-
1 publicly
adverb offentligadv. \/ˈpʌblɪklɪ\/1) offentlig, i alles påsyn, i alles påhør2) av allmennheten, for allmennheten3) statlig -
2 rat race
(the fierce, unending competition for success etc.) alles kamp mot allesubst. \/ˈrætreɪs\/( hverdagslig) karrierejag, alles kamp mot alle -
3 admiration
noun They were filled with admiration at the team's performance.) beundringbeundring--------forundringsubst. \/ˌædməˈreɪʃ(ə)n\/beundringbe the admiration of all være gjenstand for alles beundring -
4 assent
ə'sent 1. noun(agreement: The Queen gave the royal assent to the bill.) samtykke, godkjenning2. verb((with to) to agree: They assented to the proposal.) samtykke, godkjennesamtykkeIsubst. \/əˈsent\/1) samtykke, bifall, anerkjennelse2) godkjennelseby common assent etter alles samtykke, enstemmiggive a nod of assent nikke bifallendeRoyal Assent kongelig godkjennelseIIverb \/əˈsent\/samtykke, godkjenne, stadfesteassent to samtykke til, samtykke i -
5 bottle-washer
subst. \/ˈbɒtlˌwɒʃə\/flaskevaskerbe the head\/chief cook and bottle-washer være alles visergutt, måtte rydde etter alle -
6 cynosure
subst. \/ˈsaɪnəzjʊə\/, \/ˈsɪnəzjʊə\/, \/ˈsaɪnəʒjʊə\/( overført) ledestjerne, midtpunkt (for beundring, håp e.l.)the cynosure of all eyes midtpunktet for alles interesse -
7 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
8 dog
doɡ 1. noun(a domestic, meat-eating animal related to the wolf and fox.) hund2. adjective((usually of members of the dog family) male: a dog-fox.) hann-(hund)3. verb(to follow closely as a dog does: She dogged his footsteps.) følge skritt for skritt, forfølge- dogged- doggedly
- doggedness
- dog-biscuit
- dog collar
- dog-eared
- dog-tired
- a dog's life
- go to the dogs
- in the doghouse
- not a dog's chancebikkje--------hundIsubst. \/dɒɡ\/1) hund2) ( zoologi) hann (av rev, ulv, e.l.)3) ( hverdagslig) fyr, kar, mann4) ( også fire dog) ildbukk, kaminstativ (til brensel i kamin)5) ( teknikk) medbringer (verktøy til fastspenning), krampe, klammer, hake, klo6) ( slang) telefon7) (amer., slang) skrap, skrammel, skrot8) (amer., slang) miss, fiasko9) (amer., slang) slendrian, slubbertbe a case of dog eat dog være alles krig mot alledirty dog slyngel, slubberta dog in the manger forklaring: en person som ikke (engang) unner andre det han selv ikke har bruk fordogs (amer., slang) undersåtter (dvs. føtter)jeg har ikke sett deg på mange herrens år \/ jeg har ikke sett deg på evigheterdressed\/done up like a dog's dinner ( slang) staset opp som et juletreevery dog has his day før eller siden smiler lykken til allefight dogs sette hunder opp mot hverandregay dog glad laks, levemanngive a dog a bad name (and hang him) har man først fått dårlig ord på seg, er man stemplet for godtgo to see a man about a dog ( hverdagslig) gå på do (sagt av og om menn)go to the dogs gå i hundenegå den veien høna sparkerhelp a lame dog over a stile hjelpe noen i nødenlazy dog latsabblead a dog's life ( hverdagslig) leve et hundeliv, ha et helvetelead somebody a dog's life ( hverdagslig) gjøre livet surt for noenlet sleeping dogs lie vekk ikke den bjørn som sover (dvs. rør ikke opp i gamle stridsspørsmål)lucky dog heldiggris• you lucky dog!not (even) a dog's chance ( hverdagslig) ikke nubbesjanse, ikke den minste sjanseput on (the) dog ( hverdagslig) gjøre seg viktig, briske segsly dog luring, filurtake a hair of the dog (that bit you) ( hverdagslig) med vondt skal vondt fordrives (spøkefullt om drink dagen derpå som kur mot tømmermenn)teach an old dog new tricks lære en gammel hund å sitte (dvs. få folk til å forandre seg)throw to the dogs ( hverdagslig) kaste (over bord), kassere, la gå i hundene, ofretreat somebody worse than a dog behandle noen som en hund, hundse noenturn dog on somebody (austr., slang) sladre på noen, angi noenIIverb \/dɒɡ\/1) følge etter, jage2) ( også overført) forfølge3) ( teknikk) gripe, holde fast, feste (med krampe e.l.)dog somebody eller dog somebody's steps følge noen hakk i hæl, være i hælene på noen -
9 execration
subst. \/ˌeksɪˈkreɪʃ(ə)n\/1) avsky2) forbannelse, fordømmelse3) banning4) forklaring: noe som er gjenstand for alles avskyhold in execration avsky -
10 fair-haired
adj. \/ˌfeəˈheəd\/, foranstilt: \/ˈfeəheəd\/lyshåret, blondfair-haired boy (spesielt amer.) alles yndling, lovende person, gullunge -
11 hold
I 1. həuld past tense, past participle - held; verb1) (to have in one's hand(s) or between one's hands: He was holding a knife; Hold that dish with both hands; He held the little boy's hand; He held the mouse by its tail.) holde, bære2) (to have in a part, or between parts, of the body, or between parts of a tool etc: He held the pencil in his teeth; She was holding a pile of books in her arms; Hold the stamp with tweezers.) holde3) (to support or keep from moving, running away, falling etc: What holds that shelf up?; He held the door closed by leaning against it; Hold your hands above your head; Hold his arms so that he can't struggle.) holde (oppe)4) (to remain in position, fixed etc when under strain: I've tied the two pieces of string together, but I'm not sure the knot will hold; Will the anchor hold in a storm?) holde (fast)5) (to keep (a person) in some place or in one's power: The police are holding a man for questioning in connection with the murder; He was held captive.) holde fanget/tilbake6) (to (be able to) contain: This jug holds two pints; You can't hold water in a handkerchief; This drawer holds all my shirts.) romme, inneholde7) (to cause to take place: The meeting will be held next week; We'll hold the meeting in the hall.) (av)holde8) (to keep (oneself), or to be, in a particular state or condition: We'll hold ourselves in readiness in case you send for us; She holds herself very erect.) holde (seg)9) (to have or be in (a job etc): He held the position of company secretary for five years.) ha/bekle en stilling, sitte som10) (to think strongly; to believe; to consider or regard: I hold that this was the right decision; He holds me (to be) responsible for everyone's mistakes; He is held in great respect; He holds certain very odd beliefs.) nære, ha11) (to continue to be valid or apply: Our offer will hold until next week; These rules hold under all circumstances.) gjelde, holde (seg), stå ved makt12) ((with to) to force (a person) to do something he has promised to do: I intend to hold him to his promises.) holde noen til noe, få en til å følge13) (to defend: They held the castle against the enemy.) holde, verne mot14) (not to be beaten by: The general realized that the soldiers could not hold the enemy for long.) holde ut mot15) (to keep (a person's attention): If you can't hold your pupils' attention, you can't be a good teacher.) holde oppmerksomheten16) (to keep someone in a certain state: Don't hold us in suspense, what was the final decision?) (av)holde, feire17) (to celebrate: The festival is held on 24 June.) eie, besitte, sitte/ligge inne med18) (to be the owner of: He holds shares in this company.) holde (seg), vare ved19) ((of good weather) to continue: I hope the weather holds until after the school sports.) (vente) et øyeblikk20) ((also hold the line) (of a person who is making a telephone call) to wait: Mr Brown is busy at the moment - will you hold or would you like him to call you back?) holde (tonen)21) (to continue to sing: Please hold that note for four whole beats.) ta vare på22) (to keep (something): They'll hold your luggage at the station until you collect it.) inneholde, (ville) bringe23) ((of the future) to be going to produce: I wonder what the future holds for me?)2. noun1) (the act of holding: He caught/got/laid/took hold of the rope and pulled; Keep hold of that rope.) tak, grep, hold2) (power; influence: He has a strange hold over that girl.) makt, tak, grep3) ((in wrestling etc) a manner of holding one's opponent: The wrestler invented a new hold.) grep, (bryte)tak, hold•- - holder- hold-all
- get hold of
- hold back
- hold down
- hold forth
- hold good
- hold it
- hold off
- hold on
- hold out
- hold one's own
- hold one's tongue
- hold up
- hold-up
- hold with II həuld noun((in ships) the place, below the deck, where cargo is stored.) lasteromarrest--------bevare--------ha--------hank--------holde--------skaft--------skjefte--------takIsubst. ( holden) \/həʊld\/1) ( også overført) tak, grep, hold2) ( overført) innflytelse, makt, kontroll, tak, grep3) håndtak4) ( bryting) brytetak, grep5) støtte, feste6) ( gammeldags) fengsel, forvaring, varetekt7) ( gammeldags) fort, festningcatch hold of ta tak iget hold of gripe tak ihave a hold on someone ha makt over noen, ha noen i sitt grep, ha innflytelse over noenkeep a firm hold of holde et fast grep omput\/keep something on hold legge noe på is, utsette noe til senererelease one's hold slippe takettake hold begynne å virke, begynne å få effektIIsubst. \/həʊld\/( sjøfart eller luftfart) lasteromhold cargo lastIII1) holde, holde i• could you hold the ladder for me?2) bære, holde oppe3) tåle4) omfavne, holde omkring5) ( handel) holde på varene, ikke selge6) holde (tilbake), holde på, holde i varetekt, holde fengslet7) holde av, reservere8) oppbevare9) ( også overført) holde, beholde• one pizza, please, and hold the anchoviesen pizza uten ansjos, takk10) eie, ha, besitte, være i besittelse av, inneha11) bekle, inneha, sitte i (om stilling, verv, posisjon)12) ha plass til, romme, ta13) inneholde, romme• what does the future hold for us?15) arrangere, avholde, holde (møte, fest e.l.)16) holde seg, vare (ved), vedvare, fortsette• will the fine weather hold?17) fortsette (i en bestemt retning)19) nære, ha (ideer)20) holde fast ved, stå ved21) holde for (å være), regne for (å være), anse for (å være)23) stå ved makt, være gyldig, gjelde, stå fast, stå ved lag24) (amer., slang, narkotika) ha stoff på seg, besitte stoffhold! ( gammeldags) holdt!, stopp!, vent!hold against legge til lasthold an opinion ha en mening, være av en meninghold back holde tilbake, stanse, stoppeskjule, holde skjult, hemmeligholde, fortie sette av, legge av, sparestille seg avventende, forholde seg avventende, nøle, tvile, innta en avventende holdninghold by fastholde, holde fast ved, stå ved rette seg etter, la seg lede av like, ha sansen forhold court være midtpunkt for alles oppmerksomhethold down holde nedebeholde, bli ihold everything! stopp!hold firm holde fast vedhold forth ( ofte nedsettende) snakke i vei, dosereholde for sannsynlighold good være sann, være gyldighold hard! ( britisk) stopp!hold in tøyle, holde i tømmene, beherskeholde tilbakehold in with holde seg inne med, holde seg til venns medhold it! vent litt!, stopp en halv!hold land sitte på landeiendommerhold off holde på avstand, holde fra livet• hold your dog off!holde seg på avstand, holde seg bortevente (med), utsette, drøye (med)hold office sitte ved makten, regjerehold on holde fast holde på plass holde på, holde uthold on! vent litt!, stopp en halv!hold one's breath holde pustenhold oneself well ha god holdninghold one's ground holde stand, ikke bøye av, ikke vikehold one's nose holde seg for nesenhold one's own holde stillingen, klare seg brahold one' s tongue\/peace holde munn, tie, være stillehold one's way gå videre, fortsette på sin veihold on to holde (seg) fast iholde (fast) på, holde fast ved sitte påhold out strekke ut, strekke frem, rekke ut, rekke frem, holde ut, holde fremtilby, gi, loverekke, vare, strekke til• will the food hold out?holde til, oppholde seg holde stand, holde ut, stå i mothold out for stå fast på kravet om avvente, vente til man fårhold out on someone ( hverdagslig) holde tilbake for noen, unnlate å fortelle hele sannheten til noen gi blaffen i ønskene til noenhold over utsettebeholde inntil videre, holde tilbake, sette til side ( jus) beholde embete\/eiendom lenger enn avtalt la fortsette utover fastsatt tid( skogbruk) overholdehold shares sitte på aksjer, sitte med aksjerhold someone cheap ikke ha høye tanker om noenhold someone dear holde av noen, være glad i noenhold someone in contempt forakte noen, nære forakt for noen, ringeakte noenhold someone in honour holde noen i ære, ære noenhold someone's hand ( overført) holde noen i hånden, gi noen moralsk støttehold someone to bail ( jus) avkreve noen kausjonhold something against someone laste noen for noe, la noe telle i noens disfavør, legge en noe til last, bruke noe mot noenhold something back from someone holde noe unna noenhold something over someone la noe utgjøre en konstant trussel for noen, bruke noe som pressmiddel overfor noenhold together holde sammen, binde sammenhenge sammenhold someone to her\/his promise tvinge noen til å holde sitt løftehold that eller hold the view that være av den oppfatning at, mene athold the line ( telekommunikasjon) holde forbindelsen, ikke legge på ( overført) ikke gi etter for presshold the market dominere markedethold the reins ( overført) holde i tømmenehold the stage dominere en samtalehold the title to ha rett på, inneha retten tilhold tight holde seg fasthold trumps ha trumf på hånden, sitte med trumf på håndenhold to stå ved, fastholde, holde fast vedhold up rekke opp, holde opp, holde i været, heve, løfte( til beskuelse) holde frem, vise frem, stille opp holde oppe, støtte holde ut, holde motet oppe stå seg, holde hindre, oppholde, (for)sinke, forhale( om kort) holde tilbake rane, overfalle, plyndrehold up one's head ( overført) holde hodet høythold up to utsette for, gjøre til gjenstand forhold up to ridicule gjøre til latter, latterliggjørehold your horses! (amer.) hold an litt!, stopp en halv!, brems litt!hold your noise! være stille!hold with ( hverdagslig) holde med være enig med være tilhenger av, støttenot hold by ( også) ikke like, mislike -
12 household word
(something which is well-known to everyone: His name is a household word throughout the country.) allment kjent (ord)subst.1) forklaring: noe som alle snakker om, noe som er på alles lepper2) allment kjent person eller ting3) allment kjent utrykk eller ordspråk4) allment kjent navn -
13 lip
lip1) (either of the folds of flesh which form the edge of the mouth: She bit her lip.) leppe2) (the edge of something: the lip of a cup.) rand, framspringende kant•- - lipped- lip-read
- lipstick
- pay lip-service tokant--------leppe--------randIsubst. \/lɪp\/1) ( anatomi) leppe2) ( botanikk) leppe3) kant, rand, leppe, støpekant, nebb, tut4) ( hverdagslig) frekkheter, fleip, nesevisheter5) fremspring, overkant6) ( musikk) embouchure, munnstilling, leppestilling, munnstykke7) ( mekanikk) skjær (på bor)8) (golf, også lip of hole) hullkantbite one's lip bite seg i leppenbutton the lip være stille, ikke si noe, kneppe igjen (munnen)curl one's lip geipe hånlig, se hånlig ut, hånlehang (up)on somebody's lips ( overført) henge ved noens lepper, sluke hvert ord noen sierit is on every lip eller it is on everybody's lips det er på alles lepperkeep a stiff upper lip ( overført) bite tennene sammen, ikke fortrekke en minelick one's lips eller smack one's lips slikke seg om munnenlips lepper, munnlower\/under lip underleppemy lips are sealed min munn er lukket (med sju segl)none of your lip! ( hverdagslig) ikke vær så nesevis!open one's lips si noe, åpne munnenpay lip service snakke etter munnenupper lip overleppeIIverb \/lɪp\/1) berøre med leppene2) ( gammeldags) kysse3) ytre mykt, hviske4) ( om vann) slikke5) ( golf) forklaring: slå ballen helt til kanten av et hull -
14 mouth
1. plural - mouths; noun1) (the opening in the head by which a human or animal eats and speaks or makes noises: What has the baby got in its mouth?) munn2) (the opening or entrance eg of a bottle, river etc: the mouth of the harbour.) (flaske)åpning, (elve)munning2. verb(to move the lips as if forming (words), but without making any sound: He mouthed the words to me so that no-one could overhear.) forme ord med leppene- mouthful- mouth-organ
- mouthpiece
- mouthwashmunn--------snakke--------taleIsubst. \/maʊθ\/1) munndet låter underlig i din munn \/ det låter underlig når det kommer fra deg2) grimasehun skar grimaser \/ hun geipet3) munning, utløp, innløp, inngang, åpning4) ( bygg) sponhull, sponåpningcorner of the mouth munnvikbe down in the mouth henge med nebbet, henge med hodet, være nedforgive mouth ( om hund) gi halsgive mouth to ytrehave a big mouth være stor i kjeftenhave a foul mouth være grov i munnen, være stygg i munnen (om hest, også have a hard mouth) være hard i munnenhave many mouths to feed ha mange munner å mettehave one's heart in one's mouth ha hjertet i halsenbe in everybody's mouth være på alles leppermake mouths at skjære grimaser til, geipe tilmouth music ordløs sang, nynningpull a wry mouth sette opp en sur mine, rynke på nesenput one's foot in one's mouth se ➢ foot, 1put words into somebody's mouth legge ord i munnen på noen tillegge noen en uttalelseshoot one's mouth off snakke for mye, la skravla gå kjefte, bruke munnshut your mouth hold munn, hold kjeftstop somebody's mouth stoppe munnen på noen, få noen til å holde munntake the mouth ( om hest) løpe løpskword of mouth se ➢ wordIIverb \/maʊħ\/1) deklamere overdrevent, snakke affektert2) ( også mouth out) forme med leppene, hviske3) berøre med leppene4) smake på, ta i munnen5) ( om hest) kjøre inn, venne til bislet6) geipe, skjære ansikter7) sladremouth one's words smake på ordene -
15 object
I 'ob‹ikt noun1) (a thing that can be seen or felt: There were various objects on the table.) gjenstand, ting2) (an aim or intention: His main object in life was to become rich.) mål, hensikt3) (the word or words in a sentence or phrase which represent(s) the person or thing affected by the action of the verb: He hit me; You can eat what you like.) objektII əb'‹ekt verb(often with to) to feel or express dislike or disapproval: He wanted us to travel on foot but I objected (to that). innvende, ha noe imot- objectionable
- objectionablyformål--------gjenstand--------hensikt--------mål--------objekt--------sikte--------tingIsubst. \/ˈɒbdʒɪkt\/1) ( også overført) gjenstand, objekt, ting2) formål, hensikt, mening• the object of the society is to...foreningens formål er å...jeg kan ikke se hva det skal være godt for \/ jeg kan ikke se hensikten med detdet skal ikke stå på penger\/prisen spiller ingen rolle3) mål• the students started the campaign with the object of raising money to charitystudentene startet kampanjen med det mål for øye å skaffe penger til veldedighet4) ( hverdagslig) ynkelig syn, usselt syn• what an object you look in that outfit!5) ( grammatikk) objektsalary no object ( i annonse) lønnsspørsmålet er underordnetIIverb \/əbˈdʒekt\/1) innvende, ha innvendinger, protestere2) tilbakevise, trekke i tvilobject to ha innvendinger mot, protestere motikke tåle, ikke like, mislike -
16 pecking order
-
17 swing
swiŋ 1. past tense, past participle - swung; verb1) (to (cause to) move or sway in a curve (from side to side or forwards and backwards) from a fixed point: You swing your arms when you walk; The children were swinging on a rope hanging from a tree; The door swung open; He swung the load on to his shoulder.) svinge (seg), huske2) (to walk with a stride: He swung along the road.) lange ut3) (to turn suddenly: He swung round and stared at them; He is hoping to swing the voters in his favour.) snu (seg) brått2. noun1) (an act, period, or manner, of swinging: He was having a swing on the rope; Most golfers would like to improve their swing.) husketur, sving, utslag2) (a swinging movement: the swing of the dancers' skirts.) huskende bevegelse, vogging3) (a strong dancing rhythm: The music should be played with a swing.) swing; svingende rytme4) (a change in public opinion etc: a swing away from the government.) omstilling, bevegelse5) (a seat for swinging, hung on ropes or chains from a supporting frame etc.) huske•- swinging- swing bridge
- swing door
- be in full swing
- get into the swing of things
- get into the swing
- go with a swingrytmeIsubst. \/swɪŋ\/1) ( lekeapparat) gynge, huske2) svingning, gynging, huskinghun hadde et gyngende ganglag \/ hun gikk lett og ledig3) omstilling, overgang, dreining4) fart, klem, sving5) (spesielt amer.) (bevegelses)frihet, fritt løp, spillerom6) (poesi, musikk) rytme, takt7) ( musikk) swing8) ( boksing) svingslag9) ( golf) svingdrive full swing kjøre i full fartget into the swing of things få taket på noego with a swing ( om selskap e.l.) være kjempebra, være livlig, gå strykende ( om musikk og vers) ha en rask rytme, ha en munter rytmehave\/take one's (full) swing følge sin egen lyst, slippe seg løs, ta den helt utbe in full swing være i full ganglet it have its swing la saken gå sin gangmake up on the swings what is lost on the roundabouts få det ene til å oppveie det andreput someone in the swing sette noen inn i hva det dreier seg omthe swing of the pendulum (overført, spesielt politikk) pendelens svingninger, hvilken vei vinden blåserwork full swing arbeide for fulltII1) ( også overført) svinge, dreie, vende2) (få til å) svinge, pendle, dingle, vugge, gynge, huske3) påvirke, styre, lede, avgjøre4) ( hverdagslig) klare, få dreis på• will he be able to swing this job?5) svaie, vaie6) henge opp7) (musikk, hverdagslig) swinge, spille swing, danse swing, få til å svinge8) ( sjøfart eller luftfart) svinge i forskjellige retninger (for å teste kompasset)9) ( hverdagslig) bli hengt, dingle i galgenswing (along) gå\/marsjere taktfast fremover gå spenstigswing into action komme i gang, begynneswing (the troops) into line ( militærvesen) stille (troppene) opp på linje, la tropper marsjere opp på linjeswing into the saddle svinge seg opp i salen• to everybody's amusement she swung into the saddle and yelled «go, horse!»til alles fornøyelse svingte hun seg opp i salen og brølte «hypp, hesten!!»swing it henge med, svinge klare biffen få fart på sakeneswing it on someone lure noenswing open ( om dør) slå(s) opp, springe oppswing round gjøre en sving, svinge rundtswing someone round to ( overført) overtale noen tilswing something about svinge (rundt) med noe, veive med noeswing the lead skulke, snike seg unna, spille sykswing wide ( om dør) slå(s) opp på vidt gap -
18 tongue
1) (the fleshy organ inside the mouth, used in tasting, swallowing, speaking etc: The doctor looked at her tongue.) tunge2) (the tongue of an animal used as food.) tunge3) (something with the same shape as a tongue: a tongue of flame.) tunge4) (a language: English is his mother-tongue / native tongue; a foreign tongue.) språk, tungemålmål--------pløse--------språk--------tungeIsubst. \/tʌŋ\/1) ( anatomi) tunge2) språk, dialekt, tunge(mål)3) talemåte, tale4) (sko)pløse5) ( i kirkeklokke) knebel, kolv6) tunge (i orgelpipe e.l.)7) nål (på spenne)8) ( på sporveksel) tunge9) ildtunge, stikkflammebe on the tip of one's tongue ha det på tungespissen, ha det på tungenbite one's tongue off ( overført) bite av seg tungenfind one's tongue få igjen taleevnen, bli talefør igjenget one's tongue around uttale (ord)the gift of tongues nådegaven, evnen til å tale i tungergive tongue rope, skrike, skråle ( om hund) gi hals, halse, søkegive tongue to gi uttrykk forhas the cat got your tongue? har du mistet (både) munn og mæle?, har du mistet taleevnen?have a ready tongue eller have a fluent tongue være rappkjeftet, være godt skåret for tungebåndethave a rough tongue være grov i munnen, være stygg i munnenhold one's tongue holde munn, tiekeep a civil tongue in one's head velge sine ord med omhu, føre et dannet språkknow someone by his\/her tongue kjenne noen etter talemåtenlose one's tongue miste (både) munn og mæle, være målløs, miste taleevnenbe on every tongue være på alles lepperspeak with a forked tongue (amer.) lyve, tale med to tunger, tale svikefulltstick one's tongue out to someone eller thrust one's tongue out to someone eller put one's tongue out to someone rekke tunge til noentongue (of land) landtunge nes, oddetongue and groove ( tømrerfag) not og fjær(with) tongue in cheek for spøk, ikke alvorligtongues ( gammeldags) tunger, tungemålIIverb \/tʌŋ\/1) ( musikk) spille med tungestøt2) skjelle ut3) ( slang) praktisere munnsex4) forklaring: injisere narkotika under tungen for å unngå synlige sprøytearr5) uttale, artikulere6) berøre med tungen, slikke7) ( tømrerfag) skjære fjær (i bord) -
19 view
vju: 1. noun1) ((an outlook on to, or picture of) a scene: Your house has a fine view of the hills; He painted a view of the harbour.) utsikt, utsyn; landskapsbilde2) (an opinion: Tell me your view/views on the subject.) syn, mening3) (an act of seeing or inspecting: We were given a private view of the exhibition before it was opened to the public.) framsyning, visning2. verb(to look at, or regard (something): She viewed the scene with astonishment.) se på, betrakte, besiktige- viewer- viewpoint
- in view of
- on view
- point of viewblikk--------perspektiv--------prospekt--------syn--------utsiktIsubst. \/vjuː\/1) det å se noe, (undersøkende) blikk, titt2) utsikt, utsyn3) utsiktsbilde, fotografi, kort4) ( også overført) sikt, sikte(mål)5) oversikt, overblikk, resymé, sammenfatning6) synspunkt, oppfatning, mening, syn• his view is that...han er av den oppfatning at...fra mitt ståsted, fra mitt synspunkt7) ( også overført) perspektiv, ståsted, synsvinkel• she read the book from a different view when she knew more about its authornår hun visste mer om forfatteren, leste hun boken fra en ny synsvinkel8) utsikt, forespeiling, forventning9) ( gammeldags eller dialekt) utseende, oppsyn10) utstilling, forhåndsvisningat first view ved første øyekastcome into view eller rise into view komme i sikte, komme til syne, bli synligdisappear from view eller fade from view forsvinne ut av siktefall in with someone's view gå med på noens planer erklære seg enig med noen, ha samme oppfatning som noen, holde med noenfrom someone's view eller from someone's point of view fra noens ståsted, fra noens synspunkthave something in view eller keep something in view ha noe i sikte ha noe i tankenehave\/express views on ha meninger om, uttrykke meninger om, ha synspunkt påde sterke meningene hun hadde om eksotisk tømmer bygget på en dyp kjærlighet for naturenin any view of the case hvordan man enn snur og vender på detin full view godt synlig, foran alles øynein full view of godt synlig, rett foran, midt foran øynene påin someone's view i noens øyne, fra noens ståsted i noens synsfeltin view for øye, i minneinnen(for) synsvidde, i siktein view of med tanke på, med hensyn til, i betraktning av innen synsvidde for, synlig fori forventning om, med henblikk pålost to view forsvunnet, forsvunnet ut av sikteon a\/the long view på lang sikt, på lengre sikton a\/the short view på kort sikt, på kortere sikton view utstilt, godt synligout of view ute av syne, utenfor synsviddepass from someone's view forsvinne ut av noens sikte\/synepoint of view se ➢ point, 1take a\/the view of something se på noetake a dim view of something eller take a poor view of something ikke synes noe særlig om, ikke ha noe større til overs for, ikke være videre imponert avtake a\/the long view være forutseende, se fremover, planlegge på lang sikttake a\/the short view være kortsynt, planlegge på kort sikttake a view of besiktige, besetaking a long view på lang sikt, på lengre sikttaking a short view på kort sikt, på kortere siktview of something utsikt til noewith a view to med tanke på, med sikte på, med henblikk på, i den hensikt å, med noe for øye• both sides agreed to hand in their guns with a view to minimizing the risk of more violencebegge partene ble enige om å levere inn våpnene i den hensikt å minimere risikoen for ytterligere voldshandlingerwith a view to marriage ( i annonse) formål ekteskapIIverb \/vjuː\/1) (spes. om TV) se på2) ( overført) betrakte, se, se på3) bese, ta i øyesyn, besiktige4) ( jus) syne5) ( EDB) vise -
20 win
win 1. present participle - winning; verb1) (to obtain (a victory) in a contest; to succeed in coming first in (a contest), usually by one's own efforts: He won a fine victory in the election; Who won the war/match?; He won the bet; He won (the race) in a fast time / by a clear five metres.) vinne, seire2) (to obtain (a prize) in a competition etc, usually by luck: to win first prize; I won $5 in the crossword competition.) vinne3) (to obtain by one's own efforts: He won her respect over a number of years.) vinne, oppnå2. noun(a victory or success: She's had two wins in four races.) seier; suksess; gevinst- winner- winning
- winning-post
- win over
- win the day
- win throughvinneIsubst. \/wɪn\/1) (hverdagslig, sport) seier2) ( hverdagslig) gevinstII1) vinne, seire2) (oppmerksomhet, støtte) få, oppnå, vekke3) ( gruvedrift) utvinne, bryte4) ( gammeldags) inntalightly won, lightly gone ( ordtak) det som kommer lett, går lettwin big vinne stortwin clear from lykkes unngåwin\/earn one's spurs se ➢ spurwin hands down se ➢ handwin or lose enten en vinner eller taper, hvordan det enn går• win or lose, she will earn quite a lotenten hun vinner eller taper, vil hun tjene ganske godtwin out\/through ( hverdagslig) seire, klare seg, lykkeswin some, lose some man kan ikke lykkes hver gangwin somebody over\/round vinne noen for en sak, overbevise noen, overtale noenwin somebody something vinne noe for noenwin the day\/field ( gammeldags) se ➢ fieldyou can't win them all man kan ikke lykkes hver gang
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Alles — sur Dordogne Alles sur Dordogne Pays & … Wikipédia en Français
Alles — frisch! Durch einen Reklamegag der Backwarenindustrie, die mit einem Aufkleber ›Alles frisch!‹ auf sich und ihre Produkte aufmerksam machte, ist eine ganze Flut parodierender Aufkleber und Sprüche entstanden. So etwa: ›Alles in Butter‹ – ›Alles… … Das Wörterbuch der Idiome
Alles — País España Comunidad autónoma … Wikipedia Español
alles — [Basiswortschatz (Rating 1 1500)] Auch: • irgendein(e) • irgendwelche • etwas • jede(r, s) • (irgend)etwas • … Deutsch Wörterbuch
Alles — Porté en Moselle et en Allemagne, le patronyme se rencontre aussi sous la forme Alle. C est un nom de personne d origine germanique, Allo ou Adalo (racine adal = noble). Le nom de famille Alle se rencontre aussi en Lozère, sans doute avec le même … Noms de famille
Alles — 1. All gôd mit, se(de) de Maid, dô krêg se n Snîder. 2. Alles gethan mit Bedacht, hat niemand ins Unglück gebracht. 3. Alles hat ein Ende, nur die Wurst hat zwei. 4. Alles hat seine Zeit. – Beyer, II, 74; Müller, I, 73, 4; Teller, 155; Reche, I,… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Alles — Der Begriff alles gehört zu der Wortgruppe der Indefinitpronomen und beschreibt somit eine vorhandene, aber nicht definierbare Anzahl von Dingen. Er findet sich in der Alltagssprache als Gegenbegriff zu nichts. Er hat den denkbar größten Umfang… … Deutsch Wikipedia
alles — 1. alle Dinge, das/dies Ganze, Gesamtheit. 2. alle [Leute], alle miteinander, allerseits, Alt und Jung, [ein] jeder, Freund und Feind, Groß und Klein, jeder Einzelne, jedermann, Jung und Alt; (ugs.): alle Mann, allesamt, alle Welt, die ganze… … Das Wörterbuch der Synonyme
Alles nur geklaut — Studioalbum von Die Prinzen Veröffentlichung 12. November 1993 Label BMG , Hansa Records … Deutsch Wikipedia
Alles oder nix — Studioalbum von Xatar Veröffentlichung 2008 Label Alles oder nix Records Format … Deutsch Wikipedia
Alles Lüge — «Alles Lüge» Сингл Lacrimosa … Википедия