-
1 use
I ju:z verb1) (to employ (something) for a purpose: What did you use to open the can?; Use your common sense!) bruke, benytte, anvende2) (to consume: We're using far too much electricity.) bruke, gå med til•- usable- used
- user
- user-friendly
- user guide
- be used to something
- be used to
- used to II ju:s1) (the act of using or state of being used: The use of force to persuade workers to join a strike cannot be justified; This telephone number is for use in emergencies.) bruk2) (the/a purpose for which something may be used: This little knife has plenty of uses; I have no further use for these clothes.) bruksområde, anvendelse3) ((often in questions or with negatives) value or advantage: Is this coat (of) any use to you?; It's no use offering to help when it's too late.) nytte4) (the power of using: She lost the use of her right arm as a result of the accident.) bruk, førlighet5) (permission, or the right, to use: They let us have the use of their car while they were away.) bruk(srett), adgang til•- useful- usefulness
- usefully
- useless
- be in use
- out of use
- come in useful
- have no use for
- it's no use
- make good use of
- make use of
- put to good use
- put to useanvende--------bruk--------bruke--------formål--------funksjon--------hensikt--------skikk--------vaneIsubst. \/juːs\/1) bruk2) evne til å bruke3) anvendelse, bruksmåte, formål4) nytte, vits, fordel• what's the use in trying?5) rett til å bruke6) (jus, historisk) bruksrett7) (skikk og) bruk, praksis8) ( kirkelig) ritual, kirkeskikk9) ( gjentatt) øvelse, erfaring, vanebe of use være til nytte, komme til nyttecome into use bli tatt i bruk bli mer alminneligdirections for use bruksanvisningfind a use for ha nytte av, finne bruk forfor the use of somebody til noens disposisjonhave no use for ikke ha noen nytte av, ikke behøve, ikke ha (noen) bruk for ikke gi mye for, ikke likemake use of gjøre bruk av, anvende, utnytteout of use ute av bruk ubrukelig ubruktput something to (good) use anvende noe godt, ta godt vare på noe, dra stor nytte av noeunlawful use ( jus) brukstyveriuse and wont skikk og brukIIverb \/juːz\/1) bruke, benytte, anvende2) utnytte, benytte seg av3) behandle, brukebe used to være vant tiluse as bruke somused to pleideused up slutt, oppbruktuse for bruke til, bruke somuse to bruke til å, bruke for å• what kind of hairspray do you use to make your hair stand straight up like that?hva slags hårspray bruker du for å få håret ditt til å stå rett opp på den måten?use up forbruke, bruke opp, gjøre slutt på (amer.) trette ut, utmatte -
2 AID
eid 1. noun(help: Rich countries give aid to developing countries; The teacher uses visual aids; He came to my aid when my car broke down.) bistand, hjelp, hjelpemiddel, assistanse2. verb(to help: I was aided in my search by the library staff.) hjelpe, støtte, assisterebekymring--------hjelp--------hjelpe--------omsorg--------pleieforkortelse for artificial insemination by donor, Agency for International Development -
3 aid
eid 1. noun(help: Rich countries give aid to developing countries; The teacher uses visual aids; He came to my aid when my car broke down.) bistand, hjelp, hjelpemiddel, assistanse2. verb(to help: I was aided in my search by the library staff.) hjelpe, støtte, assisterebekymring--------hjelp--------hjelpe--------omsorg--------pleieIsubst. \/eɪd\/1) hjelp, bistand2) medhjelper, assistent, rådgiver3) hjelpemiddelaid and abet ( jus) være medskyldigby the aid of ved hjelp avfree legal aid ( jus) fri rettshjelpin aid of til inntekt forslimming aid slankemiddelwhat's (all) that in aid of? ( hverdagslig) hva skal det være godt for?IIverb \/eɪd\/1) hjelpe, bistå2) lette3) (under)støtteaided school statsstøttet privatskole -
4 air force
(the part of the armed services which uses aircraft: the army, navy and air force.) flyvåpensubst. \/ˈeəfɔːs\/flyvåpen, luftvåpen -
5 binary
-
6 bureaucracy
bju'rokrəsi1) (a system of government by officials working for a government.) byråkrati, embetsmannsvelde2) (a country having such a government which uses such officials.) byråkrati•subst. \/bjʊ(ə)ˈrɒkrəsɪ\/byråkrati, embetsmannsvelde, kontorstyre -
7 coinage
-ni‹1) (the process of coining.) (ut)mynting; nydannet ord/uttrykk2) (the money (system) used in a country: Britain now uses decimal coinage.) myntsystemsubst. \/ˈkɔɪnɪdʒ\/1) (ut)mynting, preging2) ( tar verb i flertall) mynt3) myntsystem, myntsort4) oppdiktning, påfunn5) ( språkvitenskap) nydannelse, nydannet ord, nydannet uttrykkdecimal coinage myntenhet basert på desimalsystemet -
8 colour
1. noun1) (a quality which objects have, and which can be seen, only when light falls on them: What colour is her dress?; Red, blue and yellow are colours.) farge2) (paint(s): That artist uses water-colours.) -farge3) ((a) skin-colour varying with race: people of all colours.) (hud)farge4) (vividness; interest: There's plenty of colour in his stories.) fargerikdom2. adjective((of photographs etc) in colour, not black and white: colour film; colour television.) farge-, kulørt3. verb(to put colour on; to paint: They coloured the walls yellow.) farge(legge), male, legge/sette farge på- coloured4. noun((sometimes used impolitely) a dark-skinned person especially of Negro origin.) farget, neger- colouring
- colourless
- colours
- colour-blind
- colour scheme
- off-colour
- colour in
- show oneself in one's true colours
- with flying coloursfargeIsubst. \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, kulør, koloritt (også overført)2) farge-3) (ansikts)farge, kulør, teint, rødme4) skinn, skjær5) ( musikk) klangfarge6) art, beskaffenhet, slagchange colour skifte farge, bli blek rødmethe colour magazines den kulørte ukepressencolours ( sport) farger (karakteristisk farget emblem eller kjennemerke, f.eks. bånd, lue, drakt, e.l.) flagg, fanecome off with flying colours klare seg med glans, greie noe med glansdesert one's colours desertere ( litterært) begå fanefluktfly the colours flagge, seile underfresh colours klare fargerget\/gain a colour få farge, bli brunget\/win one's colours komme på første kull (på universitet e.l.)give a false colour to forfalske, gi en farget fremstilling av, gi en farget skildring avgive\/lend colour to a thing gi et visst preg av sannsynlighethave a high colour være rødmussetincompatible colours skjærende fargerinconspicuous colours diskré fargerjoin the colours melde seg under fanene (dvs. bli soldat)let's see the colour of your money! ( hverdagslig) sett i gang og bla opp!, kom hit med pengene!lose colour bli bleklower one's colours ( overført) stryke flaggnail one's colours to the mast stå steilt (på sitt), ikke vike fra standpunktet sittnot see the colour of a person's money ( hverdagslig) ikke se snurten av pengene til noen, ikke få et rødt øre av noenpaint something in bright\/dark colours skildre (fremstille e.l.) noe i lyse\/mørke fargersee a thing in its true colours se noe i sitt rette lysserve the colours tjene sitt landserve with the colours tjene under fanene (dvs. være soldat)show one's colours tone flagg, vise farge, bekjenne kulørshow one's true colours eller come out in one's true colours vise sitt sanne jegstick to one's colours ( overført) holde fanen høyt (hevet)turn colour skifte fargeunder colour of under påskudd av, under foregivende avunder false colours under falskt flaggIIverb \/ˈkʌlə\/ eller color1) farge, fargelegge, kolorere, male, legge farge på, sette farge på2) ( overført) farge, fargelegge, overdrive, pynte på, sette kulør på, forskjønne, smykke, prege, sette preg på3) få farge, skifte farge, rødme4) dekke over, gjøre plausibel -
9 common
'komən 1. adjective1) (seen or happening often; quite normal or usual: a common occurrence; These birds are not so common nowadays.) vanlig, alminnelig2) (belonging equally to, or shared by, more than one: This knowledge is common to all of us; We share a common language.) felles3) (publicly owned: common property.) felles, offentlig4) (coarse or impolite: She uses some very common expressions.) vulgær, simpel, tarvelig5) (of ordinary, not high, social rank: the common people.) vanlig, alminnelig, folkelig6) (of a noun, not beginning with a capital letter (except at the beginning of a sentence): The house is empty.) fellesnavn2. noun((a piece of) public land for everyone to use, with few or no buildings: the village common.) fellesareal; allmenning- commoner- common knowledge
- common law
- common-law
- commonplace
- common-room
- common sense
- the Common Market
- the House of Commons
- the Commons
- in commonfelles--------park--------sedvanlig--------vanligIsubst. \/ˈkɒmən\/allmenningcommon of pasturage ( jus) beiterett(ighet)common of piscary ( jus) fiskerett(ighet)in common felles, sammenha noe felles\/dele noepoint in common berøringspunkt, kontaktpunktright of common ( jus) allmenningsrettsomething out of the common noe utenom det vanligeIIadj. \/ˈkɒmən\/1) felles2) allmenn, offentlig• it is common knowledge that...det er en (allment) kjent sak at...3) alminnelig, allmenn, vanlig, enkel, ordinær4) simpel, vulgær, tarvelig, billigbe on common ground være på felles grunn, være enige, innta samme standpunktcommon courtesy alminnelig høflighet, vanlig høflighetthe common man menigmann, mannen i gatacommon or garden ( hverdagslig) (helt) vanlig, ganske\/helt alminneligthe common people alminnelige mennesker, den gemene hopcommon school (amer.) offentlig skole, folkeskolecommon time\/measure ( musikk) samme takt(art)do something for the common good gjøre noe til felles bestehave the common touch holde seg på jorden, ikke miste kontakten\/forbindelsen med folketmake common cause gjøre felles sakthat is common ground på det punktet hersker det enighet -
10 consumer
noun (a person who eats, uses, buys things etc: The average consumer spends 12 dollars per year on toothpaste.) forbruker, konsumentsubst. \/kənˈsjuːmə\/, \/kənˈsuːmə\/konsument, forbruker -
11 degradable
-
12 double
1. adjective1) (of twice the (usual) weight, size etc: A double whisky, please.) dobbel(t)2) (two of a sort together or occurring in pairs: double doors.) dobbel(t)3) (consisting of two parts or layers: a double thickness of paper; a double meaning.) dobbel(t)4) (for two people: a double bed.) for to personer, dobbelt(-)2. adverb1) (twice: I gave her double the usual quantity.) to ganger, dobbelt så mye2) (in two: The coat had been folded double.) brettet sammen, lagt dobbelt3. noun1) (a double quantity: Whatever the women earn, the men earn double.) det dobbelte, dobbelt så mye2) (someone who is exactly like another: He is my father's double.) kopi, dobbeltgjenger, motstykke4. verb1) (to (cause to) become twice as large or numerous: He doubled his income in three years; Road accidents have doubled since 1960.) (for)doble(s)2) (to have two jobs or uses: This sofa doubles as a bed.) ha to jobber eller funksjoner•- doubles- double agent
- double bass
- double-bedded
- double-check
- double-cross
- double-dealing 5. adjective(cheating: You double-dealing liar!) falsk6. adjectivea double-decker bus.) toetasjes- double figures
- double-quick
- at the double
- double back
- double up
- see doubledobbelIsubst. \/ˈdʌbl\/1) nøyaktig kopi, dobbeltgjenger2) (teater, film) stedfortreder, stand-in3) (teater, film) forklaring: skuespiller som spiller to roller i samme stykke4) ( jakt) rask vending, avsprang5) ( militærvesen) springmarsj6) ( i pilkasting) forklaring: treff mellom de to ytterste ringene på blinken7) ( boktrykking) bryllup (samme ord eller linje satt to ganger)at the double eller on the double i rask marsj, (i) springmarsj, i fullt firsprang, i full fart, rasktti er dobbelt så mye som\/er to ganger femdouble of dobbeltgjenger til, maken tildouble or quits eller double or nothing kvitt eller dobbeltwin the double (fotball, hverdagslig) vinne både cupen og ligaenIIverb \/ˈdʌbl\/1) fordoble, doble, øke til det dobbelte, stige til det dobbelte, fordobles2) være dobbelt så mange som, være dobbelt så stor som3) brette (dobbelt), brette (sammen), brette (over), legge dobbelt, folde4) ( sjøfart) runde, seile rundt5) ( biljard) double6) ( kortspill) doble7) ha dobbelt funksjon8) ( militærvesen) gå i rask marsj, gå i springmarsjdouble back vike tilbake, snu og vende tilbake i den retning man kom fra, snu og løpe i motsatt retning (jakt) brettedouble oneself up krype sammen, krøke seg sammendouble one's fist knytte nevendouble parts in a play ( teater) spille dobbeltrolle i samme stykke, ha to roller i samme stykkedouble somebody ( teater) være stand-in for noen, være stedfortreder for noendouble up bøye (sammen), krumme, folde sammen, rulle sammen, få til å knekke sammenvri seg, knekke sammen• double up with pain\/laughtervri seg av smerte\/latter(kunne) brettes sammen( hverdagslig) dele rom med, bo sammendouble up! ( kommando) springmarsj! ( hverdagslig) raska på!, opp med farten!double up one's legs dra beina opp under segIIIadj. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, dobbelt-2) ( botanikk) dobbelt, fylt3) tvetydig, falskdouble the number dobbelt så mangeplay a double game ( overført) spille dobbeltspill, spille en dobbeltrollea single or a double something en eller to av noe• do you spell your name with a single or a double n?with a double barrel ( om skytevåpen) dobbeltløpetIVadv. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, to ganger2) to og toride double ri to på samme hestsleep double sove to i samme seng -
13 drifter
1) (a fishing-boat that uses a net which floats near the surface of the water.) drivgarnsfisker2) (a person who drifts.) dagdriver, landstrykersubst. \/ˈdrɪftə\/1) dagdriver, landstryker, vagabond2) drivgarnsfisker3) ( militærvesen) (hjelpe)minesveiper -
14 extortionate
-
15 frogman
-
16 full
ful 1. adjective1) (holding or containing as much as possible: My basket is full.) full, oppfylt, mett, forsynt2) (complete: a full year; a full account of what happened.) fullstendig, fyldig3) ((of clothes) containing a large amount of material: a full skirt.) vid2. adverb1) (completely: Fill the petrol tank full.) helt, fullt2) (exactly; directly: She hit him full in the face.) rett•- fully- full-length
- full moon
- full-scale
- full stop
- full-time
- fully-fledged
- full of
- in full
- to the fullfull--------fullstendig--------fyldig--------ganske--------hel--------helt--------utførligIsubst. \/fʊl\/1) høydepunkt, midte2) (amer.) strandvollbe at the full være full, være helthe full of the tide høyvannin full fullstendig, i sin helhet, til fulle, uforkortet, helt utin the full of the season midt i sesongensign in full undertegne med fullt navnto the full fullstendig, til fulle, i høyeste grad, i fullt omfangIIverb \/fʊl\/1) folde, plissere2) ( tekstilteknikk) valke, stampeIIIadj. \/fʊl\/1) full, fylt, fullsatt, fullt• I am sorry, but we are fullbeklager, men det er dessverre fullt2) mett, forsynt3) mektig, rikelig4) rikholdig, innholdsrik5) utførlig, fyldig, detaljert, grundig, omfattende6) fullstendig, hel7) fulltallig, fullstendig8) skarp, sterk9) dyp, mettet10) (om lyd, stemme) rund, fyldig• full tone\/voice11) (om figur, ansikt) fyldig, rund, kraftig, svulmende12) rik, sjenerøs13) ( om klesplagg) vid14) kjødelig, hel-15) (austr. hverdagslig) full, berusetbe full (up) ( hverdagslig) være mettbe full of være veldig opptatt av, kun tenke på, gå fullstendig opp i full avbe full of oneself være selvopptattfull as a goog se ➢ googfull up ( hverdagslig) full, fylt, fullsatt, fulltmake a full stop bråstoppemake full use of utnytte fullt ut, dra full nytte avIVadv. \/fʊl\/1) fullt, fullstendig2) helt, rett, midt3) mye, mange, sværtdet vet jeg svært\/utmerket godtfull many a night ( poesi) mang en natt -
17 fustian
Isubst. \/ˈfʌstɪən\/1) forklaring: tykt kipret bomullsstoff2) ( i språk) svulst(ighet), bombast, ordgyteriIIadj. \/ˈfʌstɪən\/1) lagd av tykt kipret bomullsstoff2) svulstig, bombastisk, oppblåst3) ussel, verdiløs -
18 gesture
'‹es ə 1. noun(a movement of the head, hand etc to express an idea etc: The speaker emphasized his words with violent gestures.) håndbevegelse, gestus2. verb(to make a gesture or gestures: He gestured to her to keep quiet.) bruke håndbevegelser, gestikuleregestusIsubst. \/ˈdʒestʃə\/1) gest, geberd, (hånd)bevegelse, fakte2) ( overført) gest, fakter, ytring, bevegelse3) symbolsk handling4) ( teater) stumt spill, mimikk, mimespillan ineffectual gesture et slag i luftenmake a friendly gesture to someone eller make a gesture of friendship to someone oppføre seg vennskapelig mot noenIIverb \/ˈdʒestʃə\/gestikulere, gjøre tegn (til), fekte, vise med en gest, bruke fakter -
19 gunman
-
20 Icarian
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Uses — (Geogr.), so v.w. Uzes … Pierer's Universal-Lexikon
USES — United States Employment Service Short Dictionary of (mostly American) Legal Terms and Abbreviations … Law dictionary
ušės — sf. pl. KŽ = ušios … Dictionary of the Lithuanian Language
uses — USES, ville episcopale, Vtica. Inde Vticensis episcopatus. Il est en l Archevesché de Narbonne … Thresor de la langue françoyse
USES — abbrev. United States Employment Service … English World dictionary
uses — See use; Statute of Uses … Ballentine's law dictionary
Uses and gratifications — Uses and gratifications, is not a single approach but a body of approaches developed out of empirical studies beginning in the mid 20th century. It is one of many audience theories recognised in the media.The basic theme of uses and… … Wikipedia
Uses and gratifications approach — [ juːsɪz ənd grætɪfɪ keɪʃnz ə prəʊtʃ, englisch] der, , Nutzen und Belohnungs|ansatz, Nutzen|ansatz, in Kommunikationswissenschaften und Publizistik ein Erklärungsmodell, welches davon ausgeht, dass der Mediennutzer (Rezipient) diejenigen… … Universal-Lexikon
Uses-and-Gratifications-Ansatz — Der Nutzen und Belohnungsansatz (auch Uses and Gratifications Approach, Uses and Gratifications Ansatz oder Theorie der selektiven Zuwendung) ist ein Modell der Mediennutzungsforschung und widerspricht dem Wirkungsansatz des älteren Stimulus… … Deutsch Wikipedia
Uses and Gratifications — Der Nutzen und Belohnungsansatz (auch Uses and Gratifications Approach, Uses and Gratifications Ansatz oder Theorie der selektiven Zuwendung) ist ein Modell der Mediennutzungsforschung und widerspricht dem Wirkungsansatz des älteren Stimulus… … Deutsch Wikipedia
Uses and Gratifications Approach — Der Nutzen und Belohnungsansatz (auch Uses and Gratifications Approach, Uses and Gratifications Ansatz oder Theorie der selektiven Zuwendung) ist ein Modell der Mediennutzungsforschung und widerspricht dem Wirkungsansatz des älteren Stimulus… … Deutsch Wikipedia