-
1 like
I 1. adjective(the same or similar: They're as like as two peas.) lik, ens; liknende2. preposition(the same as or similar to; in the same or a similar way as: He climbs like a cat; She is like her mother.) som3. noun(someone or something which is the same or as good etc as another: You won't see his like / their like again.) make, like(mann), noe liknende4. conjunction((especially American) in the same or a similar way as: No-one does it like he does.) som- likely- likelihood
- liken
- likeness
- likewise
- like-minded
- a likely story!
- as likely as not
- be like someone
- feel like
- he is likely to
- look like
- not likely! II verb1) (to be pleased with; to find pleasant or agreeable: I like him very much; I like the way you've decorated this room.) like, være glad i2) (to enjoy: I like gardening.) like, være glad i•- likeable- likable
- liking
- should/would like
- take a liking tolik--------likeIsubst. \/laɪk\/like, noe som lignerand the like og den slags, og lignende (ting), med mer• music, painting, and the likemusikk, maling og lignende tingdo the like gjøre likeså, gjøre det sammegive like for like betale med samme mynt• did you ever hear the like?har du hørt på maken? \/ har du hørt slikt?not look upon someone's like again ( høytidelig) aldri få se noens like meror the like eller den slagsIIverb \/laɪk\/1) like, synes om, holde av2) foretrekke, (helst) ville hanår han vil \/ når det passer ham3) ville, ønske, ha lyst til• would you like a cup of tea?• what would you like?hva vil du ha? \/ hva skal det være?• he's a bit strange, if you like, but...han er kanskje litt underlig, men...4) ( gammeldags) behagehow do you like it? hva synes du om det?, hvordan smaker det? hvordan vil du ha det? hvordan trives du?like better foretrekke, like bedrelike it like det• like it or not, you'll do itlike somebody none the worse like noen like godtlike to do something ( også) gjerne gjøre noelike to know like å vite, gjerne vite, gjerne ha visst, det hadde vært moro å vite (også spøkefullt)not like doing something ikke like å gjøre noewell, I like that! ( spøkefullt) det må jeg si!you would like that, wouldn't you? ( også) det ville du nok likt!IIIadj. \/laɪk\/1) lik(edan), ens2) ( litterært) lignende, samme3) ( gammeldags eller dialekt) sannsynlig, trolig4) ( gammeldags eller dialekt) nær, nær vedin like manner på samme vis, likesåbe like være lik, ligne, se ut som• who do you think he is like?like father, like son eller like mother, like child eplet faller ikke langt fra stammenlike master, like man som herren er, så blir hans tjenerelike signs ( matematikk) samme fortegnthat's more like it det var bedre, det var andre boller, det var ikke så dumtwhat's he like? hvordan er han egentlig?, hvordan ser han ut?what's it like? hvordan er den?, hvordan ser den ut? hvordan smaker det? hvordan føles det?• what's the room like?what something is like hva noe er, hvordan noe tar seg utIVadv. \/laɪk\/( hverdagslig) liksom, så å siVprep. \/laɪk\/1) som, likesom, lik, på samme måte som2) lik, typisk (for)• that is just like him!det er så likt ham! \/ det er typisk han!3) (som) for eksempel• that is something like a record!anything like noenlundeanything like that noe sliktjust like that uten viderelike anything ( hverdagslig) som bare det, så inn i hampen, av alle krefter, av hele sitt hjerte, utrolig, kolossaltlike that som det, slik, sånn• don't shout like that!like this som dette, sliknothing like ( hverdagslig) ikke i det hele tatt, visst ikke, ikke på langt nær, ikke tilnærmelsesvissomething like ( hverdagslig) omkring, omtrent, om lag• something like £100noe lignende, noe i stil med, noenlunde• something like T. S. Eliotnoe i stil med T. S. Eliotsomehing like that noe i den stilen, noe sliktthat's somehing like! det var jammen saker!, sånn skal det være!, det var andre boller!VIkonj. \/laɪk\/1) ( hverdagslig) som, slik2) som om -
2 like-minded
-
3 look like
1) (to appear similar to: She looks very like her mother.) likne2) (to show the effects, signs or possibility of: It looks like rain.) se ut som/til å -
4 match
mæ I noun(a short piece of wood or other material tipped with a substance that catches fire when rubbed against a rough or specially-prepared surface: He struck a match.) fyrstikk- matchboxII 1. noun1) (a contest or game: a football/rugby/chess match.) kamp, konkurranse2) (a thing that is similar to or the same as another in some way(s) eg in colour or pattern: These trousers are not an exact match for my jacket.) make, like, sidestykke3) (a person who is able to equal another: She has finally met her match at arguing.) likemann4) (a marriage or an act of marrying: She hoped to arrange a match for her daughter.) (gjøre et) parti, ekteskap2. verb1) (to be equal or similar to something or someone in some way eg in colour or pattern: That dress matches her red hair.) passe til/sammen, stå til2) (to set (two things, people etc) to compete: He matched his skill against the champion's.) sette opp mot, måle, prøve•- matched- matchless
- matchmakerkamp--------partiIsubst. \/mætʃ\/1) ( sport) kamp, konkurranse, match2) like, make, jevnbyrdig3) motstykke, pendant4) ( om person) match, partibe no match for ikke være noen sak for, ikke kunne måle seg medikke passefind\/meet one's match finne\/møte sin likemannmake a match inngå ekteskapthe man of the match banens beste spillershoot a match delta i en skytekonkurranseIIsubst. \/mætʃ\/1) fyrstikk2) luntedead\/spent match utbrent fyrstikkstrike a match tenne en fyrstikkIIIverb \/mætʃ\/1) være en verdig motstander til, finne en verdig motstander til, kunne måle seg med2) passe sammen med, stemme overens (med), matche3) avpasse (etter), tilpasse, avstemme, finne noe som passer til• can you match that story?4) gifte bort, inngå ekteskap (med)5) (om trebord, planker) pløyematch up to kunne måle seg med, kunne sammenlignes med leve opp til, innfrito match som passer -
5 wing
wiŋ1) (one of the arm-like limbs of a bird or bat, which it usually uses in flying, or one of the similar limbs of an insect: The eagle spread his wings and flew away; The bird cannot fly as it has an injured wing; These butterflies have red and brown wings.) vinge2) (a similar structure jutting out from the side of an aeroplane: the wings of a jet.) vinge3) (a section built out to the side of a (usually large) house: the west wing of the hospital.) fløy, ving4) (any of the corner sections of a motor vehicle: The rear left wing of the car was damaged.) skjerm5) (a section of a political party or of politics in general: the Left/Right wing.) fløy, fraksjon6) (one side of a football etc field: He made a great run down the left wing.) ving7) (in rugby and hockey, a player who plays mainly down one side of the field.) vingspiller8) (in the air force, a group of three squadrons of aircraft.) ving•- winged- - winged
- winger
- wingless
- wings
- wing commander
- wingspan
- on the wing
- take under one's wingfløy--------skjerm--------tilbyggIsubst. \/wɪŋ\/1) vinge2) (amer., hverdagslig) arm3) ( luftfart) bæreplan, vinge4) ( bil) skjerm5) ( på bygning) fløy, ving6) ( anatomi) øreflipp, nesevinge7) ( politikk) fløy, ving, fraksjon8) ( om krage) flipp9) ( på lenestol) ørelapp11) ( militærvesen) ving, flanke, fløy14) flukt, avskjedbe sprouting wings begynne å bli voksen (om barn like før tenårene eller i tenårene)clip someone's wings ( overført) stekke noens vinger, vingestekke noenhave something (waiting) in the wings ( hverdagslig) ha noe i bakhåndimp the wings forklaring: forsterke vingene på en jaktfalk (med nye fjær)in the wings klar til handlinglend somebody wings gi noen vinger, sette fart på noenon a wing and a prayer på lykke og frommeon the wing i flukten( overført) på farten, klar til å draon the wing gathering eller on the wing in search of på jakt etteron the wings of song på sangens vingeron the wings of the wind med vindens hastigheton wings med lette steg, lykkeligrise on the wing fly sin veispread\/stretch\/try one's wings ( overført) få luft under vingene, prøve seg på noe nyttunder someone's wings ( overført) under noens beskyttende vingerwaiting in the wings som venter i kulissene ( overført) være beredtIIverb \/wɪŋ\/1) fly2) ( poetisk) fly (gjennom\/bort), sveve (gjennom)3) ( poetisk) føre (bort) gjennom luften4) skyte i vingen• one of the birds was winged, the others killeden av fuglene var skutt i vingen, de andre var drept5) ( om fly) skyte ned6) ( om bygning) forsyne med fløyer7) ( litterært) utstyre med vinger, gi vingerwing it improviserewing somebody såre noen (i armen eller skulderen) -
6 same
seim 1. adjective1) (alike; very similar: The houses in this road are all the same; You have the same eyes as your brother (has).) samme, like, liknende2) (not different: My friend and I are the same age; He went to the same school as me.) samme, like3) (unchanged: My opinion is the same as it always was.) samme, uforandret2. pronoun((usually with the) the same thing: He sat down and we all did the same.) (det) samme, likt, ens3. adverb((usually with the) in the same way: I don't feel the same about you as I did.) på samme måte, ens- at the same time
- be all the same to
- same here
- same-sex marriagelik--------likeIadv. \/seɪm\/likt, på samme måtesame as ( hverdagslig) sånn som, slik som( hverdagslig) akkurat somIIdeterm. \/seɪm\/1) (den) samme, (det) samme, (de) samme2) lik, likedanall the same i alle fall ikke desto mindre, likevelbe the same as ever være seg selv lik, være den samme som førbe all the same to være det samme for, ikke spille noen rolle, ikke ha noe imot noejust the same i alle fallikke desto mindre, likevelpå samme måte, likt akkurat det samme (som), akkurat lik(t) som(very) much the same stort sett det samme, stort sett uforandretone and the same en og samme(the) same here! jeg også!, samme her! takk det samme!(the) same to you! takk det samme (takk) i like måte ( spøkefullt) det kan du selv være, det er du ogsåthe same thing det samme, samme sakthe very same akkurat den\/det samme -
7 alike
-
8 likewise
1) (in the same or a similar manner: He ignored her, and she ignored him likewise.) på samme måte, likeså2) (also: Mrs. Brown came, likewise Mrs. Smith.) likeledesogsåadv. \/ˈlaɪkwaɪz\/1) på samme vis, på samme måte, likeledes, likeså2) også, i tillegg, dessuten, likeledes3) i like måte• have a nice time! - likewise!do likewise gjøre likedan, gjøre det sammego, and do thou likewise ( bibelsk eller spøkefullt) gå du bort og gjør likeså -
9 make
meik 1. past tense, past participle - made; verb1) (to create, form or produce: God made the Earth; She makes all her own clothes; He made it out of paper; to make a muddle/mess of the job; to make lunch/coffee; We made an arrangement/agreement/deal/bargain.) lage, skape, forme2) (to compel, force or cause (a person or thing to do something): They made her do it; He made me laugh.) tvinge, få til å3) (to cause to be: I made it clear; You've made me very unhappy.) gjøre4) (to gain or earn: He makes $100 a week; to make a profit.) tjene, innbringe5) ((of numbers etc) to add up to; to amount to: 2 and 2 make(s) 4.) være, utgjøre6) (to become, turn into, or be: He'll make an excellent teacher.) bli7) (to estimate as: I make the total 483.) anslå8) (to appoint, or choose, as: He was made manager.) gjøre til, utnevne9) (used with many nouns to give a similar meaning to that of the verb from which the noun is formed: He made several attempts (= attempted several times); They made a left turn (= turned left); He made (= offered) a suggestion/proposal; Have you any comments to make?) gjøre, komme med2. noun(a (usually manufacturer's) brand: What make is your new car?) merke, fabrikat, modell- maker- making
- make-believe
- make-over
- makeshift
- make-up
- have the makings of
- in the making
- make a/one's bed
- make believe
- make do
- make for
- make it
- make it up
- make something of something
- make of something
- make something of
- make of
- make out
- make over
- make up
- make up for
- make up one's mind
- make up tobygge--------gjøre--------lage--------merke--------nå--------produsere--------rekke--------skape--------utgjøreIsubst. \/meɪk\/1) merke, fabrikat2) arbeid, tilvirkning, form, støpning (om person), stil, typeon the make ( om sosial mobilitet) på vei oppover på sjekkerenput the make on (amer.) forsøke å sjekke oppII1) lage, tilberede, fremstille, produsere, skape, danne2) ( om klær e.l.) sy, strikke3) ( om noe skriftlig) skrive4) ( om seng) re (opp)5) ( med adjektiv) gjøre, få til å bli6) gjøre til, utnevne til, utpeke til7) tvinge til, få til, la8) tjene, tjene inn, innbringe9) bli, være, danne, utgjøre10) ( om beregning eller tolkning) anslå til, tolke som, forstå som• what do we make of this?11) fastsette til, bestemme til, sette til, beramme til12) ( om distanse) tilbakelegge, kjøre, gå13) nå (i tide), rekke, komme frem til14) (amer., hverdagslig) bli, avansere til15) ( om tidevann) komme inn, sette inn, tiltabe as... as they make them være så...som man kan få blittbe made of money ( hverdagslig) være laget av pengerbe made up of bestå avhave (got) it made ( hverdagslig) være sikret suksessmake after ( gammeldags) sette etter, følge ettermake against være en ulempe for, tale imotmake as if eller make as though late som om, gjøre mine til å...make a speech holde en talemake at løpe motangripe, slå etter, hytte tilmake away stikke, dramake away with stikke av med, forsvinne medgjøre ende på, kvitte seg med, rydde av veien, ta livet avmake believe late sommake do klare seg, greie segmake do and mend klare seg med det man harmake down clothes ( hverdagslig) sy om klærmake for søke seg til, dra til, styre mot, begi seg til, gå til, skynde seg til, løpe motoverfalle, angripe, gå løs påfremme, bidra til, støtte, lede tilmake good innfri, virkeliggjøre, gjøre alvor av, gjennomføreholde\/innfri et løftekomme seg unna\/unnslippe(amer.) godtgjøre, erstatte, dekke, gjøre opp for (seg), betale for seg( hverdagslig) lykkes, gjøre det bra, ha hellet med seg, gjøre suksess, gjøre det stort• he went to Canada, where he soon made goodhan dro til Canada, hvor han raskt gjorde suksessmake into ( om forandring) gjøre (om) til, forvandle til, omarbeide tilmake it lykkes, klare segmake it up (with) forsones (med), bli venner igjen (med), gjøre opp (med)make it with somebody ( slang) ligge med noenmake light of bagatellisere, ta lett på, slå bortmake like (amer.) late sommake off stikke av, rømmemake or break være eller ikke være, briste eller bæremake out skrive ut, utstedetyde, oppfatte, skjelne, seforstå, fatte, begripe, forstå seg på, bli klok påpåstå, hevde, fremstille som, gi seg ut forklare seg, lykkes, trivesmake peace slutte fredmake short of long kort sagtmake someone's day gi noen en fin dag, gi noen en minneverdig dag gjøre noen glad, glede noenmake the most of få mest mulig ut av, utnytte så godt som mulig, dra størst mulig nytte av, gjøre (et) stort nummer (ut) avmake time finne tid, ta seg tidmake time with (amer.) flørte medmake to gjøre tegn til å...make towards gå til, føre til, lede til, styre mot, begi seg til, skynde seg til, løpe motmake up utgjøre, danne, skape sette sammen, lage (i stand), sette opp, opprette, skrivefinne på, dikte opp, lyve opplage (i stand), tilberede, gjøre ferdig, sette sammen, røre sammenpakke innsminke, maskere (teater)gjøre opp, avsluttefylle ut, komplettere, dekke(amer., universitet) gå om igjen, kontinuere, ta (om) igjen ( typografi) brekke om gjøre opp, bli venner igjenmake up (for) erstatte, godtgjøre, ta igjen, oppveiemake up one's mind bestemme segmake up to somebody smiske for noen -
10 moon
mu:n 1. noun1) (the heavenly body that moves once round the earth in a month and reflects light from the sun: The moon was shining brightly; Spacemen landed on the moon.) måne2) (any of the similar bodies moving round the other planets: the moons of Jupiter.) måne•- moonless- moonbeam
- moonlight 2. verb(to work at a second job, often at night, in addition to one's regular job: He earns so little that he has to moonlight.) jobbe svart- moonlit
- moon about/aroundmåne--------månelys--------måneskinnIsubst. \/muːn\/1) måne2) ( mest poetisk) måned3) (mest poetisk, også) måneskinnchange of the moon månedskiftefull moon fullmåneit's like crying\/asking for the moon eller it's baying the moon det er like vanskelig\/umulig som å hente ned månenthe man in the moon mannen i månennew moon nymåneonce in a blue moon en sjelden gang, aldribe over the moon være i den syvende himmelenpromise somebody the moon (and the stars) love noen gull og grønne skogershoot the moon ( slang) stikke uten å betalethere is a moon eller the moon is out det er måneskinnIIverb \/muːn\/ ( hverdagslig)1) drømme, drive2) vise baken til noenmoon (about\/around) drive dank, (gå omkring og) være giddesløs, vandre drømmende omkring, gå omkring med hodet i skyenemoon away drømme bort tiden, somle bort tidenmoon into each other's eyes stirre drømmende inn i øynene til hverandre -
11 wedge
we‹ 1. noun1) (a piece of wood or metal, thick at one end and sloping to a thin edge at the other, used in splitting wood etc or in fixing something tightly in place: She used a wedge under the door to prevent it swinging shut.) kile2) (something similar in shape: a wedge of cheese.) stykke2. verb(to fix or become fixed by, or as if by, a wedge or wedges: He is so fat that he got wedged in the doorway.) kile/klemme fastkileIsubst. \/wedʒ\/1) kile, blei(g)2) ( om form) trekant, kileformet stykke• would you like a wedge of this cake?3) ( golf) wedge4) ( militærvesen) kile (formasjon)5) ( sko med kileformet hæl) platåsko6) ( meteorologi) høytrykksrygg7) ( mekanikk) skyvelapp (i ventil)drive a wedge into ( overført) skille, dele så splidthin end of the wedge (hverdagslig, overført) begynnelse, opptaktIIverb \/wedʒ\/1) kile (fast), kile ut, sprenge med kiler2) kløyvebe wedged (in) være fastklemtwedge apart kløyve fra hverandre ( overført) splitte, splintrewedge in eller wedge into kile inn (i), presse inn (i)wedge off kløyve avwedge oneself eller wedge one's way trenge seg (frem), kile seg (frem)wedge open åpne, kile åpen kløyvewedge together klemme sammen -
12 wheel
wi:l 1. noun1) (a circular frame or disc turning on a rod or axle, on which vehicles etc move along the ground: A bicycle has two wheels, a tricycle three, and most cars four; a cartwheel.) hjul2) (any of several things similar in shape and action: a potter's wheel; He was found drunk at the wheel (= steering-wheel) of his car.) hjul, skive, ratt, ror, rokk2. verb1) (to cause to move on wheels: He wheeled his bicycle along the path.) trille, kjøre, gå og leie2) (to (cause to) turn quickly: He wheeled round and slapped me.) snu brått, svinge, dreie (seg)3) ((of birds) to fly in circles.) kretse•- wheeled- - wheeled
- wheelbarrow
- wheelchair
- wheelhouse
- wheelwrighthjul--------kjøre--------ratt--------sykkelIsubst. \/wiːl\/1) ( også overført) hjul2) ratt, styre, ror3) (dreie)skive, trinse(hjul)4) ( også overført) svingning, rotasjon, kretsløp5) (sport, turn) hjul, salto(mortale)6) (amer., slang) pampbreak a (butter)fly on the wheel ( hverdagslig) skyte spurver med kanonerbreak on the wheel radbrekke (gammeldags torturmetode)Fortune's wheel eller the wheel of fortune lykkehjuletgrease the wheels ( hverdagslig) smøre maskineriet, få alt til å gå smidigon someone's wheel rett bak, i nakken på, i bakenden påon wheels i bil, på sykkel ( brukt om mobil tjeneste) på hjul (britisk, hverdagslig) som smurt (britisk, hverdagslig, for å understreke misnøye med noen) komplettset the wheels of industry turning ( overført) få hjulene i gangsilly as a wheel (austr., hverdagslig) (meget) dum, (meget) fjolletthird wheel (amer., hverdagslig) en for mye, person som er overflødig, person som er i veienturn wheels slå hjulthe wheel hjulet (syklus), maskineriet (historisk, tortur) hjulet, steile og hjul ( også overført) rattetwheel alignment ( bil) hjulinnstillingthe wheel has come full circle ringen er sluttetthe wheel of life livets gangwheels within wheels ( overført) et komplisert maskineri, kompliserte forholdIIverb \/wiːl\/1) rulle, kjøre, trille2) ( også overført) svinge (rundt), snurre (på), rotere3) ( militærvesen) dreie, svinge, bøye av4) ( om fugler og fly) kretse5) sette hjul påright wheel! ( militærvesen) bryt av - til høyre!wheel about slå omwheel and deal (amer., hverdagslig) kjøpslå, forhandlewheel round ( militærvesen) dreie, snu, bryte av svinge rundt, snurre rundt, rotere slå om -
13 arm
I noun1) (the part of the body between the shoulder and the hand: He has broken both his arms.) arm2) (anything shaped like or similar to this: She sat on the arm of the chair.) arm, grein, utløper•- armful- armband
- armchair
- armpit
- arm-in-arm
- keep at arm's length
- with open arms II verb1) (to give weapons to (a person etc): to arm the police.) (be)væpne (seg)2) (to prepare for battle, war etc: They armed for battle.) ruste opp•- armed- arms
- be up in arms
- take up armsarm--------våpenIsubst. \/ɑːm\/1) ( anatomi) arm2) (overført, om vann, land, tre e.l.) arm, gren, utløper3) erme4) karm, armlene5) ( overført) gren, del (av organisasjon, selskap e.l.)6) ( militærvesen) våpengrenarm in arm arm i armat arm's length på en armlengdes avstand, på avstandchance one's arm ( hverdagslig) gjøre et forsøk, våge skinnet, ta en sjansecost an arm and a leg ( hverdagslig) koste skjorta, være rådyrtfly to someone's arms kaste seg i noens armergive one's right arm to (do something) gjøre alt for (å gjøre noe)hold something at arm's length holde\/løfte noe på strak arminto the arms of ( også overført) (rett) i armene pålong arm stor innflytelsethe long arm of the law lovens lange armmake a long arm strekke segthrow one's arms about slå ut \/ fekte med armene, gestikulere viltthrow one's arms around someone slå armene omkring noentwist somebody's arm legge press på noen (fysisk eller psykisk)under the arm ( slang) elendigwith open arms ( også overført) med åpne armerwithin arm's reach innen rekkeviddeIIverb \/ɑːm\/1) bevæpne, væpne2) ( også overført) utruste, utstyre3) ( militærvesen) armere4) (be)væpne seg, ruste (opp), gripe til våpenarm the lead se ➢ lead, 1 -
14 biscuit
'biskit1) ((American cookie) a crisp, sweet piece of dough baked in small flat cakes.) kjeks, småkake2) (a similar savoury flat cake.) småkake3) ((American) a small soft round cake.) bolle (bakepulverbakst), sconekjeksIsubst. \/ˈbɪskɪt\/1) ( også bicky, bikky) kjeks• would you like more tea or biscuits?2) (amer.) slags flat bolle3) ( også bisque) biskuit (uglasert keramikk og porselen)4) lysebrun fargeship's biscuit skipskjeks, beskøytthat really takes the biscuit ( hverdagslig) det tar jammen kaka, det er toppen av frekkhetIIadj. \/ˈbɪskɪt\/lysebrun -
15 clockwork
noun (machinery similar to that of a clock: a toy which works by clockwork.) urverkIsubst. \/ˈklɒkwɜːk\/urverkas regular as clockwork så presis som en klokkelike clockwork ( overført) som smurt, som en klokkeIIadj. \/ˈklɒkwɜːk\/som et urverk, mekanisk, presis -
16 cream
kri:m 1. noun1) (the yellowish-white oily substance that forms on the top of milk, and from which butter and cheese are made.) fløte2) (any of many substances made of, or similar to, cream: ice-cream; face-cream.) -krem, fløte-3) (the best part; the top people: the cream of the medical profession.) kremen (av), toppen (av)4) (( also adjective) (of) a yellowish-white colour: cream paint.) kremfarge(t)2. verb1) (to make into a cream-like mixture: Cream the eggs, butter and sugar together.) røre sammen, røre hvitt2) (to take the cream off: She creamed the milk.) skumme (av fløten)3) ((with off) to select (the best): The best pupils will be creamed off for special training.) plukke ut•- creamy- creaminess
- cream of tartarfløte--------kremIsubst. \/kriːm\/1) fløte2) krem (som dessert og kakefyll)3) suppe tilsatt fløte4) krem (for hud, sko e.l.)5) ( overført) krem, de(n) aller beste6) krem(farge)7) cream (kvalitetsbetegnelse for whisky og sherry)be the cream of the crop stå på toppen, være den fremste\/bestecream of tomato soup klar tomatsuppeIIverb \/kriːm\/1) ( smør og sukker e.l.) røre hvitt2) ha fløte i, tilberede med fløte, (fløte)stue3) forklaring: smøre inn med (hud)krem4) sette fløte, danne fløte5) skumme (fløten av)6) ( slang) rundjule, slå sønder og sammen7) (amer., hverdagslig) mose, slå ettertrykkelig i en konkurranse• did we beat them? no, we creamed them!8) ( slang) sprute (ejakulere)cream (off) ta ut det beste avIIIadj. \/kriːm\/kremfarget, fløtefarget, gulhvit -
17 hum
1. past tense, past participle - hummed; verb1) (to make a musical sound with closed lips: He was humming a tune to himself.) nynne, småsynge2) (to make a similar sound: The bees were humming round the hive.) summe, surre3) (to be active: Things are really humming round here.) summe, komme fart i sakene2. noun(a humming sound: I could hear the hum of the machines; a hum of conversation.) summing, surring, nynningsummeIsubst. \/hʌm\/1) summing, surring, surr2) brus3) ( av stemmer) mumling, mummel, surring, surr4) nynning, småsynging, brumming5) ( slang) stank6) ( hverdagslig) humbug7) (amer., dialekt) hjem8) ( elektronikk) brumIIverb \/hʌm\/1) summe, surre, brumme (om humle), bruse (om trafikk)2) nynne (på), småsynge (på), brummenynne en sang, nynne på en sang3) mumle, si hm4) ( overført) være i aktivitet, være full av aktivitet5) ( slang) lukte ille, stinkebegin to hum ( hverdagslig) begynne å skje, begynne å røre på seg, bære løsting begynner å skje \/ ting begynner å røre på seghum and haw eller hum and ha hakke og stamme, nøle, vakle, være usikkermake things hum ( hverdagslig) få fart på sakeneIIIinterj. \/hʌm\/, \/hm\/hm, forklaring: lyd når man tenker eller er misfornøyd -
18 incubator
-
19 metaphor
'metəfə(a form of expression (not using `like' or `as')in which a quality or characteristic is given to a person or thing by using a name, image, adjective etc normally used of something else which has similar qualities etc: `He's a tiger when he's angry' is an example of (a) metaphor.) metafor- metaphorical- metaphoric
- metaphoricallysubst. \/ˈmetəfə\/metafor, bilde, billedlig uttrykkspeak in metaphors snakke i bilder
См. также в других словарях:
Similar — Sim i*lar, a. [F. similaire, fr. L. similis like, similar. See {Same}, a., and cf. {Simulate}.] 1. Exactly corresponding; resembling in all respects; precisely like. [1913 Webster] 2. Nearly corresponding; resembling in many respects; somewhat… … The Collaborative International Dictionary of English
Similar figures — Similar Sim i*lar, a. [F. similaire, fr. L. similis like, similar. See {Same}, a., and cf. {Simulate}.] 1. Exactly corresponding; resembling in all respects; precisely like. [1913 Webster] 2. Nearly corresponding; resembling in many respects;… … The Collaborative International Dictionary of English
Similar rectilineal figures — Similar Sim i*lar, a. [F. similaire, fr. L. similis like, similar. See {Same}, a., and cf. {Simulate}.] 1. Exactly corresponding; resembling in all respects; precisely like. [1913 Webster] 2. Nearly corresponding; resembling in many respects;… … The Collaborative International Dictionary of English
Similar solids — Similar Sim i*lar, a. [F. similaire, fr. L. similis like, similar. See {Same}, a., and cf. {Simulate}.] 1. Exactly corresponding; resembling in all respects; precisely like. [1913 Webster] 2. Nearly corresponding; resembling in many respects;… … The Collaborative International Dictionary of English
like — {{11}}like (adj.) having the same characteristics or qualities (as another), Middle English shortening of O.E. gelic like, similar, from P.Gmc. *galika having the same form, lit. with a corresponding body (Cf. O.S. gilik, Du. gelijk, Ger. gleich … Etymology dictionary
like-minded — adjective of the same turn of mind (Freq. 2) • Similar to: ↑like, ↑similar * * * ˌlike ˈminded [like minded] adjective having similar ideas and interests … Useful english dictionary
similar — sim|i|lar W1S1 [ˈsımələ, ˈsımılə US ər] adj [Date: 1500 1600; : French; Origin: similaire, from Latin similis like, similar ] almost the same →↑alike ≠ ↑different ▪ We have similar tastes in music. ▪ Both approaches seem to achieve similar… … Dictionary of contemporary English
similar — similarly, adv. /sim euh leuhr/, adj. 1. having a likeness or resemblance, esp. in a general way: two similar houses. 2. Geom. (of figures) having the same shape; having corresponding sides proportional and corresponding angles equal: similar… … Universalium
similar — adjective Etymology: French similaire, from Latin similis like, similar more at same Date: 1611 1. having characteristics in common ; strictly comparable 2. alike in substance or essentials ; corresponding < no two animal habitats are exactly… … New Collegiate Dictionary
similar — sim•i•lar [[t]ˈsɪm ə lər[/t]] adj. 1) having a likeness or resemblance, esp. in a general way; having qualities in common: two similar houses[/ex] 2) math. (of geometric figures) having the same shape; having corresponding sides proportional and… … From formal English to slang
similar — [17] Similar comes via French similaire from medieval Latin *similāris, a derivative of Latin similis ‘like, similar’. This or the closely related simul ‘at the same time’ have also given English assemble [13], dissemble [15], ensemble [15],… … The Hutchinson dictionary of word origins