-
1 dun
Isubst. \/dʌn\/1) gråbrun farge2) forklaring: gråbrun hest med svart man3) ( tidligere) hest4) ( sportsfiske) forklaring: gråbrun flueIIsubst. \/dʌn\/1) rykker, (pågående) kreditor2) purrebrev, rykkerbrevIIIsubst. \/dʌn\/( skotsk og irsk historie) vollanlegg, borgIVverb \/dʌn\/1) purre (på betaling), kreve (penger)2) plageVadj. \/dʌn\/1) gråbrun2) ( spesielt poetisk) mørk, dunkel -
2 floss
dunIsubst. \/flɒs\/1) florettsilke, avfallssilke2) dun3) tanntrådIIverb \/flɒs\/bruke tanntråd -
3 ბუმბული
dun, dunfjær -
4 downy
adjective (soft, like feathers: the baby's downy hair.) dunbløt, dun-Iadj. \/ˈdaʊnɪ\/kupert, bakket, bølgetIIadj. \/ˈdaʊnɪ\/dunaktig, dunet, dunbløt, lodden, fylt med dun, dekket med dun, dun-, myk -
5 down
I 1. adverb1) (towards or in a low or lower position, level or state: He climbed down to the bottom of the ladder.) ned, nedover, nede2) (on or to the ground: The little boy fell down and cut his knee.) på bakken, ned3) (from earlier to later times: The recipe has been handed down in our family for years.) (gå) i arv4) (from a greater to a smaller size, amount etc: Prices have been going down steadily.) (gå) ned(over)5) (towards or in a place thought of as being lower, especially southward or away from a centre: We went down from Glasgow to Bristol.) ned til, nede2. preposition1) (in a lower position on: Their house is halfway down the hill.) nede2) (to a lower position on, by, through or along: Water poured down the drain.) ned(over), ned gjennom, ned langs3) (along: The teacher's gaze travelled slowly down the line of children.) (ned) langs3. verb(to finish (a drink) very quickly, especially in one gulp: He downed a pint of beer.) helle i seg- downward- downwards
- downward
- down-and-out
- down-at-heel
- downcast
- downfall
- downgrade
- downhearted
- downhill
- downhill racing
- downhill skiing
- down-in-the-mouth
- down payment
- downpour
- downright 4. adjectiveHe is a downright nuisance!) komplett, fullkommen- downstream
- down-to-earth
- downtown
- downtown
- down-trodden
- be/go down with
- down on one's luck
- down tools
- down with
- get down to
- suit someone down to the ground
- suit down to the ground II noun(small, soft feathers: a quilt filled with down.) dun- downie®- downydun--------ned--------nedeIsubst. \/daʊn\/( også botanikk) dun, fnokk, fnuggdown quilt dunteppeIIsubst. \/daʊn\/1) høydedrag2) ( gammeldags) sanddyneIIIsubst. \/daʊn\/(amer. fotball) down, forsøkIVsubst. \/daʊn\/nedgang, nedturhave a down on ( hverdagslig) ha et horn i siden tilVverb \/daʊn\/1) slå ned, felle, skyte ned2) beseire3) helle i seg, tømme4) slenge fra seg, legge fra segdown tools legge ned arbeidet, streikeVIadj. \/daʊn\/1) nedover, utfor, synkende2) ( i kryssord) loddrett3) ( i forhold til storby) utgående, bort fra, sør for4) ( i ulike betydninger) nede, nedfor5) ( kortspill) bet, minus, tapt• after an hour of poker I was £50 downvære nedrullet, være rullet nedbrukt opp, utbrent( om vind e.l.) ha lagt seg ( om oversvømmet elv e.l.) ha gått tilbake være slått, være beseiretbe down on one's luck ha motgang, være nedebe down on somebody hakke på noen, være etter noendown in spirits nedstemtdown in\/into the country ute på landetdown in the mouth ( hverdagslig) henge med nebbet, være nedslått, være molefonken, være slukøretVIIadv. \/daʊn\/1) ned2) ovenfra3) kontant• he paid £50 down4) nedskrevet, notert5) oppført på foredragslisten• is he (put) down on the list?6) bort, ned, i fra seg7) ned, over ende, til bakken8) igjen, til, fast9) av, overbe down for være beregnet for, ha i ventedet er meningen at han skal gjøre\/få jobben, han er satt på jobbencalm down roe seg, bli rolig, legge seg, stilnedown from helt siden, helt fradown to helt frem tildown to the last detail ned til (den) minste detaljdown under forklaring: til eller i Australia eller New Zealanddown with ned med• down with the tyrant!down you go! ned med deg!get something down være skikkelig god på noe, være skikkelig flink til noe, svelge noehave something down ha\/få noe nedskrevet, ha\/få noe oppført, ha\/få noe notertnote down eller write down skrive opp, notere, føre oppsend down ( universitet) relegere, utvisewear down slite ut, slite nedVIIIprep. \/daʊn\/1) ned, nedover2) utfor3) ned i4) ( om beliggenhet nærmere havet) nedover5) ned gjennom6) (der) borte i7) (lenger) nede i, langs med, langs etterhun gikk nedover\/bortover gatendown (the) wind med vinden -
6 fluff
1. noun(small pieces of soft, wool-like material from blankets etc: My coat is covered with fluff.) dun, fnugg, lo2. verb1) ((often with out or up) to make full and soft like fluff: The bird fluffed out its feathers; Fluff up the pillows and make the invalid more comfortable.) riste så det blir lett og dunet2) (to make a mistake in doing (something): The actress fluffed her lines; The golfer fluffed his stroke.) gjøre en tabbe; snuble i en replikk•- fluffybagatell--------loIsubst. \/flʌf\/1) lo, rusk2) (om pels, fjær) dun3) ( om hår) dun, fjon4) ( hverdagslig) forsnakkelse, feil, flause5) ( hverdagslig) fis, prompIIverb \/flʌf\/1) gjøre luftig2) ( hverdagslig) gjøre feil, ødelegge, dumme seg ut3) ( hverdagslig) gjøre feil, snuble (i replikk e.l.)4) ( hverdagslig) fise, prompefluffed dunete, loetefluff one's lines se ➢ line, 1 -
7 fuzz
(a mass of soft, light material such as fine light hair etc: The peaches were covered with fuzz.) fine hår, dun, lo- fuzzy- fuzzily
- fuzziness Isubst. \/fʌz\/1) dun, fine, bløte hår2) fnugg, lo3) krøllet(e) hår, kruset(e) hår4) uskarphet, uklarhetIIverb \/fʌz\/1) ( om hår) krølle(s), kruse(s), bli krøllet, bli kruset2) loe3) gjøre uklar, gjøre tåket, gjøre uskarpfuzz up gjøre uklar, røre sammen -
8 duvet
'du:vei((also downie®) a type of quilt stuffed with feathers, down etc, used on a bed instead of blankets.) dynesubst. \/ˈdjuːveɪ\/, \/duːˈveɪ\/(dun)dyne -
9 flix
-
10 floccule
subst. \/ˈflɒkjuːl\/1) ulldott, dun, dott, fnugg2) ( kjemi) flokk (i væske), klump av partikler, klump3) ( næringsmiddelfag) fnokk -
11 flue
-
12 pile
I 1. noun1) (a (large) number of things lying on top of each other in a tidy or untidy heap; a (large) quantity of something lying in a heap: There was a neat pile of books in the corner of the room; There was pile of rubbish at the bottom of the garden.) stabel, bunke, haug2) (a large quantity, especially of money: He must have piles of money to own a car like that.) formue; haugevis med2. verb(to make a pile of (something); to put (something) in a pile: He piled the boxes on the table.) stable, dynge- pile-up- pile up II(a large pillar or stake driven into the ground as a foundation for a building, bridge etc: The entire city of Venice is built on piles.) påle, pælIII noun(the thick soft surface of carpets and some kinds of cloth eg velvet: The rug has a deep/thick pile.) lobunke--------dynge--------haug--------hop--------påleIsubst. \/paɪl\/1) stabel, bunke, haug, såte2) (hverdagslig, om mengde eller nummer) bunke, mengde, masse, haug3) (stort) bygningskompleks, stor bygning, høy bygning4) formue, mye penger, store penger5) likbål6) ( elektronikk) element, batteri7) (fysikk, gammeldags) reaktor8) ( på mynt) bakside, revers9) (gammeldags, kull) mile10) (mekanikk, metall) pakettmake a\/one's pile tjene store penger, tjene masse penger, håve inn penger, tjene en formueIIsubst. \/paɪl\/1) ( på dyr) hår, bunnhår, pels, dun, ull2) ( på tøy e.l.) loIIIsubst. \/paɪl\/1) påle, pæl, søyle2) ( på gress) blad3) ( heraldikk) spiss, kileIVverb \/paɪl\/1) stable, legge i en haug2) lasse på, laste, lesse• pile more wood on, please3) overfylle, belesse, proppe full4) samle seg, hope seg opp5) velle, presse seg6) (mekanikk, metall) paketterepile arms ( militærvesen) koble geværer, sette geværer sammen (i pyramide)be piled with være (over)lesset medpile it on legge på, overdrive, smøre for tykt påpile on the agony ( hverdagslig) beskrive\/gjøre en trist situasjon enda tristerepile up stable opp hope seg opp, samles (sjøfart, hverdagslig) gå på grunn, strande -
13 quilt
kwilt(a bedcover filled with down, feathers etc.) lappeteppe, vattert teppe; dyne- quiltedlappeteppe--------vatteppeIsubst. \/kwɪlt\/(vattert senge)teppedown\/continental quilt (dun)teppeIIverb \/kwɪlt\/1) vattere, stikke (teppe)2) quilte3) sy inn4) samle sammen\/sammenholde tekst fra ulike kilder -
14 wool
wul 1. noun, adjective((of) the soft hair of sheep and some other animals, often made into yarn etc for knitting or into fabric for making clothes etc: I wear wool in winter; knitting-wool; a wool blanket.) ull- woollen- woollens
- woolly 2. noun(a knitted garment.) ullplagg- pull the wool over someone's eyesgarn--------ullsubst. \/wʊl\/1) ull2) ullstoff, ullklær, ullgarn3) ( på dyr) bunnhår, dun4) (hverdagslig, om hår) krusall\/pure wool helullall wool and a yard wide ( gammeldags) vaskeekte, bunn hederligcarding\/short wool kardeullcombing\/long wool kamgarndyed in the wool ( om tekstil) ullfargetin the wool (austr., om sau) som trenger å bli klippet, klar til klippingkeep one's wool ( hverdagslig) holde seg i skinnetlose one's wool ( hverdagslig) gå ut av sitt gode skinnmuch\/great cry and little wool mye skrik og lite ullpull the wool over someone's eyes ( hverdagslig) kaste blår i øynene på noen, føre noen bak lyset
См. также в других словарях:
dun — dun·al; dun·bar·ton·shire; dun·can; dun·ci·cal; dun·ci·fy; dun; dun·das·ite; dun·dathu; dun·dee; dun·der·funk; dun·der·head; dun·der·head·ed; dun·der·pate; dun·drear·ies; dun·edin; dun·ga·ree; dun·ga run·ga; dun·ge·ness; dun·ka·doo; dun·ker;… … English syllables
DUN — Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. {{{image}}} Sigles d une seule lettre Sigles de deux lettres > Sigles de trois lettres … Wikipédia en Français
dun — duñ interj. bum, du: Klausau – tik duñ, duñ, duñ dundina į duris Rdm. Girdi ragana su geležiniais klupsčiais stuk stuk stuk, dun dun dun TDrIV223(Kb). Dun dun duñ ratai kieman įdundėjo Š. Dun dun, dun dun [patrankos] dieną ir naktį, kad net… … Dictionary of the Lithuanian Language
Dun — , DUN HIM When it comes to the origin of the word dun, most dictionaries play it safe and mark it obscure. They are wise because etymologists have disagreed for years over which of two plausible theories is the right one. According to some… … Dictionary of eponyms
Dun — DUN, a parish, in the county of Forfar, 4 miles (N. W. by W.) from Montrose; containing 581 inhabitants. This place by some antiquaries is supposed to have derived its name from the family of Dun, who were its ancient proprietors, and by… … A Topographical dictionary of Scotland
Dun — Dun, a. [AS. dunn, of Celtic origin; cf. W. dwn, Ir. & Gael. donn.] Of a dark color; of a color partaking of a brown and black; of a dull brown color; swarthy. [1913 Webster] Summer s dun cloud comes thundering up. Pierpont. [1913 Webster] Chill… … The Collaborative International Dictionary of English
dun — 〈Adj.; nddt.〉 = duhn * * * dun <Adj.> [aus dem Niederd. < mniederd. dun, urspr. = geschwollen] (landsch.): betrunken: d. sein. * * * Dün der, bewaldeter Muschelkalkhöhenzug im Eichsfeld, Nordwestthüringen, östlich von Heilbad… … Universal-Lexikon
Dun — Saltar a navegación, búsqueda No debe confundirse con Dün. Dun País … Wikipedia Español
dunđer — dùnđer (dùnđerin) m DEFINICIJA reg. graditelj, istovremeno drvodjelja, tesar i zidar; cimerman ONOMASTIKA pr. (prema zanimanju): Dùnđer (Slavonski Brod, Banovina, Primorje, Slavonija), Dùnđerović (Dunđérović) (Đakovo, Crikvenica), Dùnger (Dvor,… … Hrvatski jezični portal
Dun — Dun, n. 1. One who duns; a dunner. [1913 Webster] To be pulled by the sleeve by some rascally dun. Arbuthnot. [1913 Webster] 2. An urgent request or demand of payment; as, he sent his debtor a dun. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
dun — [dʌn] verb dunned PTandPPX dunning PRESPARTX [transitive] informal old fashioned to demand payment of an unpaid debt: • The IRS dunned the corporation for $6.3 million in back tax and penalties … Financial and business terms