-
1 territory
* -
2 territory
territorium {n} -
3 territory
noun1) (Polit.) Staatsgebiet, das; Hoheitsgebiet, das3) (of commercial traveller etc.) Bezirk, der* * *['teritəri]plural - territories; noun1) (a stretch of land; a region: They explored the territory around the North Pole.) das Territorium2) (the land under the control of a ruler or state: British territory.) das Hoheitsgebiet3) (an area of interest, knowledge etc: Ancient history is outside my territory.) das Gebiet•- academic.ru/74198/territorial">territorial- territorial waters* * *ter·ri·tory[ˈterɪtəri, AM -ətɔ:ri]nuncharted/unknown \territory unerforschtes/unbekanntes Gebietin enemy \territory auf feindlichem Gebietmaritime \territory Hoheitsgewässer plprivate \territory Privatsphäre fnew/uncharted \territory Neuland nt fig5. AUSNorthern \territory Nordterritorium nt6.the public attention that famous people get just goes with the \territory Prominente stehen zwangsläufig im Mittelpunkt der Öffentlichkeit* * *['terItərI]n(Staats)gebiet nt, Territorium nt; (in US, Austral) Territorium nt; (of animals) Revier nt, Territorium nt; (COMM of agent etc) Bezirk m; (fig) Revier nt, Gebiet ntuncharted territories (lit) — unerforschte Gebiete pl; (fig) unerforschtes Terrain
the occupied territories — die besetzen Gebiete
* * *1. Gebiet n, Territorium n, fig auch Bereich m2. POL Hoheits-, Staatsgebiet n:on British territory auf britischem Gebiet4. WIRTSCH (Vertrags-, Vertreter) Gebiet n, (-)Bezirk m5. SPORT (Spielfeld)Hälfte fT. abk1. teaspoon (teaspoonful) TL2. territory3. Thursday Do.4. time5. Tuesday Di.terr. abk1. terrace2. territory* * *noun1) (Polit.) Staatsgebiet, das; Hoheitsgebiet, das3) (of commercial traveller etc.) Bezirk, der* * *n.Gebiet -e n.Territorium n. -
4 dependency
noun1) (country) Territorium, das2) Abhängigkeit, die (on von)dependency culture — (Sociol.) Kultur der Abhängigkeit [vom Staat]
* * *de·pend·ency[dɪˈpendən(t)si]nPuerto Rico is a US \dependency Puerto Rico gehört zum Territorium der USA* * *[dI'pendənsɪ]n1) (= country) Schutzgebiet nt, Kolonie f2)See:= academic.ru/19656/dependence">dependence* * *2. (etwas) Untergeordnetes3. POL abhängiges Gebiet, Schutzgebiet n, Kolonie f4. ARCH Nebengebäude n, Dependance f* * *noun1) (country) Territorium, das2) Abhängigkeit, die (on von)dependency culture — (Sociol.) Kultur der Abhängigkeit [vom Staat]
-
5 territory
'teritəriplural - territories; noun1) (a stretch of land; a region: They explored the territory around the North Pole.) landområde, region, territorium2) (the land under the control of a ruler or state: British territory.) territorium3) (an area of interest, knowledge etc: Ancient history is outside my territory.) (interesse-/fag)område•- territorial watersdistrikt--------landområde--------område--------provins--------territoriumsubst. \/ˈtɜrɪt(ə)ri\/1) territorium, landområde, land2) besittelse3) ( overført) fagområde, gebet4) distrikt (for selgere e.l.)5) ( sport) banehalvdel6) ( zoologi) revirTerritory forklaring: et område i USA før det ble opptatt som stat i føderasjonen forklaring: administrativ enhet i Canada eller Australia -
6 territory
n. gebied, domein, territorium; stuk land, stuk grond[ territrie] 〈meervoud: territories〉1 territorium ⇒ (stuk) grondgebied/staatsgebied3 (stuk) land ⇒ gebied, terrein 〈 ook figuurlijk〉; district; werkterrein; 〈 handel〉 rayon, handelsgebied♦voorbeelden:3 unknown territory • onbekend gebied/terrein -
7 territory
ter·ri·tory [ʼterɪtəri, Am -ətɔ:ri] nuncharted/unknown \territory unerforschtes/unbekanntes Gebietin enemy \territory auf feindlichem Gebiet;maritime \territory Hoheitsgewässer ntpl;private \territory Privatsphäre f5) ( Aus)Northern \territory Nordterritorium ntPHRASES:to go [or come] with the \territory dazugehören, einhergehen;the public attention that famous people get just goes with the \territory Prominente stehen zwangsläufig im Mittelpunkt der Öffentlichkeit -
8 annex
1. transitive verb2) (incorporate) annektieren [Land, Territorium]; (coll.): (take without right) sich (Dat.) unter den Nagel reißen (ugs.) [Gegenstände]2. noun(supplementary building) Anbau, der; (built-on extension) Erweiterungsbau, der; (appendix) (to document) Zusatz, der; (to treaty) Anhang, der* * *1. [ə'neks] verb(to take possession of (eg a country).) annektieren2. ['æneks] noun(a building added to, or used as an addition to, another building: a hotel annexe.) der Anbau- academic.ru/2689/annexation">annexation* * *an·nex[ˈæneks]I. vtII. n<pl -es>an·nexe, AM an·nex[ˈæneks]* * *[ə'neks]1. vtannektieren['neks]2. n2) (= building) Nebengebäude nt, Annex m; (= extension) Anbau m* * *A v/t [əˈneks; US auch ˈænˌeks]as annexed WIRTSCH laut Anlageto mit)3. ein Gebiet annektieren, (sich) einverleiben4. umgb) etwas mit Beschlag belegenB s [ˈæneks] besonders US1. Anhang m, Zusatz m, Nachtrag m2. Anlage f (in einem Brief)3. Anbau m, Nebengebäude n* * *1. transitive verb2) (incorporate) annektieren [Land, Territorium]; (coll.): (take without right) sich (Dat.) unter den Nagel reißen (ugs.) [Gegenstände]2. noun(supplementary building) Anbau, der; (built-on extension) Erweiterungsbau, der; (appendix) (to document) Zusatz, der; (to treaty) Anhang, der* * *(architecture) n.Anbau -ten m. n.Anhang -¨e m. v.anfügen v.annektieren v. -
9 give up
1. intransitive verb 2. transitive verb1) (renounce) aufgeben; ablegen [Gewohnheit]; widmen [Zeit]; (relinquish) verzichten auf (+ Akk.) [Territorium, Süßigkeiten]give something up — (abandon habit) sich (Dat.) etwas abgewöhnen
give somebody/something up as a bad job — (coll.) jemanden/etwas abschreiben (ugs.)
2)give somebody up — (as not coming) jemanden nicht mehr erwarten; (as beyond help) jemanden aufgeben
3) (hand over to police etc.) übergeben (to Dat.)give oneself up [to somebody] — sich [jemandem] stellen
* * *2) (to stop using etc: You'll have to give up cigarettes; I won't give up all my hobbies for you.) aufgeben5) ((often with as or for) to consider (a person, thing etc) to be: You took so long to arrive that we had almost given you up (for lost).) aufgeben* * *◆ give upII. vt1. (quit)▪ to \give up up ⇆ sth etw aufgebento \give up up a habit eine Gewohnheit ablegenhis girlfriend has given him up seine Freundin hat ihn fallengelassenhe would have \give upn up everything for her für sie hätte er alles aufgegeben2. (surrender)3. (devote)after her death he gave himself up to grief nach ihrem Tod verfiel er dem Schmerzto \give up sb up for dead jdn für tot haltento \give up sb/sth up as lost jdn/etw verloren glauben* * *A v/t1. a) aufgeben, aufhören mit, etwas sein lassen:give up doing sth aufhören, etwas zu tun ( → A 2);give up smoking das Rauchen aufgeben;I’ve given up eating meat ich esse kein Fleisch mehr; → academic.ru/1600/alcohol">alcohol, ghost A 2b) den Kontakt abbrechen zu2. einen Plan, ein Rennen etc (als aussichts- oder hoffnungslos) aufgeben:give up doing sth es aufgeben, etwas zu tun ( → A 1);the climbers were given up for dead es bestand keine Hoffnung mehr, dass die Bergsteiger noch am Leben waren;3. jemanden ausliefern:give o.s. up sich stellen ( to the police der Polizei)4. (to)b) einen Sitzplatz etc frei machen (für)c) eine Stadt etc ausliefern (dat)5. give o.s. up to stha) sich einer Sache hingeben:give o.s. up to despair,b) sich einer Sache widmen:give o.s. up to caring for the sickB v/i1. (es) aufgeben, sich geschlagen geben2. damit aufhören, es aufgeben: do you smoke? no, I gave up last year3. resignieren4. I give up on you, you’ll never learn it umg ich gebs auf, du lernst es nie5. give up to the police sich der Polizei stellen* * *1. intransitive verb 2. transitive verb1) (renounce) aufgeben; ablegen [Gewohnheit]; widmen [Zeit]; (relinquish) verzichten auf (+ Akk.) [Territorium, Süßigkeiten]give something up — (abandon habit) sich (Dat.) etwas abgewöhnen
give somebody/something up as a bad job — (coll.) jemanden/etwas abschreiben (ugs.)
2)give somebody up — (as not coming) jemanden nicht mehr erwarten; (as beyond help) jemanden aufgeben
3) (hand over to police etc.) übergeben (to Dat.)give oneself up [to somebody] — sich [jemandem] stellen
* * *v.abgewöhnen v.aufgeben v.resignieren v. -
10 land
lænd 1. noun1) (the solid part of the surface of the Earth which is covered by the sea: We had been at sea a week before we saw land.) land2) (a country: foreign lands.) land, rike3) (the ground or soil: He never made any money at farming as his land was poor and stony.) jord4) (an estate: He owns land/lands in Scotland.) land-/jordeiendom2. verb1) (to come or bring down from the air upon the land: The plane landed in a field; They managed to land the helicopter safely; She fell twenty feet, but landed without injury.) lande2) (to come or bring from the sea on to the land: After being at sea for three months, they landed at Plymouth; He landed the big fish with some help.) gå i land, landsette3) (to (cause to) get into a particular (usually unfortunate) situation: Don't drive so fast - you'll land (yourself) in hospital/trouble!) ende, bringe•- rouvə
(a type of strong motor vehicle used for driving over rough ground.)
- landing- landing-gear
- landing-stage
- landlocked
- landlord
- landmark
- land mine
- landowner
- landslide
- landslide victory
- landslide
- landslide defeat
- land up
- land with
- see how the land liesgrunn--------jord--------jordsmonn--------land--------lande--------nasjonIsubst. \/lænd\/1) (i motsetning til hav, vann) land, fastland2) ( litterært) land, rike3) jord, dyrket mark4) terreng, distrikt, avgrenset område5) teig, jordteig6) ( mest i sammensetninger) -land, -område, -trakt7) ( jus) område, territorium8) ( overført) område, territorium, eiermerker9) (teknikk, skytevåpen) felt, flate mellom løpeneback to the land tilbake til jordenfind out\/see how the land lies finne ut \/ se hvor landet liggerland ho! ( sjøfart) land i sikte!land of milk and honey ( bibelsk) landet som flyter av melk og honningthe land of the living jordelivet, de levendes landhun var i livet, hun tilhørte de levendelay the land ( sjøfart) miste landkjenning, miste land av synemake land få landkjenning, få land i sikteon\/by land and sea til lands og til vanns, på land og til sjøson land på landa piece of land jordstykkesee how the land lies ( også overført) se hvor landet ligger, orientere segtilled land dyrket jord\/mark, åker(jord)touch land nå land, landeIIverb \/lænd\/1) landsette, sette i land, sette av2) gå i land, ilandstige (fra fartøy)3) ( fly) lande, ta bakken, komme ned, slå ned4) ( om fangst) dra i land, dra opp, fange5) (overført, hverdagslig) dra i land, vinne, fange, få tak i, dra av sted med6) ( overført) komme i land, komme vel i havn, få til noe7) havne8) la noen havne et sted, sørge for at noen kommer et sted9) ( hverdagslig) gi inn, dra til10) (hverdagslig, om slag) sende, treffe, gå inn11) belemreland a job få en jobbland an aeroplane gå ned med et fly, landebe landed with være belemret medland in the mud ( også overført) havne i gjørmen få store problemerland on one's feet komme ned på bena, lande på bena ( overført) lande på bena, klare segland on somebody ( hverdagslig) krangle med noen, angripe noen (verbalt)land somebody one ( hverdagslig) dra til noenland the prize få en pris, stikke av med en prisland up havneland up in havne i, ende opp iland up with ( hverdagslig) ende opp med, plutselig sitte der med -
11 territory
['teritəri]plural - territories; noun1) (a stretch of land; a region: They explored the territory around the North Pole.) område2) (the land under the control of a ruler or state: British territory.) territorium; område3) (an area of interest, knowledge etc: Ancient history is outside my territory.) område•- territorial waters* * *['teritəri]plural - territories; noun1) (a stretch of land; a region: They explored the territory around the North Pole.) område2) (the land under the control of a ruler or state: British territory.) territorium; område3) (an area of interest, knowledge etc: Ancient history is outside my territory.) område•- territorial waters -
12 territorial
adj. territoriaal, provinciaal, landelijk, van het distriktterritorial1[ territto:riəl] 〈 zelfstandig naamwoord〉————————territorial21 territoriaal ⇒ territorium-; grond(gebied)-, land-2 〈 vaak Territorial〉 territoriaal ⇒ van/met betrekking tot (het) territorium(s) 〈 gebied(en) met beperkte vorm van zelfbestuur in de USA〉3 territoriaal ⇒ van/met betrekking tot territoriale troepen/vrijwillige landmacht 〈 in het bijzonder van Engeland〉♦voorbeelden:1 territorial waters • territoriale wateren, driemijlszone3 the Territorial Army • het territoriale (vrijwilligers)leger/nationale reserveleger 〈 van Engeland, 1908-1967〉 -
13 territory
n. territorium, område; markområde* * *['teritəri]plural - territories; noun1) (a stretch of land; a region: They explored the territory around the North Pole.) []område2) (the land under the control of a ruler or state: British territory.) territorium3) (an area of interest, knowledge etc: Ancient history is outside my territory.) område, gebit•- territorial waters -
14 administered territory
förvaltat territorium, styrt territorium, land som hålls hållet -
15 dependency
de·pend·ency [dɪʼpendən(t)si] nPuerto Rico is a US \dependency Puerto Rico gehört zum Territorium der USA -
16 Australian Capital Territory
Aus·tral·ian ˈCa·pi·tal Ter·ri·toryn Australian Capital Territory nt (von der australischen Bundesregierung unmittelbar verwaltetes Territorium, das die Bundeshauptstadt Canberra umfasst)* * * -
17 settle a new territory
-
18 territory
-
19 concede
kən'si:d1) (to admit: He conceded that he had been wrong.) innrømme, vedgå, erkjenne2) (to grant (eg a right).) gjøre innrømmelser (overfor), gå med påverb \/kənˈsiːd\/1) medgi, gå med på, innvilge, innrømme, erkjenne (riktigheten av)2) (golf, concede hole\/match) gi hull, gi match3) erkjenne tapet av, oppgi, avståconcede a point (in an argument) gjøre innrømmelser på ett punkt, vike på ett punkt (i en diskusjon)concede a game tape et game (i f.eks. tennis)concede a goal slippe inn et mål (i f.eks. fotball)concede defeat erkjenne at en er slått (eller beseiret)concede the election erkjenne motpartens valgseier -
20 dominion
də'minjən1) (rule or power: There was no-one left to challenge his dominion.) herredømme, makt2) (a self-governing country of the British Commonwealth: the Dominion of Canada.) statssamfunn, maktområdedistrikt--------herredømme--------provins--------territoriumsubst. \/dəˈmɪnjən\/1) herredømme, makt, myndighet, suverenitet2) maktområde, velde, rike, besettelse, område3) ( politikk) dominion (tidligere betegnelse for medlem i Det britiske samveldet)4) ( jus) eiendomsrett
См. также в других словарях:
Territorium — Territorium … Deutsch Wörterbuch
Territorium — Sn Gebiet erw. fach. (16. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus l. territōrium zu einer Stadt gehöriges Ackerland zu l. terra Erde . Adjektiv: territorial. Ebenso nndl. territorium, ne. territory, nfrz. territoire, nschw. territorium, nnorw.… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Territorium — es la palabra latina técnica utilizada por los agrimensores y por el derecho romano para definir el ámbito de influencia de una comunidad política, de manera que, para los romanos, ninguna civitas podía carecer de territorio, y se definía por la… … Wikipedia Español
TERRITORIUM — non tam a terendo, ut Varroni; vel a terra, ut Frontino; vel a terrendi iure, quod habet Magistratus, ut Pomponio ICto, quam a terrendis hostibus, H. Grorio dictum. Is enim ager demum captus ac noster censetur, qui mansuris munitionibus ita… … Hofmann J. Lexicon universale
Territorium — »Grund (und Boden); Bezirk; Staats , Hoheitsgebiet«: Das Fremdwort wurde Ende des 16. Jh.s nach entsprechend frz. territoire aus lat. territorium »zu einer Stadt gehörendes Ackerland; Stadtgebiet« entlehnt. Dies gehört seinerseits zu lat. terra… … Das Herkunftswörterbuch
Territorĭum — (v. lat.), 1) Grund u. Boden; 2) Gebiet eines Guts, od. bes. 3) eines Staats; s.u. Staatsgebiet … Pierer's Universal-Lexikon
Territorĭum — (lat.), Gebiet, im Mittelalter Amtsbezirk eines mit der Verwaltung der kaiserlichen Hoheitsrechte betrauten Vasallen; dann, nachdem dergleichen Beamte zu Landesherren geworden, soviel wie Landesgebiet im Gegenteil zum Reichsgebiet. – In den… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Territorium — Territorĭum (lat.), im Mittelalter Amtsbezirk eines mit Verwaltung der kaiserl. Hoheitsrechte betrauten Vasallen; dann s.v.w. Staatsgebiet. In Nordamerika ist T. (engl. Territŏry) ein Staatskörper, der noch nicht die genügende Seelenzahl, um zum… … Kleines Konversations-Lexikon
Territorium [1] — Territorium, lat., Grund, Boden, Gebiet; territorial, zu einem Gebiete gehörig, dasselbe betreffend; Territorialcondominate, Gesammtregierung mehrer Fürsten über ein Gebiet; Territorialpolitik, vom westfälischen Frieden bis zum Wiener Congreß… … Herders Conversations-Lexikon
Territorium [2] — Territorium, Territory, heißt in der nordamerikan. Union ein Gebiet, das noch nicht die nöthige Einwohnerzahl hat (70000), um einen Staat zu bilden u. deßwegen unter einem von dem Präsidenten ernannten Gouverneur steht (gegenwärtig Nebraska,… … Herders Conversations-Lexikon
Territorium — Gebiet; Areal; Gegend; Raum * * * Ter|ri|to|ri|um [tɛri to:ri̯ʊm], das; s, Territorien [tɛri to:ri̯ən]: 1. Gebiet, Land, Bezirk; Grund und Boden: ein unbesiedeltes, unerforschtes Territorium; die Hunde lassen niemanden auf das Territorium ihrer… … Universal-Lexikon