure is buried.)4) (to note: Mark it down in your notebook.)5) ((in football etc) to keep close to (an opponent) so as to prevent his getting the ball: Your job is to mark the centre-forward.)•- marked- markedly
- marker
- marksman
- marksmanship
- leave/make one's mark
- mark out
- mark timekjennemerke--------markere--------merkeIsubst. \/mɑːk\/1) merke, flekk, prikk• who has left these dirty marks on my new book?2) (kjenne)tegn, kjennemerke, uttrykk (for), vitnesbyrd (om)3) merke, bumerke• John Smith, his mark4) tegn, skilletegn5) ( ved flyging) landemerke, sjømerke6) ( på en skala e.l.) strek, merke, (normal) standard, innstilling7) karakter, poeng, anmerkning8) ( også overført) mål, blink, solar plexus (i boksing), skyteskive, offer9) ( sport) startsted, startgrop10) merke, model (av fly e.l.)11) ( hverdagslig) type, stildet er akkurat noe for deg, det er akkurat din stil, det er helt typisk degan easy mark ( hverdagslig) et takknemlig offer, lettlurtbelow the mark utilfredsstillende, under gjennomsnittet ikke i form, ikke i slagbeside the mark ved siden av (målet), på siden, feil, irrelevantdiscriminating mark kjennetegn, kjennemerkefall short of the mark ta feilhit the mark treffe blink treffe hodet på spikeren lykkeskeep someone up to the mark ( overført) holde noen i øreneleave\/make a mark sette merke, prege( overført) etterlate seg spor, gjøre sterkt inntrykkmake one's mark (in the world) skape seg et navn, utmerke seg, bli berømtmark of origin ( handel) opprinnelsesmerkemiss the mark bomme, ikke treffe blink ( overført) mislykkes, forfeile målet ta feilnear the mark nesten riktigof (great) mark av stor betydning, (svært) fremstående, bemerkelsesverdigen bemerkelsesverdig student, en student av de sjeldneon your marks ( sport) innta plassene• on your marks, get set, go!innta plassene, (klar) ferdig, gå!overstep the mark overskride grensen, gå for langtpass the million mark runde millionen(God) save the mark! ( gammeldags) om jeg så skal si det!, gudbedre!slow off the mark ( overført) treg i avtrekkerenup to the mark tilfredsstillende i form, i slagetwide of the mark på siden, utafor, helt på jordetIIsubst. \/mɑːk\/1) ( mynt) mark2) (historisk, vekt) markIIIverb \/mɑːk\/1) notere, skrive, merke, stemple2) kjennetegne, prege, karakterisere, sette spor• what qualities mark a great leader?3) angi, vise4) uttrykke, betone, markere5) ( sport) markere, dekke6) sette karakter(er), rette (oppgaver), bedømme, evaluere7) markere (en begivenhet), feire8) merke, legge merke til, se oppmark down merke (seg), legge merke til notere, skrive ned sette ned (karakteren)sette ned (prisen)mark me eller mark my words sann mine ord, hør hva jeg siermark off avgrense, merke ut, stikke utmark one's man velge seg sitt offermark out stake ut, tegne opp, merke oppbestemme, planlegge velge ut, utpekemark somebody down ta noen for å væremark time marsjere på stedet ( overført) stå i stampe, stå på stedet hvil slå seg til tåls, holde ut, smøre seg med tålmodighetsette opp (prisen på) ( hverdagslig) skrive opp, ta på kritamark well husk, bemerk -
85 reverse
rə'və:s 1. verb1) (to move backwards or in the opposite direction to normal: He reversed (the car) into the garage; He reversed the film through the projector.) bevege seg bakover; rygge; sette i revers2) (to put into the opposite position, state, order etc: This jacket can be reversed (= worn inside out).) snu, vende vrangen ut3) (to change (a decision, policy etc) to the exact opposite: The man was found guilty, but the judges in the appeal court reversed the decision.) omstøte, underkjenne2. noun1) (( also adjective) (the) opposite: `Are you hungry?' `Quite the reverse - I've eaten far too much!'; I take the reverse point of view.) det motsatte; tvert imot!2) (a defeat; a piece of bad luck.) nederlag; motgang3) ((a mechanism eg one of the gears of a car etc which makes something move in) a backwards direction or a direction opposite to normal: He put the car into reverse; ( also adjective) a reverse gear.) revers4) (( also adjective) (of) the back of a coin, medal etc: the reverse (side) of a coin.) bakside•- reversal- reversed
- reversible
- reverse the chargesendevende--------motsatt--------motsetning--------omvendtIsubst. \/rɪˈvɜːs\/1) motsetning2) bakside3) omveltning, motgang, nederlag4) ( om bil) revers5) ( om film) tilbakespolingbe the reverse of something være alt annet enn noedo the reverse of something gjøre det stikk motsatte av noein reverse i motsatt rekkefølgejust\/quite the reverse snarere tvertimotsuffer a reverse lide et nederlag, oppleve motgangtake in reverse ( militærvesen) angripe bakfrathe exact\/very reverse of den rake motsetningen til, det stikk motsatte avthe reverse of the medal medaljens baksideIIverb \/rɪˈvɜːs\/1) ( også overført) snu (på), vende (på), snu opp\/ned (på), snu bak frem, vrenge (om klesplagg)2) forandre (totalt), gjøre helomvending3) ( jus) tilbakekalle, oppheve4) ( om bil) rygge, reversere5) ( om film) spole tilbakereverse an order gi kontraordrereverse arms (militærvesen, ved oppstilling\/seremoni) vende våpnene nedreverse fire ( militærvesen) besvare ild\/skuddreverse the charges ( telekommunikasjon) ringe noteringsoverføringIIIadj. \/rɪˈvɜːs\/motsatt, omvendt• if you're looking for Johnny's house, you'd better go in the reverse directionhvis du leter etter Johnnys hus, bør du gå i motsatt retningreverse discrimination omvendt diskrimineringreverse fire ( militærvesen) skudd i ryggen, skudd bakfrareverse motion reversering, ryggingthe reverse side of the picture\/medal medaljens bakside -
86 rise
1. past tense - rose; verb1) (to become greater, larger, higher etc; to increase: Food prices are still rising; His temperature rose; If the river rises much more, there will be a flood; Her voice rose to a scream; Bread rises when it is baked; His spirits rose at the good news.) øke, stige, heve seg2) (to move upwards: Smoke was rising from the chimney; The birds rose into the air; The curtain rose to reveal an empty stage.) stige opp3) (to get up from bed: He rises every morning at six o'clock.) stå opp4) (to stand up: The children all rose when the headmaster came in.) reise seg5) ((of the sun etc) to appear above the horizon: The sun rises in the east and sets in the west.) gå/stige opp6) (to slope upwards: Hills rose in the distance; The ground rises at this point.) skråne oppover7) (to rebel: The people rose (up) in revolt against the dictator.) gjøre opprør, reise seg mot8) (to move to a higher rank, a more important position etc: He rose to the rank of colonel.) bli forfremmet, komme seg fram/opp9) ((of a river) to begin or appear: The Rhône rises in the Alps.) ha sitt utspring10) ((of wind) to begin; to become stronger: Don't go out in the boat - the wind has risen.) stige11) (to be built: Office blocks are rising all over the town.) sprette opp som paddehatter12) (to come back to life: Jesus has risen.) stå opp fra de døde2. noun1) ((the) act of rising: He had a rapid rise to fame; a rise in prices.) stigning, oppgang, økning2) (an increase in salary or wages: She asked her boss for a rise.) lønnspålegg3) (a slope or hill: The house is just beyond the next rise.) skråning, bakke4) (the beginning and early development of something: the rise of the Roman Empire.) oppgang, begynnelse•- rising3. adjectivethe rising sun; rising prices; the rising generation; a rising young politician.) stigende, oppgående, kommende- early- late riser
- give rise to
- rise to the occasionsti--------stigningIsubst. \/raɪz\/1) stigning, bakke, trapp2) oppgang, stigning, bevegelse oppover3) ( om penger e.l.) økning, forhøyelse, stigning4) ( britisk) lønnsforhøyelse, lønnsøkning5) høyde, forhøyning6) fremgang, økende status7) økning i høyde, økning i lydvolum, stigning8) begynnelse, opphav, utspring9) ( slang) ståpikk, reisning, stå10) oppstandelse (fra sykeleie, fra de døde e.l.)at sun rise ved soloppgangget a rise få lønnsforhøyelse ( slang) få stå(pikk)get a rise out of someone erte noen til det kommer en reaksjon, få noen til å bli sintgive rise to forårsake, fremkallehave\/take its rise in ha sin opprinnelse, springe ut fra, ha sitt utspring ibe on the rise være i fremmarsjII1) reise seg, reise seg opp, stå opp, stå rett opp (f.eks. om hår)2) stige (opp), stige i været, bevege seg oppover3) stige, øke, tilta4) stige i gradene, avansere5) gjøre opprør, reise seg6) skyte frem, spire7) oppstå, ha sitt utspring8) ese, heve (seg)9) (formelt, om møte e.l.) avslutte, heve10) oppstå (fra de døde)11) (om fugl, fisk e.l.) lokke frem, lokke til seg, (få til å) stige mot agnet (om fisk)look as though one has risen from the grave se ut som en har stått opp fra gravenmake one's gorge rise få en til bli kvalm, få innvollene til å gjøre opprørrise above doing something bli for viktig til å gjøre noerise above mediocrity heve seg over det middelmådigerise above something heve seg over noerise and shine! opp og hopp!, på tide å stå opp!rise from oppstå frarise from the dead stå opp fra de døderise from the table gå fra bordet, reise seg fra bordetrise in the world komme seg frem her i verdenrise to a\/the worm se ➢ worm, 1rise to one's responsibilities vokse med ansvaretrise to the bait ( om dyr og mennesker) bite på krokenrise to the occasion være situasjonen voksen, beherske situasjonen -
87 side
1. noun1) ((the ground beside) an edge, border or boundary line: He walked round the side of the field; He lives on the same side of the street as me.) side, kant2) (a surface of something: A cube has six sides.) side3) (one of the two of such surfaces which are not the top, bottom, front, or back: There is a label on the side of the box.) side4) (either surface of a piece of paper, cloth etc: Don't waste paper - write on both sides!) side5) (the right or left part of the body: I've got a pain in my side.) side6) (a part or division of a town etc: He lives on the north side of the town.) kant, side, del7) (a slope (of a hill): a mountain-side.) skråning, li8) (a point of view; an aspect: We must look at all sides of the problem.) side, aspekt9) (a party, team etc which is opposing another: Whose side are you on?; Which side is winning?) side, parti2. adjective(additional, but less important: a side issue.) side-, ekstra- - side- - sided
- sidelong
- sideways
- sideburns
- side effect
- sidelight
- sideline
- sidelines
- side road
- sidestep
- side-street
- sidetrack
- sidewalk
- from all sides
- on all sides
- side by side
- side with
- take sidesbakke--------parti--------side--------skråningIsubst. \/saɪd\/1) side, part, parti, synspunkt, aspekt2) hold, kant, side3) ( sport) lag4) ( foranstilt) side-5) ( skolevesen) linje6) ( golf) side7) -skråning, -bredd8) ( hverdagslig) overlegenhet, innbilskhetat somebody's side ( også overført) ved noens sideat the side of ved siden avblind side ( overført) svakt punkt, svak sideborn on the wrong side of the carpet født utenfor ekteskapburst one's sides laughing eller burst one's sides with laughter holde på å le seg ihjelby somebody's side ( også overført) ved noens sideby the side of ved siden av, nær ved sammenliknet medchoose sides velge side, velge lagfrom all sides eller from every side fra alle sider, fra alle synsvinklerfrom side to side fra den ene til den andre sidenget on the wrong side of somebody komme på kant med noenget out of bed on the wrong side stå opp med det gale benet førsthave one's sides shaking with laughter le så man risterin one's side i sidenlet the side down ( hverdagslig) svikte laget, svikte gjengenlook on the bright side of life se det fra den positive siden, se lyst på livet, være optimistiskmake up sides dele seg i lagon both sides på begge sider, hos begge parteron each side på hver (eneste) side, på alle sideron either side på begge sider, på hver sideon every side eller on all sides på alle sider, på alle holdon one side på en side, på den ene siden til sidepå snei, på skakkeon the further side of på den andre siden av, på den bortre siden avon the large side i største laget, litt (for) stor, i overkant• isn't it on the large side?on the other side på den andre siden, på motsatt sidepå motpartens sideon the side på si• do you have a job on the side?som tilbehør• one hamburger with onions on the side, pleaseen hamburger med løk, takkon the... side ganske...on the small side i minste laget, litt (for) liten, i underkantpick (up) sides velge lag, velge sidepress somebody to one's side trykke noen inntil segput on one side legge til side, reservere utsetteput on side ( hverdagslig) gjøre seg viktigshow a new side to one's character vise seg fra en ny sideside by side ( også overført) ved siden av hverandre, side om sidesplit one's sides laughing eller split one's sides with laughter holde på å le seg ihjeltake sides ta parti, være partisk, holde medtake sides with somebody eller take somebody's side stille seg på noens side, holde med noen, ta parti med noenthis side of førto one side til den ene siden• lean to one side, pleaselen deg til den ene siden, er du greipå snei, på skråtil side, vekk, unna, fra segturn the wrong side out vende vrangen ut, vende den gale siden utIIverb \/saɪd\/ta parti, velge sideside against somebody ta parti mot noenside with somebody ta parti for noen, stille seg på noens side -
88 start
I 1. verb1) (to leave or begin a journey: We shall have to start at 5.30 a.m. in order to get to the boat in time.) dra av gårde, komme av sted, starte2) (to begin: He starts working at six o'clock every morning; She started to cry; She starts her new job next week; Haven't you started (on) your meal yet?; What time does the play start?) begynne, starte3) (to (cause an engine etc to) begin to work: I can't start the car; The car won't start; The clock stopped but I started it again.) starte (opp), sette i gang4) (to cause something to begin or begin happening etc: One of the students decided to start a college magazine.) starte, begynne med2. noun1) (the beginning of an activity, journey, race etc: I told him at the start that his idea would not succeed; The runners lined up at the start; He stayed in the lead after a good start; I shall have to make a start on that work.) start(strek), begynnelse2) (in a race etc, the advantage of beginning before or further forward than others, or the amount of time, distance etc gained through this: The youngest child in the race got a start of five metres; The driver of the stolen car already had twenty minutes' start before the police began the pursuit.) forsprang•- starter- starting-point
- for a start
- get off to a good
- bad start
- start off
- start out
- start up
- to start with II 1. verb(to jump or jerk suddenly because of fright, surprise etc: The sudden noise made me start.) fare opp/sammen2. noun1) (a sudden movement of the body: He gave a start of surprise.) støkk, rykk2) (a shock: What a start the news gave me!) sjokkbegynne--------rykke--------start--------starteIsubst. \/stɑːt\/1) begynnelse, start2) forsprang3) startplass, start4) rykkat the start i begynnelsenby fits and starts rykkvis, støtvisfor a start ( hverdagslig) for det førstefrom start to finish fra begynnelse til slutt, fra start til målget\/have the start of ( gammeldags) ha et forsprang på, ha en fordel fremforgive a start rykke til, fare sammengive somebody a start gi noen et forspranggi noen en støkk, få noen til å rykke tilgive somebody a start in life gi noen en god start i livet, hjelpe noen fremmake a fresh start begynne på nyttmake an early start starte tidlig, bryte opp tidlig, gi seg i vei tidligIIverb \/stɑːt\/1) begynne (på\/med), starte (på\/med)2) dra av sted, gi seg i vei, sette i gang, (begynne) å bevege seg, reise av gårde3) rykke til, fare opp, fare sammen4) (poetisk, litterært) plutselig komme til syne5) ( teknikk) løsne, gå opp, gi seg6) ( jakt) drive opp, jage oppstart afresh begynne på nytt, begynne forfrastart in ( hverdagslig) begynne å skravle, begynne å pratestart in on (amer.) begynne å gjøre, begynne å ta seg av(begynne å) kritiserestart off begynne, starte, innledesette i gang, bevege segfå (noen) til å begynne, få (noen) til å ta fatt( hverdagslig) begynne, sette i gang, ta fattstart somebody\/something doing something få noen til å gjøre noedet fikk oss til å tenke \/ det gav oss noe å tenke påstart something stelle i stand bråkstart up rykke til, fare opp starteto start with for det første til å begynne med -
89 swing
swiŋ 1. past tense, past participle - swung; verb1) (to (cause to) move or sway in a curve (from side to side or forwards and backwards) from a fixed point: You swing your arms when you walk; The children were swinging on a rope hanging from a tree; The door swung open; He swung the load on to his shoulder.) svinge (seg), huske2) (to walk with a stride: He swung along the road.) lange ut3) (to turn suddenly: He swung round and stared at them; He is hoping to swing the voters in his favour.) snu (seg) brått2. noun1) (an act, period, or manner, of swinging: He was having a swing on the rope; Most golfers would like to improve their swing.) husketur, sving, utslag2) (a swinging movement: the swing of the dancers' skirts.) huskende bevegelse, vogging3) (a strong dancing rhythm: The music should be played with a swing.) swing; svingende rytme4) (a change in public opinion etc: a swing away from the government.) omstilling, bevegelse5) (a seat for swinging, hung on ropes or chains from a supporting frame etc.) huske•- swinging- swing bridge
- swing door
- be in full swing
- get into the swing of things
- get into the swing
- go with a swingrytmeIsubst. \/swɪŋ\/1) ( lekeapparat) gynge, huske2) svingning, gynging, huskinghun hadde et gyngende ganglag \/ hun gikk lett og ledig3) omstilling, overgang, dreining4) fart, klem, sving5) (spesielt amer.) (bevegelses)frihet, fritt løp, spillerom6) (poesi, musikk) rytme, takt7) ( musikk) swing8) ( boksing) svingslag9) ( golf) svingdrive full swing kjøre i full fartget into the swing of things få taket på noego with a swing ( om selskap e.l.) være kjempebra, være livlig, gå strykende ( om musikk og vers) ha en rask rytme, ha en munter rytmehave\/take one's (full) swing følge sin egen lyst, slippe seg løs, ta den helt utbe in full swing være i full ganglet it have its swing la saken gå sin gangmake up on the swings what is lost on the roundabouts få det ene til å oppveie det andreput someone in the swing sette noen inn i hva det dreier seg omthe swing of the pendulum (overført, spesielt politikk) pendelens svingninger, hvilken vei vinden blåserwork full swing arbeide for fulltII1) ( også overført) svinge, dreie, vende2) (få til å) svinge, pendle, dingle, vugge, gynge, huske3) påvirke, styre, lede, avgjøre4) ( hverdagslig) klare, få dreis på• will he be able to swing this job?5) svaie, vaie6) henge opp7) (musikk, hverdagslig) swinge, spille swing, danse swing, få til å svinge8) ( sjøfart eller luftfart) svinge i forskjellige retninger (for å teste kompasset)9) ( hverdagslig) bli hengt, dingle i galgenswing (along) gå\/marsjere taktfast fremover gå spenstigswing into action komme i gang, begynneswing (the troops) into line ( militærvesen) stille (troppene) opp på linje, la tropper marsjere opp på linjeswing into the saddle svinge seg opp i salen• to everybody's amusement she swung into the saddle and yelled «go, horse!»til alles fornøyelse svingte hun seg opp i salen og brølte «hypp, hesten!!»swing it henge med, svinge klare biffen få fart på sakeneswing it on someone lure noenswing open ( om dør) slå(s) opp, springe oppswing round gjøre en sving, svinge rundtswing someone round to ( overført) overtale noen tilswing something about svinge (rundt) med noe, veive med noeswing the lead skulke, snike seg unna, spille sykswing wide ( om dør) slå(s) opp på vidt gap -
90 time
1. noun1) (the hour of the day: What time is it?; Can your child tell the time yet?) klokke(slett), tidspunkt2) (the passage of days, years, events etc: time and space; Time will tell.) tid3) (a point at which, or period during which, something happens: at the time of his wedding; breakfast-time.) tid(spunkt), periode, stund4) (the quantity of minutes, hours, days etc, eg spent in, or available for, a particular activity etc: This won't take much time to do; I enjoyed the time I spent in Paris; At the end of the exam, the supervisor called `Your time is up!') tid5) (a suitable moment or period: Now is the time to ask him.) øyeblikk, tid6) (one of a number occasions: He's been to France four times.) gang7) (a period characterized by a particular quality in a person's life, experience etc: He went through an unhappy time when she died; We had some good times together.) tid, periode8) (the speed at which a piece of music should be played; tempo: in slow time.) takt, tempo2. verb1) (to measure the time taken by (a happening, event etc) or by (a person, in doing something): He timed the journey.) ta tid2) (to choose a particular time for: You timed your arrival beautifully!) avpasse, velge tidspunktet for•- timeless- timelessly
- timelessness
- timely
- timeliness
- timer
- times
- timing
- time bomb
- time-consuming
- time limit
- time off
- time out
- timetable
- all in good time
- all the time
- at times
- be behind time
- for the time being
- from time to time
- in good time
- in time
- no time at all
- no time
- one
- two at a time
- on time
- save
- waste time
- take one's time
- time and time again
- time and againklokkeslett--------tidIsubst. \/taɪm\/1) tid• where have you been all this time?• you're waisting your time!2) gangførste gang jeg så henne, likte jeg henne3) ( ved tidsangivelse) klokkeslett, tidspunktved ulike tidspunkter \/ på ulike tidspunkter• have you got the time?• what time is it?4) arbeidstid5) levetid6) tid, periode, sesong7) lønn, timelønn8) ( musikk) takt, tempo, taktart9) ( militærvesen) marsjtakt10) ( hverdagslig) soning, fengselsdomabout time på tide, på høy tidabout time too! det var sannelig på tide!against time i kappløp med tidenahead of one's time forut for sin tidahead of time i god tid, før den avtalte tiden, før avtalt tidall in good time ta det med ro, den tid den sorg, når tiden er inne, når den tid kommer• we need not hurry, we can do it all in good timevi trenger ikke å forhaste oss, vi kan ta det når den tid kommer• can I have it now? - all in good time!all of the time hele tidenall the time hele tiden (amer.) helt og fullt, helt og holdentuten tvilany time! ( hverdagslig) gjerne (det)! ingen årsak!ask (somebody) the time spørre (noen) hva klokken eras the time was etter den tids forhold, for den tiden, for sin tidas times go som tidene nå er, under de rådende forhold, etter omstendigheteneat all times alltid, til enhver tid, til alle tiderat a time av\/om gangenat no time aldriat one time en gang (i tiden), før i tiden, for en stund siden, for en tid siden, tidligere samtidig, på en (og samme) gangat the best of times under alle forholdat the same time på samme tidspunkt, samtidigpå den annen side, derimot likevel, dertilat the time den gang, på den tiden, den gangen, på det aktuelle tidspunktetat the time of ved tidspunktet forat this time på samme tid, på denne tid(en)at this time of day på denne tiden (av dagen), på dette tidspunktet som forholdene nå er, nå for tiden så sentat times av og til, noen ganger, somme tider, til (sine) tider, iblant, stundom, tidvis, innimellombe a long time before være lang tid førbefore (one's) time for tidlig, før tidenbehind the times umoderne, gammeldags, utdatertbehind time sen, forsinketbetween times fra tid til annen, nå og da, stundomborn before one's time ( overført) forut for sin tidbuy on time (amer.) kjøpe på avbetalingby that time på det tidspunktet, innen daby the time når, da, på den tiden, innenby this time på dette tidspunktet, nåda var klokken allerede to \/ i mellomtiden hadde klokken rukket å bli tocall time (amer., sport) blåse av (kampen)do one's time ( hverdagslig) sone sin straffdo time ( hverdagslig) sitte inne, sonedouble time dobbel timelønn (for overtidsarbeid)fight against time kjempe mot tiden, slåss mot klokkenfind the time to do something eller get the time to do something finne tid til å gjøre noe, få tid til å gjøre noeflush times gode tiderfor all time for all fremtid, i all fremtidfor a long time i lengre tid, i lang tid på lengefor a long time past i lang tid, lenge, fra lang tid tilbakefor a long time yet på lenge, ennåfor some time i lengre tid, en lengre tidfor some time yet på en (god) stund ennåfor the sake of old times for gammelt vennskaps skyldfor the time being for øyeblikket, på det nåværende tidspunktet, inntil viderefrom that time forward fra da avfrom time to time fra tid til annen, av og til, nå og dagive someone the time fortelle noen hva klokken er• can you give me the time, please?give someone the time of day hilse på noen, si god morgen til noengood old times de gode, gamle dagerhalf the time halvparten av tidenhard times vanskelige tider, harde tiderhave a fine time (of it) ha det herlighave a good time (of it) ha det morsomt, more seg, ha det trivelig, ha det brahave a rough time ha det tøft, ha det vanskelighave a time of it ( hverdagslig) ha det hett (om ørene)have no time for ikke ha noe til overs forikke ha tid å avse tilhave (the) time ha tid, rekke, nåhave time on one's hands ha mye tid, ha tid på seghave you got the time? vet du hva klokken er?in ancient times i gamle dager, før i tidenin a...'s time i løpet av..., om...i løpet av en uke \/ om en ukein due time i rett tid, i tidens fylde, når den tid kommerin modern times i moderne tider, i våre dager, i nåtidenin (less than) no time på null komma null, straks, i en håndvendingin one's own time i sitt eget tempo utenom arbeidstidin one's time i sin tidin prehistoric times i forhistorisk tidin the good old times eller in the good old days i gode, gamle dagerin time med tideni rett tidtidsnok, i tidein time eller just in time (akkurat) tidsnokin time (to) i takt (med)in times long past i for lengst forgangne tiderit has been a long time coming det har drøyd lengeit is about time... eller it's time det er på tide..., det er på høy tid at..., det er tid...it's the time tiden er inne, nå er øyeblikketkeep bad time ( om klokke) gå galtkeep good time ( om klokke) gå riktigkeep one's eye on the time holde et øye med klokken, passe tidenkeep time følge tidsskjemaet, holde tiden, være punktlig ( musikk) holde takten ( med stoppeklokke) ta tidenknow the time of day ( overført) vite hva klokken er slagen, ikke være tapt bak en vogn kjenne sin besøkelsestida long time ago lenge siden, for lenge sidenlong time no see! (gammeldags, hverdagslig) lenge siden sist!a long time since lenge sidenmake time hente inn (tapt) tid, kjøre inn (tapt) tid, ta igjen en forsinkelse kjøre fort, kjøre raskt, holde farten, holde (den fastsatte) hastigheten, holde rutenmake time with someone ( slang) lykkes med å forføre noenmany a time mang en gang, mange ganger (be)near one's time skulle føde snart, ikke ha lenge igjen til fødselennot before time ikke for tidlignot give someone the time of day ignorere noen, overse noen, ikke ville ha med noen å gjøre, ikke bry seg om noennow's your time! nå har du sjansen!of all time gjennom tideneoff time (amer., hverdagslig) malplassertonce upon a time (there was)... det var en gang...one more time ( hverdagslig) en gang til, igjenon one's own time (amer.) utenom arbeidstidon time i rett tid, presis, punktlig, i ruteout of time ( også overført) i utakt, ute av taktpass the time of day utveksle hilsener, veksle noen ord med noenplay for time hale ut tiden, prøve å vinne tidbe pushed for time ha dårlig tidquick time rask marsj(takt) (120 skritt i minuttet)a race against time et kappløp med tidentake one's own time about something gjøre noe i sitt eget tempo, gjøre noe når det passer entake one's time ta den tiden man trenger, ikke skynde seg (spøkefullt)• take your time!ta deg (god) tid! \/ ta det rolig! \/ det haster ikke! \/ du må for all del ikke skynde deg!take the time from someone følge noens takt\/tempo, la noen bestemme takten, la noen bestemme tempoettell the time kunne klokken( også tell the right time) si hva klokken erthere are times when det finnes øyeblikk, av og til, iblantthis time på denne tiden, ved denne tidentime! slutt!, stopp!, tiden er ute!, (det er) stengetid!time and space tid og romtime and tide wait for no man tiden går ubønnhørlig videre, man må benytte tiden, man må ta sjansen mens man har den, det gjelder å smi mens jernet er varmttime enough tidsnok, det haster ikkebe time for være tid for, være på tidetime is money tid er pengertime is up! tiden er ute!, det er slutt!, det er over!, klokken er slagen!time off fritid, fritime of life aldertime out of mind eller time immemorial uminnelige tidertimes tider• those were the times!det var tider, det!time(s) to come kommende tider(the) time was when det fantes en tid da...(only) time will tell det får tiden vise, det vil tiden viseuniversal time universaltid, Greenwich-tidwork by time arbeide på tid (mot timelønn)IIverb \/taɪm\/1) avpasse, velge riktig tidspunkt for2) fastsette• her lecture was timed at 11.30 a.mforelesningen hennes skulle begynne kl. 11.303) ( sport e.l.) ta tiden (på)• the winning horse was timed at 3.02vinnerhesten fikk tiden 3.024) regulere, justere, stille, avpasse, tilpasse5) ( musikk) slå takten til, angi takten til6) ( militærvesen) tempere, tidsinnstille -
91 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
92 case
I keis noun1) (an instance or example: another case of child-beating; a bad case of measles.) tilfelle, sak, eksempel2) (a particular situation: It's different in my case.) tilfelle; kasus3) (a legal trial: The judge in this case is very fair.) (retts)sak4) (an argument or reason: There's a good case for thinking he's wrong.) bevismateriale, argument, grunn5) ((usually with the) a fact: I don't think that's really the case.) tilfelle6) (a form of a pronoun (eg he or him), noun or adjective showing its relation to other words in the sentence.) kasus•- in case- in case of
- in that case II keis noun1) (a container or outer covering: a case of medical instruments; a suitcase.) etui, futteral, hylster; veske, koffert; trekk2) (a crate or box: six cases of whisky.) kasse, eske3) (a piece of furniture for displaying or containing things: a glass case full of china; a bookcase.) glassmonter, vitrineskap, bokskaptilfelleIsubst. \/keɪs\/1) sak, hendelse, tilfelle2) forhold, omstendighet, situasjon3) stilling, tilstand, tilfelle• is it the case that...?er det tilfelle at...?4) ( jus) rettssak, søksmål, sak, tvistemål5) ( jus) beviser, bevismateriale, påstanderhan har ingen sak, saken hans står ikke sterkt6) (medisin, om person) tilfelle, pasient7) ( grammatikk) kasus8) (hverdagslig, gammeldags) original person, artig skrue9) spørsmål, oppgaveas the case may be alt etter som, alt etter omstendighetenecall a case ( jus) rope opp en saka case in point et godt eksempel, et typisk eksempeldrop a case ( jus) frafalle en sakestablish\/prove one's case ( også jus) bevise sin(e) påstand(er), bevise at man har rettfight a case ( jus) føre en sak for domstolenget off someone's case ( hverdagslig) ikke bry seg• will you get off my case?get on someone's case ( hverdagslig) bry seg (om)give away one's own case ødelegge for seg selvif the case should arise i påkommende tilfellein any case forresten, uansett, under alle omstendigheterin case hvis, dersom, i tilfellein case of ved, i tilfelle avin that case i så fall, hvis det er tilfellein the case of når man snakker om, når det gjelder, når det dreier seg omit was a case of ( også) det dreide seg om, det gjaldtjust in case for sikkerhets skyld, i tilfelleleading case ( jus) forklaring: rettsavgjørelse som kan skape presedenslose one's case ( jus) tape sakenmake (out) a case for argumentere for, tale varmt for• there is a good case for...det fins gode argumenter for...make out a case against somebody ( jus) skaffe beviser mot noenmake out one's case ( jus) legge frem bevisene, fremlegge saken, bevise at man har rettopen a case (jus, i retten) legge frem en sak for bevisføringpass (up)on a case avgi kjennelse i en sakthe plaintiff's case saksøkers sak, argumentasjonenput somebody's case tale noens saksit on a case undersøke en sak, behandle en sakstate one's case legge frem fakta, legge frem sin sakthis\/that\/such being the case siden det forholder seg slik, under slike omstendigheter, av denne årsaka welfare case sosialklientIIsubst. \/keɪs\/1) kasse2) eske, skrin3) etui, futteral4) veske, koffert5) hylster, kapsel, deksel6) hus, sett7) putetrekk, var8) ( tømrerfag) karm9) glassmonter, glasskaplower case ( typografi) små bokstaverupper case ( typografi) store bokstaverIIIverb \/keɪs\/1) pakke i kasse2) legge i eske, putte i skrin3) legge i etui, putte i futteral4) kle, innfatte5) mure ut6) ( hverdagslig) se nærmere på7) rekognosere i, snoke på, sjekke åstedet (før et tyveri)case up pakke i kasse -
93 circle
'sə:kl 1. noun1) (a figure (O) bounded by one line, every point on which is equally distant from the centre.) sirkel, ring2) (something in the form of a circle: She was surrounded by a circle of admirers.) krets, sirkel, ring3) (a group of people: a circle of close friends; wealthy circles.) (omgangs)krets4) (a balcony in a theatre etc: We sat in the circle at the opera.) galleri, balkong2. verb1) (to move in a circle round something: The chickens circled round the farmer who was bringing their food.) kretse (om), gå i ring2) (to draw a circle round: Please circle the word you think is wrong.) tegne en sirkel rundtbande--------krets--------sirkelIsubst. \/ˈsɜːkl\/1) sirkel, ring, runding, krets, omkrets2) kretsløp, omdreining, rundgang3) (hel) serie, omgang, periode4) ( om mennesker) krets, sirkel5) ( teater) galleri6) (arkeologi, også stone circle) steinsetting7) (amer., også traffic circle) rundkjøringbusiness circles forretningskretsercircle of friends vennekretscircle of readers lesekretsthe circle of the seasons årstidenes gangcome full circle gå sirkelen rundt, slutte der man begynte, slutte ringengo round in circles gå i ring, ikke komme noen veimove in a wide circle ha stor omgangskretsreason in a circle føre sirkelbevissewing circle syklubbforklaring: konstruere et kvadrat med samme flate som en gitt sirkel (et problem som ikke kan løses rent geometrisk) ( overført) gjøre det umuligethe wheel has turned full circle eller the wheel has come full circle sirkelen er sluttetIIverb \/ˈsɜːkl\/1) kretse, sirkle, bevege seg i ring2) bevege seg rundt, kretse omkring, sirkle over3) ringe inn, sette en ring rundt4) sirkulere5) omgi, danne ring rundtcircle back gå tilbake til utgangspunktet i en stor sirkelcircle in omringe -
94 common
'komən 1. adjective1) (seen or happening often; quite normal or usual: a common occurrence; These birds are not so common nowadays.) vanlig, alminnelig2) (belonging equally to, or shared by, more than one: This knowledge is common to all of us; We share a common language.) felles3) (publicly owned: common property.) felles, offentlig4) (coarse or impolite: She uses some very common expressions.) vulgær, simpel, tarvelig5) (of ordinary, not high, social rank: the common people.) vanlig, alminnelig, folkelig6) (of a noun, not beginning with a capital letter (except at the beginning of a sentence): The house is empty.) fellesnavn2. noun((a piece of) public land for everyone to use, with few or no buildings: the village common.) fellesareal; allmenning- commoner- common knowledge
- common law
- common-law
- commonplace
- common-room
- common sense
- the Common Market
- the House of Commons
- the Commons
- in commonfelles--------park--------sedvanlig--------vanligIsubst. \/ˈkɒmən\/allmenningcommon of pasturage ( jus) beiterett(ighet)common of piscary ( jus) fiskerett(ighet)in common felles, sammenha noe felles\/dele noepoint in common berøringspunkt, kontaktpunktright of common ( jus) allmenningsrettsomething out of the common noe utenom det vanligeIIadj. \/ˈkɒmən\/1) felles2) allmenn, offentlig• it is common knowledge that...det er en (allment) kjent sak at...3) alminnelig, allmenn, vanlig, enkel, ordinær4) simpel, vulgær, tarvelig, billigbe on common ground være på felles grunn, være enige, innta samme standpunktcommon courtesy alminnelig høflighet, vanlig høflighetthe common man menigmann, mannen i gatacommon or garden ( hverdagslig) (helt) vanlig, ganske\/helt alminneligthe common people alminnelige mennesker, den gemene hopcommon school (amer.) offentlig skole, folkeskolecommon time\/measure ( musikk) samme takt(art)do something for the common good gjøre noe til felles bestehave the common touch holde seg på jorden, ikke miste kontakten\/forbindelsen med folketmake common cause gjøre felles sakthat is common ground på det punktet hersker det enighet -
95 corner
'ko:nə 1. noun1) (a point where two lines, walls, roads etc meet: the corners of a cube; the corner of the street.) hjørne, krok; gatehjørne2) (a place, usually a small quiet place: a secluded corner.) (av)krok3) (in football, a free kick from the corner of the field: We've been awarded a corner.) hjørnespark2. verb1) (to force (a person or animal) into a place from which it is difficult to escape: The thief was cornered in an alley.) trenge opp i et hjørne2) (to turn a corner: He cornered on only three wheels; This car corners very well.) sneie/ta et hjørne•- cornered- cut corners
- turn the cornerhjørne--------krok--------nisje--------vinkelIsubst. \/ˈkɔːnə\/1) hjørne, gatehjørne, krok2) kant, vinkel3) hjørnebeslag, vinkelbeslag4) skammekrok5) ( på tøy) flik6) ( overført) avkrok, hjørne, kant, vrå7) ( overført) vanskelig situasjon, knipe8) ( handel) corner (spekulasjonskjøp av aksjer\/varer i et omfang som gjør det mulig å beherske markedet)9) ( sport) corner, hjørnespark, hjørnkastbe in a tight corner ligge dårlig an, være i knipebe in someone's corner ( boksing) være sekundant for noenbe round the corner ( overført) ha klart seg, være utenfor farecut (off) a corner ta en snarvei, kutte en svingcut corners ( overført) ta snarveier rasjonalisere omgå vanlig prosedyre \/ vanlige kanalerdrive someone into a corner trenge noen opp i et hjørne, sette noen i en knipein a corner i hemmelighet, i smugknock\/round\/rub off somebody's corners ( overført) slipe kantene av noenlook at someone\/something out of the corner of one's eye smugtitte på noen\/noe, skule bort på noen\/noemake a corner ( handel) foreta et spekulasjonskjøpround the corner eller just around the corner rett rundt hjørnet, like i nærheten (overført, om tidsperspektiv) umiddelbart forestående, like om hjørnet, rett rundt hjørnettake a corner ( fotball) ta et hjørnesparkturn the corner runde hjørnet ( overført) passere vendepunktet, komme over det verste, klare det verstewarm corner sted der det går hett for segIIverb \/ˈkɔːnə\/1) utstyre med hjørnebeslag, utstyre med vinkelbeslag2) trenge opp i et hjørne3) ( overført) sette i en knipe, sette fast, sette i forlegenhet4) ( handel) foreta en corner, foreta et spekulasjonskjøp5) ( handel) beherske, få kontroll over, ha kontroll over (gjennom en corner)6) ta svingen, ta svingene -
96 direct
di'rekt 1. adjective1) (straight; following the quickest and shortest way: Is this the most direct route?) rett, direkte2) ((of manner etc) straightforward and honest: a direct answer.) direkte, rett fram3) (occurring as an immediate result: His dismissal was a direct result of his rudeness to the manager.) direkte, umiddelbar4) (exact; complete: Her opinions are the direct opposite of his.) rak, komplett, helt5) (in an unbroken line of descent from father to son etc: He is a direct descendant of Napoleon.) i rett/ubrutt linje2. verb1) (to point, aim or turn in a particular direction: He directed my attention towards the notice.) rette, henlede2) (to show the way to: She directed him to the station.) vise veien (til)3) (to order or instruct: We will do as you direct.) beordre, bestemme, pålegge4) (to control or organize: A policeman was directing the traffic; to direct a film.) dirigere, kontrollere, lede, styre, regissere•- directional
- directive
- directly
- directness
- director
- directorydirekte--------dirigere--------like--------rett--------styreIverb \/dɪˈrekt\/, \/dəˈrekt\/, \/daɪˈrekt\/1) ( også overført) rette (mot noe), styre (mot noe), dirigere (mot noe)2) ( om blikk) vende (mot)3) styre, kontrollere, lede, dirigere (spesielt amer.)4) (vei)lede, instruere5) regissere, iscenesette6) (an)vise, vise veien, henvise• can you direct me to the station?• direct him to me!7) adressere8) befale, beordre, bestemme, si fra tilas directed som foreskrevet, etter ordredirect something at\/against somebody ( også overført) rette noe mot noendirect something towards something rette noe mot noeIIadj. \/dɪˈrekt\/, \/dəˈrekt\/, \/daɪˈrekt\/, foranstilt: \/ˈdaɪrekt\/1) direkte, direkte-2) ( om retning) rak, strak, direkte3) (om konsekvens, resultat) umiddelbar, direkte4) ( om person) rett på sak, likefrem, åpenhun var likefrem \/ rett på sak5) tydelig, klar, direkte6) ( om arvefølge) i rett nedadstigende linje7) ( om valg) direkte8) ( grammatikk) direkte9) ( for å understreke noe) rak, direkte, heltIIIadv. \/dɪˈrekt\/, \/dəˈrekt\/, \/daɪˈrekt\/1) ( om kommunikasjon) direkte2) ( om strekning) rakt, rett, direkte -
97 distance
'distəns1) (the space between things, places etc: Some of the children have to walk long distances to school; It's quite a distance to the bus stop; It is difficult to judge distance when driving at night; What's the distance from here to London?) avstand, (vei)strekning, distanse2) (a far-off place or point: We could see the town in the distance; He disappeared into the distance; The picture looks better at a distance.) det fjerne, punkt langt borte, (på) avstand•- distantavstand--------distanseIsubst. \/ˈdɪst(ə)ns\/1) ( i rom) avstand, distanse2) strekning, vei(stykke)3) ( overført) reservasjon, forbehold, tilbakeholdenhet4) tidsrom5) bakgrunn (i et maleri)6) ( gammeldags) uenighet, krangelat a distance på avstand, et stykke bortecome a good distance tilbakelegge et langt stykke, komme et godt stykke viderefrom a great distance på lang avstandgain a distance få forspranga great distance off langt bortebyen ligger langt borte, det er langt til byenin the distance i det fjerne, på (lang) avstand i bakgrunnen (av et maleri)keep one's distance eller keep at a distance holde seg på (tilbørlig) avstand ( overført) holde avstand, være reservert\/tilbakeholdenthe middle distance mellompartiet (mellom for- og bakgrunnen av et maleri)no distance at all slett ikke langt unna, like vedout of distance utenfor rekkeviddea short distance away ikke så langt unna, like vedwithin distance innenfor rekkeviddewithin easy distance of på passelig avstand frawithin walking distance i gå-avstandIIverb \/ˈdɪst(ə)ns\/1) legge (langt) bak seg, distansere2) ( overført) holde på (en viss) avstand, distansere seg3) ( overført) ta avstand fra -
98 full
ful 1. adjective1) (holding or containing as much as possible: My basket is full.) full, oppfylt, mett, forsynt2) (complete: a full year; a full account of what happened.) fullstendig, fyldig3) ((of clothes) containing a large amount of material: a full skirt.) vid2. adverb1) (completely: Fill the petrol tank full.) helt, fullt2) (exactly; directly: She hit him full in the face.) rett•- fully- full-length
- full moon
- full-scale
- full stop
- full-time
- fully-fledged
- full of
- in full
- to the fullfull--------fullstendig--------fyldig--------ganske--------hel--------helt--------utførligIsubst. \/fʊl\/1) høydepunkt, midte2) (amer.) strandvollbe at the full være full, være helthe full of the tide høyvannin full fullstendig, i sin helhet, til fulle, uforkortet, helt utin the full of the season midt i sesongensign in full undertegne med fullt navnto the full fullstendig, til fulle, i høyeste grad, i fullt omfangIIverb \/fʊl\/1) folde, plissere2) ( tekstilteknikk) valke, stampeIIIadj. \/fʊl\/1) full, fylt, fullsatt, fullt• I am sorry, but we are fullbeklager, men det er dessverre fullt2) mett, forsynt3) mektig, rikelig4) rikholdig, innholdsrik5) utførlig, fyldig, detaljert, grundig, omfattende6) fullstendig, hel7) fulltallig, fullstendig8) skarp, sterk9) dyp, mettet10) (om lyd, stemme) rund, fyldig• full tone\/voice11) (om figur, ansikt) fyldig, rund, kraftig, svulmende12) rik, sjenerøs13) ( om klesplagg) vid14) kjødelig, hel-15) (austr. hverdagslig) full, berusetbe full (up) ( hverdagslig) være mettbe full of være veldig opptatt av, kun tenke på, gå fullstendig opp i full avbe full of oneself være selvopptattfull as a goog se ➢ googfull up ( hverdagslig) full, fylt, fullsatt, fulltmake a full stop bråstoppemake full use of utnytte fullt ut, dra full nytte avIVadv. \/fʊl\/1) fullt, fullstendig2) helt, rett, midt3) mye, mange, sværtdet vet jeg svært\/utmerket godtfull many a night ( poesi) mang en natt -
99 game
ɡeim 1. noun1) (an enjoyable activity, which eg children play: a game of pretending.) lek2) (a competitive form of activity, with rules: Football, tennis and chess are games.) spill3) (a match or part of a match: a game of tennis; winning (by) three games to one.) kamp4) ((the flesh of) certain birds and animals which are killed for sport: He's very fond of game; ( also adjective) a game bird.) vilt2. adjective(brave; willing; ready: a game old guy; game for anything.) modig, villig, med på alt- gamely- games
- gamekeeper
- game point
- game reserve
- game warden
- the game is upkamp--------lek--------modig--------spillIsubst. \/ɡeɪm\/1) spill, lek2) (spesielt amer.) kamp3) (spill)parti4) vunnet spill, game (tennis), sett (bordtennis og badminton)5) ( kortspill) utgang6) stilling, poengstilling7) forehavende, plan8) lek, spøk, tull, knep, triks, påfunn• what a game!• I'm tired of all his games!9) spill10) ( hverdagslig) bransje11) mot, utholdenhetahead of the game tidlig ute, i forkant av noeanyone's game konkurranse med uvisst utfall, åpen konkurransebeat someone at his own game slå noen på hjemmebanebe in the game være med i spillet, være innblandetbe off one's game være ute av form, ikke være i slagbe on one's game være i god form, være i slagbe on the game (britisk, slang) trekke på gaten (være prostituert)be up to game være ute etter noe, drive med noe• what game is he up to?children's game barnelekfly at higher game ( overført) sikte høyere, ha høyere målfun and games se ➢ fun, 1the game is up\/over spillet er over, slaget er tapta game of chess et parti sjakkthe game of politics det politiske spilletgame, set and match game, set og match (tennis); avgjørende seier (overført)game time ( hverdagslig) (på) alvor, på tide å få gjort det som skal gjøres• OK, it's game time, let's give it our bestOK, nå er det alvor, la oss gjøre vårt bestegive the game away avsløre alt, røpe alt, forsnakke seghave a game with somebody fleipe med noen• you're having a game with me, you fool!du fleiper med meg, din tosk!know someone's game eller be up to someone's game vite hva noen er ute etter, kjenne noens triksmake a game of somebody gjøre narr av noennone of your games! ikke prøv deg!, ikke finn på noe tull!play a good game of... spille... godtplay an underhand game bruke knep, spille fordektplay games spille spill, leke leker, leke, tulle, skape seg• stop playing games with the remote!play games with somebody ( overført) leke med noen (for å forvirre eller villede), være overfladisk opptatt av noenplay someone's game gå noens ærendplay the game spille fair, følge spillereglene, være fair, opptre rettferdig, holde seg til reglene, opptre sportslig• that's not playing the game!put somebody off one's game vippe noen av pinnen, forvirre noenthe name of the game alfa og omega, det vesentligethrow a game tape med hensikttwo can play at that game ( overført) jeg kan også spille det spillet, du får igjen med samme myntIIsubst. \/ɡeɪm\/1) ( dyr som er gjenstand for jakt) vilt2) ( også overført) bytte, lovlig bytte, målbe an easy game for somebody ( overført) være et lett bytte for noenIIIverb \/ɡeɪm\/spille hasardgame away spille bortIVadj. \/ɡeɪm\/1) jakt-, vilt-2) modig, standhaftig, besluttsom, utholdendebe game (for) ha lyst (til), ville være med (på), være lysten på, være sugen pådet er ikke meg imot\/gjerne for megbe game to do something ha lyst til å gjøre noe, være lysten\/sugen på å gjøre noedie gaming dø kjempende, være utholdende like til det sisteVadj. \/ɡeɪm\/halt, lam• as a result of the accident, he had a game arm -
100 height
hæit1) (the distance from the bottom to the top of something: What is the height of this building?; He is 1.75 metres in height.) høyde2) (the highest, greatest, strongest etc point: He is at the height of his career; The storm was at its height.) høyde-/toppunkt3) (the peak or extreme: dressed in the height of fashion; His actions were the height of folly.) toppen, høyeste (mote osv.)4) (a high place: We looked down from the heights at the valley beneath us.) topp; høytliggende sted•- heightentoppsubst. \/haɪt\/1) høyde2) lengde• what is your height?hvor lang\/høy er du?han er like lang\/høy som deg3) høyde, topp4) ( overført) høydepunkt, toppunkt• the height of folly\/impudenceat a\/the height of i en høyde avat its height på sitt høyesteat the height of noon midt på dagenbarometer height barometerstandin the height of summer midtsommers, midt på sommerenof medium\/middle height gjennomsnittlig høyde, middelhøyde
См. также в других словарях:
The Point! — Studio album by Harry Nilsson Released 1971 … Wikipedia
The Point of View of My Work as an Author — The Point of View For my Work as an Author (subtitle: A Direct Communication, Report to History) is an autobiographical account of the 19th century Danish philosopher Søren Kierkegaard s use of his pseudonyms. It was written in 1848, published in … Wikipedia
The Point, Cardiff — The Point is a church turned popular music venue in Cardiff Bay, Cardiff, Wales.The Point is situated in the old merchant s quarter of Mount Stuart Square. The square was named after Lord Mountstuart, who represented Wales in Parliament during… … Wikipedia
The Point, Louisville — The Point was a thriving 19th century neighborhood in Louisville, Kentucky, east of Downtown Louisville and opposite Towhead Island along the Ohio River. It was also located north of the present day Butchertown area. Overview Starting in the… … Wikipedia
The Point Reyes Light — Infobox Newspaper name = Point Reyes Light caption = logo used in the 2008 online edition type = Weekly newspaper format = Tabloid foundation = 1948 (as The Baywood Press ) ceased publication = price = $1.00 owners = Tomales Bay Publishing… … Wikipedia
The Point (radio network) — Infobox Radio Station name = The Point area = Northern Vermont branding = Independent Radio, The Point slogan = It s About the Music! airdate = WNCS: 1977 WDOT: 1989 WRJT: 1995 city = WNCS: Montpelier, Vermont WDOT: Danville, Vermont WRJT:… … Wikipedia
The point (ice hockey) — In ice hockey, a player in the opponent s end zone at the junction of the blue line with the boards is said to be at the point. Usually the players at the two points are the defensemen, and the name is taken from the former names of the defense… … Wikipedia
The Point Men — Infobox Film name = The Point Men caption = Original Theatrical Poster imdb id = 0254703 amg id = 1:249973 director = John Glen writer = Steven Hartov Ripley Highsmith starring = Christopher Lambert Maryam d Abo producer = Silvio Muraglia Avi… … Wikipedia
come to the point — or[get to the point] {v. phr.} To talk about the important thing; reach the important facts of the matter; reach the central question or fact. * /Henry was giving a lot of history and explanation, but his father asked him to come to the point./ * … Dictionary of American idioms
come to the point — or[get to the point] {v. phr.} To talk about the important thing; reach the important facts of the matter; reach the central question or fact. * /Henry was giving a lot of history and explanation, but his father asked him to come to the point./ * … Dictionary of American idioms
get to the point — See: COME TO THE POINT … Dictionary of American idioms