-
1 singe
1. transitive verb,singeing ansengen; versengen2. intransitive verb,singeing [ver]sengen* * *[sin‹]present participle - singeing; verb(to (cause to) burn on the surface; to scorch: She singed her dress by pressing it with too hot an iron.) versengen* * *[sɪnʤ]I. vt▪ to \singe sthto \singe one's eyebrows sich dat die Augenbrauen versengen2. (burn off deliberately) etw absengento have one's hair \singed sich dat die Haare ansengenIII. n angesengte Stelle, Brandfleck m* * *[sIndZ]1. vtsengen; clothes also versengen; (slightly) ansengen; hairs, eyebrows absengen2. viversengt/angesengt werden, sengen3. n(on clothes etc) versengte/angesengte Stelle* * *singe [sındʒ]A v/tsinge one’s beard sich den Bart ansengen;singe one’s wings fig sich die Finger verbrennen5. Tuch sengen, (ab)flammenB s Brandfleck m, versengte Stelle* * *1. transitive verb,singeing ansengen; versengen2. intransitive verb,singeing [ver]sengen -
2 bed
,bi: 'ed,,bi: i: 'di:( abbreviation) (Bachelor of Education; a first university degree in education or teaching.) lavere grad i pedagogikkgrunn--------sengIsubst. \/bed\/1) seng, leie2) (litterært, gammeldags) ekteseng3) (blomster)bed, blomsterseng4) ( teknikk) underlag, fundament5) ( geologi) lag, sedimentlagas you make your bed so you must lie in\/on it som man reder, så ligger manbed of roses dans på roserbe for bed ville legge segbreakfast in bed frokost på sengenget (off) to bed komme seg i sengget out of bed on the wrong side ( hverdagslig) stå opp med feil bengo to bed (gå og) legge seg, gå til sengsgo to bed with somebody ( hverdagslig) gå til sengs med noen, ligge med noenkeep one's bed holde sengenmake the bed re (opp) sengenput somebody to bed legge noen (til sengs)stay in bed holde sengentake to one's bed legge seg bli syk, bli sengeliggendetwin beds forklaring: to enkeltsenger ved siden av hverandreIIverb \/bed\/1) skaffe seng\/soveplass til2) legge (til sengs)3) plante (i bed)4) legge ned, sette fast, fiksere5) (slang, gammeldags) ligge med, ha samleie med6) ( om østersyngel) sette utbed against ligge tett opp tilbed out plante ut -
3 rout
1. verb(to defeat (an army etc) completely.) slå fullstendig2. noun(a complete defeat.) stort nederlagIsubst. \/raʊt\/1) ( om militære tropper) vill flukt2) sammenbrudd, nederlag3) pøbel, ramp, berme4) ( jus) oppløp, tumult5) bråk, larm, oppstyr6) ( poetisk) skare, hop7) ( gammeldags) mottakelse, aftenselskapin full rout i full oppløsning, på vill fluktput to rout drive på flukt, jage bortIIverb \/raʊt\/1) jage på flukt, kaste ut, drive bort2) beseire fullstendigrout someone out of bed jage noen opp av sengenrout someone up\/out kaste ut noenIIIverb \/raʊt\/1) rote rundt, snoke, lete etter2) ( om svin) rote i jorden, rote etter3) fure, pløye, lage fure i, frese spor irout about gå og snoke, snoke rundtrout for rote etterrout out grave frem, grave opprout someone out of bed jage noen ut av sengenrout someone up\/out kaste ut noen -
4 bedworthy
adj. \/ˈbedˌwɜːħɪ\/( hverdagslig) god i sengen, verd å ligge med, sexy -
5 lay
I 1. lei past tense, past participle - laid; verb1) (to place, set or put (down), often carefully: She laid the clothes in a drawer / on a chair; He laid down his pencil; She laid her report before the committee.) legge (ned)2) (to place in a lying position: She laid the baby on his back.) legge3) (to put in order or arrange: She went to lay the table for dinner; to lay one's plans / a trap.) dekke på (bordet); (plan)legge4) (to flatten: The animal laid back its ears; The wind laid the corn flat.) legge flat5) (to cause to disappear or become quiet: to lay a ghost / doubts.) få til å legge seg, mane bort6) ((of a bird) to produce (eggs): The hen laid four eggs; My hens are laying well.) verpe, legge egg7) (to bet: I'll lay five pounds that you don't succeed.) vedde•- layer2. verb(to put, cut or arrange in layers: She had her hair layered by the hairdresser.) legge, legge lagvis- layabout- lay-by
- layout
- laid up
- lay aside
- lay bare
- lay by
- lay down
- lay one's hands on
- lay hands on
- lay in
- lay low
- lay off
- lay on
- lay out
- lay up
- lay waste II see lie II III lei adjective1) (not a member of the clergy: lay preachers.) legmann2) (not an expert or a professional (in a particular subject): Doctors tend to use words that lay people don't understand.) legfolk•- laymanIV lei noun(an epic poem.) kvadballade--------leggeIsubst. \/leɪ\/1) stilling, situasjon, posisjon, måten noe ligger på2) ( om tau) slagning (måte som tauverk er blitt slått på)3) ( slang) jobb, arbeid, spesialitet, bransje4) ( sjøfart) forhyring på part eller lott5) ( sjøfart) andel i hvalfangst e.l.6) (amer.) pris7) ( om høner e.l.) verping8) (slang, nedsettende) kvinnelig seksualpartnerhun er lett å få i sengen, hun er løs på tråden9) (slang, vulgært) nummer (samleie)IIsubst. \/ˈleɪ\/ ( poetisk)1) kvad, sang, ballade, vise2) fuglesangIIIverb \/leɪ\/pret. av ➢ lie, 4IV1) legge, plassere2) glatte, presse, slette, få til å ligge3) ( gammeldags eller overført) dempe, stilne, få til å legge seg4) ( om støv) dempe, binde5) dekke, duke, gjøre ferdig, gjøre istandlegge i peisen, lage bål6) dekke, dekke over, dekke til, legge på, beleggelegge farge på noe, smøre farge på noe, stryke farge på noegulvet er belagt med linoleum, gulvet har linoleumsbelegg7) ( overført) legge, legge på, ilegge, kaste, gi8) anlegge, bygge, legge, strekke9) ( ved gambling) sette, holde, vedde• I'll lay you £10 that the dark horse will win the race10) henlegge til, legge til, foregåscenen utspiller seg på badet, handlingen foregår på badet11) legge frem, forelegge, fremføre, fremlegge12) gjøre opp, tenke ut, bestemme seg for13) (sjøfart, om tau) slå, legge tauverklay a bet vedde, vedde på, inngå et veddemållay aboard eller lay alongside ( sjøfart) legge seg langsides (løpe tett opp langs siden på et skip for å entre det)lay about ( hverdagslig) gå løs på, slå vilt rundt seglay a charge anklage, komme med en anklage(for) ( sjøfart eller overført) holde stø kurs (mot) holde kursen (mot) stikke ut en kurs (mot), sette kurs (for\/mot)lay against vedde imotlay a ghost eller lay the ghost glemme vonde minnerlay a gun rette en kanon (mot), rette inn en kanonlay an egg ( om tabbe) legge et egglay an information against ( jus) angi, inngi anmeldelse pålay aside legge til side, sparereservere, sette avlegge bort, legge fra seg, legge til sidegi opp, slutte, legge av seglay back ( hverdagslig) slappe av, koble av, ta det roliglay bare blottlegge, røpe, avsløre, blottelay claim to gjøre krav pålay damages at ( jus) fastsette skadeserstatning til, fastsette skadeserstatninglay down legge ned, legge fra seglegge ned, nedlegge, stenge, gi oppofresatse, legge på bordet, holde, deponere• how much are you ready to lay down?bygge, konstruere, anleggefastsette, fastslå, sette opp, utarbeide• after independence, a new map was laid down( om lyd) ta opp, spille inn legge utlagre, legge ned, hermetisereanleggelay down one's arms legge ned våpnene, overgi seglay dry tørrleggelay eyes on ( litterært) kaste sitt blikk på, få øye pålay fallow ( jordbruk) legge brakklay flat slå ned, slå overende jevne med jordenlay for (amer., hverdagslig) snike på, legge seg på lur, legge seg i bakhold, holde seg klar til å slå tillay hands on angripe legge hendene på for å helbrede få tak ilay hold of gripe, fange, ta tak i( hverdagslig) tildele, få innlay in (there) ( hverdagslig) holde stø kurslay into ( hverdagslig) angripe fysisk eller verbalt gå inn for med liv og sjeloverdrive, smøre tjukt på irettesette strengtlay it on the line snakke åpent ut, legge kortene på bordetlay low slå ned, drepe, begrave slå ut, tvinge til å ligge til sengsfornedre, ydmykelay off legge til siden permittere, avskjedige, si opp krysse av, merke av, måle( hverdagslig) stå over, la være ( hverdagslig) kutte ut, slutte å irritere• lay off the complaining!( hesteveddeløp) vedde med en annen bookmaker for å dekke forventet tap i et løp beskytte et veddemål eller risikoprosjekt ved å ta en annen sjanse ( sjøfart) seile fra, legge fra, legge fra land ( sjøfart) ligge utenfor (en havn) ( hverdagslig) ta fri, hvile, hente seg inn ( fotball) sende en pasninglay on dekke med, applikere, legge påslå løs på, denge, gå til angrep pålegge inn, innstallere( hverdagslig) ordne, fikse, arrangere( hverdagslig) sette på sporetlay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordetlay oneself open to ( overført) blottstille seg, stille seg lagelig til (for hogg), gi anledning til, åpne forlay oneself out ( særlig britisk) anstrenge seg, legge seg i selenlay out legge ut, legge frem, legge utover, bre utstelle et lik, legge på likstrå ( hverdagslig) slå ut, slå sanseløs, slå ihjel legge ut penger, legge penger i anstrenge seg, gjøre en innsats, legge seg i selen planlegge, anlegge( typografi) lage layout legge ut (i det vide og det brede)lay over dekke over (amer., slang) overgå (spesielt amer.) hoppe over, utsette (amer.) gjøre et opphold, overnatte, ligge overlay siege to ( også overført) beleire, invaderelay someone low (hverdagslig, om sykdom) gjøre noen sengeliggende, svekke noenlay someone open to utsette noen for en risikolay someone to rest ( forskjønnende) legge noen til den siste hvile, stede til hvile, begrave noenlay something at someone's door ( overført) legge ansvar på noen, legge skyld på noenlay something on the table (særlig amer.) utsette noe på ubestemt tid, legge noe på hyllenlay store by sette pris på, verdsettelay up ( om penger eller verdier) legge (seg opp), samle, spare ( om sykdom e.l.) gjøre sengeliggende, sette ut av spill ( sjøfart) legge i opplag ( sjøfart) legge tauverk, slå ( golf) slå et løst slag for å unngå risiko ( murerfag) sette opp, konstruere ( overført) skaffe seg, pådra seglay waste eller lay something to waste ødelegge, legge øde, raserelay waste to ( overført) knuselay weight on legge vekt påVadj. \/ˈleɪ\/lekmanns-, lek- -
6 lie-in
subst. \/laɪˈɪn\/, \/ˈlaɪˌɪn\/ ( hverdagslig)1) forklaring: forlenget opphold i sengen, gjerne om morgenen2) ligg-ned-aksjon, forklaring: demonstrasjon hvor de streikende eller demonstrerende legger seg ned -
7 stay
stei 1. verb1) (to remain (in a place) for a time, eg while travelling, or as a guest etc: We stayed three nights at that hotel / with a friend / in Paris; Aunt Mary is coming to stay (for a fortnight); Would you like to stay for supper?; Stay and watch that television programme.) bli, oppholde seg, bo (midlertidig)2) (to remain (in a particular position, place, state or condition): The doctor told her to stay in bed; He never stays long in any job; Stay away from the office till your cold is better; Why won't these socks stay up?; Stay where you are - don't move!; In 1900, people didn't realize that motor cars were here to stay.) bli (hvor man er), holde (senga), komme for å bli2. noun(a period of staying (in a place etc): We had an overnight stay / a two days' stay in London.) opphold- stay in
- stay out
- stay put
- stay upbli--------stag--------stanseIsubst. \/steɪ\/1) opphold, besøk, visitt2) ( jus) utsettelse3) (amer., hverdagslig) utholdenhet4) evne til å beholde ereksjon5) ( litterært) stopp, stopper, bånd, hemskomake a long\/short stay with somebody oppholde seg lenge\/kort tid hos noenstay of execution ( jus) ekskusjonsutsettelseIIsubst. \/steɪ\/1) støtte2) ( mekanikk) stag3) bardun4) korsettspile, korsettstivera pair of stays et korsettstays korsett, snørelivIIIsubst. \/steɪ\/ ( sjøfart) stag, bardunin stays under stagvending(en)miss stays nekte å vende, ikke gå over stagput in stays la gå over stagslack in stays sen i vendingenIVverb \/steɪ\/1) oppholde seg, bo (midlertidig)2) stanse, oppholde, hefte, stoppe (midlertidig), hindre, holde tilbake3) bli, forbli, fortsette å være, holde seg4) bli (igjen)5) (f.eks. om sult) stagge, stille6) vente, avvente, forholde seg avventende7) gjennomføre, holde ut (til slutt)8) beholde ereksjonen (i lengre tid)9) ( jus) utsettestay away utebli, holde seg borte\/unnastay behind bli igjenstay for dinner eller stay to dinner bli til middagstay in bli\/holde seg inne\/hjemme ( skolevesen) sitte igjenstay in bed bli i sengen, holde sengenstay on bli (lenger enn ventet), bli boende stå på, være påslåttstay out holde seg utenfor, ikke legge seg bort istay put ( hverdagslig) bli der man er, bli sittendestay someone's hand hindre noen i å gjøre noestay the course ( overført) gjennomføre løpet, holde ut til siste sluttstay the night bli\/ligge over natten, overnattestay up være\/sitte oppe (ikke legge seg)Vverb \/steɪ\/støtte (under), stive av, holde oppeVIverb \/steɪ\/1) ( sjøfart) stage2) stagvende -
8 whip
wip 1. noun1) (a long cord or strip of leather attached to a handle, used for punishing people, driving horses etc: He carries a whip but he would never use it on the horse.) piske2) (in parliament, a member chosen by his party to make sure that no one fails to vote on important questions.) innpisker2. verb1) (to strike with a whip: He whipped the horse to make it go faster; The criminals were whipped.) piske; pryle, jule opp2) (to beat (eggs etc).) piske3) (to move fast especially with a twisting motion like a whip: Suddenly he whipped round and saw me; He whipped out a revolver and shot her.) fare, bråsnu; rive/trekke fram•- whiplash- whipped cream
- whip uppisk--------piske--------svepeIsubst. \/wɪp\/1) ( også overført) pisk, svepe2) piskeslag, svepeslag3) pisking, piskende bevegelse4) kusk5) (kjøkken)visp6) ( matlaging) mousse, fromasj7) ( parlamentarisk) innpisker8) (parlamentarisk, britisk) innkalling til votering, innkalling til debatt9) ( radio) (pisk)antenne11) talje12) møllevinge13) ( håndarbeid) kastesting14) (sjøfart, gammeldags) enkelt blokk, jolle(blokk), jolle (tynt tau), (lang) vimpeldouble whip ( sjøfart) to enkeltskårne blokkerforklaring: innkalling til viktig votering (innkallingen understrekes med fire streker)give (a lash of) the whip to the horse gi hesten et rappride whip and spur ( gammeldags) ri så fort remmer og tøyler kan holdeforklaring: innkalling til viktig votering (innkallingen understrekes med tre streker)the whips are off ( parlamentarisk) forklaring: når parlamentsmedlemmer ikke behøver å stemme etter partilinjeneIIverb \/wɪp\/1) ( om slag) piske (på), banke, pryle• did you whip the horse?2) ( spesielt om vind og regn) piske (mot), bite, slå3) ( om matlaging) vispe, piske• can you whip cream while I cook?4) plage, angripe5) ( slang) slå ut, utklasse, beseire, banke6) pile, rase, suse7) (britisk, slang) rappe, stjele, kvarte8) vikle (om), surre9) ( sjøfart) bendsle, surre, takle10) ( håndarbeid) kaste (over), kaste og rynke, kantsy• do you know how to whip a fly?12) ( spesielt sjøfart) heisewhip about ( slang) suse (omkring), pile (omkring)vikle omwhip across pile overwhip away stikke i vei, pile av gårderykke bort, slite bort, snappe (bort)whip back ( om fjær) smelle tilbake skynde seg tilbake, styrte tilbake, pile tilbake drive tilbake, rykke tilbake, slenge tilbakewhip down fare ned, pile ned rykke ned, slenge nedwhip in fare inn, pile inn slenge inn, komme innom komme stikkende med ( parlamentarisk) piske inn, kalle sammenpiske inn, drive inn, samlewhip into fare inn i, stikke inn i, pile inn i( om bekledning) kaste på seg, hoppe islenge inn i, kaste ned iwhip into shape få skikk påwhip off pile bort, forsvinne, stikke (i vei)plutselig dra i vei medjage bort, drive bort rive av (seg)nappe vekk, nappe til segskrible (fort) ned, skrive i en fart( gammeldags) kaste i seg, helle i seg( jakt) drive bort (hundene) med pisken, avbryte jaktenwhip on piske frem, drivewhip out styrte ut, stikke ut, pile fremrive frem, trekke frem, trekke utslenge ut, dra til med, slenge fremwhip round stikke rundt, pile rundtbråsnu, tverrsnu, gjøre helomvendingsuse omkring vikle rundt stikke over, stikke hjem, stikke bortsamle inn pengerwhip someone's ass ( slang) gi noen juling, banke noenwhip up fare opp, pile opp piske på, piske fremtrekke (lynraskt) opp, plukke opp, grafse til seg( om krem e.l.) piske sammen sammenkalle, raske sammen, piske sammenpiske opp, hisse opp, vekke(gammeldags, slang) kaste i seg, helle i seg( parlamentarisk) piske inn, kalle sammenskrible (fort) ned, skrive i en fart( gammeldags) kaste i seg, helle i seg( jakt) drive bort (hundene) med pisken, avbryte jaktenwhip on piske frem, drivewhip out styrte ut, stikke ut, pile fremrive frem, trekke frem, trekke utslenge ut, dra til med, slenge fremwhip round stikke rundt, pile rundtbråsnu, tverrsnu, gjøre helomvendingsuse omkring vikle rundt stikke over, stikke hjem, stikke bortsamle inn pengerwhip someone's ass ( slang) gi noen juling, banke noenwhip up fare opp, pile opp piske på, piske fremtrekke (lynraskt) opp, plukke opp, grafse til seg( om krem e.l.) piske sammen sammenkalle, raske sammen, piske sammenpiske opp, hisse opp, vekke(gammeldags, slang) kaste i seg, helle i seg( parlamentarisk) piske inn, kalle sammen -
9 bedridden
-
10 catch (someone) napping
(to catch (someone) unprepared for a particular emergency etc.) tage nogen på sengen* * *(to catch (someone) unprepared for a particular emergency etc.) tage nogen på sengen -
11 catch (someone) napping
(to catch (someone) unprepared for a particular emergency etc.) tage nogen på sengen* * *(to catch (someone) unprepared for a particular emergency etc.) tage nogen på sengen -
12 lay low
(to make ill: I was laid low by flu, just before my exams.) binde til sengen* * *(to make ill: I was laid low by flu, just before my exams.) binde til sengen -
13 lie in
(to stay in bed late in the morning: I like to lie in until nine on a Saturday.) sove længe; ligge længe i sengen* * *(to stay in bed late in the morning: I like to lie in until nine on a Saturday.) sove længe; ligge længe i sengen -
14 off guard
(unprepared: He hit me while I was off guard; to catch someone off guard.) tage på sengen* * *(unprepared: He hit me while I was off guard; to catch someone off guard.) tage på sengen -
15 blaze
I 1. noun2) (display)a blaze of colour — eine Farbenpracht; ein Farbenmeer
in a blaze of glory — mit Glanz und Gloria
3) (coll.)go to blazes! — scher dich zum Teufel! (salopp)
like blazes — wie verrückt (ugs.) [arbeiten, rennen usw.]
what the blazes [...]? — was zum Teufel [...]? (salopp)
2. intransitive verbhow/where/who/why the blazes...? — wie/wo/wer/warum zum Teufel...? (salopp)
1) (burn) brennenthe house was already blazing when the firemen arrived — das Haus stand schon in Flammen als die Feuerwehr ankam
a blazing fire — ein hell loderndes Feuer
2) (emit light) strahlen3) (fig.): (with anger etc.) [Augen:] glühenPhrasal Verbs:- academic.ru/7445/blaze_away">blaze away- blaze upII transitive verbblaze a or the trail — (fig.) den Weg bahnen
* * *I 1. [bleiz] noun1) (a bright light or fire: A neighbour rescued her from the blaze.) die Flamme3) (a bright display: a blaze of colour.) das Leuchten2. verb- blazingII [bleiz]- blaze a trail* * *[bleɪz]I. n\blaze of glory Ruhmesglanz min a \blaze of glory mit Glanz und Gloriato be surrounded by a \blaze of publicity im Rampenlicht der Öffentlichkeit stehen\blaze of anger Wutanfall mIII. vtto \blaze a trail [or path] einen Weg markieren; ( fig) neue Wege beschreiten fig, Pionierarbeit leistento \blaze the way for sb/sth jdm/etw den Weg bahnen* * *I [bleɪz]1. n"blaze at factory" — "Brand in Fabrik"
he went out in a blaze of glory — er trat mit Glanz und Gloria ab
4) (inf)go to blazes — scher dich zum Teufel! (inf)
what/how the blazes...? — was/wie zum Teufel...? (inf)
like blazes — wie verrückt (inf)
2. vi1) (sun) brennen; (fire also) lodern2) (guns) feuernIIwith all guns blazing — aus allen Rohren feuernd
1. n(of horse etc) Blesse f; (on tree) Anreißung f2. vtto blaze a trail (lit) — einen Weg markieren; (fig) den Weg bahnen
* * *blaze [bleız]A s1. (lodernde) Flamme, loderndes Feuer, Lohe f:be in a blaze in hellen Flammen stehen;burst into a blaze aufflammen, -lodern2. pl umg Hölle f:go to blazes! scher dich zum Teufel!;like blazes wie verrückt!;what the blazes is the matter? was zum Teufel ist denn los?3. blendender (Licht)Schein, Leuchten n, Strahlen n, Glanz m (auch fig):be a blaze of light im Lichterglanz erstrahlen;in the blaze of day am helllichten Tag;blaze of fame Ruhmesglanz;the blaze of publicity das grelle Licht der Öffentlichkeit4. fig plötzlicher Ausbruch, Anfall m:blaze of anger Wutanfall5. Blesse f (weißer Stirnfleck bei Pferden oder Rindern)6. Schalm m (an Bäumen)B v/i1. lodern:in a blazing temper fig in heller Wut2. leuchten, glühen, strahlen (alle auch fig):a) vor Zorn glühen (Wangen),b) vor Zorn funkeln (Augen);blaze above fig überstrahlen3. brennen, glühen (Sonne)4. blaze into prominence einen kometenhaften Aufstieg erlebenC v/t1. verbrennen, -sengen* * *I 1. noun2) (display)a blaze of colour — eine Farbenpracht; ein Farbenmeer
3) (coll.)go to blazes! — scher dich zum Teufel! (salopp)
like blazes — wie verrückt (ugs.) [arbeiten, rennen usw.]
what the blazes [...]? — was zum Teufel [...]? (salopp)
2. intransitive verbhow/where/who/why the blazes...? — wie/wo/wer/warum zum Teufel...? (salopp)
1) (burn) brennenthe house was already blazing when the firemen arrived — das Haus stand schon in Flammen als die Feuerwehr ankam
2) (emit light) strahlen3) (fig.): (with anger etc.) [Augen:] glühenPhrasal Verbs:- blaze upII transitive verbblaze a or the trail — (fig.) den Weg bahnen
* * *n.Brand ¨-e m.Feuersbrunst f.Flamme -n f.Glut -en f.Großbrand m. v.brennen v.(§ p.,pp.: brannte, gebrannt) -
16 blaze down
-
17 gas-singe
-
18 genap
-
19 singe
-
20 singeing
См. также в других словарях:
Sengen — Sêngen, verb. regul. act. die haarigen oder den Haaren ähnlichen Theile auf der Oberfläche eines Körpers abbrennen. Ein geschlachtetes Schwein, eine gerupfte Gans sengen. Die Hutmacher sengen die Hüte, wenn sie ihnen mit angezündetem Strohe die… … Grammatisch-kritisches Wörterbuch der Hochdeutschen Mundart
sengen — »leicht an der Oberfläche brennen«: Das westgerm. Verb mhd. sengen, ahd. bi sengen, niederl. zengen, engl. to singe bedeutete ursprünglich »brennen, dörren«. Es ist u. a. verwandt mit mhd. senge »Trockenheit«, sungen »anbrennen«, niederd.… … Das Herkunftswörterbuch
sengen — Vsw erw. obs. (8. Jh.), mhd. sengen, ahd. bisengen, mndd. sengen Stammwort. us wg. * sangeja Vsw. versengen , auch in ae. sengan, afr. sendza, sandza, senga. Außergermanisch vergleicht sich vielleicht maked. kslav. prěsęčiti trocknen . Weitere… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Sengen — Sengen, 1) etwas auf der Oberfläche u. nur in geringem Grade verbrennen; 2) bei geschlachteten Gänsen, die kleinen Federn, welche man nicht ausrupfen kann, dadurch entfernen, daß man die Gans kurze Zeit über ein flammendes Feuer hält; 3) bei… … Pierer's Universal-Lexikon
Sengen — (Gasieren), eine Operation, welche mit bestimmten Sorten von Baumwollzwirn vorgenommen wird, um ihnen die über die Oberfläche vorlebenden Fäserchen abzubrennen, so daß der Zwirnfaden ein glattes, sauberes[81] Aussehen bekommt. Die… … Lexikon der gesamten Technik
sengen — sen|gen [ zɛŋən]: 1. <tr.; hat a) (selten) [durch allzu große Hitze] an der Oberfläche leicht verbrennen: er hat beim Bügeln den Kragen gesengt. Zus.: ansengen, versengen. b) durch leichtes, flüchtiges Abbrennen mit einer Flamme von restlichem … Universal-Lexikon
sengen — 1. a) anbrennen, ansengen, versengen; (ostmd.): ankokeln. b) abbrennen, absengen. 2. a) brennen, glimmen, glühen, schwelen. b) brennend/glühend heiß sein, glühen, sengend sein, stechen, stechend sein; (ugs.): knallen. * * * sengen:s.undbrennen:⇨ … Das Wörterbuch der Synonyme
Sengen — Als Sengen bezeichnet man: ein industrielles Veredelungsverfahren für Garne, Zwirne, Gewebe, Filze und Maschenware siehe Gasieren ein Vorbereitungsverfahren in der Lebensmittelherstellung siehe Abflammen Diese Seite ist eine Begriffsklär … Deutsch Wikipedia
Sengen-zukuri — The unusual two storied, red painted shrine architectural style ( zukuri) associated with the Fuji san Hongu sengen taisha, Shizuoka … A Popular Dictionary of Shinto
sengen — sengenv 1.jmeinssengen=jmeinenheftigenSchlagversetzen.⇨Senge1.1900ff. 2.sichmitjmsengen=sichmitjmprügeln.1900ff … Wörterbuch der deutschen Umgangssprache
sengen — senge … Kölsch Dialekt Lexikon