-
41 dodge
do‹ 1. verb(to avoid (something) by a sudden and/or clever movement: She dodged the blow; He dodged round the corner out of sight; Politicians are very good at dodging difficult questions.) vike/springe raskt unna, smette, unnvike2. noun1) (an act of dodging.) unnvikende skritt/handling2) (a trick: You'll never catch him - he knows every dodge there is.) krumspring, knep, triks, manøver•- dodgyIsubst. \/dɒdʒ\/1) bevegelse til siden, hopp til siden, unnvikende bevegelse, krumspring, unnamanøver2) ( hverdagslig) knep, finte, trickmake a dodge gå til side, hoppe til side, vikeIIverb \/dɒdʒ\/1) vike unna, vike unna for, hoppe til siden, unnvike, smette unna2) gjemme seg3) pile frem og tilbake4) gjøre krumspring, sno seg, unngå behendig, lure seg unna, slippe unna, vri seg unna• don't dodge the question!5) ( om skatt) unndra (seg), snyte på6) anvende knep7) leke gjemsel med, leke sisten med8) flytte frem og tilbake9) ( fotografering) blende, skyggedodge about flakke omkring -
42 drop
drop 1. noun1) (a small round or pear-shaped blob of liquid, usually falling: a drop of rain.) dråpe2) (a small quantity (of liquid): If you want more wine, there's a drop left.) en dråpe, litt3) (an act of falling: a drop in temperature.) fall4) (a vertical descent: From the top of the mountain there was a sheer drop of a thousand feet.) fallhøyde2. verb1) (to let fall, usually accidentally: She dropped a box of pins all over the floor.) la falle, miste, slippe2) (to fall: The coin dropped through the grating; The cat dropped on to its paws.) falle, hoppe ned3) (to give up (a friend, a habit etc): I think she's dropped the idea of going to London.) droppe4) (to set down from a car etc: The bus dropped me at the end of the road.) sette av, gå av5) (to say or write in an informal and casual manner: I'll drop her a note.) sende•- droplet- droppings
- drop-out
- drop a brick / drop a clanger
- drop back
- drop by
- drop in
- drop off
- drop outdråpe--------utelateIsubst. \/drɒp\/1) dråpe2) ( hverdagslig) tår, glass3) slurk, dråpe, litt• would you like another drop?4) ( også acid drops) syrlig sukkertøy, syrlig drops5) ( også ear drop) øredobb6) prisme7) fall, nedgang, stup8) fallhøyde9) (teater, også drop curtain) forteppe, mellomaktteppe10) falldør, fallem (ved henging)11) (amer.) brevsprekk i dørat the drop of a hat på et gitt signal omgående, ved minste foranledning, for et godt orddrop area ( fallskjermhopp) slippområdedrop by drop dråpe for dråpe, dråpevisa drop in the bucket\/ocean en dråpe i havetdrop in (the) temperature temperaturfallget the drop(s) on somebody ( hverdagslig) ha en fordel fremfor noenhave a drop too much få seg et glass for myein drops i dråper, dråpevistake a drop ta en slurk\/tårIIverb \/drɒp\/1) dryppe2) falle, synke, senke3) synke ned4) gli, seile5) stupe, styrte6) segne, være segneferdig7) falle, falle om, dø8) legge seg, stilne (av), løye9) slutte, oppheve, tørke inn10) forfalle, utsette, trekke seg ut11) (rugby, også drop a goal) lage (mål ved) droppspark12) krype sammen13) miste, slippe, la falle14) kaste, slippe15) ymte frempå, la falle• (let) drop a word\/remark\/hint16) sløyfe, fjerne, glemme, utelate17) gi opp, slutte med, holde opp med, legge av seg18) forkaste, velge bort19) droppe, slå hånden av, slutte å omgås med, sparke noen (spesielt om sport)20) slippe av, sette av• shall I drop you\/the luggage at the station?22) skyte ned, felle, nedlegge23) tapetape en match \/ tape et game (i tennis)25) (sport, også drop the ball\/puck)droppe (ballen\/pucken)drop across løpe på, støte på, møte tilfeldig ( hverdagslig) skjelle ut, hudflettedrop around komme innom, titte innom, kikke innomdrop astern ( sjøfart) sakke akterutdrop away falle fra, ta avdrop back falle tilbake, trekke seg tilbakedrop behind sakke akterut, bli liggende etterdrop by komme innom, titte innom, kikke innomdrop dead! ( slang) dra til helvete!drop down falle ned, synke ned, slippe seg neddrop down a river seile nedover en elvdrop down on ( hverdagslig) laste, klandredrop down with the tide ( sjøfart) seile (ned) med strømmendrop from falle ut, la falledrop from a race bryte et løpdrop in stikke innomdrop in on somebody kikke innom noen, titte innom noendrop into stikke innom, kikke innom falle inn i( ubevisst eller utilsiktet) gå over tildrop it! kutt ut!, hold opp (med det der)!drop off falle avavta, minske, gå tilbakefalle fra, forsvinnesovne inn, falle i søvn, dorme (av), døse (av)falle fra, forsvinne, døstige av, gå av kjøretøydrop one's eyes senke blikketdrop on (to) one's knees falle på knedrop out falle fra gi avbud, falle fra, utebli, bryte (et løp), trekke seg (fra en konkurranse), kutte ut, hoppe av, forlate skole uten eksamengå ut (av), stige ut (av)drop over stikke innom, hilse pådrop round komme innom, stikke innomdrop somebody something gi noen noegi noen et vink\/hintsende noen noedrop something into the pillar box poste noedrop the subject droppe emnetdrop through falle gjennom, renne ut i sanden, ikke bli til noedrop with dryppe avlet something drop la noe ligge, gi opp noe -
43 d.s.
\/diːˈes\/handel, forkortelse for day after sight) dagen etter sikt -
44 eclipse
i'klips 1. noun(the disappearance of the whole or part of the sun when the moon comes between it and the earth, or of the moon when the earth's shadow falls across it: When was the last total eclipse of the sun?) sol-/måneformørkelse, eklipse2. verb1) (to obscure or cut off the light or sight of (the sun or moon): The sun was partially eclipsed at 9 a.m.) formørke2) (to be much better than: His great success eclipsed his brother's achievements.) overstråle, stille i skyggeneklipseIsubst. \/ɪˈklɪps\/1) ( astronomi) formørkelse, eklipse2) ( overført) tilbakegang, nedgangsperiode, fall, nedsynking i glemseleclipse of the moon eller lunar eclipse måneformørkelseeclipse of the sun eller solar eclipse solformørkelsein eclipse formørket, for nedadgående, dalendesuffer an eclipse synke i glemselIIverb \/ɪˈklɪps\/1) formørke2) ( overført) fordunkle, stille i skyggen, overstråle -
45 familiar
fə'miljə1) (well-known: The house was familiar to him; She looks very familiar (to me).) velkjent, vant2) ((with with) knowing about: Are you familiar with the plays of Shakespeare?) fortrolig/kjent med, inne i, bevandret i3) (too friendly: You are much too familiar with my wife!) fortrolig, intim•- familiarity
- familiarize
- familiarise
- familiarization
- familiarisationfortroligIsubst. \/fəˈmɪljə\/1) nær venn, fortrolig venn2) ( romersk-katolsk kirkevesen) tjener (for biskop eller pave)3) ( i trolldomskunst) tjenende åndIIadj. \/fəˈmɪljə\/1) fortrolig, kameratslig, vennskapelig, intim, nær2) velkjent, vanlig, ikke fremmeden sak som er kjent for alle, en sak som hver og en kjenner til3) ledig, familiær, utvungen4) ( nedsettende) familiær, nærgående, påtrengende5) ( gammeldags) familie-, hus-be familiar with fortrolig med, kjenne til, være satt inn i, være bevandret ibe on familiar terms with somebody stå på god fot med noen, kjenne noen godtget too familiar with somebody eller become too familiar with somebody ta seg friheter med noenin familiar conversation i dagligtalemake oneself familiar with gjøre seg kjent med, bli fortrolig med, sette seg inn i -
46 fur
fə:1) (the thick, short, fine hair of certain animals.) pels(verk), skinnfell2) (the skin(s) of these animals, often used to make or decorate clothes etc for people: a hat made of fur; ( also adjective) a fur coat.) skinn, pels(verk)3) (a coat, cape etc made of fur: She was wearing her fur.) pels(kåpe)•- furrier- furrypels--------skinn--------tungebeleggIsubst. \/fɜː\/1) ( på dyr) pels2) ( på dyr) skinn3) pels, pelsverk (klesplagg)• wear furs \/ a fur4) pelsfôr, pelsbesetning, pelskrage, pelskant5) ( kollektiv) pelsdyr6) belegg (på tungen)7) (i kjele, rør e.l.) kjelestein, steindannelse, belegg8) ferskendun9) fôring (med tømmer), utlektingfur and feather vilt (dyr og fugler)make the fur fly krangle så busta fyker, så splid, stelle i stand bråka set of furs et pelscollierIIverb \/fɜː\/1) fôre med pels(verk), kle med pels(verk), besette med pels(verk), kante med pels(verk)2) (om rør, kjele e.l.) bli belagt (med kjelestein, belegg)3) fôre (med tømmer), utlektefurred pelskleddfur up reise bust -
47 god
ɡod1) ((with capital) the creator and ruler of the world (in the Christian, Jewish etc religions).)2) ((feminine goddess) a supernatural being who is worshipped: the gods of Greece and Rome.)•- godly- godliness
- godchild
- goddaughter
- godson
- godfather
- godmother
- godparent
- godsend Isubst. \/ɡɒd\/1) gud2) (av)gud, idola drink fit for the gods en gudedrikka sight for the gods et syn for guderin the gods ( hverdagslig) på galleriet (i et teater)the god of love kjærlighetsgudenthe gods ( hverdagslig) galleriet (i et teater)de som sitter på gallerietthe winged god ( mytologi) den bevingede guden Merkurwhom the gods love dies young ( ordtak) den gudene elsker, dør ungye gods and little fishes! gode gud!, himmel og hav!, du slette tid!IIverb \/ˈɡɒd\/( sjelden) forgudegod it spille Gud, leke Gud -
48 great
ɡreit1) (of a better quality than average; important: a great writer; Churchill was a great man.) stor, fremragende2) (very large, larger etc than average: a great crowd of people at the football match.) stor, svær3) (of a high degree: Take great care of that book.) svært god4) (very pleasant: We had a great time at the party.) storartet5) (clever and expert: John's great at football.) kjempegod/-flink•- greatly- greatnessbegjærlig--------betydelig--------flott--------ivrig--------nidkjær--------stor--------sværtIsubst. \/ɡreɪt\/bare i uttrykkgreat and small store og små, høy og lavthe great(s) de store, storhetene, essenede rike og fornemme, de mektigeIIadj. \/ɡreɪt\/1) stor2) stor (og imponerende)3) stor, viktig, betydningsfull, vesentlig, hoved-4) stor, berømt, fremstående, fremragende, eminent, ledende, dyktig5) dyp, sterk, mektig, stor6) fornem, fin7) ( om tid) lang8) stor(-), skikkelig, ivrig, flittig9) herlig, flott, storartet, fantastisk, vidunderlig• that's great!(be) a great one for (være) entusiastisk opptatt av, -entusiastgreat at svær til, god til, flink tilgreat big veldig stor(a) great deal en hel del, temmelig mye(a) great many eller (a) great number en hel del, mangegreat on svært opptatt avIIIadv. \/ɡreɪt\/( hverdagslig) utmerket, godt, veldig bra -
49 green
ɡri:n 1. adjective1) (of the colour of growing grass or the leaves of most plants: a green hat.) grønn2) (not ripe: green bananas.) umoden, grønn3) (without experience: Only someone as green as you would believe a story like that.) uerfaren, grønn, uøvd4) (looking as if one is about to be sick; very pale: He was green with envy (= very jealous).) grønnblek, grønn (av misunnelse)2. noun1) (the colour of grass or the leaves of plants: the green of the trees in summer.) grønt, grønnfarge2) (something (eg paint) green in colour: I've used up all my green.) grønt, grønnfarge3) (an area of grass: a village green.) grøntarealer, park4) (an area of grass on a golf course with a small hole in the centre.) green5) (concerned with the protection of the environment: green issues; a green political party.)•- greenish- greens
- greenfly
- greengage
- greengrocer
- greenhouse
- greenhouse effect
- the green lightmisunnelig--------parkIsubst. \/ɡriːn\/1) grønt2) grønnfarge, grønnmaling3) gress, gressplen, eng4) (golf, også putting green) green5) (amer., hverdagslig, også green folding, green paper, green stuff, long green) penger, cash• is that all the green you got on you?6) ( slang) gress (marihuana)do you see any green in my eye? ( hverdagslig) tror du virkelig jeg er så naiv?forklaring: grønne kvister og grener til pynt, særlig til julin the green i den grønne ungdommenrub of the green ( golf) tilfeldig hendelsethe village green løkka, forklaring: grøntareale i en mindre byIIverb \/ɡriːn\/1) gjøre grønn, gjøre miljøvennlig, bli miljøbevisst2) male grønn, gjøre grønnmale over med grønt \/ kle i grønt3) ( slang) lure, narre4) forklaring: plante trær i urbane områderhan beplanter byen \/ han gjør byen grønngreen out skyte nye\/friske skudd, knoppesIIIadj. \/ɡriːn\/1) grønn2) grønnsaks-3) fersk, ny4) ( om grønnsaker) umoden, grønn5) ( om ved) rå, fuktig6) ( overført) grønn, umoden, uerfaren, naiv7) ( litterært) frisk, levende8) miljøbevisst, miljøvennlig, grønn9) ( overført) grønn, grønnblekgreen food grønnsakera green hand en uerfaren arbeidsmanngreen table grønt bord, spillebordgreen with envy\/jealousy grønn av misunnelseI'm not as green as I'm cabbage-looking jeg er ikke så dum som jeg ser utlittle green men ( romvesener) små grønne menn -
50 greet
-
51 grisly
'ɡrizli(horrible: a grisly sight.) fæl, som får en til å grøsseuhyggeligadj. \/ˈɡrɪzlɪ\/nifs, uhyggelig, fæl, grusom -
52 gruesome
'ɡru:səm(horrible: a gruesome sight.) redselsfull, makaber, fælgyseligadj. \/ˈɡruːsəm\/grusom, fæl, uhyggelig, redselsfull -
53 habitual
1) (having a habit of doing, being etc (something): He's a habitual drunkard.) vane-, vanemessig/-bundet2) (done etc regularly: He took his habitual walk before bed.) (sed)vanligsedvanligadj. \/həˈbɪtjʊəl\/1) rotfestet, inngrodd, uforbederlig2) vanemessig, vanebundet, vane-3) vanlig, sedvanliggrow habitual with bli en vane hos -
54 hawk-eyed
adjective (having very good eye-sight.) med falkeblikkadj. \/ˈhɔːkaɪd\/med falkeøyne, med falkeblikk -
55 heave
lempeIsubst. \/hiːv\/1) hevning, løft, tak2) bølging, duvning, dønning, båregang, svelling, svulming, bølgegang3) kast4) ( geologi) horisontal forkastning (i jordlag)5) sukk, tung pustheave of the sea sjøgangII- hove) \/hiːv\/1) løfte, heve (seg), svulme2) gispe, hive etter (pusten), trekke3) (sjøfart, hverdagslig) hive, lempe, slenge, kaste4) ( sjøfart) løfte, dra, rykke, heise5) ( geologi) forskyve6) heves (og senkes), stige og synke7) brekke seg, kaste opp, spyheave about eller heave in stays stagvende, gå over stag, gå bautheave a groan stønneheave ahead eller heave astern forhale forut\/akterutheave and set ( sjøfart) duve (til anker)heave at\/on ( sjøfart) hale i, dra iheave down kjølhaleheave ho! eller heave away! hiv ohoi!heave in sight (sjøfart, hverdagslig) komme i sikte, dukke frem (også om person)heave to dreie bi, legge biheave up få til å svelle\/svulme -
56 horrible
forferdelig--------fryktelig--------skrekkeligadj. \/ˈhɒrəbl\/gruoppvekkende, grufull, fæl, fryktelig, redselsfull, skrekkelig -
57 know
nəupast tense - knew; verb1) (to be aware of or to have been informed about: He knows everything; I know he is at home because his car is in the drive; He knows all about it; I know of no reason why you cannot go.) vite2) (to have learned and to remember: He knows a lot of poetry.) kunne3) (to be aware of the identity of; to be friendly with: I know Mrs Smith - she lives near me.) kjenne4) (to (be able to) recognize or identify: You would hardly know her now - she has become very thin; He knows a good car when he sees one.) kjenne igjen•- knowing- knowingly
- know-all
- know-how
- in the know
- know backwards
- know better
- know how to
- know the ropeskunneIsubst. \/nəʊ\/vitenbe in the know vite om, være informertII1) vite, være klar overhan ville ikke vite det \/ han var døv på det øret2) kunne, forstå, ha greie påkunne et språk \/ beherske et språk3) kjenne, kjenne igjen4) vite om, kjenne til5) være med på, oppleve6) (bibelsk, juridisk, gammeldags) kjenne, ha seksuell omgang med, ha kroppslig omgang medas far as I know eller for all I know så vidt jeg vetbefore you know where you are før man vet ordet av detcome\/get to know få vite, erfaredon't I know it ( hverdagslig) det skal være visst, ja visst er det det• A: it sure is hot today! B: yeah, don't I know it!A: det er jammen varmt i dag! B: ja, det skal være sikkert!don't know about that er ikke så sikker på det, vet ikke heltdon't you know vet du, ikke sant• she is very sweet, don't you knowhun er veldig søt, ikke sant?give somebody to know la noen få vite, meddele noennot know somebody to speak to (litterært, gammeldags) ikke kjenne en personlig (men vite hvem det er)jeg kjenner ham ikke personlig, men vet hvem han erI don't know that I agree with you jeg er ikke så sikker på om jeg er enig med degI know (amer., hverdagslig) ja, ikke sant?I wouldn't know ( hverdagslig) jeg har ingen anelse, jeg vet ikkeknow about kjenne til, vite om• oh yes, I know all about thatjo, det kjenner jeg godt tilfå vite omknow a good thing when one sees it kunne skille mellom bra og dårlig, vite hva som er braknow how to do something vite hvordan noe skal gjøresknow it from oneself vite det av egen erfaringknow no fear ikke vite hva frykt vil siknow of kjenne til, vite om, vitejeg kjenner til ham \/ jeg har hørt om hamknow one's business kunne sine ting, vite hva man snakker omknow oneself kjenne seg selvknow one's own mind vite hva man vil, ikke vingle eller vakleknow someone by name kjenne noen ved navnknow someone by sight kjenne noen av utseendeknow someone for what he\/she is vite hva noen (egentlig) står for, kjenne noens sanne ansiktknow someone to be a friend vite at en er en vennknow something by heart kunne noe utenat, kunne noe på ramsknow what one is about vite hva man gjørknow what's what ( hverdagslig) ikke være tapt bak en vogn, ha god greie på tinglet somebody know si fra, gi noen beskjedsi fra når du er klar, gi beskjed når du er klarnot if I know it ( hverdagslig) ikke så lenge jeg har noe jeg skulle ha sagtone never knows man kan aldri vitethat's all you know about it ( spøkefullt) det er hva du tror, du skulle bare visst du snakker som du har vett tilwhat do you know about that ( hverdagslig) det må jeg si, ser man detwho knows hvem vet, si detyou know (som) du vet, vet du, skjønner du, forstår du• he's a bit stupid, you know...han er litt dum, skjønner du• I was ill, you know -
58 long-drawn
adj. \/ˌlɒŋˈdrɔːn\/, \/ˈlɒŋˈdrɔːn\/ eller long-drawn-out1) langtrukken, langvarig2) dyp3) langstrakt -
59 lose
lu:zpast tense, past participle - lost; verb1) (to stop having; to have no longer: She has lost interest in her work; I have lost my watch; He lost hold of the rope.) miste, tape2) (to have taken away from one (by death, accident etc): She lost her father last year; The ship was lost in the storm; He has lost his job.) miste, gå tapt, komme bort3) (to put (something) where it cannot be found: My secretary has lost your letter.) bli borte, forlegge4) (not to win: I always lose at cards; She lost the race.) tape5) (to waste or use more (time) than is necessary: He lost no time in informing the police of the crime.) tape, miste•- loser- loss
- lost
- at a loss
- a bad
- good loser
- lose oneself in
- lose one's memory
- lose out
- lost in
- lost onmiste--------spille--------tape1) miste, tape, bli fratatt2) ( i konkurranse e.l.) tape, bli slått, mislykkesde tapte slaget, men vant krigen3) miste, forlegge4) komme bort fra, forsvinne, bli borte fra5) misse, miste, komme for sent til6) forspille, kaste bort, ødsle, sløse7) bli av med, bli kvitt8) ( om klokke) saktne, saktne seg9) ( sport) løpe fra, springe fra, legge bak seg10) (amer., slang) bli kvitt, legge vekk• you can come in, but lose the gundere kan komme inn, men bli kvitt våpenetlose heart ( overført) miste motetlose height ( luftfart) miste høydelose interest (in) miste interessen (for) bli uinteressantlose it ( hverdagslig) miste kontrollen over temperamentet, bli sintlose oneself in fortape seg ilose one's head ( overført) miste hodetlose one's marbles\/mind ( hverdagslig) bli gallose one's nerve miste motetlose one's way gå seg vill, surre seg bortlose out (on) mislykkes, tape, dra det korteste strået, gi tapt forlose sight of miste noe av syne ( overført) se bort ifralose sleep over ( overført) bekymre seg over, engste seg for, miste nattesøvnen på grunn avlose somebody something gjøre slik at noen mister noen, få noen til å miste noelose the plot ( hverdagslig) miste oversikten (over en situasjon)lose the thread ( overført) miste trådenlose time saktne seglose to tape for miste på grunn avlose weight gå ned i vekt(be) lost dø, omkomme -
60 love
1. noun1) (a feeling of great fondness or enthusiasm for a person or thing: She has a great love of music; her love for her children.) kjærlighet2) (strong attachment with sexual attraction: They are in love with one another.) forelskelse3) (a person or thing that is thought of with (great) fondness (used also as a term of affection): Ballet is the love of her life; Goodbye, love!) kjæreste, elskede; (store) kjærlighet4) (a score of nothing in tennis: The present score is fifteen love (written 15-0).) null2. verb1) (to be (very) fond of: She loves her children dearly.) elske, være glad i2) (to take pleasure in: They both love dancing.) være glad i, ha glede av•- lovable- lovely
- loveliness
- lover
- loving
- lovingly
- love affair
- love-letter
- lovesick
- fall in love with
- fall in love
- for love or money
- make love
- there's no love lost between themelske--------likeIsubst. \/lʌv\/1) kjærlighet, forelskelse, hengivenhet, elskov, lyst2) hilsen3) (som flertall: loves) kjærlighetshistorier4) ( som tiltaleord) elskling, kjære, elskede• my love!5) ( til fremmed person) forklaring: kjære deg (ikke tilsvarende på norsk)• come in here, love6) ( hverdagslig) elskelig person, søtt menneske, bedårende menneske• do that, there's a love7) ( i tennis e.l.) null• love allall's fair in love and war i krig og kjærlighet er alt tillattfall in love with forelske seg i, bli glad ifall out of love with someone ( hverdagslig) slutte å være forelsket i noenfor love av kjærlighet, for kjærlighetens skyldfor fornøyelsens skyld, for sakens egen skyldfor love or money ( hverdagslig) for alt i verden, for noen prisfor the love of God! ( ofte som utbrudd) for Guds skyld!for the love of Mike! (hverdagslig, utbrudd) for himmelens skyld!, i himmelens navn!in love forelsketlabour of love se ➢ labour, 1Love Amor, kjærlighetsgudenlove at first sight kjærlighet ved første blikklove for someone kjærlighet til noen, forelskelse i noenlove in a cottage luft og kjærlighetlove of adventure eventyrlystlove of something kjærlighet til noe, forkjærlighet for noelove poem kjærlighetsdiktlove towards hengivenhet forold love is not soon forgotten ( ordtak) gammel kjærlighet ruster ikkesend someone one's love hilse til noenthere's no\/little\/not much love lost between us\/them vi\/de tåler ikke hverandreunlucky at cards, lucky in love se ➢ card, 1IIverb \/lʌv\/1) ( om levende vesener) elske, være glad i, være forelsket i, holde av• she loves me, she loves me nothun elsker, elsker ikke2) ( om ting eller aktiviteter) være glad i, like godt, elske, sette pris påjeg ville gjerne ha blitt lenger, menlove me, love my dog ta meg som jeg er
См. также в других словарях:
Sight reading — is the reading and performing of a piece of written music, specifically when the performer has not seen it before. Sight singing is often used to describe a singer who is sight reading.Terminologyight ReadingAuthors in the music literature… … Wikipedia
Sight — (s[imac]t), n. [OE. sight, si[thorn]t, siht, AS. siht, gesiht, gesih[eth], gesieh[eth], gesyh[eth]; akin to D. gezicht, G. sicht, gesicht, Dan. sigte, Sw. sigt, from the root of E. see. See {See}, v. t.] 1. The act of seeing; perception of… … The Collaborative International Dictionary of English
Sight draft — Sight Sight (s[imac]t), n. [OE. sight, si[thorn]t, siht, AS. siht, gesiht, gesih[eth], gesieh[eth], gesyh[eth]; akin to D. gezicht, G. sicht, gesicht, Dan. sigte, Sw. sigt, from the root of E. see. See {See}, v. t.] 1. The act of seeing;… … The Collaborative International Dictionary of English
sight — ► NOUN 1) the faculty or power of seeing. 2) the action or fact of seeing someone or something. 3) the area or distance within which someone can see or something can be seen. 4) a thing that one sees or that can be seen. 5) (sights) places of… … English terms dictionary
sight — [sīt] n. [ME siht < OE (ge)siht < base of seon, to SEE1] 1. a) something seen; view b) a remarkable or spectacular view; spectacle c) a thing worth seeing usually used in pl. [the sights of the city] … English World dictionary
Sight & Sound — (ISSN|0037 4806) is a British monthly film magazine published by the British Film Institute (BFI). The Independent newspaper has described it as highbrow but accessible . Sight Sound was first published in 1932 and in 1934 management of the… … Wikipedia
Sight & Sound Theatres — is a Christian theater company based in Lancaster County, Pennsylvania, operating the Millennium Theatre and Living Waters Theatre in Strasburg, Pennsylvania.Glenn and Shirley Eshelman started Sight Sound in the summer of 1975, with a 10 week… … Wikipedia
Sight & Sound — Sight Sound ist eine britische Filmzeitschrift, die vom British Film Institute (bfi) monatlich herausgegeben wird. Sight Sound kam erstmals 1932 heraus. Seit 1934 tritt das bfi als Herausgeber der Zeitschrift auf. Ursprünglich erschien sie nur… … Deutsch Wikipedia
Sight and Sound — Sight Sound ist eine britische Filmzeitschrift, die vom British Film Institute (bfi) monatlich herausgegeben wird. Sight Sound kam erstmals 1932 heraus. Seit 1934 tritt das bfi als Herausgeber der Zeitschrift auf. Ursprünglich erschien sie nur… … Deutsch Wikipedia
Sight & Sound — ist eine britische Filmzeitschrift, die vom British Film Institute (bfi) monatlich herausgegeben wird. Sight Sound kam erstmals 1932 heraus. Seit 1934 tritt das bfi als Herausgeber der Zeitschrift auf. Ursprünglich erschien sie nur viermal im… … Deutsch Wikipedia
sight — [saɪt] noun 1. at sight BANKING FINANCE words written on a bill of exchange or promissory note to show that it must be paid as soon as it is shown to the acceptor … Financial and business terms