-
1 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
2 dub
I past tense, past participle - dubbed; verb1) (to give (a film) a new sound-track (eg in a different language).) dubbe, legg på ny lyd2) (to add sound effects or music to (a film etc).) ettersynkronisere•- dubbingII past tense, past participle - dubbed; verb(to nickname: He was dubbed Shorty because of his size.) kalle; få som kjælenavn/klengenavnIsubst. \/dʌb\/(amer., slang) klossmajorflub the dub skulke ødelegge, rote til, forkludreIIsubst. \/dʌb\/( film e.l.) dubbing, dubbet tale, ettersynkronisert tale, ettersynkronisert lydIIIverb \/dʌb\/1) slå noen til ridder2) ( ofte spøkefullt) døpe (til), kalle, betegne som, gi klengenavn3) ( om fiske) sette (kunstig) flue på (krok)4) ( om lær) smøre, smøre inn, impregnere5) ( teknikk) avrette, glatte, pusse6) (amer., slang) misse, mislykkes medIVverb \/dʌb\/dubbe, ettersynkronisere, oversette dialog til et annet språka dubbed version en ettersynkronisert\/oversatt versjon, en dubbet versjon -
3 lose
lu:zpast tense, past participle - lost; verb1) (to stop having; to have no longer: She has lost interest in her work; I have lost my watch; He lost hold of the rope.) miste, tape2) (to have taken away from one (by death, accident etc): She lost her father last year; The ship was lost in the storm; He has lost his job.) miste, gå tapt, komme bort3) (to put (something) where it cannot be found: My secretary has lost your letter.) bli borte, forlegge4) (not to win: I always lose at cards; She lost the race.) tape5) (to waste or use more (time) than is necessary: He lost no time in informing the police of the crime.) tape, miste•- loser- loss
- lost
- at a loss
- a bad
- good loser
- lose oneself in
- lose one's memory
- lose out
- lost in
- lost onmiste--------spille--------tape1) miste, tape, bli fratatt2) ( i konkurranse e.l.) tape, bli slått, mislykkesde tapte slaget, men vant krigen3) miste, forlegge4) komme bort fra, forsvinne, bli borte fra5) misse, miste, komme for sent til6) forspille, kaste bort, ødsle, sløse7) bli av med, bli kvitt8) ( om klokke) saktne, saktne seg9) ( sport) løpe fra, springe fra, legge bak seg10) (amer., slang) bli kvitt, legge vekk• you can come in, but lose the gundere kan komme inn, men bli kvitt våpenetlose heart ( overført) miste motetlose height ( luftfart) miste høydelose interest (in) miste interessen (for) bli uinteressantlose it ( hverdagslig) miste kontrollen over temperamentet, bli sintlose oneself in fortape seg ilose one's head ( overført) miste hodetlose one's marbles\/mind ( hverdagslig) bli gallose one's nerve miste motetlose one's way gå seg vill, surre seg bortlose out (on) mislykkes, tape, dra det korteste strået, gi tapt forlose sight of miste noe av syne ( overført) se bort ifralose sleep over ( overført) bekymre seg over, engste seg for, miste nattesøvnen på grunn avlose somebody something gjøre slik at noen mister noen, få noen til å miste noelose the plot ( hverdagslig) miste oversikten (over en situasjon)lose the thread ( overført) miste trådenlose time saktne seglose to tape for miste på grunn avlose weight gå ned i vekt(be) lost dø, omkomme -
4 mishit
Isubst. \/ˈmɪshɪt\/feilskudd, bomskudd, feilslag, miss, bomIIverb \/mɪsˈhɪt\/bomme, misse, treffe galt -
5 muff
muffeIsubst. \/mʌf\/1) muffe2) ( teknisk) muffe, holk, hylse3) ( vulgært) mus, fitteIIsubst. \/mʌf\/ ( hverdagslig)1) miss, tabbe2) forklaring: det å miste en ball når man har grepet den3) kloss, klodrian, klønemake a muff of forkludreIIIverb \/mʌf\/1) misse, forkludre, forspille2) klusse med, tulle bortmuff a catch ( sport) miste ballenmuff a penalty ( sport) brenne en straffe -
6 malefactor
male·fac·tor[ˈmælɪfæktəʳ, AM -ɚ]* * *['mlɪfktə(r)]nÜbeltäter( in) m(f), Missetäter(in) m(f)* * * -
7 malefactress
-
8 hitty-missy
['hɪtɪˌmɪsɪ] 1. нареч.; разг.наудачу, наугад; наобум, на авосьSyn:2. прил.; разг.; = hittie-missie, hit-I misse-Iсделанный наугад, наобум; случайный; лихорадочный, беспорядочныйSyn:
См. также в других словарях:
Misse — Missé Missé L église Saint Pierre de Missé … Wikipédia en Français
Missé — Missé … Wikipedia
Missé — País … Wikipedia Español
Misse — (Mus.), so v.w. Messe … Pierer's Universal-Lexikon
misse — s. f. Jovem ou mulher que é premiada num concurso de beleza. ‣ Etimologia: inglês miss … Dicionário da Língua Portuguesa
MISSE — Projektüberblick Projektname: Materials International Space Station Experiment Untersuchungsleiter: MISSE 1 bis 5: William H. Kinard, Ph.D., Langley Research Center MISSE 5: Robert Walters, Ph.D., Naval Research Laboratory Entwickler: MISSE 1 bis … Deutsch Wikipedia
Missé — 46° 56′ 58″ N 0° 11′ 27″ W / 46.9494, 0.190833333333 … Wikipédia en Français
misse — mis|se vb., r, de, t; misse med øjnene; misse toget; misse et straffespark … Dansk ordbog
misse- — miß , misse Präfix zum Ausdruck des Verkehrten std. ( ), mhd. misse , ahd. missa , missi , as. mis Stammwort. Aus g. * missa auch in gt. missa , anord. (in Relikten) mis , (á)miss, ae. mis . Selbständig in gt. misso wechselseitig . Ursprünglich… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
misse — admisse affermisse blêmisse comice commisse compromisse dormisse décommisse endormisse entremisse frémisse gémisse miss misse omisse permisse promisse prémices prémisse raffermisse remisse rendormisse retransmisse réadmisse saccharomyces soumisse … Dictionnaire des rimes
Misse (Moor) — Missen sind durch die Waldkiefer (Pinus sylvestris) beherrschte Waldmoore, die in Kamm , Sattel , Mulden und Plateaulagen der Gebirge durch kleinflächige und flachgründige Vermoorungen entstanden sind. Sie weisen nur geringe Torfmächtigkeiten… … Deutsch Wikipedia