-
1 argument
-
2 ugyldig argument
(edb) bad argument -
3 argumentasjon
-
4 begrunnelse
-
5 krangel
quarrel, row, argument* * *subst. quarrel, argument -
6 slagkraftig
-
7 aktuell parameter
subst. (edb) actual argument -
8 bevisføring
subst. argumentation, demonstration, line of argument subst. (jus) production of evidence, calling of evidence -
9 bevisgrunn
subst. argument -
10 debattinnlegg
subst. discussion argument, debate contribution -
11 deduksjonsinnlegg
subst. deduction argument -
12 disputt
subst. dispute, argument (gjøre slutt på en disputt) resolve a dispute, settle a dispute (komme opp i en disputt) get involved in a dispute -
13 gjøre gjeldende
assert, claim, argue, maintain [ unnskylde] plead, bring forward as an excuse [ innflytelse] bring to bear [ om krav] advance [ som argument] argue [ som unnskyldning] plead -
14 kiv
-
15 kjekl
subst. argument, quarrel subst. quarrelling, wrangling, squabble, bickering -
16 motargument
subst. counter-argument -
17 ordskifte
-
18 ordstrid
subst. altercation, dispute, argument subst. battle of words -
19 partsforedrag
subst. (jus) argument by counsel, statement by counsel -
20 passe
подходить-er, -a/-et, -a/-et* * *fit, fit, moderately, suit* * *verb. suit, fit, watch, tend verb. fit verb. apply (f.eks.The argument does not apply in this case.
) verb. agree, correspond, tally verb. look after, take care of verb. be appropriate verb. nurse verb. mind verb. attend to verb. be in charge of verb. be convenient verb. (kortspill) pass, say no bid (sånn passe) so-so
- 1
- 2
См. также в других словарях:
argument — [ argymɑ̃ ] n. m. • 1160; lat. argumentum → arguer 1 ♦ Raisonnement destiné à prouver ou à réfuter une proposition, et par ext. Preuve à l appui ou à l encontre d une proposition. ⇒ raisonnement; argumentation, démonstration; preuve, raison.… … Encyclopédie Universelle
argument — ar·gu·ment n 1: a reason or the reasoning given for or against a matter under discussion compare evidence, proof 2: the act or process of arguing, reasoning, or discussing; esp: oral argum … Law dictionary
argument — ARGUMENT. s. m. Terme de Logique. Raisonnement par lequel on tire une conséquence d une ou de deux propositions. Argument en forme. Puissant argument. Argument concluant, démonstratif, pressant, invincible. Fort argument. Faux argument. Argument… … Dictionnaire de l'Académie Française 1798
argument — Argument. s. m. Terme de Logique. Raisonnement par lequel on tire une consequence d une ou de deux propositions. Argument en forme. argument probable. puissant argument. argument concluant, demonstratif, invincible, fort argument. faux argument.… … Dictionnaire de l'Académie française
argument — ARGUMÉNT, argumente, s.n. 1. Raţionament, dovadă adusă în sprijinul unei afirmaţii. 2. (mat.) Variabila (variabilă) independentă a unei funcţii. – Din fr. argument, lat. argumentum. Trimis de romac, 13.09.2007. Sursa: DEX 98 ARGUMÉNT s. I. 1.… … Dicționar Român
Argument — Ar gu*ment, n. [F. argument, L. argumentum, fr. arguere to argue.] 1. Proof; evidence. [Obs.] [1913 Webster] There is.. no more palpable and convincing argument of the existence of a Deity. Ray. [1913 Webster] Why, then, is it made a badge of wit … The Collaborative International Dictionary of English
argument — argùment (argùmenat) m <G ēnta, N mn nti, G nātā> DEFINICIJA 1. rasuđivanje koje se iznosi kao razlog za neku tvrdnju [dati argumente; iznijeti argumente; pobiti argumente; jak argument; snažan argument]; dokaz 2. sredstvo koje služi da se… … Hrvatski jezični portal
argument — 1 proof, *reason, ground Analogous words: proving, demonstrating or demonstration (see corresponding verbs at PROVE): disproving or disproof, refuting or refutation, rebutting or rebuttal (see corresponding verbs at DISPROVE) 2 Argument, dispute … New Dictionary of Synonyms
Argument — Sn Beweisgrund erw. fach. (14. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus l. argūmentum, einer Ableitung von l. arguere beweisen, erhellen . Verb: argumentieren; Abstraktum: Argumentation. Ebenso nndl. argument, ne. argument, nfrz. argument, nschw.… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
argument — {{/stl 13}}{{stl 8}}rz. mnż I, D. u, Mc. argumentncie {{/stl 8}}{{stl 20}} {{/stl 20}}{{stl 12}}1. {{/stl 12}}{{stl 7}} potwierdzający lub obalający sąd o czymś; motyw, racja : {{/stl 7}}{{stl 10}}Przekonujący, decydujący, niezbity,… … Langenscheidt Polski wyjaśnień
Argument — Argument, eine unabhängige veränderliche Größe mit Bezug auf irgend eine Funktion derselben. In dem Falle z.B., daß eine Wertereihe jener Größe den Eingang einer numerischen Tafel bildet, in der die zugehörigen Funktionswerte zusammengestellt… … Lexikon der gesamten Technik