-
1 trim
trim 1. past tense, past participle - trimmed; verb1) (to cut the edges or ends of (something) in order to make it shorter and/or neat: He's trimming the hedge; She had her hair trimmed.)2) (to decorate (a dress, hat etc, usually round the edges): She trimmed the sleeves with lace.)3) (to arrange (the sails of a boat etc) suitably for the weather conditions.)2. noun(a haircut: She went to the hairdresser's for a trim.) stuss, trimming3. adjective(neat and tidy: a trim appearance.) ordentlig, nett, velstelt- trimly- trimness
- trimming
- in good trim
- in trimpynt--------redusere--------trimmeIsubst. \/trɪm\/1) stand, tilstand, orden2) form, kondis(jon)3) ( spesielt langs kantene på noe) utsmykning, pynt, dekorering4) ( på kjøretøy) pyntelister5) ( i kjøretøy) innredning6) utstyr, utrustning7) klipp(ing), stuss(ing), trimming8) beskjæring9) ( luftfart) trim10) (sjøfart, om skips dyptgående, oppmerket for og akter) amning, trim, styrlastighet11) (sjøfart, om seil) kantsettingget into trim sette i stand ( sport) få i form, komme i formout of trim (være) i uorden, (være) i dårlig stand ( spesielt sport) (være) ute av form, (være) i dårlig form ( sjøfart) ute av balanse ( sjøfart) feiltrimmet ( sjøfart) dårlig stu(v)etIIverb \/trɪm\/1) klippe, stusse, trimme2) beskjære, klippe til3) ( overført) skjære ned, redusere4) ( tømrerfag) hugge til, grovhugge, høvle til, grovhøvle5) pleie, skjøtte, passe, stelle, ta seg av, bringe i orden, pusse• can you trim the fire while I'm out?6) ( mekanikk) avgrate, skjegge, kantskjære, tilrette7) dekorere, smykke, pynte, garnere8) ( hverdagslig) banke, slå, beseire, danke ut9) ( hverdagslig) refse, irettesette, skjelle ut, ta ordentlig i skole10) ( hverdagslig) snyte, bedra, svindle14) ( overført) gå den gylne middelvei, kompromisse, tilpasse, innrette, vende kappen etter vinden, fisle, lefle• trim one's options according to...tilpasse meningene sine etter...trim down slanke seg, gå ned i vekttrim out skjære vekkIIIadj. \/trɪm\/1) nett, pen, ordentlig, sirlig2) i god stand, velordnet3) ( om person) slank (og fin), veltrent, velbygd, velformet4) ( gammeldags) velutrustet, velutstyrt, forberedttrim and tight fiks ferdig -
2 coat
kəut 1. noun1) (an item of outdoor clothing, with sleeves, that covers from the shoulders usually to the knees: a coat and hat.) kåpe, frakk2) (a jacket: a man's coat and trousers.) jakke, blazer3) (the hair or wool of an animal: Some dogs have smooth coats.) pels, ull, -skinn4) (a covering (eg of paint): This wall will need two coats of paint.) lag; strøk; overtrekk (sjokolade o.l.)2. verb(to cover: She coated the biscuits with chocolate.) overtrekke, dekke, påføre, stryke- coating- coat of armsfrakkIsubst. \/kəʊt\/1) jakke, kåpe, frakk, kappe2) ( på dyr) pels(drakt), fjærdrakt, skinn3) hinne, skall, lag, belegg (på tungen e.l.)4) lag, strøk (om maling e.l.), overtrekk (om sjokolade e.l.)coat and skirt spaserdraktcoat of tin fortinningcut one's coat according to one's cloth sette tæring etter næringtrail one's coat egle, lage bråk, yppe til strid, provosereturn one's coat vende kappen etter vinden, være en værhanewear the king's coat gå i kongens klærIIverb \/kəʊt\/1) belegge, dekke, overtrekke2) påføre, stryke, smøre (om maling e.l.)3) (be)kle, kle på, sette kåpe på -
3 fair-weather
adj. \/ˈfeəˌweħə\/godværs-, som passer for pent værfair-weather friends venner i gode dager, venner som snur kappen etter vindenfair-weather yachtsman søndagsseiler, maksværseiler -
4 hare
heə(an animal with long ears, like a rabbit but slightly larger.) harehareIsubst. \/heə\/1) ( pattedyr i familien Leporidae) hare2) forklaring: modell av en hare som oppildner hundene i greyhoundløpfirst catch your hare then cook it ( ordtak) man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutthare and hounds ( lek) hund og harerun with the hare and hunt with the hounds bære kappen på begge skuldre, spille dobbeltspillstart a hare ( jakt) jage opp en hare (britisk, gammeldags) starte en diskusjon (som setter sinnene i kok), bringe et nytt emne på baneIIverb \/heə\/( hverdagslig) løpe, fare, renne, springe, pile -
5 sail
seil 1. noun1) (a sheet of strong cloth spread to catch the wind, by which a ship is driven forward.) seil2) (a journey in a ship: a sail in his yacht; a week's sail to the island.) seilas/-tur3) (an arm of a windmill.) vinge2. verb1) ((of a ship) to be moved by sails: The yacht sailed away.) seile2) (to steer or navigate a ship or boat: He sailed (the boat) to the island.) seile, navigere3) (to go in a ship or boat (with or without sails): I've never sailed through the Mediterranean.) seile4) (to begin a voyage: The ship sails today; My aunt sailed today.) seile, reise5) (to travel on (the sea etc) in a ship: He sailed the North Sea.) seile på6) (to move steadily and easily: Clouds sailed across the sky; He sailed through his exams; She sailed into the room.) seile, sveve; klare med glans•- sailing
- sailing-
- sailor
- in full sailseil--------seilasIsubst. \/seɪl\/1) seil2) skip, seilfartøy, seilbåt3) seilas, seiling, seiltur4) ( på vindmølle) (mølle)vinge5) ( i ubåt) kommandotårnat\/in\/under full sail eller (with) all sails set (out) eller with crowded sails for fulle seileasy sail småseilget under sail avseilego for a sail ta en seilturin full sail for fulle seilin\/under sail under seilmake sail sette flere seilmake\/set sail sette seilmake\/set sail for sette kursen for, avseile tilpress sail ( sjøfart) sette til alle seilSail ho! skip o'hoi!shorten sail ta rev i seilenestrike sail stryke seil ( overført) gi tapttake in sail berge seil ( overført) slå av på takten, senke ambisjonene sinetrim one's sails to the wind vende kappen etter vindentrim the sails trimme seilene, kantsette seilenewith flowing sails ( sjøfart) med avfirte skjøterIIverb \/seɪl\/1) ( om fartøy) seile, avseile, gå2) sveve, fly, seile, skride3) seile på, befare4) navigere, styrebe out sailing være på seiltursail before the wind seile i medvindsail close-hauled seile kloss til vinden, ligge tett på eller ved vindensail close to the wind ( sjøfart) seile (tett) opp mot vinden (overført, nedsettende) være på grensen, gå nesten over streken, tøye grensenesail for avseile til, gå tilsail home the winner ( hverdagslig) komme inn som nummer en, seire lettsail in gå energisk i gang sette i gang å skjelle ut komme skridende, komme seilendesail into gå løs på, kaste seg overskjelle ut, kjefte på angripe, kritisere sterktsail into harbour seile i havnsail through something greie noe lekende lett, seile (lett) gjennom noesail under false colours ( også overført) seile under falskt flagg, føre falskt flagg -
6 temporize
verb \/ˈtempəraɪz\/ eller temporise1) hale ut tiden, forsøke å vinne tid, utsette en avgjørelse2) snu kappen etter vinden, være opportunist3) få i stand et kompromiss, nå frem til en overenskomsttemporize between få i stand et kompromiss mellomtemporize with trekke ut tiden med nå frem til en overenskomst med -
7 time-server
subst. \/ˈtaɪmˌsɜːvə\/1) medløper, opportunist2) ( bibelsk) øyentjener3) ( på arbeidsplass) forklaring: en som sluntrer unna og bare venter på å bli pensjonertbe a time-server snu kappen etter vinden -
8 turncoat
subst. \/ˈtɜːnkəʊt\/1) overløper, avhopper2) opportunist, værhanebe a turncoat vende kappen etter vinden -
9 uncloak
-
10 vicar
'vikə(a clergyman of the Church of England.) sogneprest- vicaragesubst. \/ˈvɪkə\/1) sogneprest2) (katolsk, kirkelig) stedfortreder3) vikarvicar apostolic ( kirkelig) apostolisk vikarvicar choral ( kirkelig) assistent ved messenVicar of Bray vindbøytel (dvs. skrytepave, bløffer, værhane, etter en sogneprest i Bray som vendte kappen etter vinden)the Vicar of (Jesus) Christ Kristi stedfortreder (dvs. paven) -
11 weathercock
nouns (a piece of metal (often in the form of a farmyard cock), placed on top of a building, which turns to show the direction of the wind.) værhanesubst. \/ˈweħəkɒk\/1) værhane2) ( overført) værhane, opportunistbe a weathercock snu kappen etter vinden
См. также в других словарях:
Kappen — bezeichnet Hubert Kappen (1878–1949), einen deutschen Agrokulturchemiker die RSG Kappen, eine Fußbekleidung für Gymnastinnen bei der Rhythmischen Sportgymnastik das Kürzen von Dingen, etwa in der Holzverarbeitung. Siehe Kappholz, Kappsäge Siehe… … Deutsch Wikipedia
kappen — Vsw (Tau) abhauen erw. fach. (17. Jh.) Entlehnung. Hochsprachlich seit dem 17. Jh. Zu mndl. cappen abhauen unbekannter Herkunft (aus ml. cappare, zu ml. cappo Kapaun ?). Ebenso nndl. kappen, nschw. kapa, nnorw. kappe. ✎ Kluge (1911), 424f.;… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Kappen — Kappen, 1) etwas mit einer Kappe versehen; 2) von männlichen Vögeln, bes. Hähnen, sich begatten; 3) so v.w. Castriren, vgl. Huhn; 4) (Seew.). abhauen od. zersprengen, zerschneiden od. durchsägen, z.B. ein Tau, eine Ankerkette, eine Mast; 5) den… … Pierer's Universal-Lexikon
Kappen — Kappen, die Wipfel der Bäume abhauen; Hähne kastrieren; im Seewesen Takelung, Masten, Ankertaue mit Kappbeilen (Kernbeilen) abhauen. Die Masten werden z. B. gekappt, wenn das Schiff bei schwerem Sturm infolge des Winddruckes auf die Takelung zu… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Kappen — der Eisenbahnschwellen (auch Dexeln oder Texeln), Anschneiden der mit 1/20 bis 1/16 geneigten Auflagefläche der Schienen an den hölzernen Querschwellen, war früher allgemein üblich, da die Schienen unmittelbar auf den Schwellen befestigt wurden.… … Lexikon der gesamten Technik
kappen — »abschneiden, beschneiden (Baumspitzen, Zweige, Reben); abhauen (Mast, Ankertau)«: Das im 17. Jh. aus dem Niederd. ins Hochd. übernommene Verb geht zurück auf mniederl. cappen »abschneiden, abhauen, zerschneiden, zerhacken«, das vermutlich aus… … Das Herkunftswörterbuch
kappen — V. (Mittelstufe) die Spitzen von Pflanzen abschneiden, Pflanzen zurückschneiden Synonyme: abkappen, beschneiden, stutzen Beispiel: Die Triebe der Pflanze müssen gekappt werden … Extremes Deutsch
Kappen (3) — 3. Kappen, verb. reg. act. eine altes Wort, welches schneiden oder hauen, bedeutet, und noch in vielen Fällen des gemeinen Lebens üblich ist. 1) Abschneiden, abhauen; besonders im Niedersächsischen. Das Ankertau kappen, in der Schifffahrt, es… … Grammatisch-kritisches Wörterbuch der Hochdeutschen Mundart
kappen — abbreviieren; kürzen; abkürzen; kürzer machen; raffen; stutzen; verkürzen; abzwicken; durchtrennen; abklemmen; durchschneiden * * * kap|pen [ kapn̩] … Universal-Lexikon
Kappen (1) — 1. Kappen, verb. reg. act. von dem vorigen Hauptworte, mit einer Kappe versehen. Die Strümpfe kappen, mit Kappen besetzen. So fern eine Bekleidung des Hauptes verstanden wird, ist es besonders in den Zusammensetzungen Verkappen und Abkappen… … Grammatisch-kritisches Wörterbuch der Hochdeutschen Mundart
kappen — kạp·pen; kappte, hat gekappt; [Vt] 1 etwas kappen ein Stück von etwas (ab)schneiden und dies dadurch kürzer machen: Der Sturm hat die Spitzen der Bäume gekappt 2 etwas kappen ≈ durchschneiden <meist die Taue, die Leinen kappen> … Langenscheidt Großwörterbuch Deutsch als Fremdsprache