-
1 screaming
Isubst. \/ˈskriːmɪŋ\/skrik(ing), hyl(ing), hvin(ing), ul(ing)IIadj. \/ˈskriːmɪŋ\/1) skrikende, ulende, grell (om farge)2) ( hverdagslig) vanvittig morsom3) ( slang) fantastisk -
2 toot
tu:t 1. noun(a quick blast of a trumpet, motor-horn etc.) tut(ing), bert(ing)2. verb(to blow or sound a horn etc: He tooted (on) the horn.) tute, berteIsubst. \/tuːt\/1) tut(ing), bert(ing), støt (i fløyte)2) (ut)rop3) (amer., hverdagslig) fest, kalas4) (spesielt amer., hverdagslig) sniff av kokainIIverb \/tuːt\/1) tute, berte2) blåse (i horn e.l.), støte (i fløyte)3) ( overført) rope ut, utbasunere4) (spesielt amer., hverdagslig) sniffe (kokain) -
3 tramp
træmp 1. verb1) (to walk with heavy footsteps: He tramped up the stairs.) trampe2) (to walk usually for a long distance: She loves tramping over the hills.) gå (tur), vandre, traske2. noun1) (a person with no fixed home or job, who travels around on foot and usually lives by begging: He gave his old coat to a tramp.) landstryker, løsgjenger2) (a long walk.) fottur, marsj3) (the sound of heavy footsteps.) tramp(ing)4) ((also tramp steamer) a small cargo-boat with no fixed route.) trampbåt5) ((American) a prostitute or a woman who sleeps with a lot of men.) løsaktig kvinnefant--------vandreIsubst. \/træmp\/1) landstryker, tramp, loffer, vagabond, omstreifer, løsgjenger2) fottur, vandring3) tramp(ing), klamp(ing), stamp(ing)4) ( sjøfart) trampfartøy, trampbåt5) (spesielt amer., hverdagslig) tøs, hore, ludderon the tramp på vandring, på landeveien på loffenIIverb \/træmp\/1) traske, vandre, streife (omkring), loffe (rundt), være på loffen2) gå på fottur, vandre3) trampe, klampe, stampe, trampe på4) ( sjøfart) gå i trampfarttramp it traske loffe omkring, være på loffen -
4 tweak
twi:k 1. verb(to pull with a sudden jerk.) trekke i, nappe2. noun(a sudden sharp pull: He gave her nose a playful tweak.) trekk, nappIsubst. \/twiːk\/1) klyp(ing), knip(ing), napp(ing), rykk(ing)2) vridning3) ( hverdagslig) finjustering (av mekanisme eller system)IIverb \/twiːk\/1) klype, knipe, nappe, trekke i, dra i2) vri (om)3) ( hverdagslig) finjustere (mekanisme eller system) -
5 moan
məun 1. verb1) (to make a low sound of grief, pain etc: The wounded soldier moaned.) stønne, jamre2) (to complain: She's always moaning about how hard she has to work.) klage2. noun(a sound (as if) of grief, pain etc: a moan of pain; the moan of the wind.) stønn(ing), klagejamre--------stønn--------stønneIsubst. \/məʊn\/1) jammer, jamring, klage, stønn(ing)2) ( om vind) klagende lyd, svak tuting, svak uling, sukk(ing), jammermake (one's) moan ( gammeldags) klageIIverb \/məʊn\/1) jamre, klage, stønne, beklage seg2) ( om vind) sukke, tute, ule, jamre3) ( litterært) jamre over, gråte over, begråte4) lage bråkmoan and groan stønne og bære seg -
6 rustle
1) (to (make something) make a soft, whispering sound: The wind rustled in the trees; She rustled her papers.) rasle, knitre2) ((American) to steal (cattle etc).) stjele krøtter•- rustler- rustle uprasleIsubst. \/ˈrʌsl\/1) rasling, knitring, brusing2) sus(ing)3) kjas(ing), mas(ing), dytting4) (amer.) kvegtyveriIIverb \/ˈrʌsl\/1) rasle, knitre, bruse2) ( om regn) smelle3) pusle, røre seg med raslende lyd4) rasle med, knitre med, bruse med5) (amer.) trenge seg frem, mase (på)6) (amer., hverdagslig) stjele buskap7) (amer., hverdagslig) ta i, ligge i selen, jobbe på8) skaffe (frem), ordne, fikserustle over the leaves of a book bla gjennom en bokrustle up skaffe (frem), ordne, fikse -
7 titter
-
8 tug
1. past tense, past participle - tugged; verb(to pull (something) sharply and strongly: He tugged (at) the door but it wouldn't open.)2. noun1) (a strong, sharp pull: He gave the rope a tug.) rykk; lugg2) (a tug-boat.) slepebåt•- tug-boat- tug-of-warhale--------nappIsubst. \/tʌɡ\/1) rykk(ing), napp(ing), trekk(ing), haling2) kraftanstrengelse, krafttak, styrkeprøve3) ( også tug boat) bukserbåt, bukserfartøy4) kamp5) bukserline, buksertau, trekkline, trekktau6) slepebåt, slepefartøygive a tug at something eller give something a tug trekke kraftig i noeIIverb \/tʌɡ\/1) dra, hale2) slepe (på), hale, taue, buksere3) trekke (i), dra (i), slite (i), rykke (i), nappe (i)4) kjempe, arbeide hardt, stå i -
9 ululation
subst. \/ˌjuːljʊˈleɪʃ(ə)n\/1) ( antropologi) forklaring: kvinnenes uling i fest eller sorg2) hyl(ing), tut(ing), ul(ing) -
10 vociferation
subst. \/və(ʊ)ˌsɪfəˈreɪʃ(ə)n\/rop(ing), skrik(ing), skrål(ing), kjeftbruk -
11 zip
I 1. zip noun1) ((also zipper) a zip fastener.) glidelås2) (a whizzing sound: They heard the zip of a flying bullet.) hvin, visling, sus2. verb1) (to fasten with a zip fastener: She zipped up her trousers; This dress zips at the back.) lukke med glidelås2) (to move with a whizzing sound: A bullet zipped past his head.) hvine, suse forbi•II zip- zip codeingenting--------nullIsubst. \/zɪp\/1) ( også zip fastener) glidelås2) ( hverdagslig) kraft, fart, energi, futt, pepp3) fløyt(ing), pip(ing), plystring, hvin(ing), vislingIIverb \/zɪp\/1) lukke (med) glidelås, dra (opp) glidelåsen på2) (hverdagslig, om rask bevegelse) stikke, svippe, kjøre, skyssekeep one's mouth zipped ( hverdagslig) holde munn\/kjeftzip open åpne (glidelåsen på)zip up ha glidelås, lukke (med) glidelås, dra (opp) glidelåsen på sette futt\/fart i, piffe opp, pigge opp holde kjeft -
12 bluster
Isubst. \/ˈblʌstə\/1) (om bølger, vind e.l.) sus(ing), brus(ing)2) kjeft, skjenn3) skrål, støy, larm4) skryt5) forklaring: tomme, men høylytte trusler eller protesterIIverb \/ˈblʌstə\/1) (om vind e.l) suse, bruse, storme, rase2) dominere, spille viktigper3) skjelle og smelle, skråle, skrytebluster out\/forth slynge ut -
13 circumvolution
subst. \/ˌsɜːkəmvəˈljuːʃ(ə)n\/1) omdreining, runde2) ( rundt noe) fold(ing), brett(ing), buktning3) kretsløp, periode4) indirekte kurs, indirekte fremgangsmåte -
14 creak
kri:k 1. verb(to make a sharp grating sound: That chair is creaking beneath your weight.) knirke2. noun(such a sound: The strange creaks in the old house kept the girl awake.) knirking- creaky- creakinessknirkeIsubst. \/kriːk\/knirk(ing), knak(ing)IIverb \/kriːk\/1) knirke, knake2) ( overført) knake i sammenføyningene -
15 giggle
-
16 growl
1. verb(to make a deep, rough sound: The dog growled angrily (at the postman); He growled out a command.) knurre, brumme, snerre2. noun(a deep, rough sound.) knurring, brummingknurreIsubst. \/ɡraʊl\/1) knurr(ing), snerr(ing)2) brummingIIverb \/ɡraʊl\/1) knurre, snerre2) brumme3) buldre, rumle4) ( aboriginengelsk) irrettesette, sette på plassgrowl at knurre mot -
17 inflectional
adj. \/ɪnˈflekʃ(ə)nl\/1) bøynings-, flekterende2) bøyelig, som kan bøyes -
18 murmuring
adjective mumlende, rislendesubst. \/ˈmɜːmərɪŋ\/1) brus(ing), rasling, risling, sildring, sus(ing), summing2) mumling, mummel3) knurring, murring -
19 neigh
-
20 pant
pænt1) (to gasp for breath: He was panting heavily as he ran.) hive etter pusten, pese2) (to say while gasping for breath: `Wait for me!' she panted.) gispe, stønne frampeseIsubst. \/pænt\/1) gisp(ing), stønn(ing)2) ( om hjertet) dunk, bankIIverb \/pænt\/1) gispe, stønne, puste tungt, pese2) ( om hjerte) banke, slå kraftigpant for breath hive etter pustenpant out gispe frem
См. также в других словарях:
ING — Groep N.V. Unternehmensform Naamloze Vennootschap ISIN … Deutsch Wikipedia
Ing — or ING may refer to one of the following:*Ing, an English dialect word for a water meadow.In old Germanic history* Ing, Ingui or Yngvi, a Germanic god ** Ingaevones ** the name of one of the Anglo Saxon futhorc runes.People*Chang Ki Ing Taiwanese … Wikipedia
-ing — ⇒ ING, suff. Suff. de mots anglais généralement noms d action de genre masc., empruntés en français. A. 1. [Le mot en ing désigne une activité, une techn., un processus] a) [Le mot désigne un sport ou des pratiques liées au sport] V. bowling,… … Encyclopédie Universelle
-ing — als Althochdeutsch germanisches Suffix bezeichnet prinzipiell eine Zugehörigkeit zum vorhergehenden Wortteil; dieser kann der Name einer Person oder einer Ortschaft sein. In der Namenkunde stehen als Ableitungen: ing/e/n, in(c)k, ung/e/n, ongen,… … Deutsch Wikipedia
Ing — Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. ING peut désigner : Internationale Nederlanden Groep, une entreprise de bancassurance ; ING Direct France, une banque d épargne en France ; … Wikipédia en Français
-ing — 1. [For OE. and, end, ind, AS. ende; akin to Goth. and , L. ant , ent , Gr. ?.] A suffix used to from present participles; as, singing, playing. [1913 Webster] 2. [OE. ing, AS. ing, ung.] A suffix used to form nouns from verbs, and signifying the … The Collaborative International Dictionary of English
Ing — ist eine Abkürzung für Ingenieur eine Bezeichnung für den Gott Ingwio (Yngvi) der Fluss Ing (Fluss) in der Provinz Phayao, Nordthailand ING steht für den niederländischen Allfinanzkonzern ING Groep N.V das medizinische Verfahren der… … Deutsch Wikipedia
...ing — …ing ...ing Titre original Ai En Chi Réalisation Lee Eon hie Acteurs principaux Im Su jeong as Min ah Kim Rae won as Young jae Lee Mi suk as Mi sook Scénario Kim Jin Durée 104 min. Sortie 24 novembre … Wikipédia en Français
…ing — ing Données clés Titre original Ai En Chi Réalisation Lee Eon hie Scénario Kim Jin Acteurs principaux Im Su jeong as Min ah Kim Rae won as Young jae Lee Mi suk as Mi sook Pays d’origine … Wikipédia en Français
-ing — Suffix zur Bildung von Zugehörigkeitssubstantiven u.ä. erw. obs. ( ), mhd. inc, ahd. ing Stammwort. Eine erweiterte Form ist ling. Entsprechend as. ing, ae. ing, anord. ingr. Zugrunde liegt ein (ig.) ko Suffix, das an vollstufige n Stämme antrat … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Ing — ([i^]ng), n. [AS. ing.] A pasture or meadow; generally one lying low, near a river. [Obs. or Prov. Eng.] [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English