-
1 hawk
------------------------------------------------------------[English Word] hawk[Swahili Word] -chopa[Part of Speech] verb[English Definition] sell merchandise on the street------------------------------------------------------------[English Word] hawk[Swahili Word] -tembeza[Part of Speech] verb[Class] causative[Derived Language] Swahili[Derived Word] -tembea[English Definition] sell merchandise on the street------------------------------------------------------------[English Word] African goshawk[English Plural] African goshawks[Taxonomy] Accipiter tachiro[Swahili Word] kipanga-msitu[Swahili Plural] vipanga-msitu[Part of Speech] noun[Class] 7/8an[Terminology] ornithology------------------------------------------------------------[English Word] African goshawk[English Plural] African goshawks[Taxonomy] Accipiter tachiro[Swahili Word] senga[Swahili Plural] senga[Part of Speech] noun[Class] 9/10an[Terminology] ornithology------------------------------------------------------------[English Word] African harrier-hawk[English Plural] African harrier-hawks[Taxonomy] Polyboroides typus[Swahili Word] hajivale[Swahili Plural] hajivale[Part of Speech] noun[Class] 9/10an[Terminology] ornithology------------------------------------------------------------[English Word] African harrier-hawk[English Plural] African harrier-hawks[Taxonomy] Polyboroides typus[Swahili Word] kobeamiti[Swahili Plural] kobeamiti[Part of Speech] noun[Class] 9/10an[Terminology] ornithology------------------------------------------------------------[English Word] bat hawk[English Plural] bat hawks[Taxonomy] Macheirhamphus alcinus[Swahili Word] mwewe mlapopo[Swahili Plural] mwewe mlapopo[Part of Speech] noun[Class] 9/10an[Terminology] ornithology------------------------------------------------------------[English Word] black sparrowhawk[English Plural] black sparrowhawks[Taxonomy] Accipiter melanoleucus[Swahili Word] kipanga mweusi[Swahili Plural] vipanga weusi[Part of Speech] noun[Class] 7/8an[Terminology] ornithology------------------------------------------------------------[English Word] cuckoo hawk[English Plural] cuckoo hawks[Taxonomy] Aviceda cuculoides[Swahili Word] kipanga-kekeo[Swahili Plural] vipanga-kekeo[Part of Speech] noun[Class] 7/8an[Terminology] ornithology------------------------------------------------------------[English Word] dark chanting goshawk[English Plural] dark chanting goshawks[Taxonomy] Melierax metabates[Swahili Word] kizu domo-jekundu[Swahili Plural] kizu domo-jekundu[Part of Speech] noun[Class] 9/10an[Terminology] ornithology------------------------------------------------------------[English Word] Eurasian sparrowhawk[English Plural] Eurasian sparrowhawks[Taxonomy] Accipiter nisus[Swahili Word] kipanga wa Ulaya[Swahili Plural] vipanga wa Ulaya[Part of Speech] noun[Class] 7/8an[Terminology] ornithology------------------------------------------------------------[English Word] Gabar goshawk[English Plural] Gabar goshawks[Taxonomy] Micronisus gabar[Swahili Word] kizu miguu-myekundu[Swahili Plural] kizu miguu-myekundu[Part of Speech] noun[Class] 9/10an[Terminology] ornithology------------------------------------------------------------[English Word] Levant sparrowhawk[English Plural] Levant sparrowhawks[Taxonomy] Accipiter brevipes[Swahili Word] kipanga miguu-mifupi[Swahili Plural] vipanga miguu-mifupi[Part of Speech] noun[Class] 7/8an[Terminology] ornithology------------------------------------------------------------[English Word] little sparrowhawk[English Plural] little sparrowhawks[Taxonomy] Accipiter minullus[Swahili Word] kipanga mdogo[Swahili Plural] vipanga wadoga[Part of Speech] noun[Class] 7/8an[Terminology] ornithology------------------------------------------------------------[English Word] Ovambo sparrowhawk[English Plural] Ovambo sparrowhawks[Taxonomy] Accipiter ovampensis[Swahili Word] kipanga wa Ovambo[Swahili Plural] vipanga wa Ovambo[Part of Speech] noun[Class] 7/8an[Terminology] ornithology------------------------------------------------------------[English Word] pale chanting goshawk[English Plural] pale chanting goshawks[Taxonomy] Melierax poliopterus[Swahili Word] kizu domo-njano[Swahili Plural] kizu domo-njano[Part of Speech] noun[Class] 9/10an[Terminology] ornithology------------------------------------------------------------ -
2 net
------------------------------------------------------------[English Word] bed net[English Plural] bed nets[Swahili Word] chandarua[Swahili Plural] vyandarua[Part of Speech] noun[Derived Language] Hindi------------------------------------------------------------[English Word] circular casting net of light fine twine[English Plural] casting nets[Swahili Word] kimia[Swahili Plural] vimia[Part of Speech] noun[Class] 7/8[Terminology] marine------------------------------------------------------------[English Word] expensive, long-lasting fishing net made entirely from fishing line[English Plural] nets[Swahili Word] nyavu ya mkano[Swahili Plural] nyavu za mkano[Part of Speech] noun[Class] 9/10[Dialect] Kimvita[Terminology] marine------------------------------------------------------------[English Word] fishing net (made of coconut fiber)[English Plural] fishing nets[Swahili Word] juya[Swahili Plural] majuya[Part of Speech] noun[Class] 5/6[Derived Language] Arabic[Terminology] marine------------------------------------------------------------[English Word] fishing-net[Swahili Word] ema[Part of Speech] noun------------------------------------------------------------[English Word] gill net[English Plural] gill nets[Swahili Word] nyavu[Swahili Plural] nyavu[Part of Speech] noun[Class] 9/10[Dialect] Kimvita[Terminology] marine------------------------------------------------------------[English Word] mosquito net[English Plural] mosquito nets[Swahili Word] chandarua[Swahili Plural] vyandarua[Part of Speech] noun[Class] 7/8[Derived Language] Hindi[Swahili Example] akatoka kwenye hema lake la chandarua [Ya]------------------------------------------------------------[English Word] net[English Plural] nets[Swahili Word] chavu[Swahili Plural] chavu[Part of Speech] noun[Class] 9/10[Related Words] wavu------------------------------------------------------------[English Word] net[English Plural] nets[Swahili Word] kimia[Swahili Plural] vimia[Part of Speech] noun[Class] 7/8------------------------------------------------------------[English Word] net[English Plural] nets[Swahili Word] susu[Swahili Plural] susu[Part of Speech] noun[Class] 9/10------------------------------------------------------------[English Word] net[Swahili Word] wavu[Swahili Plural] nyavu[Part of Speech] noun[Class] 11/10[Swahili Example] tega wavu------------------------------------------------------------[English Word] net (for carrying)[Swahili Word] tenga[Swahili Plural] matenga[Part of Speech] noun[Class] 5/6------------------------------------------------------------[English Word] net (for trapping animals or fish)[Swahili Word] ugavu[Part of Speech] noun[Class] 11------------------------------------------------------------[English Word] net (kind of)[English Plural] nets[Swahili Word] mfyuso[Swahili Plural] mifyuso[Part of Speech] noun[Class] 3/4[Related Words] -fyata, -fyusa------------------------------------------------------------[English Word] scoop net[Swahili Word] kihero[Swahili Plural] vihero[Part of Speech] noun[Class] 7/8[Dialect] Kimvita[Terminology] marine------------------------------------------------------------[English Word] scoop net[Swahili Word] senga[Swahili Plural] senga[Part of Speech] noun[Class] 9/10[Dialect] Kimvita[Terminology] marine------------------------------------------------------------[English Word] small mesh net to capture sardines[English Plural] nets[Swahili Word] nyavu ya simu[Swahili Plural] nyavu za simu[Part of Speech] noun[Class] 9/10[Dialect] Kimvita[Terminology] marine------------------------------------------------------------[English Word] throwing out a net (in fishing)[Swahili Word] numbi[Swahili Plural] numbi[Part of Speech] noun[Class] 9/10------------------------------------------------------------[English Word] wide-mesh shark net[Swahili Word] malasha[Part of Speech] noun[Class] 5[Dialect] Kimvita[Terminology] marine------------------------------------------------------------[English Word] wide-mesh shark net[English Plural] shark nets[Swahili Word] soni[Swahili Plural] soni[Part of Speech] noun[Class] 9/10[Dialect] Kimvita[Terminology] marine------------------------------------------------------------ -
3 bedridden
adjective (in bed for a long period because of age or sickness: She has been bedridden since the car accident.) sengeliggende, lenket til sengasengeliggende, lenket til sengen -
4 get
ɡetpast tense - got; verb1) (to receive or obtain: I got a letter this morning.) få2) (to bring or buy: Please get me some food.) bringe, hente, kjøpe, skaffe3) (to (manage to) move, go, take, put etc: He couldn't get across the river; I got the book down from the shelf.) bevege seg, komme, rekke, ta, legge4) (to cause to be in a certain condition etc: You'll get me into trouble.) få til å, sørge for at5) (to become: You're getting old.) bli6) (to persuade: I'll try to get him to go.) få til å, overtale7) (to arrive: When did they get home?) (an)komme8) (to succeed (in doing) or to happen (to do) something: I'll soon get to know the neighbours; I got the book read last night.) få, lære å9) (to catch (a disease etc): She got measles last week.) få10) (to catch (someone): The police will soon get the thief.) få tak i, fange11) (to understand: I didn't get the point of his story.) skjønne/få tak i poenget•- getaway- get-together
- get-up
- be getting on for
- get about
- get across
- get after
- get ahead
- get along
- get around
- get around to
- get at
- get away
- get away with
- get back
- get by
- get down
- get down to
- get in
- get into
- get nowhere
- get off
- get on
- get on at
- get out
- get out of
- get over
- get round
- get around to
- get round to
- get there
- get through
- get together
- get up
- get up tobli--------få--------henteIsubst. \/ɡet\/1) ( foreldet om dyr) avkom2) (brit., hverdagslig) tosk, idiot3) (austr., newzealandsk, hverdagslig) fluktget up and go ( hverdagslig) ambisjon, initiativII1) få, motta2) skaffe seg3) (om sykdom, lidelse) pådra seg, få4) ( om fordeler e.l.) oppnå, få5) hente, skaffe til veie• will you get me a drink, please?6) finne, få, ha (på et gitt sted eller i en gitt situasjon)• for someone used to the weather we get in Norway, it shouldn't be too bad7) ( om transportmidler) ta, kjøre med, rekke, nå8) ( matematikk) få• what do you get if you subtract sixteen from twenty-eight?9) ( som reaksjon på ringesignal) åpne (døren), ta (telefonen)10) bli11) få sjanse til, få anledning til12) ( om transportmidler) komme, ankomme• what time does the plane get here?13) ( om situasjoner) få opp i, sette14) komme (fra et sted til et annet), komme seg15) anholde, ta til fange16) treffe, slå• you got me right in the eye!17) ( hverdagslig) straffe, skade, drepe• my big brother will get you for this!18) ( hverdagslig) irritere, plage19) ( hverdagslig) more• you have got me now, I have no idea what to say or do21) forstå• what does it mean? I just don't get it22) ( gammeldags) tilegne seg, lærefor getting on ( om tid) i nærmere, i bortimotget about sette i gang medla oss sette i gang med arbeidet reise rundt, røre på seg, forflytte seg( om pasient) være oppe ( om rykte) komme ut, spre segget above oneself ( hverdagslig) briske seg, være brautende, bli høy på pæraget abroad ( om rykte) komme ut, spre segget across (to) ( hverdagslig) gå inn (hos), gå hjem (blant), finne gehør (hos), nå frem (til)irritere, forarge, ergreget across the footlights ( teater) nå frem til publikumget across with komme på kant medget ahead gjøre suksess, ha fremgang, komme seg fremget ahead of gå forbi, komme forbi, passereget along klare seg, overlevekomme videre, komme fremover, gjøre fremskritt gå (sin vei)• get along with you!kom deg vekk! \/ stikk!(spesielt amer.) komme overens, trives sammen, være vennerget along! (spesielt britisk, hverdagslig) gi deg, da!, slapp av!get at få tak i, nå, skaffeforståsikte til, mene, insinuere, hinte om• who are you getting at?• what are you getting at?hvor er det du vil?\/hva er det du prøver å si?( hverdagslig) bestikke, kjøpe(britisk, hverdagslig) hakke på, trakassereget at it! ( hverdagslig) sett i gang!get away (from) komme seg vekk (fra), dra (fra), slippe fra, komme fra• did you manage to get away this Easter?slippe unna (fra), rømme, unnslippe (fra), stikke av (fra)• there's no getting away from the fact that...man kommer ikke bort fra at...get away with ( hverdagslig) lykkes med, hale i land, gå fri, vri seg unna, slippe unna medget away with you! ( hverdagslig) sludder!, tøv!, ikke tull!get back få igjen, få tilbake, skaffe tilbakekomme\/gå tilbake, vende tilbakeget back at somebody eller get one's own back on somebody ( hverdagslig) ta revansje over noen, hevne seg på noen, gjøre gjengjeld overfor noenget before komme førget behind komme etter forstå, komme på, komme bakget busy ( hverdagslig) sette i gangget by komme (seg) forbiklare seg, passere, duge• can I get by in these clothes?get by someone with something narre noen til å tro noeget cracking ( hverdagslig) begynneget down (amer., slang, gambling) legge pengene på bordetlegg pengene på bordet, alle sammen, så vi får begynt(eksamen, prøve) skjerpe seg, gjøre det godt(amer., slang, vulgært) ha samleie• I can't relate to a guy who's only interested in getting down every time we meetjeg kan ikke forholde meg til en type som bare er interessert i å gå til sengs hver gang vi møtesfå ned, få i segnotere, skrive ned• did you get the conversation down?bli lei seg, slite på, tyngeikke ta det så tungt\/ikke la det gå inn på deggå av, gå ned, stige av, stige ned, gå fra bordethan satte\/la seg på bakken(amer., hverdagslig) slå seg løs på dansegulvet• get down and party!get down on (amer., slang) gi innget down on one's knees se ➢ knee, 1get down to begynne, sette i gang medget forward komme fremover, gå fremover, gjøre fremskritt, komme seg frem (i verden), gå påget home ( hverdagslig) gjøre inntrykkget going komme i gang, dra av gårdeget his\/hers etc. få som fortjent ( hverdagslig) bli dreptget in få inn, ta inn, få under tak, hente inninnkasseresette innføye til, ta med, få medfå hjem, få i hus( hverdagslig) rekke, ha tid tilankomme, komme (seg) inn, gå inn( sport) komme i mål ( om politisk parti eller politiker) komme inn, bli innvalgt( sjøfart) komme på kloss hold avget in on komme inn i, få et ben innenforget into ( om transportmiddel) gå inn i, sette seg inn i( om klær) komme i, få på seg ( om situasjon) havne i, dumpe opp ikomme inn i, bli vant med( overført) bli tent på, bli bitt av( om følelser) påvirke, styre, komme overget into a rage se ➢ rage, 1get in with komme sammen med, bli kjent med, gjøre seg til venns medget it done with bli ferdig med noe, få unna noe, få noe unnagjortget it in the neck se ➢ neck, 1get it off (slang, vulgært) la det gå for en, få utløsning• he was no fun in bed, he got it off before we'd even startedhan var ikke noe morsom i senga, det gikk for ham før vi var skikkelig i gangget it together ( hverdagslig) få ting til å fungere, lykkes med livetget lost bli borte, gå seg bort• get lost!get off få av (seg), få opp, få løs, ta av (seg), ta oppsende av gårde, få av gårdefå til å sovnebli frikjent, slippe straffklare seg, slippe unnabli ferdig med, forlatedra, komme seg av gårde, startegå av, stige av• can you tell me where to get off?gå vekk fra, gå ned fragifte bort, bli giftgi oppget off (on something) (amer., slang) nyte (noe), digge (noe), bli tilfredsstilt (av noe)• can you believe it, back in the '80s I used to get off on this kind of musickan du skjønne det, på 80-tallet digget jeg denne typen musikk(narkotika, slang) ruse seg (på noe), få rus (av noe)• they said it was a blast to get off on that new drug everyone's talking about(amer., om jazzmusiker) foreta en vellykket improvisasjonget off it! kutt ut!, hold opp!get off on the right\/wrong foot se ➢ foot, 1get something off one's chest se ➢ chest, 1get off somebody's back se ➢ back, 1get off to bed se ➢ bed, 1get off to sleep se ➢ sleep, 1get off with ( hverdagslig) bli kjent med, stå i med(britisk, hverdagslig) ha sex, ligge medget off work se ➢ work, 1get on få på, sette på( om klær) ta på seg, få på segøke, sette opp anspore, inspirere, spore( om transportmidler) gå på, komme på, stige på, sette seg pågå videre, fortsette, komme seg fremklare seg, slå seg frem, lykkes, ha fremgang, trives• how is he getting on?( om arbeid) gå fremover, gå unna• how is work getting on?• get on or get out!komme overens, trives sammenvi kommer godt overens \/ vi trives sammenbli eldreget one's act together se ➢ act, 1get oneself together skjerpe seg, ta seg sammenget oneself up pynte seg, kle seg opp, gjøre seg finhun var velstelt og velkledd\/hun var elegantget one's mad up\/out ( slang) bli sintget on like a house on fire se ➢ house, 1get (up) on one's feet se ➢ foot, 1get on one's nerves se ➢ nerve, 1get one's own back kunne hevde seg, kunne måle seg med noenget on to komme med( om telefon) få tak i, få snakke med( hverdagslig) fatte, forstågjennomskuemerke, få greie på ( spesielt britisk) ta kontakt medget on with ( om arbeid) gå fremover, gå unna• how is work getting on?fortsette, holde på med, sysle medget on (with it)! skynd deg!, fort deg!get out få fremta frem, hente fremfå ut, ta ut, få oppgi ut, komme ut med( om plan e.l.) lage komme (seg) opp av, gå av komme ut, lekke ut( som interjeksjon) forsvinn, ut med deg ( som interjeksjon) sludder, tullget out from under komme seg ut av knipenget out of ( om transportmidler) gå av, gå ut av, komme ut av, stige ut av, slippe ut avkomme (seg) unna, unnslippe, snike (seg) unnaget out of here! (spesielt amer.) gi deg!get out of line være frempå, være frekkget outside of ( slang) helle i seg (drikke), stappe i seg (mat)• you've got outside of the lot!( slang) fatte, forståget over komme over, gå over overvinne, komme overkomme seg etter (sykdom e.l.) komme over, glemme• you can't get over the fact that...get round eller get around omgå, komme utenom, komme forbilure, narre, lokke, overtalebli frisk, komme seg løse (et problem) reise rundt, røre på segget round to doing something få anledning til å gjøre noe, få tid til å gjøre noe, ha tiltak tilget shot\/shut of ( hverdagslig) bli kvittget someone sette noen fast• you've got me there!ta noen• I'll get you!• I got you!nå har jeg deg! \/ der tok jeg deg!• get him!get someone back kjøre noen tilbake, følge noen hjem, passe på at noen kommer vel hjemget someone down gjøre noen deprimert, ta motet fra noenget someone going få noen i gangget someone in (to do something) få noen hjem til seg (for å gjøre noe)get someone into få noen inn isette noen i, dra noen inn i, få noen til å havne iget someone\/something to do something få noen\/noe til å gjøre noeget something across to somebody få noen til å forstå gjøre lykke hos noenget something done sørge for at noe blir gjort, få noe gjortget something down notere, skrive noe ned (om mat, drikke) få noe ned, svelge unnaget something out (om ytring, publikasjon e.l.) få noe ut, utgi noe (britisk, om oppgave eller problem) lykkes medget something out of få noe ut av, sko seg på, oppnåget something out of somebody lokke noe ut av noenget something over ( om idé e.l.) formidleget something over with få noe unnagjortget something sorted out få noe gjort, ordne opp i noeget straight ( hverdagslig) ordne i rekkefølge• in this case, it is important to get the facts straight• get this straight!get stuck into ( slang) begynne jobbe intenstget the best\/worst of somebody få frem det beste\/verste i noenget thee behind me, Satan ( bibelsk) vik fra meg, Satanget there komme seg dit, nå sitt mål, lykkesget through få gjennom, drive gjennomgå gjennom, komme (seg) igjennom, bli ferdig med, greie, avslutte( kommunikasjon) komme frem• I don't know where she is, I've been trying to get through to her all daykomme ut, sive ut, lekke utbruke opp, kvitte seg med( overført) nå frem til, få kontaktget through with bli ferdig med, avslutte, hale i landget through to nå frem til, komme innpåget to bli etter hvert, lære seg åkomme (frem) til, nåkomme i gang medbegynne å spise gå noen på nervene( hverdagslig) gjøre inntrykkget to be bli (etter hvert)get together få sammen, samle (sammen), samles, treffes, møtes(amer.) være enige, enes ordne (opp), sette i stand, ryddeget to know få vite, få greie på• how did you get to know it?bli kjent medget to see treffe, ha mulighet til å treffe• do you ever get to see him?get under få kontroll over, få bukt medkue, undertrykkeget up få opp, få til å reise seg, løfte opp stå oppreise seg, stille seg opp( som interjeksjon) opp med deg, reis deg stige til hest ordne, fikse, arrangere, ordne i stand, stille opp, få sammensette sammen, monterefinne på, dikte opputstyrekle ut (til), pynte, utstyre( om teaterstykke) sette opp, iscenesette vaske og strykefå (opp), opparbeide segforbedre (helsen), opparbeide (følelser) tilegne seg, lære seg, lese seg til, lese seg opp påsette seg inn i, trene opp( om tap) ta igjen ( om vind eller bølger) tilta, bli kraftigere, øke på, friskne påøke, tilta, få fartkomme frem, fly ut av(skog, kratt e.l.)get up to komme til, nå frem tilfinne på, stelle til, ha noe (galt) foreget (out) while the getting's good ( hverdagslig) slutte mens leken er god, komme seg ut mens det ennå er muligget weaving ( slang) begynneget with it ( slang) være med på tinggot up kunstig, tilgjorthave got ha, eie• what have you got?hva er det? \/ hva har du der?have got to være nødt til, måttewhat you see is what you get eller WYSIWYG ( hverdagslig) det blir ikke bedre enn som så den leveres i denne utførelsen ( EDB) det du ser (på skjermen) er det du får ut (som utskrift) -
5 guard
1. verb1) (to protect from danger or attack: The soldiers were guarding the king/palace.) (be)vokte, beskytte, verne2) (to prevent (a person) escaping, (something) happening: The soldiers guarded their prisoners; to guard against mistakes.) holde vakt over, bevokte2. noun1) (someone who or something which protects: a guard round the king; a guard in front of the fire.) vakt, vern2) (someone whose job is to prevent (a person) escaping: There was a guard with the prisoner every hour of the day.) vokter, vakt3) ((American conductor) a person in charge of a train.) togfører, overkonduktør4) (the act or duty of guarding.) vakt•- guarded- guardedly
- guard of honour
- keep guard on
- keep guard
- off guard
- on guard
- stand guard Isubst. \/ɡɑːd\/1) vakt, vaktpost, vaktmannskap, garde2) beskyttelse, vern, forsvar, vakthold, bevoktning3) ( i kampsport) parerstilling, gard4) (amer.) fangevokter, fengselsbetjent5) ( på sverd) parerbøyle, parerplate6) ( på skytevåpen) parerbøyle7) ( jernbane) over-konduktør, togfører8) ( mekanikk e.l.) beskyttelse(splate), (sikkerhets)skjerm9) (amer., fotball) guardspillercatch somebody off one's guard overrumple noen, ta noen på sengachanging of the guard vaktskifteget under someone's guard få has på noenguard of honor æresvaktthe Home Guard Heimevernetkeep\/stand guard holde vakt, stå vaktlower one's guard være uoppmerksommount guard gå på vakt, stå vakt, holde vakt sette ut vaktoff guard ubevoktet, uoppmerksom(t)off one's guard uoppmerksom, uforsiktig, overrumplet, ikke på vakt, overrasketon guard ( militærvesen) på vakt, på postbe on one's guard (være) på vakt mot, akte seg for, ta seg i akt for, passe seg forput\/throw somebody off his guard berolige noen, gi noen en falsk følelse av trygghetput\/set somebody on (his) guard against advare noen motrelax one's guard blottstille segrelieve guard avløse vaktenunder close guard under streng bevoktningwhen off one's guard i et ubevoktet øyeblikkIIverb \/ɡɑːd\/1) vokte, holde vakt over, overvåke, bevokte• she worked in the prison, guarding the prisoners2) beskytte, passe på, verne (om)3) forsvare, sikre4) (sjakk, kortspill) gardere, dekkeguard against beskytte seg mot, gardere seg mot, sikre seg mot• to guard against sexual diseases, use a condomforebygge, være en beskyttelse motguard one's anonymity bevare sin anonymitetguard oneself vokte seg, passe seg, være forsiktigguard oneself against gardere seg mot, sikre seg motguard one's reputation verne om sitt rykte, passe godt på ryktet sitt, ta vare på sitt rykteguard one's words vokte seg for hva man sier, passe seg for hva man sier -
6 gurney
subst. \/ˈɡɜːnɪ\/(spesielt amer., sykehus) syketralle, båre med hjul, forklaring: smal sykehusseng på hjul, brukes til å transportere pasienter i akutte situasjoner -
7 hoist
hoist 1. verb1) (to lift (something heavy): he hoisted the sack on to his back; He hoisted the child up on to his shoulders.) heise, hive, kaste2) (to raise or lift by means of some apparatus, a rope etc: The cargo was hoisted on to the ship: They hoisted the flag.) heise, heve, løfte2. noun1) (an apparatus for lifting usually heavy objects: a luggage hoist.) heis(eapparat)2) (a lift or push up: Give me a hoist over this wall, will you!) skubb, løftelevator--------heis--------heiseIsubst. \/hɔɪst\/1) heis(eanordning), heiseapparat, heiseverk, talje, vinsj2) løft, heising, heving3) ( heraldikk) del av et flagg (nærmest stangen), signalflagg4) ( sjøfart) forklaring: det vertikale målet midtskips på et råseil5) ( sjøfart) forklaring: avstanden mellom råens hevede og senkede stilling6) ( hverdagslig) innbrudd, tyveri7) ( overført) økning, hevinggive a hoist hjelpe opp, gi et løftIIverb \/hɔɪst\/1) ( også hoist up) heise, heveheise ombord gods, laste gods2) ( hverdagslig) stjele, rappe, naske3) ( hverdagslig) kaste, hive4) (amer.) ta (seg) en dramhoist in a boat heise ombord en båt, ta ombord en båthoist oneself out of bed ( hverdagslig) hale seg ut av sengahoist out a boat sette ut en båt, sjøsette en båt, låre en båthoist with one's own petard gå i sin egen felle, fanges i sitt eget garn -
8 nestle
'nesl1) (to lie close together as if in a nest: The children nestled together for warmth.) smyge seg inntil2) (to settle comfortably: She nestled into the cushions.) sette/legge seg godt til retteverb \/ˈnesl\/1) sette seg godt til rette, legge seg godt til rette, ordne det godt for seg, krype sammen2) ligge skjult3) sitte sammenkrøpet, ligge sammenkrøpet4) ( gammeldags) bygge reir, bygge rede5) trykke (inntil), smyge (inntil)6) holde ømt7) ordne bo til, ordne reir tilnestle against trykke inntil, smyge inntilnestle down krype sammen, krype nednestle in one's arms trykke ømt inntil seg, klemme, kjæle mednestle oneself krype sammen, krølle seg sammennestle oneself into krølle seg sammen inestle up trykke seg, smyge seg legge seg godt til rette, sette seg godt til rettenestle up to\/against smyge seg inntil -
9 sit
sitpresent participle - sitting; verb1) (to (cause to) rest on the buttocks; to (cause to) be seated: He likes sitting on the floor; They sat me in the chair and started asking questions.) sitte2) (to lie or rest; to have a certain position: The parcel is sitting on the table.) stå, ligge3) ((with on) to be an official member of (a board, committee etc): He sat on several committees.) sitte (på), være medlem av4) ((of birds) to perch: An owl was sitting in the tree by the window.) sitte5) (to undergo (an examination).) være oppe til eksamen6) (to take up a position, or act as a model, in order to have one's picture painted or one's photograph taken: She is sitting for a portrait/photograph.) sitte modell7) ((of a committee, parliament etc) to be in session: Parliament sits from now until Christmas.) være samlet, holde møte•- sitter- sitting
- sit-in
- sitting-room
- sitting target
- sitting duck
- sit back
- sit down
- sit out
- sit tight
- sit uppasse--------ruge--------sitteIsubst. \/sɪt\/1) tid tilbragt sittende2) passformII1) sitte, sette seg2) (parlamentarisk, om domstol e.l.) holde (retts)møte, være samlet, være inne (om jury)3) ( om klær) sitte, passe4) (britisk, om eksamen) ta, gå opp til5) ( på hest) sitte på, sitte godt, ri6) ( om dyr) sitte (hund, fugl), ligge (fugl), ruge (fugl)7) (amer. sport) sitte på benken, ikke spille8) ( ofte i sammensetninger) være barnevakt, passe9) (om bord, rom og bygning) ta, romme, være plass til10) passe (sammen med), behage11) (amer.) ståsit at somebody's feet være noens elev, være noens disippelsit back sette seg til rette, lene seg tilbake hvile seg, koble av ( overført) sitte med armene i kors, forholde seg passivsit by sitte med hendene i fanget, forholde seg passivsit down sette (seg) ned, sitte ned, slå seg ned• won't you sit down?( fly) lande sette seg til forhandlingsbordetsit down before innlede beleiringen avsit down under finne seg isit for sitte modell forrepresentere, være parlamentsmedlem for( om eksamen) gå opp til, være oppe tilsit heavy on somebody ( overført) tynge noen, bekymre noensit in overvære, være til stede, delta ( protestaksjon) okkupere et sted, delta i en sit-in ( hverdagslig) sitte barnevakt ( musikk) spille (sammen) medsit in for vikariere forsit in on delta i\/på, være til stede påsit lightly on somebody bære noe godtsit on sitte på ( hverdagslig) holde nede, ydmyke, sette på plassdysse ned ( mest jus) sitte i, tilhøre( hverdagslig) sitte på, ikke behandlesit on one's arse ( vulgært) sitte på ræva (ikke gjøre noen ting)sit on somebody's tail ( bilkjøring) ligge kloss oppisit (heavy) on the stomach ( om mat) være tungt fordøyeligsit out sitte ute sitte over, stå oversitte (igjen) til det er slutt\/ferdig• did she sit the play out?bli lenger enn, ri av• did you sit out the other guests?sit somebody up hjelpe noen med å reise seg opp, reise opp noensit through sitte (igjen) til det er slutt, bli sittendesitting pretty sitte trygt i det, være sikretsit up sitte oppreist, sitte rett, sette seg opp• sit up straight!sitte oppe, vake( overført) våkne, skjerpe seg, spisse ørenesit up straight sitte rett strekke på seg -
10 sleep
sli:p 1. past tense, past participle - slept; verb(to rest with the eyes closed and in a state of natural unconsciousness: Goodnight - sleep well!; I can't sleep - my mind is too active.) sove2. noun((a) rest in a state of natural unconsciousness: It is bad for you to have too little sleep, since it makes you tired; I had only four hours' sleep last night.) søvn- sleeper- sleepless
- sleepy
- sleepily
- sleepiness
- sleeping-bag
- sleeping-pill / sleeping-tablet
- sleepwalk
- sleepwalker
- put to sleep
- sleep like a log/top
- sleep off
- sleep onsove--------søvnIsubst. \/sliːp\/søvndrop off to sleep sovne, falle i søvnget (off) to sleep sovne, få sove, falle i søvngo to sleep sovne, legge seg til å sove, falle i søvnlose sleep miste søvn, bli søvnløsput to sleep få til å sov(n)elegge til sengsavlive, ta livet avtalk during one's sleep snakke i søvnewalk during sleep gå i søvneII1) ( også overført) sove• did you sleep well?2) ha soveplass til, huse over natten, losjere3) ( overført) være inaktiv, holde seg i rosleep around ( hverdagslig) ligge med hvem som helst, være lett på trådensleep away sove bortsleep in ( om tjenestefolk e.l.) bo på arbeidsplassen forsove seg sove lenge (om morgenen)sleep like a log eller sleep like a top sove som en steinsleep off sove bort, sove utsleep on something ( overført) sove på noesleep out ( om tjenestefolk e.l.) ha eget bosted sove borte sove under åpen himmelsleep the sleep of the just sove den rettferdiges søvnsleep through the alarm sove mens vekkerklokken ringersleep with ( om samleie) ligge medsleep with one eye open sove lettsleep with one's fathers ( overført) ha gått til sine fedre, hvile i familiegraven -
11 stay
stei 1. verb1) (to remain (in a place) for a time, eg while travelling, or as a guest etc: We stayed three nights at that hotel / with a friend / in Paris; Aunt Mary is coming to stay (for a fortnight); Would you like to stay for supper?; Stay and watch that television programme.) bli, oppholde seg, bo (midlertidig)2) (to remain (in a particular position, place, state or condition): The doctor told her to stay in bed; He never stays long in any job; Stay away from the office till your cold is better; Why won't these socks stay up?; Stay where you are - don't move!; In 1900, people didn't realize that motor cars were here to stay.) bli (hvor man er), holde (senga), komme for å bli2. noun(a period of staying (in a place etc): We had an overnight stay / a two days' stay in London.) opphold- stay in
- stay out
- stay put
- stay upbli--------stag--------stanseIsubst. \/steɪ\/1) opphold, besøk, visitt2) ( jus) utsettelse3) (amer., hverdagslig) utholdenhet4) evne til å beholde ereksjon5) ( litterært) stopp, stopper, bånd, hemskomake a long\/short stay with somebody oppholde seg lenge\/kort tid hos noenstay of execution ( jus) ekskusjonsutsettelseIIsubst. \/steɪ\/1) støtte2) ( mekanikk) stag3) bardun4) korsettspile, korsettstivera pair of stays et korsettstays korsett, snørelivIIIsubst. \/steɪ\/ ( sjøfart) stag, bardunin stays under stagvending(en)miss stays nekte å vende, ikke gå over stagput in stays la gå over stagslack in stays sen i vendingenIVverb \/steɪ\/1) oppholde seg, bo (midlertidig)2) stanse, oppholde, hefte, stoppe (midlertidig), hindre, holde tilbake3) bli, forbli, fortsette å være, holde seg4) bli (igjen)5) (f.eks. om sult) stagge, stille6) vente, avvente, forholde seg avventende7) gjennomføre, holde ut (til slutt)8) beholde ereksjonen (i lengre tid)9) ( jus) utsettestay away utebli, holde seg borte\/unnastay behind bli igjenstay for dinner eller stay to dinner bli til middagstay in bli\/holde seg inne\/hjemme ( skolevesen) sitte igjenstay in bed bli i sengen, holde sengenstay on bli (lenger enn ventet), bli boende stå på, være påslåttstay out holde seg utenfor, ikke legge seg bort istay put ( hverdagslig) bli der man er, bli sittendestay someone's hand hindre noen i å gjøre noestay the course ( overført) gjennomføre løpet, holde ut til siste sluttstay the night bli\/ligge over natten, overnattestay up være\/sitte oppe (ikke legge seg)Vverb \/steɪ\/støtte (under), stive av, holde oppeVIverb \/steɪ\/1) ( sjøfart) stage2) stagvende -
12 yatta
subst. \/ˈjætə\/(amer., hverdagslig) bla-bla, for å gjøre en lang historie kort• I followed her home, and yatta, yatta, yatta, this morning I woke up in her bedjeg fulgte henne hjem, og for å gjøre en lang historie kort, i morges våknet jeg opp i senga hennes -
13 be floored
1) (be completely surprised or shocked: We were completely floored by his behavior.) overvelde, ta på senga2) (to have a floor of: Our bathroom is floored with ceramic tiles.) ha som gulv -
14 catch (someone) napping
(to catch (someone) unprepared for a particular emergency etc.) ta noen på senga -
15 catch (someone) napping
(to catch (someone) unprepared for a particular emergency etc.) ta noen på senga -
16 lay low
(to make ill: I was laid low by flu, just before my exams.) tvinges til å holde senga -
17 make a/one's bed
(to tidy and straighten the sheets, blankets etc on a bed after it has been used: The children make their own beds every morning.) re opp senga
См. также в других словарях:
Senga — Senga … Deutsch Wikipedia
Senga — f Scottish: common in the northeast of Scotland, this name is popularly supposed to represent AGNES (SEE Agnes) spelled backwards (which it undeniably does). However, it is more likely to have originated from the Gaelic vocabulary word seang… … First names dictionary
senga — s. f. 1. [Brasil] Conjunto de fragmentos, cascas de ostras e mariscos, restos, sobras, farelos. • adj. 2 g. 2. Relativo aos Sengas. • s. m. 3. Indivíduo dessa tribo … Dicionário da Língua Portuguesa
Senga Sengana — Erdbeeren Senga Sengana im Verkaufsschälchen Senga Sengana ist eine Sorte der Gartenerdbeere (Fragaria × ananassa), gezüchtet von Reinhold von Sengbusch, Ahrensburg, und seit 1952 im Handel. Die Elternsorten sind Markee und Sieger . Im… … Deutsch Wikipedia
Senga — noun a) The female equivalent of ned . More common in West Central Scotland than other parts of the country. b) mainly used in Scotland. Syn: chav, charvette, ned, Scally, Shazza, millie, yob … Wiktionary
senga — Scottish Vernacular Dictionary A young glaswegian female Ned, usually with spiral perm in a high ponytail, held up with a terry towelling bobble. Example: Neds and Sengas … English dialects glossary
senga — Noun. A young, poorly educated female who wears casual sportswear and is of working class upbringing. The female equivalent of a ned . Derog. Cf chav . Scottish/Glasgow use … English slang and colloquialisms
šenga — šeñga adv. žr. šengu. ◊ šeñga teñga Ggr tai šen, tai ten … Dictionary of the Lithuanian Language
Raphael Senga — Senga Kitenge Raphael était un homme politique (sénateur) kino congolais. Biographie Née à Lubumbashi le 12 septembre 1928 de Albert Oleko et Louise Mulongoy. Études primaires et secondaires : À l’Institut Saint Boniface… … Wikipédia en Français
senga root — noun eastern North American plant having a terminal cluster of small white flowers and medicinal roots • Syn: ↑Seneca snakeroot, ↑Seneka snakeroot, ↑senega root, ↑senega snakeroot, ↑Polygala senega • Hypernyms: ↑milkwort … Useful english dictionary
Tatsuhito Senga — Nacimiento 2 de enero de 1984 Toyonaka, Osaka, Japón Nombres artísticos RONIN[1] Hercules Senga … Wikipedia Español
