-
101 Badelaken
-
102 Harzbad
n < mat> ■ resin bath -
103 Magnetflüssigkeitsbad
n < mat> ■ magnetic-particle bath -
104 solids
-
105 run
1. present participle - running; verb1) ((of a person or animal) to move quickly, faster than walking: He ran down the road.) løpe2) (to move smoothly: Trains run on rails.) gli (over), gå3) ((of water etc) to flow: Rivers run to the sea; The tap is running.) renne, strømme4) ((of a machine etc) to work or operate: The engine is running; He ran the motor to see if it was working.) være i gang, gå5) (to organize or manage: He runs the business very efficiently.) drive, lede, styre6) (to race: Is your horse running this afternoon?) løpe (om kapp), la delta i veddeløp7) ((of buses, trains etc) to travel regularly: The buses run every half hour; The train is running late.) gå, kjøre8) (to last or continue; to go on: The play ran for six weeks.) gå9) (to own and use, especially of cars: He runs a Rolls Royce.) kjøre; eie10) ((of colour) to spread: When I washed my new dress the colour ran.) farge av, renne utover11) (to drive (someone); to give (someone) a lift: He ran me to the station.) kjøre, gi skyss12) (to move (something): She ran her fingers through his hair; He ran his eyes over the letter.) gli, renne13) ((in certain phrases) to be or become: The river ran dry; My blood ran cold (= I was afraid).) være, bli2. noun1) (the act of running: He went for a run before breakfast.) løp(etur)2) (a trip or drive: We went for a run in the country.) kjøretur, reise3) (a length of time (for which something continues): He's had a run of bad luck.) periode, stund4) (a ladder (in a stocking etc): I've got a run in my tights.) løpemaske, raknet maske5) (the free use (of a place): He gave me the run of his house.) fri adgang6) (in cricket, a batsman's act of running from one end of the wicket to the other, representing a single score: He scored/made 50 runs for his team.) -gård7) (an enclosure or pen: a chicken-run.)•- runner- running 3. adverb(one after another; continuously: We travelled for four days running.) i ett, i trekk, på rad- runny- runaway
- rundown
- runner-up
- runway
- in
- out of the running
- on the run
- run across
- run after
- run aground
- run along
- run away
- run down
- run for
- run for it
- run in
- run into
- run its course
- run off
- run out
- run over
- run a temperature
- run through
- run to
- run up
- run wildferd--------forsøk--------gang--------løp--------prøve--------rennIsubst. \/rʌn\/1) joggetur, løpetur2) løp, springmarsj3) løping, renning, renn4) (tilbakelagt) strekning5) evne til å løpe, kraft til å løpehan hadde krefter igjen til (å løpe) enda en «mile»6) tilløp, sats, ansats (for hopp)7) (sport, i cricket e.l.) run, poeng, (fri)omgang8) (softball, baseball, også run score) poeng9) kort reise, tur, svipptur, snartur10) reise, kjøring, seiling, seilas, sjøreise11) rute, vei, runde12) remse, stripe, strekning13) strøm, flom av vann14) (amer.) bekk, å15) ( gruvedrift) ras16) (plutselig) fall, ras17) tendens, retning, utvikling, vei18) retning19) gang, rytme, forløp20) serie, rekke, periode21) plutselig (forsterket) etterspørsel, rush, renn24) produksjonsserie25) trykking, opplag27) hjord, flokk (av husdyr)30) innhegning, (løpe)gård (for dyr)31) (spesielt austr., også sheep run)beitemark (for sauer)32) spor, sti (opptrampet av dyr)33) ( sport eller teknikk) bane, spor, løype35) ( hverdagslig) fri tilgang, adgang36) ( på strømpe e.l.) (løpe)maske, raknet maske38) (militærvesen, mot bombemål) innflygingat a run i springmarsj, løpende, i strak galopp ( militærvesen) i løpbe on the run ( om fisk) nappecome down with a run falle plutselig, rasethe common run det vanlige, den vanlige sortenhave a good run ha fremgang, ha flaks, gjøre lykke, gå brahave a long run være på moten lenge ( om skuespill og film) gå lenge, bli spilt lenge( også) sitte lenge ved maktenhave a run (være ute og) løpehave a (good) run for one's money få valuta for pengene, ha glede av pengene få en hard kamp, få hard konkurransein the long run i lengden, i det lange løp, på lang siktin the normal run of events under normale forholdin the short run på kort sikton the run ( hverdagslig) på flukt, på rømmen, flyktende ( hverdagslig) på sprang(et), i farten, i gang, i virksomhetper metre run per løpemeterrun of fri tilgang tilla noen få komme og gå som han\/hun vil i ens husrun of (bad) luck (u)flaksrun of office embetsperiodea run of salmon en laksestim på vei opp elventhe run of the tide tidevannets stigning og fall, tidevannets rytmerun on renn etter, plutselig etterspørsel etter(the) runs ( hverdagslig) diarétake a run ta en (jogge)tur, løpe en rundeta seg en turta satsII1) løpe, springe, renne2) ( som trening) jogge, løpe3) skynde seg, ile, haste, fare, kut(t)e4) gli, løpe, gå, rulle, kjøre5) gå på, drives av, fungere på6) springe omkring på, løpe rundt i7) springe etter, jage, forfølge, jakte påhunden forfulgte en rev fem «miles»8) løpe om kapp med, kappløpe9) flykte (fra), fly10) ( om idrettsutøver eller veddeløpshest) delta i løp, løpe, springe, konkurrere11) ( om veddeløpshest e.l.) la springe, la løpe, la delta, stille (opp) med14) ( om gyteklar fisk) vandrehan stiller ikke opp (til valg) igjen, han har frabedt seg gjenvalg16) drive, stå for drift av17) lede, styre, regjere, dominere18) arrangere, holde, organisere, stå for19) skjøtte, passe, forestå, stå i spissen forpasse huset for noen, føre husholdningen for noen21) ( samferdsel) gå (i trafikk), kjøre, trafikkere22) ( samferdsel) frakte, befordre, transportere23) kjøre, skysse25) la gli, la løpe, dra, fare med, kjøre, stryke26) kjøre, renne, stikke27) kjøre28) kjøre, vise, spille, holde i gangkjøre en film, vise en film30) kjøre (med), ha i trafikk31) sette inn (i trafikk)34) renne, dryppe, flyte, flomme (over)36) smelte, bli flytende, være flytende37) gå, løpe, strekke seg, bre seg ut39) løpe, gjelde40) pågå, gå, være i gangskuespillet gikk \/ ble spilt i seks måneder41) lyde, låtedet sier historien \/ slik lyder historien42) ( om strømpe e.l.) rakne, gå opp43) (australsk, også run to pasture)drive på beite, la beite44) kjøre mot45) tappe i, fylle i46) lede, føre, la renne47) strømme av, renne av, flomme av, sprute (frem), gi48) smugle (inn)49) dra, trekke, legge ut50) tråkle, kaste, sy med forsting51) støpe52) holde, ha53) føre54) utføre, gjøre55) trykke, publisere, ha (som nyhet)be\/feel run down være utkjørt, være helt gåen, være helt på felgen, være trett og nedfor, kjenne seg overanstrengt, føle seg tombe run out ( i cricket) bli utslått, bli løpt utcut and run se ➢ cut, 2he who runs may read det kan hvem som helst begripe, det kan en blind sekeep running in one's head\/mind (om melodi, tanker e.l.) stadig ha i tankene, kverne i hodet på enleave something running la noe være i gang, la noe gåla motoren være i gang, la motoren gå (på tomgang)run about eller run around løpe omkring, fare omkring, springe omkringrun across løpe tvers over, gå tvers over støte på, råke på, treffe på, komme overrun after ( også overført) løpe etter, forfølge, jage (etter), være på jakt etterpasse opprun against støte på, råke på, treffe på ( gammeldags) støte sammen med, kollidere med ( overført) komme i veien for, komme i strid med ( sport e.l.) konkurrere mot, løpe mot ( politikk e.l., spesielt amer.) stille (opp) mot, stille som kandidat mot gå tvert imot, være tvert imot, komme på tvers avrun aground gå på grunn, seile på grunn, grunnstøte, sette på grunn, seile på grunnrun along! (hverdagslig, spesielt til barn eller dyr) stikk av gårde!, skynd deg av sted!, i vei med deg!, stikk av gårde!run around være lett på trådenrun at idle se ➢ idle, 1run at somebody eller run (up)on somebody løpe mot noen, storme mot noen, komme stormende mot noen, komme løpende mot noenrun away løpe i vei, haste i vei flykte, legge på flukt, rømme, stikke av, lure seg bort ( om hest) løpe løpsk, skjenerun away from ( også overført) rømme fra, flykte fra, forlate, stikke av fra løpe fra, stikke fra (konkurrent e.l.)run away to sea stikke til sjøs, rømme til sjøsrun away with rømme med, stikke av med ( også overført) stjelebortføre, kidnappe ( om hest) løpe løpsk med, skjene (i vei) med vinne lett, ta (hjem) lettla seg rive med av, (blindt) hengi seg tilgå nå ikke omkring og tro at, innbill deg nå ikke at( overført) løpe løpsk med, sette fart på, løpe av medsluke, kosterun back over gå tilbake i hukommelsen til, se tilbake pårun back to ( overført) gå tilbake til, gå tilbake pårun down springe ned(over), løpe ned(over), fare ned(over), renne ned(over), spre seg nedoverta sluttbatteriet er flatt, batteriet er utladetgjøre slutt på forfalle, forringes, forverres minske, gå tilbake holde tilbake, strupeinnskrenke, skjære ned, gjøre innskrenkninger ved, foreta nedskjæringer ved( om (inner)slange) tappe ut luften, slippe ut luften reise ut (fra storby)kjøre over, kjøre ned, løpe over ende seile i senk jage trett, jage til døde, utmatte (om vilt)spore opp og fange snakke stygt om, rakke ned på, sverte, skjelle utspore opp, lete frem, forsøke å spore kilden til, forsøke å spore opphavet tilgå raskt gjennom, kikke raskt gjennom ( sjøfart) ta ned, ta inn, lårerun down someone fange noen, ta igjen noenrun dry ( også overført) gå tom, gå tørr, tørke inn, tørke opp, tørke utrun for løpe til, søke opp løpe etter (og hente) ( politikk e.l., spesielt amer.) (la) konkurrere om, stille (opp) som, stille til, stille iløpe (i), gjelde (for)pågå, gårun for it! ( hverdagslig) skynd deg!, løp for livet!, legg bena på nakken!run for one's life løpe for livetrun from flykte fra, flykte forrun high (om tidevann, pris e.l.) stige høyt( om sjø) gå høy(t) (overført, om følelser e.l.) bølge høyt, bølge over, bli stadig hissigererun in komme stormende inn, styrte frem titte inn, stikke innom nærme seg løpe inn, seile innfinnes i, ligge til( hverdagslig) fange, ta, arresterekjøre inndra (inn), trekke (inn)(typografi, amer.) la løpe (uten innrykk eller avsnitt) (typografi, amer.) sette innrun into kjøre på, kjøre (inn) i, renne imot, kollidere medseile på, renne på støte på, råke på, treffe på, løpe rett i armene på råke ut for, støte på, komme i, pådra seg sette i, bringe i, hensette i, pådra(opp)nåbeløpe seg til, kostegå over i, bli til( også overført) flyte sammen (til), smelte sammen i, forvandle tilrun it fine beregne knapp tid lage stramt budsjettrun it's course gå sin (naturlige) gangrun low synke, (begynne å) tørke ut( overført) (begynne å) ta slutt, holde på å ta slutt, skorte, slippe opp, (begynne å) bli knapprun low of begynne å få dårlig med, begynne å manglerun off løpe (bort), springe (sin vei), flykte rømme, stikke av, lure seg bort(la) renne av, (la) renne unna tappe (ut), tømme (ut), slippe ut, helle utdrive bort, jage bort rable ned, klore ned, rive av seg, skrive i full farttrykke, kopiere, lage• could you run off fifty copies of this?spille (av), kjøre( sport) (endelig) avgjøre (gjennom omkamp)gjøre unna forsøksheat, avvikle forsøksheatrun off with ( hverdagslig) stjelerun on gå på, løpe videre, kjøre videre, ferdes videre, ri videre, seile videre fortsette, løpe videre ( om sykdom) spre seg videre ( om tid) gå (videre)( om bokstaver) henge sammen, løpe sammen, skrives sammenhengende prate i vei (uten opphold), dure i vei, male kretse rundt, være opptatt avhandle om, dreie seg om(amer.) spøke med, irritere ( typografi e.l.) løpe i ett stykke ( typografi e.l.) sette inn i samme stykke, henge på i samme stykke gå på, drives medløpe mot, støte sammen med, råke på, gå på, støte imotrun oneself out (of breath) trette seg ut, utmatte seg, kjøre seg tomrun one's head against the wall ( overført) kjøre hodet mot veggenrun out løpe ut, springe ut, gå ut gå ut, løpe ut, utløpeholde på å ta slutt, begynne å skorte, slippe opp forrenne ut (av) (om tau, trosser e.l.) løpe ut, sendes ut, sette ut, legge ut, la løpe ut stikke ut, skyte ut, løpe ut( røtter e.l.) sende ut jage bort, kjøre ut, drive utdrive ut på beite ( sport) avslutte, fullbyrde, avgjøre (om løp, konkurranse e.l.) ( overført) fullbyrde, fullende (tid, bane e.l.) ( om jord) pine ut, utarme, bli utarmetrun out on (somebody) ( hverdagslig) løpe fra (noen), springe fra (noen)( hverdagslig) stikke fra, overgi, gå ifra, la noen i stikkenrun over renne over, flomme over ese over se over, se gjennom, gå gjennom, granskegå gjennom på nytt, rekapitulere, redegjøre forhan gikk gjennom alt sammen på nytt i hodet kjøre over, kjøre påkjøre over, skysse overrun round løpe rundt, gå rundt stikke innom, titte innom, kjøre innomrun second komme (inn) som nummer to, komme på andreplassrun short of begynne å slippe opp for, manglerun somebody close\/hard følge noen hakk i hel, presse noen hardt kunne konkurrere med noen, være en hard konkurrent (til noen)run something too far drive noe for langtrun strong ( om elv e.l.) være sterk, være strirun through gå gjennom, løpe gjennom, passere gjennom, fare gjennom, renne gjennom, spre seg gjennomgjennomsyre gå gjennom, gjenopplevesette en strek over, stryke gjennomboregjøre slutt på, gjøre (seg) av med, sløse bort, kaste bort, skusle bortse gjennom, titte gjennom, gå gjennom repetere (raskt)run to skynde seg til, ile tilløpe opp i, kosteomfatte, inneholde• the story runs to 5,000 wordsnå, komme opp i( hverdagslig) ha råd til ( om penger) holde til, strekke tilinntekten min strekker ikke til det gå over til, gå over i, slå over i, ha tendenser til, ha tilbøyelighet til, gå tilrun to fat bli fet, ha anlegg for fedmerun together forene seg, løpe sammenrun to ground nedlegge (bytte) forfølge (bytte), jage (bytte) spore opp, forfølge, fangerun up løpe oppover, springe oppover ( sport) ta sats, ta tilløp vokse (opp), skyte i høyden ( også om plante) klatre (oppover) ( også overført) gå opp, øke (raskt), stige (raskt) spre seg oppoverøke raskt, samle seg raskt oppreise inn, dra innsette opp, smelle opp, slenge sammenneste sammen, tråkle sammen, sy sammenregne sammen, summere, addere, legge sammen( spor e.l.) følge (tilbake)run up against støte på, råke på, råke ut for, treffe tilfeldigrun upon komme stormende mot, løpe mot, springe motstøte på, råke på, treffe på, støte sammen med gå på, støte mot kretse omkring, være opptatt avrun up to (om vekt, pris e.l.) ligge på, gå opp til, nårun wild (om planter, dyr) vokse vilt, mangle styring, løpe løpsk ( om person) være uten kontroll, mangle styringrun with renne av, strømme av, flomme av vrimle av, kry avholde sammen med, henge sammen med, omgås med følgeIIIadj. \/rʌn\/1) tomt, slutt2) ( om væske) som har rent ut3) smeltet4) (ut)støpt5) (inn)smuglet6) ( om fisk) forklaring: som har gått opp i elv for å gyte -
106 faire
vfais ce que dois, advienne que pourra — см. advienne que pourra
se faire baiser — см. être baisé
si un autre avait fait cela, il ne serait pas bon à jeter aux chiens — см. si un autre avait dit cela, il ne serait pas bon à jeter aux chiens
ne pas faire plus de cas que de la boue de ses souliers — см. ne considérer pas plus que la boue de ses souliers
faire bourru — см. être bourru
essayer de faire passer un chameau par trou d'une aiguille — см. essayer de faire passer un chameau par le trou d'une aiguille
faire comme le chien du jardinier, qui ne mange pas de choux et n'en laisse pas manger aux autres — см. faire comme le chien du jardinier
pendant que les chiens s'entre-pillent le loup fait ses affaires — см. pendant que les chiens s'entre-grondent le loup dévore la brebis
faire chocolat — см. être chocolat
faire ce con — см. faire le con
si cela se fait, je te paie des dattes — см. je te paie des dattes
quand le diable se fait vieux, il se fait ermite — см. quand le diable devient vieux, il se fait ermite
faire une entorse à... — см. donner une entorse à...
faire le fric — см. pomper le fric
faire un gnon — см. donner un gnon
faire qch illico — см. illico
faire la java — см. être en java
faire légion — см. être légion
il ne faut jamais remettre au lendemain ce qui peut être fait le jour même — см. il ne faut jamais remettre une bonne action au lendemain
faire la loi — см. donner la loi
quand chacun fait son métier, les vaches seront bien gardées — см. chacun son métier, les vaches seront bien gardées
faire nargue de... — см. dire nargue de...
faire du noir — см. broyer du noir
faire l'objet de... — см. être l'objet de...
faire outrage à... — см. accabler qn d'outrage
se faire pincer — см. être pincé
à pis faire — см. mettre qn au pis
faire quartier à... — см. donner quartier à...
faire raison de... — см. tirer raison de...
faire rampeau — см. être rampeau
faire ribote — см. être en ribote
se faire rincer — см. être rincé
vous me faites rire, vous voulez rire — см. laissez-moi rire
faire saillie — см. être en saillie
ne faire qu'un saut de... à... — см. être en un saut de... à...
faire le simulacre de... — см. faire le simulacre de
on fait de bonne soupe dans un vieux pot — см. c'est dans les vieux pots qu'on fait les meilleures soupes
faire en trop — см. en trop
se faire une vertu de... — см. ériger en vertu
vite fait bien fait — см. vite fait
- la faire- le faire- y faire- en faire- faire ça- faire gy -
107 tapete
tapete sustantivo masculino 1 ( para mesa) decorative table cloth; ( para sofá) antimacassar 2 (Col, Méx, Ven) ( alfombra) rug
tapete sustantivo masculino (protective) table cloth (para juegos) tapete verde, card table Locuciones: estar sobre el tapete, to be under discussion figurado poner algo sobre el tapete, to bring out into the open ' tapete' also found in these entries: Spanish: alfombra English: runner - bath - carpet - doily - mat - rug -
108 TEMA
A.\TEMA têma > tên.*\TEMA v.t. tla-.,1.\TEMA remplir.2.\TEMA enfouir, mettre quelque chose, fourrer quelque chose (dans un contenant)." in âmatl îxpan contêma petlapan in otlatopilli ", il dépose du papier sur une natte devant les cannes - he laid down paper on the reed mat before the staves. Acte de dévotion d'un marchand. Sah9,51." in zan mahcêhualtzintli, in motolinia, zan copalxalli in tleco quitêma ", les gens du commun, les pauvres ne mettent que de l'encens grossier sur le feu - the commoners, the poor, only threw coarse incense into the fire. Sah4,88." concuih in copalli, contêmah in întlemahco in oncân têntiuh tlexôchtli ", ils prennent de la résine de copal, la placent sur leur cuillière à encens, où il y a plein de braise. Sah3,63." quihuâlcâuhtiquîza quihuâltêntiquîza tlecuazco in tecolli ", rapidement il laisse, rapidement il dépose les charbons (de sa cuillère à encens) dans le foyer. Sah2,58." tlâllân in tlâcachîhua, in tlatêma, motlatataquia, motapazoltia ", il se reproduit sous terre, il enfouit, il creuse un terrier, il fait un nid - il bears its young unterground, it goes down, burrows, makes a nest. Est dit du lapin, tôchin. Sah11,13." inic tlatlâza, tlâllan caquia in îcuitlapil, oncân quintêma in îtehuân ", quand elle pond des œufs elle inserre sont abdomen dans le sol, c'est là quelle place ses œufs - when it lays egges it inserts its abdomen unter ground, there it deposite its egges. Est dit de la sauterelle (chapolin).Sah11,96." xâltitlan in quintêma îtehuân ", elle enfouit ses œufs dans le sable. Est dit de la tortue, âyôtl. Sah11,60.Note: l'objet îtehuân est ici animé.*\TEMA v.réfl. à sens passif, on le plonge, on le fourre dans (locatif)." môya, âtlân motêma ", on le décortique, on le plonge dans l'eau - it is shelled, placed in water. Est dit du maïs qu'on va semer. Sah11,283." moteci ahnôzo zan motzahtzayâna, âtlân motêma, âciyâhua ", on la reduit en poudre ou on la déchire simplement en morceaux, on la plonge dans l'eau, elle s'imprègne d'eau - se muele o quiza se hace pedazos, se coloca en agua, se macera en agua.Est dit de la préparation d'une potion médicinale à partir de la plantecuachtlacalhuaztli. Cod Flor XI 156r = ECN9,172 = Sah11,164" âtlân motêma, ciyâhua ", on la plonge dans l'eau, elle s'imprègne d'eau - it is set, soaked, in water. Est dit de la plante coahtli. Sah11,144." âcaiyetl ihtic motêma ", on le fourre dans le tube à tabac - it is placed inside a tobacco tube. Est dit du tabac itziyetl. Sah11,147.B.\TEMA tema > ten.*\TEMA v.réfl., prendre un bain de vapeur.Esp., bañarse en temazcalli (M).Angl., to bathe in a sweethouse (K)." ninotema ", je prend un bain de vapeur - I bathe myself. Sah11,275." motemah mahâltiah ", ils prennent un bain de vapeur, ils se lavent - they bathed in the sweat house and with (soap and) water. Sah8,48" mâltia, motema, mopâpâca ", elle se baigne, elle prend un bain de vapeur, elle se lave.Est dit de la prostituée, ahuiyani. Sah10,55.*\TEMA v.réfl. avec préf. huâl-., se lever, en parlant d'une constellation." in ihcuâc huâlnêci, huâlmotema ", quand elle apparait, quand elle se lève. Est dit de la constellation mamalhuaztli. Sah7, 11.*\TEMA v.t. tê-., baigner quelqu'un.Esp., bañar a otro [en temazcalli] (M).Angl., to bathe someone in a sweethouse (K)." inic quitemaz, îhuân in quimixihuîtîz in îmichpôch ", afin qu'elle baigne et fasse accoucher leur fille. Launey II 112 (3) = Sah6,149 (qujtemaz)." quitemazqueh ", ils le baignerons. Il s'agit d'une mise à mort dans le temazcalli. Dib.Anders. traduisent they would (…) cook him [in the steam bath]. Sah4,93. -
109 go without
- nhịn, chịu thiếu, chịu không có =to go without food+ nhịn ăn, chịu đói !to be gone on somebody - mê ai, phải lòng ai !to go begging - không ai cần đến, không ai cầu đến !to go all lengths - dùng đủ mọi cách !to go all out - rán hết sức, đem hết sức mình !to go a long way - đi xa - có tác dụng lớn, có ảnh hưởng lớn - để được lâu (đồ ăn); bền (quần áo...) - tiêu được lâu (tiền...) !to go astray - (xem) astray !to go bail for someone - (xem) bail !to go beyond the veil !to go hence !to go to a better word !to go out of this word !to go heaven !to go to one's account !to go to one's long rest !to go to one's own place !to go the way of all the earth !to go the way of all flesh !to go the way of nature !to go to one's last (long) home !to go over to the great majority !to go off the books - chết !to go west - (từ lóng) chết !to go up the flume - (từ Mỹ,nghĩa Mỹ) (từ lóng) chết !to go down hill - xuống dốc (đen & bóng) - suy yếu rất nhanh (sức khoẻ) !to go far - sẽ làm nên, có tiền đồ !to go flop - (xem) flop !to go hard with somebody - làm lôi thôi cho ai, gây chuyện bực mình khó chịu cho ai, làm khó khăn cho ai !to go hot and cold - lên cơn sốt lúc nóng lúc lạnh - thẹn lúc đỏ bừng lúc tái đi !to go it (lóng) - làm mạnh, làm hăng - sống bừa bâi, sống phóng đãng !to go it alone - làm một mình không nhờ cậy vào ai; một mình chịu hết trách nhiệm !to go off one's head (nut) - mất trí, hoá điên !to go over big - (từ Mỹ,nghĩa Mỹ), (thông tục) thành công lớn, đạt kết quả lớn, tiến bộ nhiều !to go one better - trội hơn, vượt hơn (ai) !to go phut - (xem) phut !to go share and share alike - chia đều (với ai) !to go sick - (quân sự) báo cáo ốm !to go to the country - (xem) country !to go to great trouble (expense) - lo lắng nhiều, bỏ nhiều công sức =go to hell (jericho, bath, blazes...)!+ đồ chết tiệt! quỷ tha ma bắt mày đi! !to go to seed - (xem) seed !to go to war - dùng biện pháp chiến tranh, đi đến chỗ đánh nhau !to go to whole length of if !to go to the whole way - làm đến nơi đến chốn, không bỏ nửa chừng -
110 ציפא II
צִיפָּאII, or צֵיפָא, צֵפָא m. ( צפף; cmp. P. Sm. 3428 s. v. צף a. sq.) ( coarse texture, 1) the fleshy covering of date-stones. Ḥull.50b כגון … בצ׳ בדוחקא בלא צ׳וכ׳ when three date-stones can pass the opening, by force with the covering on them, and easily without the covering. 2) reed-mat.Pl. צִיפֵּי or צֵיפֵי. Ber.25a חזו הני צ׳ דבי רבוכ׳ look at the mats in the school house, some sleep thereon, while others are studying. B. Bath.8b צ׳ דביוכ׳ the mats in the synagogue.Kidd.45a תותי צ׳ under mats spread over their heads, v. preced. 3) close embrace. Nidd.61a דגניין בצ׳ Ar. (ed. במשולבות) when the two women slept embracing each other. -
111 צִיפָּא
צִיפָּאII, or צֵיפָא, צֵפָא m. ( צפף; cmp. P. Sm. 3428 s. v. צף a. sq.) ( coarse texture, 1) the fleshy covering of date-stones. Ḥull.50b כגון … בצ׳ בדוחקא בלא צ׳וכ׳ when three date-stones can pass the opening, by force with the covering on them, and easily without the covering. 2) reed-mat.Pl. צִיפֵּי or צֵיפֵי. Ber.25a חזו הני צ׳ דבי רבוכ׳ look at the mats in the school house, some sleep thereon, while others are studying. B. Bath.8b צ׳ דביוכ׳ the mats in the synagogue.Kidd.45a תותי צ׳ under mats spread over their heads, v. preced. 3) close embrace. Nidd.61a דגניין בצ׳ Ar. (ed. במשולבות) when the two women slept embracing each other. -
112 קבר
קָבַר(b. h.) (to cave out; to arch,) to bury. Snh.52a הנראה מי קוֹבֵר את מי (Ms. M. הא נראה) we shall see, which will cover which (which will die first). Sot.14a הקב״ה ק׳ … קְבוֹר מתים the Lord buried the dead, … thou, too, bury the dead (consider attending to the dead a religious duty). Nidd.24b קובר מתים הייתי I used to be a grave-digger. B. Bath.15b לא … לִקְבּוֹרוכ׳ he had no place where to bury Sarah; Ex. R. s. 6. Treat. Smaḷ. ch. XII קָבְרֵנִי תחלהוכ׳ first bury me in the valley, and then collect my bones. Ib. קִבְרוּ אותי תחתוכ׳ bury me at the feet of my father. Sabb.114a אל תִּקְבְּרוּנִי לאוכ׳ bury me neither in white clothes nor in black ; a. fr.Part. pass. קָבוּר; f. קְבוּרָה. Keth.111a כל הק׳ בא״י כאילו ק׳וכ׳ he that is buried in Palestine is as though buried under the altar. Ber.18b שאני ק׳ במחצלתוכ׳ for I am buried in a reed mat. Gitt.56b (ref. to Koh. 8:10) קְבוּרִים ממשוכ׳ it really means buried things, for even hidden things were discovered by them, v. קָבַץ; a. fr. Nif. נִקְבַּר to be buried. Snh.47a לא נספר ולא נ׳ if a body has been neither lamented over (v. סָפַד) nor buried. Ib. b לא יִקָּבֵר בווכ׳ he must never be buried in that place; a. fr. Pl. קִיבֵּר to bury ( one after the other). Ib. 113a היה מְקַבֵּר והוִלךוכ׳ he successively buried (his children) beginning with Abiham -
113 קָבַר
קָבַר(b. h.) (to cave out; to arch,) to bury. Snh.52a הנראה מי קוֹבֵר את מי (Ms. M. הא נראה) we shall see, which will cover which (which will die first). Sot.14a הקב״ה ק׳ … קְבוֹר מתים the Lord buried the dead, … thou, too, bury the dead (consider attending to the dead a religious duty). Nidd.24b קובר מתים הייתי I used to be a grave-digger. B. Bath.15b לא … לִקְבּוֹרוכ׳ he had no place where to bury Sarah; Ex. R. s. 6. Treat. Smaḷ. ch. XII קָבְרֵנִי תחלהוכ׳ first bury me in the valley, and then collect my bones. Ib. קִבְרוּ אותי תחתוכ׳ bury me at the feet of my father. Sabb.114a אל תִּקְבְּרוּנִי לאוכ׳ bury me neither in white clothes nor in black ; a. fr.Part. pass. קָבוּר; f. קְבוּרָה. Keth.111a כל הק׳ בא״י כאילו ק׳וכ׳ he that is buried in Palestine is as though buried under the altar. Ber.18b שאני ק׳ במחצלתוכ׳ for I am buried in a reed mat. Gitt.56b (ref. to Koh. 8:10) קְבוּרִים ממשוכ׳ it really means buried things, for even hidden things were discovered by them, v. קָבַץ; a. fr. Nif. נִקְבַּר to be buried. Snh.47a לא נספר ולא נ׳ if a body has been neither lamented over (v. סָפַד) nor buried. Ib. b לא יִקָּבֵר בווכ׳ he must never be buried in that place; a. fr. Pl. קִיבֵּר to bury ( one after the other). Ib. 113a היה מְקַבֵּר והוִלךוכ׳ he successively buried (his children) beginning with Abiham -
114 שק
שַׂקm. (b. h.) sack, sackcloth. Sifra Shmini, Par. 6, ch. VIII (ref. to Lev. 11:32) מה שק מיוחדוכ׳ as sack, which is specified, is something spun and woven ; Sabb.64a. Sifra l. c. אין לי אלא שק העשויוכ׳ I may think that only sackcloth made of goats hair is meant. Succ.20b; Tosef.Kel.B. Bath.IV, 14 של שק a mat made of sackcloth. Snh.101a התורה חוגרת שקוכ׳ the Torah, girt with sackcloth, stands before the Lord ; a. fr.Pl. שֵׂקִּים, שַׂקִּין. Sabb.62a, v. סַק II; a. e. -
115 שַׂק
שַׂקm. (b. h.) sack, sackcloth. Sifra Shmini, Par. 6, ch. VIII (ref. to Lev. 11:32) מה שק מיוחדוכ׳ as sack, which is specified, is something spun and woven ; Sabb.64a. Sifra l. c. אין לי אלא שק העשויוכ׳ I may think that only sackcloth made of goats hair is meant. Succ.20b; Tosef.Kel.B. Bath.IV, 14 של שק a mat made of sackcloth. Snh.101a התורה חוגרת שקוכ׳ the Torah, girt with sackcloth, stands before the Lord ; a. fr.Pl. שֵׂקִּים, שַׂקִּין. Sabb.62a, v. סַק II; a. e.
См. также в других словарях:
bath mat — bath′ mat [[t]bæθ, bɑθ[/t]] n. a mat or washable rug used to stand on when entering or leaving a bath • Etymology: 1890–95 … From formal English to slang
bath mat — n 1.) a piece of thick cloth that you put on the floor next to the bath 2.) a piece of rubber that you put in the bath to prevent yourself from slipping … Dictionary of contemporary English
bath mat — bath ,mat noun count a piece of thick cloth that you stand on while you dry yourself after a bath or shower … Usage of the words and phrases in modern English
bath mat — UK / US noun [countable] Word forms bath mat : singular bath mat plural bath mats a piece of thick cloth that you stand on while you dry yourself after a bath or shower … English dictionary
bath mat — /bath, bahth/ a mat or washable rug used to stand on when entering or leaving a bath. [1890 95] * * * … Universalium
bath mat — /ˈbaθ mæt/ (say bahth mat) noun a mat placed beside a bath or shower to prevent slipping or contact with the floor. Also, bathmat …
bath mat — noun a heavy towel or mat to stand on while drying yourself after a bath • Hypernyms: ↑bath linen … Useful english dictionary
bath mat — noun Date: 1871 a usually washable mat used in a bathroom … New Collegiate Dictionary
bath mat — noun A small mat used next to a bathtub to absorb water and thus prevent slipping … Wiktionary
bath mat — noun (C) a piece of thick cloth that you put on the floor next to the bath … Longman dictionary of contemporary English
bath mat — see bathmat … English dictionary