-
1 spring
spriŋ 1. past tense - sprang; verb1) (to jump, leap or move swiftly (usually upwards): She sprang into the boat.)2) (to arise or result from: His bravery springs from his love of adventure.)3) (to (cause a trap to) close violently: The trap must have sprung when the hare stepped in it.)2. noun1) (a coil of wire or other similar device which can be compressed or squeezed down but returns to its original shape when released: a watch-spring; the springs in a chair.) metallfjær2) (the season of the year between winter and summer when plants begin to flower or grow leaves: Spring is my favourite season.) vår3) (a leap or sudden movement: The lion made a sudden spring on its prey.) sprang, hopp4) (the ability to stretch and spring back again: There's not a lot of spring in this old trampoline.) fjæring, spenstighet5) (a small stream flowing out from the ground.) kilde•- springy- springiness
- sprung
- springboard
- spring cleaning
- springtime
- spring upfjær--------vårIsubst. \/sprɪŋ\/1) vår2) begynnelse, tidlig stadium, vår (overført)3) sprang, hopp4) kilde, opphav, utspring5) ( teknikk) fjær6) ( i flertall) fjæring7) fjæring, elastisitet, spennkraft, svikt, spenst, spenstighet8) ( overført) drivkraft, motor9) ( overført) kilde, utspring10) sprekke, revne, kast, skjevhet, sprekking, revning12) ( arkitektur) kempfer, pilhøyde, pilhøydens vinkelmedicinal spring helbredende kildeset a spring spenne en fjærspring equinox eller vernal equinox vårjevndøgnspring flight ( fugler) vårtrekkthe spring of day dagens frembruddthe spring of life livets vårII1) hoppe, springe, sprette, fly opp (om småvilt), fare opp2) hoppe over3) renne, sprute, velle opp4) ( om planter) spire, skyte opp5) ( overført) dukke opp (plutselig), vokse frem6) sprekke, revne, gjøre vindskjev, bøye, få til å slå seg7) sprekke, revne, bli bøyd, slå seg, bli vindskjev8) ( om mine) sprenge, utløse9) avfjære, forsyne med fjærer10) plutselig åpne seg, fly opp, slå igjen, klappe sammen11) få til å åpne seg, få til å fly opp, få til å slå igjen, få til å klappe sammen12) overraske noen, overrumple noen, kaste frem, slenge ut, komme medspring a leak ( sjøfart) springe lekkspring from oppstå i, ha sitt utspring i, komme fra• where did you spring from?stamme fra, nedstamme fraspring into life våkne til livspring out of skyldes, ha sitt opphav i, komme avspring something on somebody overraske noen med noespring up sprette opp, komme seg på bena i en fart -
2 flush
1. noun1) (a flow of blood to the face, making it red: A slow flush covered her face.) rødme, rødming2) ((the device that works) a rush of water which cleans a toilet: a flush toilet.) nedskylling2. verb1) (to become red in the face: She flushed with embarrassment.) rødme, bli rød2) (to clean by a rush of water: to flush a toilet.) skylle ned3) ((usually with out) to cause (an animal etc) to leave a hiding place: The police flushed out the criminal.) jage ut/opp•- flushed- in the first flush of
- the first flush ofrik--------spyle--------strømIsubst. \/flʌʃ\/1) rødme, glød2) sterk strøm, foss, vell3) (rør, toalett) skylling, spyling4) ( toalett) spyleanordning5) ( om følelser) utbrudd6) blomst, våra flush of et anfall av, et utbrudd av, -rusin the flush of på toppen av, på høyden avIIsubst. \/flʌʃ\/(i poker, sekvens i samme farge) flusha flush hand flush på håndenroyal flush royal flush (sekvens i samme farge, fra ess ned til 10)straight flush straight flushIIIverb \/flʌʃ\/1) rødme, blusse2) fosse frem, flomme, strømme3) (rør, toalett) skylle, spyle, skylle ned4) ( om planter) sette skudd5) bli opphisset, bli opprørt, egge, hisse opp6) ( jakt) jage ut, skremme opp (vilt)7) ( landbruk) fôre opp (søyer)flush crimson\/red bli blodrødflush down skylle nedflushed with pride se ➢ pride, 1flush out skylle ut, spyle jage ut, skremme utflush the pan se ➢ pan, 1flush up rødme, blusseflush with rødme avIVverb \/flʌʃ\/jevne, glatteVadj. \/flʌʃ\/1) ( om overflate) jevn, glatt, plan2) i overflod, rikelig3) full, overfylt4) velhavende, rik5) ( om person) full av livskraft6) i plan med, i flukt med7) ( båt) glattdekket8) ( typografi) i marg, uten innrykkflush door dør med glatt overflateflush with ( om person) rødmende av, rød av rik på, full avi kant medVIadv. \/flʌʃ\/1) rett på, rett i, direkte på, midt i2) jevnt, glattflush with i ett med, i plan med -
3 take
(to take or keep (someone) as a hostage: The police were unable to attack the terrorists because they were holding three people hostage.) ta/holde som gisselanta--------behøve--------bringe--------fjerne--------fordre--------forlange--------godta--------kåre--------overveie--------ta--------trenge--------utbytteIsubst. \/teɪk\/1) det å ta2) fangst, (jakt)bytte3) (billett)inntekter4) ( film) opptak (det som filmes på én gang)5) (bånd)opptak6) ( medisin) vaksinasjon som slår an7) ( typografi) del, avsnitt, stykkeII1) ta, gripe, ta tak i2) ta med (seg), bære, flytte, frakte, overbringe, gå med• could you take this letter to her?3) føre, lede, følge, kjøre, ta med4) innta, ta, legge beslag på• can I take this seat?5) notere, skrive ned, skrive opp6) (film, radio e.l.) ta opp, spille inn7) innta, svelge, spise, drikke8) ta imot, akseptere, gå med på, være fornøyd med• will you take £5000 for the car?9) kjøpe, leie10) abonnere på, holde11) behøve(s), trengs, legge beslag på, bruke(s), kreve(s)12) ta på seg, påta seg13) tåle, orke, holde ut14) oppfatte, forstå, ta, tro, mene, anse• how old do you take him to be?15) (sport, spill) vinne, ta hjem, ta, komme på• the cafe takes £10,000 a week17) fatte, få, finne, ha, kjenne, føle18) romme, (kunne) ta, ha plass for, ha plass til19) holde, forrette, ta, undervise i, lære, studere• can you take German with them?20) ( hverdagslig) ligge med, ha samleie med21) virke, lykkes, ta, slå an, slå rot (botanikk), nappe (om fisk), bre seg (om ild)give and take se ➢ give, 2give or take se ➢ give, 2take (somebody) about vise (noen) omkring, føre (noen) rundt (omkring)take after slekte på, lignetake against (begynne å) fatte uvilje mot, begynne å misliketake along ta med (seg)take a vow avlegge en ed, avlegge et løftetake away ta bort, fjerneføre borttrekke fra, subtraheretake back ta tilbake, gi tilbake, levere tilbakeføre tilbake, forflytte tilbake (i tid)take cover søke dekningtake down rive (ned), demontereskrive ned, skrive opp, notere, ta referat av kue, slå nedtake from forringe, minske, redusere, sette nedtake in ( om å drive losji) ta imot, haden gamle damen tok imot losjerende omfatte, inkludere, ta med( hverdagslig) stikke innom, besøke, gå på( om klær som er for vide) sy inn, legge inn, ta inn forstå, fatte, få overblikk over, legge merke tillure, narre, føre bak lyset, bedra( hverdagslig) ta med til politistasjonen, arresteretake it easy! ta det rolig!, ta det med ro!take it out of somebody gjøre noen sliten, utmatte noentake off ( også take oneself off) dra, reise, gi seg i vei, forsvinne, gå sin vei ( luftfart) ta av, lette, gå opp ( sport) ta sats, satse ( handel) få vind i seilene, gå bra komme i skuddet, bli populærtake on slå an, slå igjennom, bli populær( hverdagslig) ta på vei, bli opprørt, hisse seg opptake one's time ta tiden til hjelp, ta den tiden en trengertake out ta ut, ta vekk, fjernetegne, ta ut, skaffe seg, løsetake over overta, tiltreoverta ledelsen, overta makten( finans) kjøpe opp, legge under seg, overta aksjemajoriteten itake over from avløse, tiltre etter, ta over ettertake size... bruke størrelse...take somebody apart (hverdagslig, også overført) gi noen en skikkelig omgang, flå noen levende, hudflette noentake somebody down (a peg or two) jekke noen ned et hakk, sette noen på plasstake somebody off ( britisk) parodiere noen, herme etter noen føre noen bort, kjøre noen av stedtake somebody on ansette noen, ta inn noenvi ansetter flere arbeidere hver vår stille opp mot, spille mottake somebody up hjelpe noen fremtake somebody up on something akseptere (et tilbud \/ en utfordring) fra noen protestere på noe som noen har sagttake somebody up short avbryte noen bråtttake something hard ta noe hardt, ta noe tungttake something off ta noe av, fjerne noe( om tid) ta fri( om pris) slå av (på), redusere• she took £10 off the pricetake something on påta seg noe, ta på seg noebli noe, anta noe, begynne å få noelegge seg til noeta opp noe, ta noe om bord, fylle på med noetake something out on someone la noe gå ut over noentake something up with someone ta noe opp med noen, drøfte en sak med noentake to begynne med, slå seg påsette seg inn i, lære seghenfalle til• don't you take to drinking!(begynne å) like, fatte sympati for, fatte interesse forflykte til, ta sin tilflukt til• when the bombers came, the children took to the jungleda bombeflyene kom, flyktet barna inn i jungelentake up ta opp, løfte opp fortsette (med)ta, oppta, legge beslag påakseptere, anta, ta, gå med påbegynne med, slå seg påabsorbere, suge opp, ta til seg tiltre, begynne i( om klær som er for lange) legge opp ta på, ta med, la stige påta seg av, hjelpe fremavbryte (for å protestere eller irettesette)take up with somebody slå seg i lag med noen, begynne å omgås noenwell taken ( om utsagn) berettiget, akseptert, godkjent -
4 tap
I 1. tæp noun(a quick touch or light knock or blow: I heard a tap at the door.) bank(ing), lett slag2. verb((often with at, on or with) to give a light knock (on or with something): He tapped at/on the window.) banke lett- tap-dancer II 1. tæp noun((American faucet) any of several types of device (usually with a handle and valve that can be shut or opened) for controlling the flow of liquid or gas from a pipe, barrel etc: Turn the tap off/on!) kran, spuns, tapp2. verb1) (to start using (a source, supply etc): The country has many rich resources that have not been tapped.) utnytte; tappe (av)2) (to attach a device to (someone's telephone wires) in order to be able to listen to his telephone conversations: My phone was being tapped.) avlyttetappeIsubst. \/tæp\/1) kran (på ledningsrør), spring2) tappekran3) plugg, tapp (i tønne)4) (foreldet, om vin) (av)tapping, årgang5) (hverdagslig, gammeldags) skjenkested, vertshus, kro, bar6) ( teknikk) gjengeskrue, gjengetapp7) ( elektronikk) uttak( overført) for hånden, klar, til noens rådighetIIsubst. \/tæp\/1) lett slag, dunk, bank2) ( i dansesko) tåforsterkning, tåjerntaps (særlig amer., militærvesen) tappenstrek, varsel om at soldatene skal gå til sine forlegninger, rosignalIIIverb \/tæp\/1) tappe, tappe av, tappe ut, pumpe ut2) utnytte, hente, tappe, åpne, slå hull på3) ( om mennesker) tappe, pumpe, melke4) ( elektronikk e.l.) ta strøm fra, lede strøm fra, ta vann fra, lede vann fra, gjøre en tyvkobling til5) ( telekommunikasjon) avlytte6) utstyre med kran7) ( teknikk) gjenge opptap the wires foreta telefonavlyttingIVverb \/tæp\/1) slå lett, klappe lett, gi et lett slag, dunke lett, banke lett• somebody is tapping at\/on the door2) ( med fingrene) tromme, slå med, tromme med, tromme på3) ( på tastatur e.l.) taste, trykke, slå4) ( med føttene) trippe, klapre, slå lett, trampe lett5) ( dansesko) utstyre med tåforsterkning, sette tåjern i -
5 crouch
1) (to stand with the knees well bent; to squat: He crouched behind the bush.) huke seg ned, sitte sammenkrøket2) ((of animals) to lie close to the ground, in fear, readiness for action etc: The tiger was crouching ready to spring on its prey.) sitte/ligge på sprangetIsubst. \/kraʊtʃ\/sammenkrøpet stilling, sammenkrøket stillingIIverb \/kraʊtʃ\/1) krøke seg sammen, krype sammen2) ( overført) krype (for)crouch down huke seg ned, krype sammen, ligge\/sitte\/stå sammenkrøpet eller sammenkrøketcrouch for a spring sitte\/stå på spranget -
6 dash
dæʃ 1. verb1) (to move with speed and violence: A man dashed into a shop.) storme (inn), komme styrtende2) (to knock, throw etc violently, especially so as to break: He dashed the bottle to pieces against the wall.) knuse, kaste3) (to bring down suddenly and violently or to make very depressed: Our hopes were dashed.) bli knust, tape motet2. noun1) (a sudden rush or movement: The child made a dash for the door.) raskt framstøt, sprang2) (a small amount of something, especially liquid: whisky with a dash of soda.) skvett, dråpe3) ((in writing) a short line (-) to show a break in a sentence etc.) tankestrek4) (energy and enthusiasm: All his activities showed the same dash and spirit.) futt, pepp•- dashing- dash offbindestrek--------fare--------skvettIsubst. \/dæʃ\/1) (frem)spring, raskt fremstøt2) ( sport) sprint3) plasking4) stenk(ing), dash, dråpe, skvett, klype5) ( overført) anelse, tanke6) ( typografi) tankestrek7) futt, pepp, bravur8) (hverdagslig, i bil) dashbord, instrumentpanel9) ( musikk) stakkatotegncut a dash ( hverdagslig) briljere, flotte seg, gjøre en flott figurdash at\/on raskt fremstøt mot\/pådash for raskt fremstøt for å nådash of rain styrtregnIIverb \/dæʃ\/1) slå hardt\/ned, kaste, slynge, støte, kjøre, kaste i bakken, slå i bakken2) fare, styrte, storme, stikke• I've got to dash!3) ( overført) knuse4) (be)stenke, oversprøyte5) blande opp, spe utmed en stenk\/tilsetning av6) slå ned, gjøre nedslått7) ( forskjønnende for damn) forbanne, fordømme• dashed if I do!dash away\/down\/out slynge bort\/ned\/utdash down\/off klore ned• dash down\/off a few lettersdash it! forbannet også!, søren også!dash out someone's brains slå inn skallen på noendash something against\/into\/upon kjøre noe mot noedash something to pieces slå noe i stykker, knuse noe -
7 kick
kik 1. verb1) (to hit or strike out with the foot: The child kicked his brother; He kicked the ball into the next garden; He kicked at the locked door; He kicked open the gate.) sparke, spenne2) ((of a gun) to jerk or spring back violently when fired.) slå2. noun1) (a blow with the foot: The boy gave him a kick on the ankle; He was injured by a kick from a horse.) spark, spenn2) (the springing back of a gun after it has been fired.) tilbakeslag, rekyl3) (a pleasant thrill: She gets a kick out of making people happy.) spenning, moro•- kick off
- kick upspark--------sparkeIsubst. \/kɪk\/1) spark, spenn2) ( om skytevåpen) støt, slag, tilbakeslag, rekyl3) futt, smell, kraft4) ( om bensin) akselerasjonskraft5) moro, spenning, nytelse, kick6) styrke, kraft, tæl, motstandskraft7) ( hverdagslig) sterk, men forbigående interesse8) (fotball, hverdagslig) en spiller med god skuddfot9) ( på flaske) innstukket bunn, tjuvbunnflutter kick se ➢ flutter, 1for kicks for moro skyld, for spenningens skyldget a kick out of få noe ut avget the kick få sparkengive someone the kick gi noen sparkenhave no kick left ha mistet gnistenindirect free kick ( fotball) indirekte frisparkmore kicks than halfpence mer utakk enn takk, mer juling enn godordwith a kick in med krutt iIIverb \/kɪk\/1) sparke, spenne2) ( om hest) sparke, slå bakut3) ( hverdagslig) protestere, stritte imot, gjøre motstand, klage4) ( om skytevåpen) rekylere, støte, slå5) ( poker) øke innsatsen, by høyere6) ( om alkohol) rive, virke sterktkick about\/around ( hverdagslig) mishandle, plage forklaring: behandle nonchalant eller med forakt diskutere frem og tilbake drive omkring, drive dank flytte fra sted til sted hoppe fra det ene til det andrekick about something bråke om noe, klage over noekick against\/at protestere motkick against the pricks stampe mot brodden, kjempe mot noe uunngåeligkick in (amer., slang, spesielt om penger) punge ut, betale sin andel (amer., slang) dø, krepere (om alkohol, medisin e.l.) begynne å virke, startekick off sparke av seg (skoene) sette i gang( i fotball) ta avspark, sette i gang kampen(amer., slang) dø, kreperekick oneself ergre seg over seg selv, være irritert på seg selvkick out ( om hest) sparke bakover, slå bakover ( i fotball) sparke til innkast, sparke ut ( hverdagslig) sparke ut, kaste ut, utvise, bortvisekick over sparke overendekick over the traces ( overført) frigjøre seg, gjøre seg uavhengig ( overført) trosse noen eller noe, gjøre opprør mot noen eller noekick somebody upstairs ( spøkefullt) sparke noen oppover, sette noen ut av spill ved å forfremme dem til en høyere stilling (særlig brukt om underhusmedlem som forfremmes til overhuset)kick the beam være for lett, være underlegenkick the habit (amer.) slutte med noe, venne seg av med noe (f.eks. å røyke)kick up (a fuss\/dust) stelle i stand bråk, lage oppstyr protestere, uttrykke misnøye -
8 mine
I pronoun(something which belongs to me: Are these pencils yours or mine? He is a friend of mine (= one of my friends).) min, mitt, mineII 1. noun1) (a place (usually underground) from which metals, coal, salt etc are dug: a coalmine; My father worked in the mines.) gruve, bergverk2) (a type of bomb used underwater or placed just beneath the surface of the ground: The ship has been blown up by a mine.) (sjø-/land)mine2. verb1) (to dig (for metals etc) in a mine: Coal is mined near here.) utvinne, grave, bryte2) (to place explosive mines in: They've mined the mouth of the river.) minelegge3) (to blow up with mines: His ship was mined.) sprenge med miner•- miner- mining
- minefieldbergverk--------gruve--------minIsubst. \/maɪn\/1) gruve, bergverk2) ( overført) gullgruve, skattkammer, rik kilde3) ( gruvedrift) malm, malmforekomst4) ( militærvesen) mine, sjømine, landmine5) (militærvesen, historisk) forklaring: underjordisk passasje under murene til et beleiret fortlay mines legge ut miner, mineleggespring a mine sprenge en minespring a mine on somebody ( overført) overrumple noenIIverb \/maɪn\/1) (om malm, kull e.l.) bryte, utvinne• mine ore2) arbeide i en gruve, drive en gruve3) grave i jorden4) grave (underjordiske) ganger, grave tunneller, grave hull5) ( overført) undergrave, underminere6) ( militærvesen) minere, minelegge, legge ut miner7) minesprenge8) ( overført) grave frem, spa frem, lete oppIIIdeterm. \/maɪn\/1) min, mitt, mine2) (gammeldags eller poetisk, foranstilt før vokal eller før h, etterstilt etter substantiv) min, mitt, mineI and mine ( gammeldags) jeg og mineof mine som er min, (som) jeg har, som tilhører megen venn av meg \/ en av vennene mine• that son of mine drives me mad!the pleasure is all mine gleden er på min side -
9 spiral
1. adjective1) (coiled round like a spring, with each coil the same size as the one below: a spiral staircase.) spiral-, vindel-2) (winding round and round, usually tapering to a point: a spiral shell.) spiral-/skrueformet2. noun1) (an increase or decrease, or rise or fall, becoming more and more rapid (eg in prices).) -spiral2) (a spiral line or object: A spiral of smoke rose from the chimney.) spiral3. verb(to go or move in a spiral, especially to increase more and more rapidly: Prices have spiralled in the last six months.) stige fortere og fortere- spirallyIsubst. \/ˈspaɪər(ə)l\/1) spiral, skrue, snekke, sneglegang, sneglevinding2) ( økonomi) spiralthe inflationary spiral inflasjonsskruenIIverb \/ˈspaɪər(ə)l\/1) lage noe i form av en spiral, få til å bevege seg i en spiral2) bevege seg i spiral, gå opp i en spiral, stige i en spiral, bevege seg oppoverIIIadj. \/ˈspaɪər(ə)l\/1) spiralformet, snegleformet, spiral-, vindel-2) ( botanikk) snodd (om knoppleie), spredt (om bladstilling) -
10 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
11 fair
I feə adjective1) (light-coloured; with light-coloured hair and skin: fair hair; Scandinavian people are often fair.) lys, blond; skjær2) (just; not favouring one side: a fair test.) rettferdig, rettskaffen3) ((of weather) fine; without rain: a fair afternoon.) pen; lettskyet4) (quite good; neither bad nor good: Her work is only fair.) noenlunde, middels5) (quite big, long etc: a fair size.) anselig, temmelig (stor)6) (beautiful: a fair maiden.) pen, fager, skjønn•- fairness- fairly
- fair play II feə noun1) (a collection of entertainments that travels from town to town: She won a large doll at the fair.) marked, tivoli2) (a large market held at fixed times: A fair is held here every spring.) marked, basar3) (an exhibition of goods from different countries, firms etc: a trade fair.) messe, utstillingfager--------fin--------messe--------rettferdig--------rimelig--------skjønnIsubst. \/feə\/1) marked2) ( handel) messe, varemesse3) ( også funfair) tivoli, fornøyelsespark4) utstillingIIsubst. \/feə\/( gammeldags) vakker dameIIIverb \/feə\/1) jevne, gjøre jevn, gi en jevn form2) ( om vær) bli pent, klarneIVadj. \/feə\/1) rettferdig, rettskaffen, real, fair2) ærlig, renhårig, hederlig3) ( sport) reglementert, fair4) skjellig, rimelig5) temmelig god, temmelig stor, ganske stor, anseelig, ganske god, tilfredsstillende6) hyggelig, rimelig7) ( meteorologi) lettskyetdet blir lettskyet vær i dag \/ det blir oppholdsvær i dag8) lovende, god, gunstig9) lys, blond, skjær10) smigrende, fager, vakker, som låter bra11) ren, tydelig, leselig• can you write a fair copy of this?12) ren, plettfri13) (gammeldags, poetisk) fager, skjønn, vakker14) fri, åpen, uhindret15) jevn, ren16) markeds-, messe-17) (austr., newzealandsk) fullstendig, ubestrideligall's fair in love and war i krig og kjærlighet er alt tillattfair and square åpent og ærligfair average quality (handel, forkortes f.a.q.) gjennomsnittskvalitetfair copy renskrift, renskrevet eksemplarfair dealing real behandling, ærlig opptredenfair enough det er greit, for all del, bra, greit nok, riktig nok, javel, la gå• fair enough, you can have itfor all del, du kan få den• it's a lot, fair enough, but...det er riktignok mye, men...fair impression rentrykkfair on rettferdig motfair's fair rett skal være rettfair to rettferdig motfair to middling ( hverdagslig) noenlunde, akseptabel, brukbarbe fair with somebody være ærlig mot noengive somebody a fair warning varsle noen i tide, forberede noen (på hva som skal komme)have one's fair share of something få sin rettmessige del av noeif that is a fair question om man får lov til å spørrebe in a fair way to succeed (være) på god vei til å lykkesthrough fair and foul i tykt og tynt, i gode og onde dagerto be fair for å være ærligVadv. \/feə\/1) realt, ærlig, hederlig, rettferdig, fairspille realt \/ spille ærlig spill2) tydelig, rent3) (dialekt, hverdagslig) fullstendig, aldelesfair (and square) ( hverdagslig) rett, direkte( hverdagslig) åpent (og ærlig), rett og rimelig -
12 season
'si:zn 1. noun1) (one of the main divisions of the year according to the regular variation of the weather, length of day etc: The four seasons are spring, summer, autumn and winter; The monsoon brings the rainy season.) årstid2) (the usual, proper or suitable time for something: the football season.) (-)sesong, -tid2. verb1) (to add salt, pepper, mustard etc to: She seasoned the meat with plenty of pepper.) krydre, smake til2) (to let (wood) be affected by rain, sun etc until it is ready for use.) herde, lagre•- seasonal
- seasoned
- seasoning
- season ticket
- in season
- out of seasonkrydre--------modne--------sesong--------årstidIsubst. \/ˈsiːzn\/1) årstid2) tid, sesong, periode (for visse aktiviteter e.l.)det er rett tid nå, nå er rett tid (for å gjøre det)3) ( (kirkelig) høytid) helg, tiddet er jul, det er juletid4) ( sport) sesong5) ( zoologi) løpetidat the peak of the season eller at the height of the season under høysesongen, midt i sesongenat this season (of the year) på denne årstidenbe in season ( om hunndyr) være brunstig, ha løpetid, løpeclose season ( jakt og fiske) fredningstid, periode med jakt- og fiskeforbuddry season ( i tropene) tørketid, den tørre årstidenhigh season høysesongin and out of season eller in season and out of season uansett om det er sesong eller ikke, til alle årstider i tide og utide, stadig vekk, sent og tidlig, til alle tider, hele tidenin due season eller in good season i rett tid, til rett tid, til sin tidin season i rett tid når det er sesongdet er sesong for østers, det er østerssesong( jakt eller fiske) lovlig, tillattin the full of the season se ➢ full, 1low season lavsesongmating season paringstidthe off season mellomsesong, tiden mellom sesongeneopen season ( jakt og fiske) jakttid, jaktsesong, periode med jakt og fiskeout of season i utide, upassende utenom sesongendet er ikke tid\/sesong for østers, det er ikke østerssesong( jakt eller fiske) fredetrainy season regntidSeason's greetings jule- og nyttårshilsener (enkelte steder også påskehilsener)IIverb \/ˈsiːzn\/1) ( også overført) krydre, smaksette, salte og pepre2) lagre, modne, la modnes, lagres3) venne, akklimatisere, bli vant, akklimatisere segvenne soldatene til klimaet, akklimatisere soldatene4) ( litterært) mildne, moderere, dempe5) ( om trevirke) tørke, bli tørtbe a seasoned traveller være reisevanthighly seasoned sterkt krydret, sterk, pikantseasoned vant, garvet, herdet, værbittseason to taste smake til -
13 trip
trip 1. past tense, past participle - tripped; verb1) ((often with up or over) to (cause to) catch one's foot and stumble or fall: She tripped and fell; She tripped over the carpet.)2) (to walk with short, light steps: She tripped happily along the road.)2. noun(a journey or tour: She went on / took a trip to Paris.) reise, tur, utflukt- tripperreise--------utfluktIsubst. \/trɪp\/1) (mindre) reise, tur, utflukt, snartur2) ( gammeldags) lette skritt, små skritt, tripping, trippende gange3) snubling4) feil(takelse), blunder, feiltrinn, mistak5) forsnakkelse6) forklaring: avstanden fra start til mål i et løp7) ( bryting) grep, tak, beinkrok8) ( teknikk) utløsning9) ( teknikk) utløser10) (slang, narkorus) tripp, tur13) forklaring: en spennende eller stimulerende opplevelsea trip of the tongue en forsnakkelseIIverb \/trɪp\/1) dra på tur, reise, ta en tur, gjøre en utflukt2) ( gammeldags) trippe, gå\/springe\/danse med lette skritt3) ( også overført) snuble, falle, miste fotfestet4) begå en feil, ta feil, begå et feiltrinn, gjøre en blunder5) forsnakke seg6) ( teknikk) utløse, frigjøre, koble ut, koble avtrip a yard ( sjøfart) kaie en rå, toppe en råtrip the anchor ( sjøfart) brekke ankeret (fra bunnen)trip the light fantastic ( spøkefullt) danse (spesielt selskapsdans)trip (up) få til å falle\/snuble, spenne bein for, felle, vippe over ende overliste, få til å forsnakke seggripe (en) i en løgn, avsløregjøre en feil, gjøre et mistak -
14 bounce
1. verb1) (to (cause to) spring or jump back from a solid surface.) sprette tilbake/opp igjen2) ((of a cheque) to be sent back unpaid, because of lack of money in a bank account.) avvise (en sjekk uten dekning)2. noun1) ((of a ball etc) an act of springing back: With one bounce the ball went over the net.) tilbakesprang, hopp, sprett2) (energy: She has a lot of bounce.) futt•- bouncingspretteIsubst. \/baʊns\/1) dump, støt, (tungt) slag2) sprett, hopp, spenst3) pågåenhet, fynd og klem4) ( hverdagslig) skryt, frekk løgn (gammeldags)5) ( om hår) volum, fyldeon the bounce i spretten( slang) på rappen, på rekke og radIIverb \/baʊns\/1) hoppe, sprette, puffe, støte, kaste2) styrte, komme farende3) ( hverdagslig) skryte, braute4) ( hverdagslig) avvise, bli avvist (om sjekk uten dekning)5) ( hverdagslig) lekse opp, skjelle ut6) ( hverdagslig) kaste ut, avskjedigebe bouncing off the walls (amer., hverdagslig, overført) gå på veggenebounce about hoppe opp og ned ( spesielt om barn) hoppe omkring, fare omkringbounce an idea off someone ( hverdagslig) lufte en tanke for noenbounce back ( hverdagslig) komme tilbake, komme seg, reise seg (igjen)bounce into styrte inn i, komme farende inn ibounce out of styrte ut\/opp av, komme farende ut\/opp av -
15 pop
I 1. pop noun1) (a sharp, quick, explosive noise, such as that made by a cork as it comes out of a bottle: The paper bag burst with a loud pop.) smell, knall2) (fizzy drink: a bottle of pop.) brus2. verb1) (to (cause to) make a pop: He popped the balloon; My balloon has popped.) smelle2) (to spring upwards or outwards: His eyes nearly popped out of his head in amazement.) sprette ut, gå i lufta3) (to go quickly and briefly somewhere: He popped out to buy a newspaper.) stikke ut/innom4) (put quickly: He popped the letter into his pocket.) stikke•- popcorn- pop-gun
- pop up II pop adjective1) ((of music) written, played etc in a modern style.) popmusikk2) (of, or related to, pop music: a pop group; a pop singer; pop records.) pop-pappa--------smelleIsubst. \/pɒp\/1) knall, smell2) skudd3) (gammeldags eller amer., hverdagslig) brus (leskedrikk med kullsyre)a pop (amer., hverdagslig) per stykk• the jackets cost 50$ a pophave\/take a pop at skyte etter ( overført) gjøre et forsøk påin pop (slang, britisk) stampet, pantsattIIsubst. \/pɒp\/ ( hverdagslig)1) pop, popmusikk2) poplåttop of the pops ( hverdagslig) kjempepopulærIIIsubst. \/pɒp\/(spesielt amer., hverdagslig) forkortelse for poppaIVverb \/pɒp\/1) smelle (med), knalle2) stikke3) ( hverdagslig) skyte4) ( om skytevåpen) fyre av5) åpne seg med et smell6) (britisk, slang) stampe, pantsette7) ( slang) stappe i seg, spise, sluke8) (om ristede kastanjer, popcorn e.l.) sprette opp med et smell9) riste (kastanjer e.l.), poppe (mais e.l.)10) (slang, om sprøyte eller stoff) ta, sette, injiserepop a question at someone plutselig stille noen et spørsmål, slenge frem et spørsmål til noenpop (away) at ( hverdagslig) skyte på\/etterpop down skrive nedpop home ( hverdagslig) stikke hjempop in ( hverdagslig) stikke inn(om)pop in and out ( hverdagslig) pile inn og utpop off skyte (på)rydde av veien, gjøre slutt på( slang) stryke med, krepere ( slang) stikke, gi seg i vei, forsvinne i all stillhet ( om sinneutbrudd) skrike utpop on slenge seg påpop one's clogs (britisk, hverdagslig) stryke med, vandre hedenpop on someone\/something treffe på noen\/noe uventetpop out titte frem, titte ut, dukke frem sprette utpop the question (gammeldags, hverdagslig) fripop up ( hverdagslig) dukke oppVadj. \/pɒp\/ (forkortelse for) popular ( hverdagslig) pop, populær-VIadv. \/pɒp\/pang, vips, svuppden sa bang\/den smaltVIIinterj. \/pɒp\/pang, vips, svupp -
16 wind
I 1. wind noun1) ((an) outdoor current of air: The wind is strong today; There wasn't much wind yesterday; Cold winds blow across the desert.) vind2) (breath: Climbing these stairs takes all the wind out of me.) pust3) (air or gas in the stomach or intestines: His stomach pains were due to wind.) tarmluft, tarmgass2. verb(to cause to be out of breath: The heavy blow winded him.) bli andpusten, få til å miste pusten3. adjective((of a musical instrument) operated or played using air pressure, especially a person's breath.) blåse-(instrument)- windy- windiness
- windfall
- windmill
- windpipe
- windsurf
- windsurfer
- windsurfing
- windscreen
- windsock
- windsurf
- windsurfer
- windsurfing
- windswept
- get the wind up
- get wind of
- get one's second wind
- in the wind
- like the wind II past tense, past participle - wound; verb1) (to wrap round in coils: He wound the rope around his waist and began to climb.) surre, vikle (om)2) (to make into a ball or coil: to wind wool.) nøste, spole3) ((of a road etc) to twist and turn: The road winds up the mountain.) sno seg, bukte seg4) (to tighten the spring of (a clock, watch etc) by turning a knob, handle etc: I forgot to wind my watch.) trekke (opp)•- winder- winding
- wind up
- be/get wound upblåst--------fis--------vikle--------vindIsubst. \/wɪnd\/1) vind, blåst2) luftdrag, luftstrøm, strømning3) pust(ing)4) teft, fert5) vind, promp, fjert, fis6) ( overført) (tomt) prat7) ( musikk) blåsergruppe, blåse-antitrade winds antipassat, motpassatbefore the wind med vinden, i medvindbreak wind prompe, fise, fjertebring up wind rapeclose to the wind opp mot vindenfrom the four winds ( overført) fra alle kanterget wind of ( overført) ane, få ferten avgust of wind vindkasthave a long wind være utholden være langtekkelighit\/caught in the wind ( boksing) bli truffet i solar plexushow \/ the way the wind blows ( overført) hvilken vei vinden blåserin the wind ( sjøfart) i vindøyet( overført) i gjære, under oppseilingin the wind's eye i vindøyetit's an ill wind that blows nobody any good ( ordtak) aldri så galt at det ikke er godt for noeoff the wind ( sjøfart) med rom vindput the wind up ( hverdagslig) skremmeraise the wind ( hverdagslig) skrape sammen pengerrecover the wind få igjen pusten ( overført) få nye krefter, hente seg innrun before the wind lense (unna for vinden)sail before the wind lensescattered to the four winds spredt for alle vindera second wind nye krefter, ny givsow the wind reap the whirlwind så vind og høste stormtake the wind out of someone's sails ( overført) komme noen i forkjøpet, ødelegge noens planerthree sheets to the wind ( hverdagslig) full, snydens, dritingsto the four winds eller to the wind(s) ( overført) i alle vindretninger, til alle kanter ( overført) over bord, på båtenkaste over bord, blåse iwind and weather permitting så sant været tillater deta wind of change forandringIIsubst. \/waɪnd\/1) slyngning, bukt(ning)2) dreiing, omgang3) heiseanordning, heisingIIIverb \/wɪnd\/1) få ferten av, få teften av2) gjøre andpusten, (få til å) miste pusten3) la puste ut4) utsette for (vær og vind), lufttørke5) (få til å) rapebe\/get winded være\/bli andpusten, være\/bli utmattetIV(litterært, om blåseinstrument) blåse iV1) sno (noe om noe), binde (noe rundt noe)2) svøpe, pakke inn3) spole, nøste, vikle4) sno seg, slynge seg5) stramme, vri, trekke, heise, hale6) ( om treverk) slå segto wind up \/ winding up something som avslutning på noe, avslutningsvis• to wind up the dinner, let us have some coffeewind back\/forward snurre tilbake\/fremwind on\/off nøste opp\/av, spole på\/av, dreie frem\/tilbakewind someone up ( om person) erte noen, provosere noen, irritere noenwind up skru opp, rulle opp (av)slutte, ende med\/på(handel, jus) avvikle, avslutte, gjøre opp
См. также в других словарях:
seal with garter spring — See lip seal with garter spring … Dictionary of automotive terms
Spring (television soap) — Spring is a Flemish Belgian television soap made by Studio 100 for children s channel Ketnet. Six seasons have been taped since the summer of 2002; the last ran from December 31, 2007 till March 2008. Season 1 *Spring is a dance school run by the … Wikipedia
Spring — Spring, n. [AS. spring a fountain, a leap. See {Spring}, v. i.] 1. A leap; a bound; a jump. [1913 Webster] The prisoner, with a spring, from prison broke. Dryden. [1913 Webster] 2. A flying back; the resilience of a body recovering its former… … The Collaborative International Dictionary of English
Spring back — Spring Spring, n. [AS. spring a fountain, a leap. See {Spring}, v. i.] 1. A leap; a bound; a jump. [1913 Webster] The prisoner, with a spring, from prison broke. Dryden. [1913 Webster] 2. A flying back; the resilience of a body recovering its… … The Collaborative International Dictionary of English
Spring balance — Spring Spring, n. [AS. spring a fountain, a leap. See {Spring}, v. i.] 1. A leap; a bound; a jump. [1913 Webster] The prisoner, with a spring, from prison broke. Dryden. [1913 Webster] 2. A flying back; the resilience of a body recovering its… … The Collaborative International Dictionary of English
Spring beam — Spring Spring, n. [AS. spring a fountain, a leap. See {Spring}, v. i.] 1. A leap; a bound; a jump. [1913 Webster] The prisoner, with a spring, from prison broke. Dryden. [1913 Webster] 2. A flying back; the resilience of a body recovering its… … The Collaborative International Dictionary of English
Spring beauty — Spring Spring, n. [AS. spring a fountain, a leap. See {Spring}, v. i.] 1. A leap; a bound; a jump. [1913 Webster] The prisoner, with a spring, from prison broke. Dryden. [1913 Webster] 2. A flying back; the resilience of a body recovering its… … The Collaborative International Dictionary of English
Spring bed — Spring Spring, n. [AS. spring a fountain, a leap. See {Spring}, v. i.] 1. A leap; a bound; a jump. [1913 Webster] The prisoner, with a spring, from prison broke. Dryden. [1913 Webster] 2. A flying back; the resilience of a body recovering its… … The Collaborative International Dictionary of English
Spring beetle — Spring Spring, n. [AS. spring a fountain, a leap. See {Spring}, v. i.] 1. A leap; a bound; a jump. [1913 Webster] The prisoner, with a spring, from prison broke. Dryden. [1913 Webster] 2. A flying back; the resilience of a body recovering its… … The Collaborative International Dictionary of English
Spring box — Spring Spring, n. [AS. spring a fountain, a leap. See {Spring}, v. i.] 1. A leap; a bound; a jump. [1913 Webster] The prisoner, with a spring, from prison broke. Dryden. [1913 Webster] 2. A flying back; the resilience of a body recovering its… … The Collaborative International Dictionary of English
Spring fly — Spring Spring, n. [AS. spring a fountain, a leap. See {Spring}, v. i.] 1. A leap; a bound; a jump. [1913 Webster] The prisoner, with a spring, from prison broke. Dryden. [1913 Webster] 2. A flying back; the resilience of a body recovering its… … The Collaborative International Dictionary of English