-
1 doyen
subst. \/ˈdɔɪən\/, \/ˈdɔɪen\/1) ( diplomati) doyen (den med lengst ansiennitet i et diplomatisk korps)2) nestor, aldersformann, alderspresident -
2 dean
di:n1) (the chief clergyman in a cathedral church.) domprost2) (an important official in a university.) dekanussubst. \/diːn\/1) ( i Church of England) domprost2) (skolevesen, britisk) studieveileder, rådgiver, instituttbestyrer, dekanus, lærer, rektor (leder av universitetsfakultet)3) doyen -
3 father
1. noun1) (a male parent, especially human: Mr Smith is her father.) far2) ((with capital) the title of a (usually Roman Catholic) priest: I met Father Sullivan this morning.) Fader, pater3) (a person who begins, invents or first makes something: King Alfred was the father of the English navy.) far2. verb(to be the father of: King Charles II fathered a number of children.) være far til, avle, fostre- fatherly
- father-in-lawfar--------grunnleggerIsubst. \/ˈfɑːħə\/1) far, pappa2) (for)fader, far, opphav3) opphavsmann, grunnlegger4) (katolsk, tittel) Fader, pater5) doyen, nestor, eldste medlem (i yrke, organisasjon e.l.)6) fedre, ledende menn, stiftere, grunnleggere7) Gud, Far, FaderFather's Day farsdag (den tredje søndagen i juni i Storbritannia og USA)father fixation ( psykologi) farsbindingfathers fedre, forfedre, opphavgå til sine fedre \/ døFather Time Tidenlike father, like son eplet faller ikke langt fra stammen, som far, så sønnthe Most Reverend Father in God Hans høyærverdighet (tiltale til anglikansk erkebiskop eller romersk-katolsk biskop)Our Father (which art in heaven) Fader vår (du som er i himmelen)say Our Father lese fadervårsleep with one's fathers ( overført) hvile i (familie)graven, ha gått til sine (for)fedrethe Father of the House (of Commons) medlem i det britiske Underhuset med mest anseiennitetthe Holy Father Den hellige far (paven)the wish is father to the thought ( ordtak) man tror det man vil troIIverb \/ˈfɑːħə\/1) avle, være far til, fostre2) gi opphav til, være opphavsmann til3) erkjenne farskap til (også overført)4) erklære seg som opphavsmann til, erklære seg som forfatter av, ta ansvaret for5) (opp)fostre (som en far), ta seg faderlig avfather (up)on utpeke som far( overført) tillegge forfatterskap til, utpeke som opphavsmann
См. также в других словарях:
doyen — doyen … Dictionnaire des rimes
doyen — doyen, doyenne [ dwajɛ̃, dwajɛn ] n. • 1174; lat. ecclés. decanus « chef de dix hommes » 1 ♦ Titre de dignité ecclésiastique. N. m. Doyen d un chapitre, d une collégiale. Dignité de doyen. ⇒ décanat, doyenné. Adjt Curé doyen. N. f. Doyenne d une… … Encyclopédie Universelle
Doyen — is a surname. The word doyen (doyenne in the feminine grammatical gender) is derived from the French term for dean, e.g. Dean (religion) and Dean (education). In the English language, its meaning has extended to refer to any senior member of a… … Wikipedia
doyen — DOYEN. s. mas. Le plus ancien en réception dans un Corps, dans une Compagnie. Le Doyen du Parlement. Le Doyen des Maîtres des Requêtes. Le Doyen des Docteurs en Théologie. Doyen de l Académie Françoise. [b]f♛/b] On appelle Doyen du Sacré Collége … Dictionnaire de l'Académie Française 1798
doyen — DOYEN. s. m. Le plus ancien en reception dans un Corps, dans une Compagnie. Le Doyen du sacré College. le Doyen du Parlement. le Doyen des Maistres des Requestes. Il se prend plus particulierement pour un titre de dignité Ecclesiastique. Le Doyen … Dictionnaire de l'Académie française
Doyen — Doy en (dw[aum] y[aum]N ), n. [F. See {Dean}.] Lit., a dean; the senior member of a body or group; as, the doyen of French physicians. This doyen of newspapers. A. R. Colquhoun. [Webster 1913 Suppl.] … The Collaborative International Dictionary of English
Doyen — Sm Ältester des diplomatischen Korps u.ä. per. Wortschatz fach. (19. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus frz. doyen Dekan aus l. decānus. Ebenso ne. doyen; Dekan. französisch l … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
doyen — early 15c., from M.Fr. doyen commander of ten, from O.Fr. deien (see DEAN (Cf. dean)) … Etymology dictionary
Doyen [1] — Doyen (fr., spr. Doajâng), so v.w. Dechant … Pierer's Universal-Lexikon
Doyen [2] — Doyen (spr. Doajäng), Gabr. Franç., geb. 1726 in Paris, Maler, Schüler von Vanlo, erhielt 1747 den ersten Preis der Akademie u. begab sich 1748 nach Rom, bereiste Italien u. kehrte 1755 nach Paris zurück, wo er mit seinem Bilde, der Tod der… … Pierer's Universal-Lexikon
Doyen [1] — Doyen (franz., spr. dŭajäng, v. lat. decanus), der Wortführer des Diplomatischen Korps (s. d.); bei katholischen Staaten ist dies der Nunzius. Wo kein solcher vorhanden ist und bei protestantischen Staaten ist es der am längsten bei dem… … Meyers Großes Konversations-Lexikon