-
1 ago
ə'ɡəu(at a certain time in the past: two years ago; Long ago, men lived in caves; How long ago did he leave?) for... sidenadv. \/əˈɡəʊ\/for...sidenA long time ago... Det var en gang...a long time ago for lenge sidenas long ago as så langt tilbake somlong ago lenge siden• how long ago is it that you last met her? -
2 year
jiə 1. noun1) (the period of time the earth takes to go once round the sun, about 365 days: We lived here for five years, from November 1968 to November 1973; a two-year delay.) år2) (the period from January 1 to December 31, being 365 days, except in a leap year, when it is 366 days: in the year 1945.) år•- yearly2. adverb(every year: The festival is held yearly.) årlig, en gang i året- all the year round
- all year round
- longårsubst. \/jɪə\/, \/jɜː\/1) år, årstall2) ( skolevesen e.l.) årskull3) årgang4) ( også calendar year og civil year) år, kalenderåracross the years opp gjennom åreneat somebody's years på noens alderat this time of (the) year på denne tiden av året, ved denne årstidbe getting on in years eller be getting on in life begynne å bli gammel, begynne å dra på årenebe old for one's years virke eldre enn man erby next year til neste år, innen neste år, senest neste årby the year per årfor donkey's years ( hverdagslig) på en evighet, på mange herrens årfor thousands of years i årtusenerfor years and years eller for many a long year i årevis, i\/på mange herrens årfor years to come i årene som kommerfrom year's end to year's end år ut og år innfrom year to year fra år til år, år etter årin after years i senere år, senere i livetthe incoming year det året som begynner nå, det nye åretin one's early years i ens ungdomsårin the year... i år...(up) in years tilårskommenlast year i fjorlong years ago ( litterært) for mange år sidenof late years eller of recent years i (de) senere år, i de siste åreneof the Year åretsonce in a hundred years en gang i løpet av hundre år, en gang hvert hundrede årover the years opp gjennom årene, i årenes løpput years on somebody få noen til å eldes, få noen til å se eldre utsee the old year out feire nyttårtake years off somebody få noen til å føle seg yngre, få noen til å se yngre utthis year i årwith every year for hvert år som går, for hvert år som gikkwithin a year and a day ( jus) innen år og daga year and a half halvannet åryear by year eller year after year år for\/etter åryears alderyears ago eller years and years ago for en evighet siden, for flere år siden, for mange år sidenyears and years årevis, mange herrens år -
3 antique
æn'ti:k 1. adjective1) (old and usually valuable: an antique chair.) antikk, gammel2) (old or old-fashioned: That car is positively antique.) gammeldags, antikvert, veteran(bil)3) ((of a shop etc) dealing in antiques: an antique business.) antikvitetshandel2. noun(something made long ago (usually more than a hundred years ago) which is valuable or interesting: He collects antiques.) antikvitet, gammel ting- antiquityantikk--------antikvitetIsubst. \/ænˈtiːk\/antikvitetIIadj. \/ænˈtiːk\/1) antikk, gammel2) gammeldags, utdatert, foreldet, antikvert3) som gjelder antikken -
4 today
tə'deinoun, adverb1) ((on) this day: Today is Friday; Here is today's newspaper; I'm working today.) i dag2) ((at) the present time: Life is easier today than a hundred years ago.) i dag, nå for tidaIsubst. \/təˈdeɪ\/1) dagen i dagdagens England \/ England av i dagi dag er det mandag \/ det er mandag i dag• where is today's paper?2) nåtiden, våre dagerafter today fra denne dag, fra i dag (av), heretter, for fremtidenIIadv. \/təˈdeɪ\/1) i dag2) nå for tidentoday week eller a week today en uke fra i dag -
5 ancestor
'ænsistə, ]( American) -ses-American - ancestress; noun(a person who was a member of one's family a long time ago and from whom one is descended.) stamfar/-mor, forfedre/-mødre- ancestrystamfarsubst. \/ˈænsəstə\/1) stamfar, ane2) ( biologi) opphav3) ( teknikk e.l.) forløper til, tidligere utgave avancestors forfedre, aner, tidligere slektsledd -
6 ancient
'einʃənt1) (relating to times long ago, especially before the collapse of Rome: ancient history.) fortids-, oldtids-2) (very old: an ancient sweater.) eldgammel, gammeldagsIsubst. \/ˈeɪnʃ(ə)nt\/( spøkefullt) gammelt menneske, gubbeIIsubst. \/ˈeɪnʃ(ə)nt\/ ( gammeldags)1) fanebærer2) fenrikIIIadj. \/ˈeɪnʃ(ə)nt\/1) fortids-, eldgammel, utgammel2) oldtids-, som gjelder antikkens sivilisasjoner3) ( jus) hevdvunnetancient history ( hverdagslig) noe gammelt, noe irrelevant -
7 bishop
'biʃəp1) (a Christian clergyman in charge of a group of churches, usually in a large city or area: the Bishop of Lincoln; He was made a bishop two years ago.) biskop2) (one of the pieces in chess.) biskopbiskop--------bispsubst. \/ˈbɪʃəp\/1) biskop, bisp2) ( sjakk) løper3) bisp (søt drikk av vin og fruktsaft)bishop's stool ( historisk) bispestolthe Order of Bishops se ➢ order, 1 -
8 box
I 1. boks noun1) (a case for holding something: a wooden box; a matchbox.) eske, skrin, kasse2) (in a theatre etc, a group of seats separated from the rest of the audience.) teaterlosje2. verb(to put (something) into boxes: Will you box these apples?) legge i en eske- box number
- box office II 1. boks verb(to fight (someone) with the fists: Years ago, fighters used to box without wearing padded gloves.) bokse2. noun(a blow on the ear with the hand.) ørefik- boxer- boxing
- boxing-glove
- boxing-matchavlukke--------bokse--------kasse--------koffertIsubst. \/bɒks\/1) kasse, kiste, skrin, skatoll, eske, dåse, bøsse (til penger), kartong, koffert2) ( turn) kasse, hest3) avlukke, bås4) ( i stall) boks, spilltau5) postboks, bill. mrk.skriv til bill. mrk. 2226) ( jus) vitneboks7) ( på teater) losje8) ( teknikk) hylse, kasse, boks, bøsse, futteral9) ramme (i bok, avis e.l.)11) (vakt)skur, jakthyttebe a box of birds være glad og munter, være frisk og opplagtbox of tricks trylleeske, tryllesaker spilloppmaker, skøyerfind oneself \/ be in the wrong box dumme seg utgo home in a box ( hverdagslig) bli sendt hjem i en kiste (død)• be careful in the big city, or you may end up going home in a boxvær forsiktig i storbyen, ellers kan det ende med at du blir sendt hjem i en kistemake a box of rote til, forpurreout of one's box ( slang) pære full, dritings, rusaout of the box (austr. slang) kjempebraput somebody in the box ( jus) avhøre\/føre noen som vitneIIsubst. \/bɒks\/slag (med hånden)a box on the ear(s) en ørefikIIIsubst. \/bɒks\/ eller box tree( tresorten Buxus sempervirens) vanlig buksbomIVverb \/bɒks\/slå, fike, boksebox somebody's ears gi noen en ørefikVverb \/bɒks\/1) legge i en kasse, stappe i en kasse, gjemme i en kasse, forsyne med en kasse2) pakke inn, klemme sammenbox in stenge inne, sperre for (om bil), kle inn (om f.eks. badekar)box the compass ( sjøfart) lese opp strekene på kompasset ( overført) bevege seg i en sirkel (i diskusjon e.l.)box up pakke inn, klemme sammen, klemme inn, lukke inne -
9 childbirth
noun (the act of giving birth to a child: She died in childbirth.) barnefødsel, barsel(seng)subst. \/ˈtʃaɪldbɜːθ\/fødsel, barnefødsel, barsel -
10 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
11 ditch
di 1. noun(a long narrow hollow dug in the ground especially one to drain water from a field, road etc: He climbed over the fence and fell into a ditch.) grøft, veit2. verb(to get rid of: The stolen car had been ditched by the thieves several miles away.) kassere, kaste fra seg, droppegrav--------grøftIsubst. \/dɪtʃ\/1) grøft, veit2) rennedie in the last ditch kjempe til siste åndedrag, dø som sistemann på skansenthe last ditch siste utvei, siste sjanseIIverb \/dɪtʃ\/1) grøfte (ut), grave grøfter, drenere (med grøfter)2) rense grøfter, omgi med grøft(er)3) ( overført) begrave, legge vekk4) ( hverdagslig) kjøre i grøfta5) (amer.) få til å spore av6) ( hverdagslig) kaste ut, gi reisepass, kvitte seg med7) (amer., hverdagslig) skulke8) ( hverdagslig) nødlande (på havet) med -
12 divorcé
di'vo:s 1. noun(the legal ending of a marriage: Divorce is becoming more common nowadays.) skilsmisse2. verb1) (to end one's marriage (with): He's divorcing her for desertion; They were divorced two years ago.) skilles, skille seg2) (to separate: You can't divorce these two concepts.) (at)skille, holde atskilt (fra)skilsmissesubst. \/dɪˌvɔːˈsiː\/, amer.: \/dɪˌvɔːˈseɪ\/(amer.) (fra)skilt mann -
13 divorce
di'vo:s 1. noun(the legal ending of a marriage: Divorce is becoming more common nowadays.) skilsmisse2. verb1) (to end one's marriage (with): He's divorcing her for desertion; They were divorced two years ago.) skilles, skille seg2) (to separate: You can't divorce these two concepts.) (at)skille, holde atskilt (fra)skilsmisseIsubst. \/dɪˈvɔːs\/1) ( jus) skilsmisse2) ( overført) atskillelse, skilsmissechild of divorce skilsmissebarndivorce petition ( jus) skilsmissebegjæringget\/obtain a divorce få skilsmisse, oppnå skilsmissestart divorce proceedings søke skilsmisseIIverb \/dɪˈvɔːs\/1) la seg skille fra, skille seg fra, skilles2) (at)skille noe fra noe, holde atskilt, splittedivorce oneself from distansere seg fra -
14 double
1. adjective1) (of twice the (usual) weight, size etc: A double whisky, please.) dobbel(t)2) (two of a sort together or occurring in pairs: double doors.) dobbel(t)3) (consisting of two parts or layers: a double thickness of paper; a double meaning.) dobbel(t)4) (for two people: a double bed.) for to personer, dobbelt(-)2. adverb1) (twice: I gave her double the usual quantity.) to ganger, dobbelt så mye2) (in two: The coat had been folded double.) brettet sammen, lagt dobbelt3. noun1) (a double quantity: Whatever the women earn, the men earn double.) det dobbelte, dobbelt så mye2) (someone who is exactly like another: He is my father's double.) kopi, dobbeltgjenger, motstykke4. verb1) (to (cause to) become twice as large or numerous: He doubled his income in three years; Road accidents have doubled since 1960.) (for)doble(s)2) (to have two jobs or uses: This sofa doubles as a bed.) ha to jobber eller funksjoner•- doubles- double agent
- double bass
- double-bedded
- double-check
- double-cross
- double-dealing 5. adjective(cheating: You double-dealing liar!) falsk6. adjectivea double-decker bus.) toetasjes- double figures
- double-quick
- at the double
- double back
- double up
- see doubledobbelIsubst. \/ˈdʌbl\/1) nøyaktig kopi, dobbeltgjenger2) (teater, film) stedfortreder, stand-in3) (teater, film) forklaring: skuespiller som spiller to roller i samme stykke4) ( jakt) rask vending, avsprang5) ( militærvesen) springmarsj6) ( i pilkasting) forklaring: treff mellom de to ytterste ringene på blinken7) ( boktrykking) bryllup (samme ord eller linje satt to ganger)at the double eller on the double i rask marsj, (i) springmarsj, i fullt firsprang, i full fart, rasktti er dobbelt så mye som\/er to ganger femdouble of dobbeltgjenger til, maken tildouble or quits eller double or nothing kvitt eller dobbeltwin the double (fotball, hverdagslig) vinne både cupen og ligaenIIverb \/ˈdʌbl\/1) fordoble, doble, øke til det dobbelte, stige til det dobbelte, fordobles2) være dobbelt så mange som, være dobbelt så stor som3) brette (dobbelt), brette (sammen), brette (over), legge dobbelt, folde4) ( sjøfart) runde, seile rundt5) ( biljard) double6) ( kortspill) doble7) ha dobbelt funksjon8) ( militærvesen) gå i rask marsj, gå i springmarsjdouble back vike tilbake, snu og vende tilbake i den retning man kom fra, snu og løpe i motsatt retning (jakt) brettedouble oneself up krype sammen, krøke seg sammendouble one's fist knytte nevendouble parts in a play ( teater) spille dobbeltrolle i samme stykke, ha to roller i samme stykkedouble somebody ( teater) være stand-in for noen, være stedfortreder for noendouble up bøye (sammen), krumme, folde sammen, rulle sammen, få til å knekke sammenvri seg, knekke sammen• double up with pain\/laughtervri seg av smerte\/latter(kunne) brettes sammen( hverdagslig) dele rom med, bo sammendouble up! ( kommando) springmarsj! ( hverdagslig) raska på!, opp med farten!double up one's legs dra beina opp under segIIIadj. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, dobbelt-2) ( botanikk) dobbelt, fylt3) tvetydig, falskdouble the number dobbelt så mangeplay a double game ( overført) spille dobbeltspill, spille en dobbeltrollea single or a double something en eller to av noe• do you spell your name with a single or a double n?with a double barrel ( om skytevåpen) dobbeltløpetIVadv. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, to ganger2) to og toride double ri to på samme hestsleep double sove to i samme seng -
15 east
i:st 1. noun1) (the direction from which the sun rises, or any part of the earth lying in that direction: The wind is blowing from the east; The village is to the east of Canton; in the east of England.) øst, østlig del2) ((also E) one of the four main points of the compass: He took a direction 10° E of N / east of north.) øst2. adjective1) (in the east: the east coast.) øst-, østlig2) (from the direction of the east: an east wind.) østlig3. adverb(towards the east: The house faces east.) (mot) øst, i østlig retning, østpå, østover- easterly- eastern
- easternmost
- eastward
- eastwards
- eastward
- the EastøstIsubst. \/iːst\/1) ( kompassretningen) øst, østlig del, østside, østlig retning• the wind is in \/ comes from the eastvinden er østlig \/ det blåser en østlig vindfra øst \/ østfra2) ( spiller i bridge) øst, ØstØst-England, det østlige Englandin the east of i den østlige delen avon the east of på østsiden avout East til Østento(wards) the east mot øst, østover, i østlig retning, østerut (i sjøfart)to the east of øst forIIadj. \/iːst\/østlig, østa-, østre-, øst-East Øst-east wind østlig vind, østavindIIIadv. \/iːst\/østpå, mot øst, fra øst• go\/travel eastdra\/reise østoverdue east rett\/like mot østeast of øst for, østenomfurther east lenger øst(over)lie east and west strekke seg fra øst til vestnorth by east nord til øst -
16 either
1. pronoun(the one or the other of two: You may borrow either of these books; I offered him coffee or tea, but he didn't want either.) hvilken som helst, noen2. adjective1) (the one or the other (of two things, people etc): He can write with either hand.) den ene eller den andre, begge2) (the one and the other (of two things, people etc); both: at either side of the garden.) den ene eller den andre, begge3. adverb1) (used for emphasis: If you don't go, I won't either.) ikke...heller2) (moreover; besides: I used to sing, and I hadn't a bad voice, either.) heller•- either wayentenIadv. \/ˈaɪħə\/, \/ˈiːħə\/( etter negative utsagn) heller, slett ikke• if you do not come, he will not come eitherhvis du ikke kommer, kommer ikke han hellerIIdeterm. \/ˈaɪħə\/, \/ˈiːħə\/1) (enten) den ene eller den andre, det ene eller det andre, hvilken som helst, hvilket som helst• take either half!ta hvilken halvdel du vil!, ta den ene halvdelen!2) hver, begge• can you say either?either of ingen av, noen av, en avIIIkonj. \/ˈaɪħə\/, \/ˈiːħə\/enteneither... or enten... ellerbåde... og( etter nektelse) verken... eller -
17 extinct
ik'stiŋkt1) ((of a type of animal etc) no longer in existence: Mammoths became extinct in prehistoric times.) utdødd2) ((of a volcano) no longer active: That volcano was thought to be extinct until it suddenly erupted ten years ago.) utslokt•adj. \/ɪkˈstɪŋ(k)t\/, \/ekˈstɪŋ(k)t\/1) sluknet, utslukket, utdødd, ute2) utdødd, død, som ikke lenger finnes3) avskaffet, opphevetbecome extinct dø ut, utslukne -
18 generation
1) (one stage in the descent of a family: All three generations - children, parents and grandparents - lived together quite happily.) generasjon, slektledd2) (people born at about the same time: People of my generation all think the same way about this.) generasjongenerasjon--------slektsledd--------utviklingsubst. \/ˌdʒenəˈreɪʃ(ə)n\/1) produksjon, frembringing, fremstilling, utvikling2) generasjon, slektsledd, mannsalder3) avling, forplantinggeneration expenses fremstillingskostnaderspontaneous\/equivocal generation ( biologi) selvavl -
19 lately
adverb (in the recent past or not long ago: Have you seen her lately?) i det siste, nylignyligadv. \/ˈleɪtlɪ\/i det siste, nylig, i den senere tid, for ikke så lenge sidenas lately as så sent som -
20 look
luk 1. verb1) (to turn the eyes in a certain direction so as to see, to find, to express etc: He looked out of the window; I've looked everywhere, but I can't find him; He looked at me (angrily).) se (på/etter)2) (to seem: It looks as if it's going to rain; She looks sad.) se ut som3) (to face: The house looks west.) vende (ut mot)2. noun1) (the act of looking or seeing: Let me have a look!) titt2) (a glance: a look of surprise.) blikk3) (appearance: The house had a look of neglect.) utseende•- - looking
- looks
- looker-on
- looking-glass
- lookout
- by the looks of
- by the look of
- look after
- look ahead
- look down one's nose at
- look down on
- look for
- look forward to
- look here!
- look in on
- look into
- look on
- look out
- look out!
- look over
- look through
- look up
- look up toblikk--------forvente--------mine--------synesIsubst. \/lʊk\/1) blikk, titt, øyekast2) utseende3) uttrykk, mine, oppsyn4) stil, moteby the look of something etter utseendet å dømme, det ser ut soma forward look at et fremadrettet blikk påfreeze somebody with a look gi noen et iskaldt blikk, drepe noen med blikkethave\/take a look at titte på, ta en titt på, kaste et blikk påhave the look of se ut somimprove on one's looks se bedre ut, forbedre utseendeta look of inquiry et spørrende blikkthrow a look at someone\/something eller throw someone\/something a look kaste et blikk på noe(n)with a look of entreaty med et bedende blikkIIverb \/lʊk\/1) se, titte, kikke2) lete, søkevi har lett overalt, men kunne ikke finne det3) se ut, virke, synes, te seg, se ut som, ligne• how do I look?hvordan ser jeg ut?, hvordan tar jeg meg ut?• it looks to me as if...jeg synes det ser ut som om...• what a fright you look!som du ser ut!, du ser fryktelig ut!han er seg selv igjen, han ser frisk ut igjen4) ha utsikt, vende, ligge5) ( overført) peke i retning av, tyde på6) vente seg, forvente, regne med7) ( gammeldags) se til athere's looking at you ( hverdagslig) skål!look about se seg omkringlook about one se seg omkring ( overført) tenke over saken, tenke over det hele, tenke seg omse seg for, se opp, passe seg• look about you!se deg for!, se opp!look a fool se dum ut være til latter, dumme seg utlook after se etter, se til, passe på, ha et øye på, ta hånd omse etter, titte etter, følge med blikket, lete etterlook after oneself klare seg selv, ta hånd om seg selv være forsiktiglook alive! eller look lively! ( hverdagslig) raska på!, la det nå gå litt kvikt!look and see se etter, finn ut, få rede pålook around se seg om, se seg omkring ( overført) undersøke forholdene, sette seg inn i forholdenelook around one se seg for, se opp, passe seglook at se på, titte pådet skulle man ikke tro når man ser henne, hun ser ikke sånn ut( også overført) betrakte, se påsånn ser jeg det, det er mitt syn på sakenhan snur ikke på skillingen, han er ikke gjerrigse i, leseundersøke, vurderelook away se bort, se vekk, se en annen veilook back se tilbake, tenke tilbake ( i negativ form) ikke lykkes, ha motgang, lide nederlag• she started her career ten years ago, and has never looked backhun begynte sin karriere for ti år siden, og har bare hatt medgangbakke ut, gå tilbakelook before you leap! tenk før du handler!look big se viktig utlook daggers ha mord i blikket, gi noen et drepende blikklook down (up(on)) ( spesielt overført) se ned (på)look down one's nose at ( overført) se ned pålook favourably upon something være velvillig innstilt til noelook for lete etter, titte etter, søke vente seg, regne med, håpe pålook for oneself eller judge for oneself dømme selv, se selvlook for trouble utfordre skjebnenlook forward to se frem til, glede seg til, lengte etterlook hard at somebody stirre stivt på noenlook here! se!, se her! hør her!, nå skal du høre!look in on someone se inn til noen hilse på hos noen, stikke innom noenlook into vende ut mot, ha utsikt til se inn i se iundersøke, forske i, granskelook like se ut som, ligne• what does he look like?look on se på, være tilskuerlook on to vende ut mot, ha utsikt tillook out se ut, titte utse seg for, se opp, passe på, ha øynene oppe, være på vaktlook out! se opp!, se deg for!, pass deg!look out for se opp for, se (seg om) etterforberede seg på, vente( britisk) finne (ut), få rede på, se etter, velge utlook out on eller look out over ha utsikt over, vende motlook over se over, se i• can I look over your book?se igjennom, lese igjennom, se over, se på, granske, undersøkelook round (for) se seg om (etter), se seg omkring (etter)look sharp! skynd deg!, fort deg!look small ( overført) se liten ut, se ynkelig utlook someone in the eye\/face møte noens blikk, se direkte på noenlook someone through and through gjennomskue noen fullstendiglook someone up ( hverdagslig) ta kontakt med noenlook someone up and down mønstre noen fra topp til tå, måle noen med blikketlook something up slå opp noe (i en ordbok e.l.)look the other way ( overført) lukke øynene forlook thoroughly into a matter gå en sak nærmere etter i sømmenelook through se gjennom, se ise gjennom, bla gjennom, lese gjennom, undersøke( overført) gjennomskue, se tvers gjennom ( overført) ikke la seg merke med, overse, behandle som luft synes gjennom, (også overført) skinne gjennomlook to vende ut mot, ha utsikt til peke på at det blir ( overført) se på, ta i betraktning se om, sørge for, tenke på, passe på• look to it that...se til at...regne med, vente seg, se frem til, håpe pålook to someone for something vente noe av noen, håpe på å få noe av noenlook towards vende ut mot, ha utsikt til peke mot, peke på at det blir se mot ( slang) skåle for• I look toward you!look twice at se to ganger pålook up se opp( handel) gå opp, stige, ta seg opp, bli bedredet lysner, det tar seg opplook upon (as) ( overført) betrakte (som), anse (for)look where you are going! se deg for!, se hvor du går!look you! eller look'ee! ( dialekt) hører du!, legg merke til det!, (innskutt) forstår du
См. также в других словарях:
AGO — o AGO puede referirse a: Agosto, un mes del calendario. Angola, por su código ISO 3166 1. AGO Flugzeugwerke, empresa alemana de fabricación de aviones. Ago Markvardt, deportista estonio que practicaba combinada nórdica. Todas las páginas cuyos… … Wikipedia Español
ago — ago; ago·ge; ago·ho; ago·ni·a·da; ago·ni·a·ti·tes; ago·jo; … English syllables
Ago — Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. {{{image}}} Sigles d une seule lettre Sigles de deux lettres > Sigles de trois lettres … Wikipédia en Français
Ago — A*go , a. & adv. [OE. ago, agon, p. p. of agon to go away, pass by, AS. [=a]g[=a]n to pass away; [=a] (cf. Goth. us , Ger. er , orig. meaning out) + g[=a]n to go. See {Go}.] Past; gone by; since; as, ten years ago; gone long ago. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
ago — ago, since Ago is followed by that, not since, in constructions of the type It is 10 years ago that [not since] he died. Since is used without ago: e.g. It is 10 years since he died … Modern English usage
AGO — is a three letter abbreviation with multiple meanings, as described below: *AGO Flugzeugwerke, aircraft manufacturer *Alpha Gamma Omega fraternity *American Guild of Organists *Angola, from its ISO country code *Art Gallery of Ontario *Auditor… … Wikipedia
ago — [ə gō′] adj. [ME agon, pp. of agon, to depart < OE agan, to pass away < a , away + gan: see GO1] gone by; past; before now: used following the noun [years ago] adv. in the past [long ago] … English World dictionary
ago — s.m. [lat. acus us ] (pl. aghi, ant. le àgora ). 1. [asticciola di acciaio usata per cucire] ● Espressioni: ago torto ▶◀ (region.) aghetto, uncinetto. 2. (estens.) a. [asticciola indicatrice di vari strumenti] ▶◀ indicatore, indice, lancetta … Enciclopedia Italiana
ago — (adj.) early 14c., shortened form of O.E. agan, agone departed, passed away, pp. of an obsolete verb ago to go forth, formed from a away (perhaps here used as an intensive prefix) + gan go (see GO (Cf. go)). Agone remains a dialectal variant … Etymology dictionary
ago — ágo m <V ȃgo!> DEFINICIJA hip. od aga ETIMOLOGIJA vidi aga … Hrvatski jezični portal
ago — [adv] in the past ages ago, back, back when, before, from way back, from year one*, gone, since, since God knows when*, time was; concept 820 … New thesaurus