-
1 incompetence
noun udugelighet, inkompetansesubst. \/ɪnˈkɒmpɪt(ə)ns\/ eller incompetency1) inkompetanse, manglende evne, udugelighet2) ( jus) ubehørighet, inhabilitet -
2 fire
1. noun1) (anything that is burning, whether accidentally or not: a warm fire in the kitchen; Several houses were destroyed in a fire.) ild, fyr, brann, bål2) (an apparatus for heating: a gas fire; an electric fire.) varmeapparat, ovn, kamin3) (the heat and light produced by burning: Fire is one of man's greatest benefits.) ild4) (enthusiasm: with fire in his heart.) glød5) (attack by gunfire: The soldiers were under fire.) (under) ild2. verb1) ((of china, pottery etc) to heat in an oven, or kiln, in order to harden and strengthen: The ceramic pots must be fired.) brenne2) (to make (someone) enthusiastic; to inspire: The story fired his imagination.) sette fast i, oppildne3) (to operate (a gun etc) by discharging a bullet etc from it: He fired his revolver three times.) fyre av, skyte4) (to send out or discharge (a bullet etc) from a gun etc: He fired three bullets at the target.) løsne skudd, fyre, skyte5) ((often with at or on) to aim and operate a gun at; to shoot at: They suddenly fired on us; She fired at the target.) sikte mot, skyte6) (to send away someone from his/her job; to dismiss: He was fired from his last job for being late.) gi sparken•- firearm
- fire-brigade
- fire-cracker
- fire-engine
- fire-escape
- fire-extinguisher
- fire-guard
- fireman
- fireplace
- fireproof
- fireside
- fire-station
- firewood
- firework
- firing-squad
- catch fire
- on fire
- open fire
- play with fire
- set fire to something / set something on fire
- set fire to / set something on fire
- set fire to something / set on fire
- set fire to / set on fire
- under firebrann--------bål--------flamme--------fyr--------fyre--------varmeIsubst. \/ˈfaɪə\/1) ild, bål, varme, fyr2) ild (i ildsted), kaminild, bål3) ildebrann, brann4) ( militærvesen) ild, skuddløsning5) skinn (som av ild), glans6) feber7) ( overført) flamme, ild, hete, glød, entusiasme, inspirasjonbe on fire brenne, stå i lys lue( overført) være i fyr og flammebetween two fires ( også overført) under dobbelt ildbe under fire bli beskutt ( overført) være i ilden, være utsatt for kritikkcatch fire eller take fire ta fyr, bli brann, begynne å brenne, antennes, flamme oppeyes full of fire glødende øynefire! ilden er løs! ( militærvesen) gi ild!, fyr!fire and brimstone alle helvetes kvalerget on like a house on fire se ➢ house, 1go through fire and water for gå gjennom ild og vann forhave fire in one's belly ( overført) være i fyr og flammelight the fire tenne ilden, tenne båletmake a fire gjøre opp ildopen fire ( militærvesen) åpne ild åpen ildplay with fire ( spesielt overført) leke med ildenpour oil on the fire eller add fuel to the fire puste til ilden, fyre opp underput something to fire and sword herje, plyndre og brenneset fire to eller set on fire tenne fyr på, tenne på, antenne, sette fyr påstrike fire slå ildwhere's the fire? hvor brenner det? ( overført) hva er det som er galt?IIverb \/ˈfaɪə\/1) avfyre, fyre av (også overført), løsne skudd, skyte, brenne av2) sprenge3) antenne, sette fyr på, tenne fyr på4) ( hverdagslig) sparke, gi avskjed5) steke, brenne (tegl), tørke• fire tea6) ( veterinærfag) brenne7) mate (en dampkjele e.l.)8) ( overført) fyre opp (under), egge, stimulere, sette i brann, fylle9) ta fyr, tenne (om motor)10) bli het, bli rød, rødmefire a salute saluttere, gi salutt, avgi salutt, skyte saluttfire at skyte motfire away sette i gang, begynne skyte bort, skyte seg tom forfired case tom patronhylsefire off fyre av, løsne skudd, brenne avfire on skyte påfire somebody's imagination stimulere noens fantasi -
3 incompetent
in'kompitənt(not good enough at doing a job etc: a very incompetent mechanic.) udugelig, inkompetentIsubst. \/ɪnˈkɒmpɪt(ə)nt\/inkompetent person, udugelig menneskeIIadj. \/ɪnˈkɒmpɪt(ə)nt\/1) inkompetent, udugelig, ukvalifisert2) ( jus) ubehørig, inhabilincompetent at\/to udugelig til -
4 pregnant
'preɡnənt(carrying unborn young in the womb.) gravidgravid--------svangeradj. \/ˈpreɡnənt\/1) gravid, svanger2) ( om dyr) drektig3) (om stil, ord) pregnant, fyndig, slående, innholdsrik, innholdsmettet4) (om handling, hendelse) betydningsfull, skjebnesvanger5) tungtveiende, ladet, illevarslende6) idérik, oppfinnsombecome pregnant bli med barn, bli gravidget a person pregnant gjøre noen gravidpregnant with rik på, full av
См. также в других словарях:
incompétence — [ ɛ̃kɔ̃petɑ̃s ] n. f. • 1537; de incompétent 1 ♦ Dr. Inaptitude d une autorité publique à accomplir un acte juridique. Incompétence d un préfet, d un maire. Incompétence matérielle, personnelle, territoriale d un tribunal. Soulever l exception d… … Encyclopédie Universelle
Incompetence — is the inability to perform; lack of Competence; ineptitude. [] * Administrative incompetence, dysfunctional administrative behaviors that hinder attainment of organization goals * Incompetence (book), a novel by Red Dwarf co creator Rob Grant *… … Wikipedia
incompetence — in·com·pe·tence /in käm pə təns/ n: the state or fact of being incompetent compare competency Merriam Webster’s Dictionary of Law. Merriam Webster. 1996 … Law dictionary
incompetence — Incompetence, {{o=Imcompetence}} Cependant qu il est question d incompetence de juge, Dum in dubium reuocatur iusta ac legitima causae disceptatio. Bud. Proposer ou alleguer incompetence de juge, Decliner la jurisdiction, Imperium iudicis vt non… … Thresor de la langue françoyse
incompetence — Incompetence. s. f. Defaut, manque de competence. L incompetence est notoire, manifeste. je soustiens l incompetence. j ay fait juger l incompetence … Dictionnaire de l'Académie française
Incompetence — In*com pe*tence, Incompetency In*com pe*tency, n. [Cf. F. incomp[ e]tence.] [1913 Webster] 1. The quality or state of being incompetent; lack of physical, intellectual, or moral ability; lack of qualifications or training (for a particular task); … The Collaborative International Dictionary of English
incompetence — (n.) 1660s, inadequacy; 1716, want of skill, from Fr. incompétence (mid 16c.), from in not, opposite of, without (see IN (Cf. in ) (1)) + compétence (see COMPETENCE (Cf. competence)). Native formation incompetency (from INCOMPETENT (Cf … Etymology dictionary
incompetence — incompetent in‧com‧pe‧tent [ɪnˈkɒmptənt ǁ ˈkɑːm ] adjective not having the skill or ability to do a job properly: • Those who are conspicuously incompetent get the sack. incompetence noun [uncountable] : • He was accused of medical incompetence … Financial and business terms
incompetence — noun ADJECTIVE ▪ gross, rank ▪ sheer, utter ▪ incredible, unbelievable ▪ alleged ▪ … Collocations dictionary
INCOMPÉTENCE — n. f. T. de Jurisprudence Défaut, manque de compétence. L’incompétence d’un tribunal. L’incompétence est notoire, manifeste. Alléguer, soutenir l’incompétence. Faire juger l’incompétence. Déclaration d’incompétence. Dans le langage ordinaire, il… … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 8eme edition (1935)
incompétence — (in kon pé tan s ) s. f. 1° Terme de jurisprudence. Manque de compétence. L incompétence d un juge. Incompétence matérielle, incompétence d un juge qui connaît d une matière attribuée à un autre juge. Incompétence personnelle, incompétence d … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré