-
1 appoint
ə'point1) (to give (a person) a job or position: They appointed him manager; They have appointed a new manager.) utnevne, velge, ansette2) (to fix or agree on (a time for something): to appoint a time for a meeting.) avtale, fastsette•- appointmentfastsetteverb \/əˈpɔɪnt\/1) peke ut, velge ut2) ansette, utnevne, tilsette, oppnevne, nedsette3) avtale, fastsette, beramme4) ( jus) gi dispensasjonsrett til, oppnevne, beskikke -
2 assign
1) (to give to someone as his share or duty: They assigned the task to us.) tildele, sette av, gi2) (to order or appoint: He assigned three men to the job.) utpeke, oppnevne•Isubst. \/əˈsaɪn\/se ➢ assigneeIIverb \/əˈsaɪn\/1) tildele, gi, fordele, anvise, pålegge2) (jus, om eiendom, kontrakt) overdra3) ( jus) utpeke, utnevne4) fastsette, bestemme, datere, tidfeste5) peke ut, plassere, sette til6) ( EDB) tildeleassign something to somebody gi noen æren for noe, tillegge noen noe -
3 make
meik 1. past tense, past participle - made; verb1) (to create, form or produce: God made the Earth; She makes all her own clothes; He made it out of paper; to make a muddle/mess of the job; to make lunch/coffee; We made an arrangement/agreement/deal/bargain.) lage, skape, forme2) (to compel, force or cause (a person or thing to do something): They made her do it; He made me laugh.) tvinge, få til å3) (to cause to be: I made it clear; You've made me very unhappy.) gjøre4) (to gain or earn: He makes $100 a week; to make a profit.) tjene, innbringe5) ((of numbers etc) to add up to; to amount to: 2 and 2 make(s) 4.) være, utgjøre6) (to become, turn into, or be: He'll make an excellent teacher.) bli7) (to estimate as: I make the total 483.) anslå8) (to appoint, or choose, as: He was made manager.) gjøre til, utnevne9) (used with many nouns to give a similar meaning to that of the verb from which the noun is formed: He made several attempts (= attempted several times); They made a left turn (= turned left); He made (= offered) a suggestion/proposal; Have you any comments to make?) gjøre, komme med2. noun(a (usually manufacturer's) brand: What make is your new car?) merke, fabrikat, modell- maker- making
- make-believe
- make-over
- makeshift
- make-up
- have the makings of
- in the making
- make a/one's bed
- make believe
- make do
- make for
- make it
- make it up
- make something of something
- make of something
- make something of
- make of
- make out
- make over
- make up
- make up for
- make up one's mind
- make up tobygge--------gjøre--------lage--------merke--------nå--------produsere--------rekke--------skape--------utgjøreIsubst. \/meɪk\/1) merke, fabrikat2) arbeid, tilvirkning, form, støpning (om person), stil, typeon the make ( om sosial mobilitet) på vei oppover på sjekkerenput the make on (amer.) forsøke å sjekke oppII1) lage, tilberede, fremstille, produsere, skape, danne2) ( om klær e.l.) sy, strikke3) ( om noe skriftlig) skrive4) ( om seng) re (opp)5) ( med adjektiv) gjøre, få til å bli6) gjøre til, utnevne til, utpeke til7) tvinge til, få til, la8) tjene, tjene inn, innbringe9) bli, være, danne, utgjøre10) ( om beregning eller tolkning) anslå til, tolke som, forstå som• what do we make of this?11) fastsette til, bestemme til, sette til, beramme til12) ( om distanse) tilbakelegge, kjøre, gå13) nå (i tide), rekke, komme frem til14) (amer., hverdagslig) bli, avansere til15) ( om tidevann) komme inn, sette inn, tiltabe as... as they make them være så...som man kan få blittbe made of money ( hverdagslig) være laget av pengerbe made up of bestå avhave (got) it made ( hverdagslig) være sikret suksessmake after ( gammeldags) sette etter, følge ettermake against være en ulempe for, tale imotmake as if eller make as though late som om, gjøre mine til å...make a speech holde en talemake at løpe motangripe, slå etter, hytte tilmake away stikke, dramake away with stikke av med, forsvinne medgjøre ende på, kvitte seg med, rydde av veien, ta livet avmake believe late sommake do klare seg, greie segmake do and mend klare seg med det man harmake down clothes ( hverdagslig) sy om klærmake for søke seg til, dra til, styre mot, begi seg til, gå til, skynde seg til, løpe motoverfalle, angripe, gå løs påfremme, bidra til, støtte, lede tilmake good innfri, virkeliggjøre, gjøre alvor av, gjennomføreholde\/innfri et løftekomme seg unna\/unnslippe(amer.) godtgjøre, erstatte, dekke, gjøre opp for (seg), betale for seg( hverdagslig) lykkes, gjøre det bra, ha hellet med seg, gjøre suksess, gjøre det stort• he went to Canada, where he soon made goodhan dro til Canada, hvor han raskt gjorde suksessmake into ( om forandring) gjøre (om) til, forvandle til, omarbeide tilmake it lykkes, klare segmake it up (with) forsones (med), bli venner igjen (med), gjøre opp (med)make it with somebody ( slang) ligge med noenmake light of bagatellisere, ta lett på, slå bortmake like (amer.) late sommake off stikke av, rømmemake or break være eller ikke være, briste eller bæremake out skrive ut, utstedetyde, oppfatte, skjelne, seforstå, fatte, begripe, forstå seg på, bli klok påpåstå, hevde, fremstille som, gi seg ut forklare seg, lykkes, trivesmake peace slutte fredmake short of long kort sagtmake someone's day gi noen en fin dag, gi noen en minneverdig dag gjøre noen glad, glede noenmake the most of få mest mulig ut av, utnytte så godt som mulig, dra størst mulig nytte av, gjøre (et) stort nummer (ut) avmake time finne tid, ta seg tidmake time with (amer.) flørte medmake to gjøre tegn til å...make towards gå til, føre til, lede til, styre mot, begi seg til, skynde seg til, løpe motmake up utgjøre, danne, skape sette sammen, lage (i stand), sette opp, opprette, skrivefinne på, dikte opp, lyve opplage (i stand), tilberede, gjøre ferdig, sette sammen, røre sammenpakke innsminke, maskere (teater)gjøre opp, avsluttefylle ut, komplettere, dekke(amer., universitet) gå om igjen, kontinuere, ta (om) igjen ( typografi) brekke om gjøre opp, bli venner igjenmake up (for) erstatte, godtgjøre, ta igjen, oppveiemake up one's mind bestemme segmake up to somebody smiske for noen -
4 depute
di'pju:t1) (to appoint a person to take over a task etc.) utnevne som vikar/stedfortreder2) (to hand over (a task etc) to someone else to do for one.) gi i oppdrag•- deputize
- deputise
- deputyverb \/dɪˈpjuːt\/1) betro, overlate (til stedfortreder)2) utse (som representant), gi fullmakt, autorisere
См. также в других словарях:
appoint — ► VERB 1) assign a job or role to. 2) decide on (a time or place). DERIVATIVES appointee noun. ORIGIN Old French apointer, from a point to a point … English terms dictionary
appoint — ap‧point [əˈpɔɪnt] verb [transitive] 1. to choose someone for a job or position: • The company appointed a new chairman last week. appoint somebody to do something • It can appoint a foreign company to manufacture its product under licence.… … Financial and business terms
appoint — ap·point /ə pȯint/ vt 1: to name officially to a position appoint ed to the agency s top post appoint ed conservator of the estate 2: to determine the distribution of (property) by exercising the authority granted by a power of appointment … Law dictionary
appoint — verb Etymology: Middle English, from Anglo French appointer, from a (from Latin ad ) + point point Date: 14th century transitive verb 1. a. to fix or set officially < appoint a trial date > b … New Collegiate Dictionary
appoint — verb (T) 1 to choose someone for a position or a job: They appointed a new teacher at the school. | appoint (sb) as sth: O Connell was appointed as Chairman of the Council. | The School Board have appointed her Superintendent of the city s… … Longman dictionary of contemporary English
appoint — verb Appoint is used with these nouns as the subject: ↑president Appoint is used with these nouns as the object: ↑adviser, ↑agent, ↑ambassador, ↑applicant, ↑architect, ↑attorney, ↑auditor, ↑bishop, ↑cabinet, ↑ … Collocations dictionary
appoint — verb /əˈpɔɪnt/ a) To fix with power or firmness; to establish; to mark out. When he appointed the foundations of the earth. Prov. viii. 29. b) To fix by a decree, order, command, resolve, decision, or mutual agreement; to constitute; to ordain;… … Wiktionary
appoint — verb 1) he was appointed chairman Syn: nominate, name, designate, install as, commission, engage, co opt; select, choose, elect, vote in; Military detail Ant: reject 2) t … Thesaurus of popular words
appoint — verb 1》 assign a job or role to. 2》 determine or decide on (a time or place). ↘archaic decree. 3》 Law determine the disposition of (property) under powers granted by the owner. Derivatives appointee noun appointer noun Origin ME: from OFr.… … English new terms dictionary
appoint — verb Syn: nominate, name, designate, install, commission, engage, co opt, select, choose, elect, vote in Ant: reject … Synonyms and antonyms dictionary
appoint */*/*/ — UK [əˈpɔɪnt] / US verb [transitive] Word forms appoint : present tense I/you/we/they appoint he/she/it appoints present participle appointing past tense appointed past participle appointed 1) to choose someone to do a particular job or have a… … English dictionary