-
1 admit
əd'mitpast tense, past participle - admitted; verb1) (to allow to enter: This ticket admits one person.) slippe inn, gi adgang2) (to say that one accepts as true: He admitted (that) he was wrong.) innrømme•- admission
- admittance
- admittedlyinnrømme--------tilstå--------vedgåverb \/ədˈmɪt\/1) slippe inn, la komme inn2) ta inn, ta imot, oppta, oppta som medlem, gi adgangbilletten gir adgang til\/gjelder for to personer3) innrømme, vedgå, erkjenne, tilstå4) godta5) romme, ha plass tiladmit of tillate, gi mulighet foradmit to ( om billett) gir adgang til\/for innrømme (at), tilstå (at)innlegge pånot admitted ingen adgang -
2 grant
1. verb1) (to agree to, to give: Would you grant me one favour; He granted the man permission to leave.) innvilge, gi, innrømme, bevilge2) (to agree or admit: I grant (you) that it was a stupid thing to do.) innrømme, tilstå2. noun(money given for a particular purpose: He was awarded a grant for studying abroad.) bevilgning, stipend, midler- granted- granting
- take for grantedbevilling--------konsesjon--------skjenkeIsubst. \/ɡrɑːnt\/1) støtte, bidrag, bevilgning, tilskudd2) stipend, legat3) tilståelse4) ( jus) skriftlig overdragelsemake somebody a grant bevilge penger til noen, gi noen et tilskuddIIverb \/ɡrɑːnt\/1) oppfylle, bønnhøre2) bevilge, innvilge, tildele, tilstå3) gi, yte, skjenke4) tilstå, innrømme, medgi5) ( jus) overdraGod grant that... Gud gi at...granted sant nok for all delgranted that eller granting that sett at, forutsatt atselv omgrant somebody a pardon benåde noengrant somebody's prayer bønnhøre noengrant somebody their wish oppfylle noens ønskeI grant you all that jeg innrømmer alt det derit is not granted to everybody to... det er ikke alle gitt å..., det er ikke alle forunt å...take somebody for granted ta noen for gitttake something for granted ta noe for gitt -
3 own
əun 1. verb1) (to have as a possession: I own a car.) eie2) (to admit that something is true: I own that I have not been working very hard.) innrømme, vedgå2. adjective, pronoun(belonging to (the person stated): The house is my own; I saw it with my own eyes.) egen- owner- ownership
- get one's own back
- own upeieIverb \/əʊn\/1) eie, ha2) erkjenne, innrømme, stå ved, vedgå3) kjennes ved, erkjenne, vedkjenne segbe owned by somebody tilhøre noen, være eiet av noenown oneself in the wrong erkjenne at man tar feilown (up) to having done something innrømme å ha gjort noe, tilstå å ha gjort noeown (up) to something innrømme noe, tilstå noe, erkjenne noe, vedgå noe, bekjenne noejeg må tilstå at jeg kjenner\/kjente meg forargetown up tilstå, si det som det erIIadj. \/əʊn\/1) ( vanligvis etter determinativer eller genitiv) egen, eget, egnehun lot henne få sitt eget \/ sin egen• my ownjeg er min egen herre\/jeg er uavhengighun har (sin) egen vilje\/hun vet hva hun vildet har sin (egen) skjønnhet \/ det har en særpreget skjønnhet2) forklaring: som blir gjort egenhendig eller av en selvat one's own expense på egen bekostning, for egen regningat\/in one's own (good) time ved leilighet, når det passer en bestby one's own efforts ved egne anstrengelsercome\/enter into one's own få det som tilkommer en komme til sin rett, få vise hva man duger tileach in his own way hver og én på sin måteget one's own back se ➢ gethold one's own se ➢ hold, 3in one's own mind i sitt stille sinn, innerst innemake something one's own gjøre noe til sitt, tilegne seg noebe one's own man\/woman være sin egen herreon one's own alene, for seg selv, selv, selvstendig, på egen håndhun er sin egen sjef \/ hun er selvstendig næringsdrivendei særklasse• for craftsmanship, he is on his own -
4 take back
1) (to make (someone) remember or think about (something): Meeting my old friends took me back to my childhood.) minne (en) på, vekke minner2) (to admit that what one has said is not true: Take back what you said about my sister!) ta tilbake
См. также в других словарях:
admit — ad·mit vb ad·mit·ted, ad·mit·ting vt 1: to concede as true or valid: make an admission of 2: to allow to be entered or offered admitted the document into evidence admit a will to probate vi: to make acknowledgment … Law dictionary
Admit — Ad*mit , v. t. [imp. & p. p. {Admitted}; p. pr. & vb. n. {Admitting}.] [OE. amitten, L. admittere, admissum; ad + mittere to send: cf. F. admettre, OF. admettre, OF. ametre. See {Missile}.] 1. To suffer to enter; to grant entrance, whether into a … The Collaborative International Dictionary of English
admit — ► VERB (admitted, admitting) 1) confess to be true or to be the case. 2) allow to enter. 3) receive into a hospital for treatment. 4) accept as valid. 5) (admit of) allow the possibility of … English terms dictionary
admit — (v.) late 14c., let in, from L. admittere to allow to enter, let in, let come, give access, from ad to (see AD (Cf. ad )) + mittere let go, send (see MISSION (Cf. mission)). Sense of to concede as valid or true is first recorded early 15c.… … Etymology dictionary
admit — [[t]ædmɪ̱t[/t]] ♦♦ admits, admitting, admitted 1) VERB If you admit that something bad, unpleasant, or embarrassing is true, you agree, often unwillingly, that it is true. [V that] I am willing to admit that I do make mistakes... [V to ing/n] Up… … English dictionary
admit — ad|mit W1S2 [ədˈmıt] v past tense and past participle admitted present participle admitting ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(accept truth)¦ 2¦(accept blame)¦ 3¦(allow to enter)¦ 4¦(allow to join)¦ 5¦(hospital)¦ 6 admit defeat 7 admit evidence … Dictionary of contemporary English
admit — verb admitted, admitting (T) 1 to accept and agree unwillingly that something is true or that someone else is right: I was really scared, Jenny admitted. | admit (that): You may not like her, but you have to admit that she s good at her job. | I… … Longman dictionary of contemporary English
admit — ad|mit [ əd mıt ] verb *** 1. ) intransitive or transitive to agree that something is true, especially when you are unhappy, sorry, or surprised about it: Clarke admitted his disappointment at the court s decision, but said he would fight on. I… … Usage of the words and phrases in modern English
admit */*/*/ — UK [ədˈmɪt] / US verb Word forms admit : present tense I/you/we/they admit he/she/it admits present participle admitting past tense admitted past participle admitted 1) a) [intransitive/transitive] to agree that something is true, especially when … English dictionary
True Jesus Church in China — Contents 1 Background … Wikipedia
true — [[t]tru͟ː[/t]] ♦♦ truer, truest 1) ADJ GRADED: oft it v link ADJ that If something is true, it is based on facts rather than being invented or imagined, and is accurate and reliable. Everything I had heard about him was true... He said it was… … English dictionary