-
1 with
wið1) (in the company of; beside; among; including: I was walking with my father; Do they enjoy playing with each other?; He used to play football with the Arsenal team; Put this book with the others.) med, på2) (by means of; using: Mend it with this glue; Cut it with a knife.) med3) (used in expressing the idea of filling, covering etc: Fill this jug with milk; He was covered with mud.) med, av4) (used in describing conflict: They quarrelled with each other; He fought with my brother.) med5) (used in descriptions of things: a man with a limp; a girl with long hair; a stick with a handle; Treat this book with care.) med6) (as the result of: He is shaking with fear.) av7) (in the care of: Leave your case with the porter.) hos8) (in relation to; in the case of; concerning: Be careful with that!; What's wrong with you?; What shall I do with these books?) med9) (used in expressing a wish: Down with fascism!; Up with Manchester United!) medav--------medprep. \/wɪħ\/, foran ustemt konsonant også: \/wɪθ\/1) (om samhørighet, følge eller retning) med, i selskap med, sammen med, samt, og, til, i• come with us!• John, with his two brothers, arrived laterJohn, samt hans to brødre, kom senere2) (om (karakteristisk) trekk, klesplagg e.l.) med3) ( om middel eller materiale) med, for, av4) (om holdning, behandling eller fremgangsmåte) med, mot, på5) ( om ansvar) til, hos, for• leave it with me!6) ( om nærhet eller forhold) hos, her hos, blant, (i likhet) med, når det gjelder, for• what does she want with me?når det gjelder ham, kan du aldri vite• we must conclude, with her, that the forecast was optimisticvi må, i likhet med henne, konkludere med at prognosen var optimistisk7) ( om samtidighet) med, i takt med, i proporsjon med8) ( om ansettelse eller tjenesteforhold) for, hos• he works with Smith & Co.han arbeider for Smith & Co.• Mr. Smith is no longer with usHr. Smith jobber ikke her lenger9) ( om årsak eller påvirkning) av, med10) (om strid, kontrast eller skille) mot, med11) ( om motsetning) (på) tross (av), med• I like her, with all her faultsbe with someone være enig med noen, støtte noen, holde med noen• are you with me?( hverdagslig) forstå hva noen mener, henge med• are you with me?with it ( hverdagslig) moderne, in våken, kvikk i tillegg, dessutenwith that\/this dermed, med det -
2 scrimp and save
(to be mean or very careful with money: She scrimps and saves for her sons' education.) spinke og spare -
3 pocket
'pokit 1. noun1) (a small bag sewn into or on to clothes, for carrying things in: He stood with his hands in his pockets; a coat-pocket; ( also adjective) a pocket-handkerchief, a pocket-knife.) lomme(-)2) (a small bag attached to the corners and sides of a billiard-table etc to catch the balls.) hull3) (a small isolated area or group: a pocket of warm air.) lomme, hull4) ((a person's) income or amount of money available for spending: a range of prices to suit every pocket.) lommebok2. verb1) (to put in a pocket: He pocketed his wallet; He pocketed the red ball.) stikke i lomma2) (to steal: Be careful he doesn't pocket the silver.) stjele, stikke til seg•- pocket-book
- pocket-money
- pocket-sized
- pocket-sizelommeIsubst. \/ˈpɒkɪt\/1) lomme2) ( overført) lommebok, økonomiske ressurser3) ( også om mål) sekk4) hull, fordypning5) ( biljard) hull6) ( overført) (isolert) øy, isolert område, enklave7) ( militærvesen) gruppe, lomme8) (luftfart, også air pocket) lufthull9) ( zoologi) pung (hos pungdyr), kinnpose10) vannreservoar12) ( hesteveddeløp) klemme (posisjon hvor en hest omsluttes og hindres av andre hester)13) ( mineralogi) malmavleiring14) ( bowling) forklaring: punktet mellom første kjegle og en av de to kjeglene i andre rad brukt som siktepunkt for en strike15) ( gruvedrift) beholder for lagring av malmbe in each other's pockets eller live in each other's pockets (britisk, hverdagslig) være oppå hverandre hele tiden, være sammen døgnet rundtbe in the pocket ha tjent eller vunnet penger• I'm £10 in pocketjeg har vunnet\/tjent ti pundha penger for håndenbe out of pocket ha tapt penger• I'm £10 out of pocketha for lite penger, mangle pengerin one's pocket i sin besittelse ( overført) i sin hule hånd, i sin maktline one's pocket berike seglive beyond one's pocket leve over evnepick somebody's pocket gå i andres lommer, stjele ut av andres lommerpockets of resistance ( militærvesen) isolerte motstandslommerput one's hand in one's pocket ( overført) gi penger til veldedighetput one's pride in one's pocket svelge stoltheten sinput someone in one's pocket få noen dit man vilput something in one's pocket ( overført) putte noe i egen lommeto suit every pocket i alle prisklasserIIverb \/ˈpɒkɪt\/1) stikke i lommen, stikke i egen lomme, stikke til seg2) tjene, innkassere3) (biljard, om ball) senke4) ( overført) svelge, bite i seg, finne seg i5) gjemme, skjule6) omslutte, inneslutte7) (amer., politikk) stoppe lovforslag (gjennom å la være å undertegne lovforslag innen 10 dager)IIIadj. \/ˈpɒkɪt\/lomme-, i lommeformat -
4 economy
i'konəmi1) (the thrifty, careful management of money etc to avoid waste: Please use the water with economy; We must make economies in household spending.) økonomi, sparsomhet2) (organization of money and resources: the country's economy; household economy.) samfunnsøkonomi, husholdning•- economic- economical
- economically
- economics
- economist
- economize
- economisesparing--------økonomisubst. \/ɪˈkɒnəmɪ\/1) sparsommelighet, økonomi, økonomisering, besparelse, innsparing, innstramning2) økonomi, økonomisk forvaltning, økonomisk system3) organisasjon, oppbygning, struktur, system4) forsiktighet, tilbakeholdenhet, økonomi5) ( religion) læresystem6) ( religion) forvaltning av læren (i et gitt miljø)7) ( gammeldags) husholdningdivine economy ( religion) guddommelig ordning, guddommelig innretningeconomies besparelser, innsparinger, innstramningereconomy of (god) utnyttelse av, sparsommelighet med, -sparing, -besparelsethe economy of nature\/natures eller nature's economy naturens husholdningeffect economies foreta (økonomiske) innstramninger, sparenational economy samfunnsøkonomipractise (strict) economy være (svært) sparsom, være (veldig) økonomisk -
5 fine
I 1. adjective1) ((usually of art etc) very good; of excellent quality: fine paintings; a fine performance.) fin, glimrende2) ((of weather) bright; not raining: a fine day.) fin, pen, deilig, vakker3) (well; healthy: I was ill yesterday but I am feeling fine today!) fin, bra, i fin form4) (thin or delicate: a fine material.) fin, tynn, lett5) (careful; detailed: Fine workmanship is required for such delicate embroidery.) fin, detaljert6) (made of small pieces, grains etc: fine sand; fine rain.) fin(malt), finknust, fin(kornet)7) (slight; delicate: a fine balance; a fine distinction.) fin, subtil, smekker8) (perfectly satisfactory: There's nothing wrong with your work - it's fine.) fin2. adverb(satisfactorily: This arrangement suits me fine.) fint, bra, godt3. interjection(good; well done etc: You've finished already - fine!) fint!; flott!; storartet!- finely- finery
- fine art II 1. noun(money which must be paid as a punishment: I had to pay a fine.) bot, mulkt, avgift2. verb(to make (someone) pay a fine: She was fined $10.) ilegge bot, bøtlegge(s)bot--------fin--------mulkt--------pen--------skjønn--------vakkerIsubst. \/faɪn\/1) ( jus) bot, mulkt, bøtestraff• impose a fine of £100 on him2) vakkert værfine for contempt of court ( jus) rettergangsbotin fine kort sagt, i ett ord til sistIIverb \/faɪn\/1) bøtelegge, idømme bot• they fined him £100han ble idømt en bot på £1002) rengjøre, raffinere, rense (væske, spesielt øl og vin), klare3) ( om metaller) ferske4) fortynne, spisse, gjøre skarp5) ( overført) modifisere, bortforklare6) ( om væske) klarne, rengjøres, rensesfine away\/down fortynnes, smalne, minske, svinne bort, smelte bort ( om væske) bli fin, bli klar, klarnefine up (austr., hverdagslig, om været) klarneIIIadj. \/faɪn\/1) utmerket, dyktig, ordentlig, fremstående, fin• that's very fine but...det er vel og bra, men...2) vakker, storartet, stilig, flott, fin3) (om dag, vær) pen, vakker, fin (betyr ofte at det ikke regner)det regnet hele morgenen, men det ble pent senere• what a fine morning!4) elegant, fin, dannet, verdig5) utsøkt, forfinet, edel6) ( spøkefullt) fin, nydelig• a fine excuse!7) fin, finkornet, tynn, spiss, kvass, skarp, smal, sped8) ( om metaller e.l.) ren9) (om sinne, omdømme e.l.) følsom, skarp10) ( om forskjell e.l.) subtil, fin, litenfine! bra!, utmerket! javel, da!, OK!fine doings ( også ironisk) fine greiera fine fellow stilig karfine manners gode manererfine print ( boktrykking) liten skriftfine writing høylitterært språkI feel fine jeg har det brain fine kort sagt, som en oppsummeringone fine day en vakker dag, en gangthis is a fine mess! her ser det ut!you're a fine one to talk! og det sier du!IVadv. \/faɪn\/fint, utmerket -
6 lay
I 1. lei past tense, past participle - laid; verb1) (to place, set or put (down), often carefully: She laid the clothes in a drawer / on a chair; He laid down his pencil; She laid her report before the committee.) legge (ned)2) (to place in a lying position: She laid the baby on his back.) legge3) (to put in order or arrange: She went to lay the table for dinner; to lay one's plans / a trap.) dekke på (bordet); (plan)legge4) (to flatten: The animal laid back its ears; The wind laid the corn flat.) legge flat5) (to cause to disappear or become quiet: to lay a ghost / doubts.) få til å legge seg, mane bort6) ((of a bird) to produce (eggs): The hen laid four eggs; My hens are laying well.) verpe, legge egg7) (to bet: I'll lay five pounds that you don't succeed.) vedde•- layer2. verb(to put, cut or arrange in layers: She had her hair layered by the hairdresser.) legge, legge lagvis- layabout- lay-by
- layout
- laid up
- lay aside
- lay bare
- lay by
- lay down
- lay one's hands on
- lay hands on
- lay in
- lay low
- lay off
- lay on
- lay out
- lay up
- lay waste II see lie II III lei adjective1) (not a member of the clergy: lay preachers.) legmann2) (not an expert or a professional (in a particular subject): Doctors tend to use words that lay people don't understand.) legfolk•- laymanIV lei noun(an epic poem.) kvadballade--------leggeIsubst. \/leɪ\/1) stilling, situasjon, posisjon, måten noe ligger på2) ( om tau) slagning (måte som tauverk er blitt slått på)3) ( slang) jobb, arbeid, spesialitet, bransje4) ( sjøfart) forhyring på part eller lott5) ( sjøfart) andel i hvalfangst e.l.6) (amer.) pris7) ( om høner e.l.) verping8) (slang, nedsettende) kvinnelig seksualpartnerhun er lett å få i sengen, hun er løs på tråden9) (slang, vulgært) nummer (samleie)IIsubst. \/ˈleɪ\/ ( poetisk)1) kvad, sang, ballade, vise2) fuglesangIIIverb \/leɪ\/pret. av ➢ lie, 4IV1) legge, plassere2) glatte, presse, slette, få til å ligge3) ( gammeldags eller overført) dempe, stilne, få til å legge seg4) ( om støv) dempe, binde5) dekke, duke, gjøre ferdig, gjøre istandlegge i peisen, lage bål6) dekke, dekke over, dekke til, legge på, beleggelegge farge på noe, smøre farge på noe, stryke farge på noegulvet er belagt med linoleum, gulvet har linoleumsbelegg7) ( overført) legge, legge på, ilegge, kaste, gi8) anlegge, bygge, legge, strekke9) ( ved gambling) sette, holde, vedde• I'll lay you £10 that the dark horse will win the race10) henlegge til, legge til, foregåscenen utspiller seg på badet, handlingen foregår på badet11) legge frem, forelegge, fremføre, fremlegge12) gjøre opp, tenke ut, bestemme seg for13) (sjøfart, om tau) slå, legge tauverklay a bet vedde, vedde på, inngå et veddemållay aboard eller lay alongside ( sjøfart) legge seg langsides (løpe tett opp langs siden på et skip for å entre det)lay about ( hverdagslig) gå løs på, slå vilt rundt seglay a charge anklage, komme med en anklage(for) ( sjøfart eller overført) holde stø kurs (mot) holde kursen (mot) stikke ut en kurs (mot), sette kurs (for\/mot)lay against vedde imotlay a ghost eller lay the ghost glemme vonde minnerlay a gun rette en kanon (mot), rette inn en kanonlay an egg ( om tabbe) legge et egglay an information against ( jus) angi, inngi anmeldelse pålay aside legge til side, sparereservere, sette avlegge bort, legge fra seg, legge til sidegi opp, slutte, legge av seglay back ( hverdagslig) slappe av, koble av, ta det roliglay bare blottlegge, røpe, avsløre, blottelay claim to gjøre krav pålay damages at ( jus) fastsette skadeserstatning til, fastsette skadeserstatninglay down legge ned, legge fra seglegge ned, nedlegge, stenge, gi oppofresatse, legge på bordet, holde, deponere• how much are you ready to lay down?bygge, konstruere, anleggefastsette, fastslå, sette opp, utarbeide• after independence, a new map was laid down( om lyd) ta opp, spille inn legge utlagre, legge ned, hermetisereanleggelay down one's arms legge ned våpnene, overgi seglay dry tørrleggelay eyes on ( litterært) kaste sitt blikk på, få øye pålay fallow ( jordbruk) legge brakklay flat slå ned, slå overende jevne med jordenlay for (amer., hverdagslig) snike på, legge seg på lur, legge seg i bakhold, holde seg klar til å slå tillay hands on angripe legge hendene på for å helbrede få tak ilay hold of gripe, fange, ta tak i( hverdagslig) tildele, få innlay in (there) ( hverdagslig) holde stø kurslay into ( hverdagslig) angripe fysisk eller verbalt gå inn for med liv og sjeloverdrive, smøre tjukt på irettesette strengtlay it on the line snakke åpent ut, legge kortene på bordetlay low slå ned, drepe, begrave slå ut, tvinge til å ligge til sengsfornedre, ydmykelay off legge til siden permittere, avskjedige, si opp krysse av, merke av, måle( hverdagslig) stå over, la være ( hverdagslig) kutte ut, slutte å irritere• lay off the complaining!( hesteveddeløp) vedde med en annen bookmaker for å dekke forventet tap i et løp beskytte et veddemål eller risikoprosjekt ved å ta en annen sjanse ( sjøfart) seile fra, legge fra, legge fra land ( sjøfart) ligge utenfor (en havn) ( hverdagslig) ta fri, hvile, hente seg inn ( fotball) sende en pasninglay on dekke med, applikere, legge påslå løs på, denge, gå til angrep pålegge inn, innstallere( hverdagslig) ordne, fikse, arrangere( hverdagslig) sette på sporetlay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordetlay oneself open to ( overført) blottstille seg, stille seg lagelig til (for hogg), gi anledning til, åpne forlay oneself out ( særlig britisk) anstrenge seg, legge seg i selenlay out legge ut, legge frem, legge utover, bre utstelle et lik, legge på likstrå ( hverdagslig) slå ut, slå sanseløs, slå ihjel legge ut penger, legge penger i anstrenge seg, gjøre en innsats, legge seg i selen planlegge, anlegge( typografi) lage layout legge ut (i det vide og det brede)lay over dekke over (amer., slang) overgå (spesielt amer.) hoppe over, utsette (amer.) gjøre et opphold, overnatte, ligge overlay siege to ( også overført) beleire, invaderelay someone low (hverdagslig, om sykdom) gjøre noen sengeliggende, svekke noenlay someone open to utsette noen for en risikolay someone to rest ( forskjønnende) legge noen til den siste hvile, stede til hvile, begrave noenlay something at someone's door ( overført) legge ansvar på noen, legge skyld på noenlay something on the table (særlig amer.) utsette noe på ubestemt tid, legge noe på hyllenlay store by sette pris på, verdsettelay up ( om penger eller verdier) legge (seg opp), samle, spare ( om sykdom e.l.) gjøre sengeliggende, sette ut av spill ( sjøfart) legge i opplag ( sjøfart) legge tauverk, slå ( golf) slå et løst slag for å unngå risiko ( murerfag) sette opp, konstruere ( overført) skaffe seg, pådra seglay waste eller lay something to waste ødelegge, legge øde, raserelay waste to ( overført) knuselay weight on legge vekt påVadj. \/ˈleɪ\/lekmanns-, lek- -
7 rub
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbeIsubst. \/rʌb\/1) skrubb, skrubbing, frottering• give the silver a rub!hun frotterte\/tørket ham på ryggen2) hinder, hake, vanskelighet3) ujevnhet, hump, kul4) spydighet, finte, hipp5) noe ergerlig, noe irriterende• the rub is that...det ergerlige er at...6) (forkortelse for rubber) gummiget the rub fatte, skjønne, henge med• do you get the rub?the rub on\/of the green (britisk, hverdagslig) (plutselig) hindringIIverb \/rʌb\/1) gni, skrubbe, smøre utover2) frottere, massere3) viske ut, gni bort4) pusse, polere5) gnage, gnisse, skrape6) gjøre avtrykk fra noe (ved hjelp av skravering)rub along\/by\/on humpe og gå, gå på et vis• we manage to rub along somehow, although we're short of moneydet går på et vis, selv om vi mangler penger klare segrub along together komme overens, være på god fotrub at something gni på noe, stryke på noeetter rideturen striglet han hesten sin pusse, pusse nedgni, tørke, frotterevisitererub in smøre inninnprente, mase omrub it in mase om, gni inn, minne om noe pinlig• don't rub it in!trenger du å gni det inn? \/ må du drive og minne meg på det der!rub noses gni nese(ne mot hverandre)( vulgært) runkerub off (on) smitte over på, smitte av pårub on\/against something skrape mot noerub one's hands gni seg i hendene ( overført) godte segrub (something) out viske bort (noe), stryke ut (noe), fjerne (noe)rub salt into someone's wounds strø salt i sårene til noenrub shoulders\/elbows with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medrub somebody out (amer., slang) kverke noen, myrde noen, gjøre av med noenrub somebody (up) the right\/wrong way stryke noen etter\/mot hårene, føye\/irritere noenrub someone's nose in it\/in the dirt gni det inn, trø noen ned i dritten, minne noen på deres feil\/tabber, tråkke på noenrub through greie segrub to a powder pulverisererub up pusse, polere friske opp• I'm going to St. Tropez this summer, so I have to rub up my Frenchjeg skal til St. Tropez i sommer, så jeg må friske opp fransken minblande sammen ( vulgært) kåte opp, runkerub up against komme borti noen egle seg innpå noen -
8 want
wont 1. verb1) (to be interested in having or doing, or to wish to have or do (something); to desire: Do you want a cigarette?; She wants to know where he is; She wants to go home.) ville, ønske (seg), ha lyst på/til2) (to need: This wall wants a coat of paint.) trenge3) (to lack: This house wants none of the usual modern features but I do not like it; The people will want (= be poor) no longer.) mangle, savne; lide nød2. noun1) (something desired: The child has a long list of wants.) ønske2) (poverty: They have lived in want for many years.) fattigdom, armod3) (a lack: There's no want of opportunities these days.) mangel, skort•- wanted- want ad
- want formangel--------nød--------trenge--------ville--------ønskeIsubst. \/wɒnt\/1) ( gammeldags) mangel, skort, knapphet2) nød, armod, trange kår3) ( spesielt flertall) behov• Christmas will soon be here, make your wants knownjulen er snart her, la oss høre hva du trenger4) ønske, savn, trang5) ( hverdagslig) vilje, ambisjon6) nødvendighetbe in want lide nødfor want of av mangel påfreedom from want frihet fra nødhave a want (skotsk, hverdagslig) ha en skrue løsin want of trengestand in want of mangle trenge, behøvethrough\/from want of av mangel påwant for nothing ikke mangle noewant of attention uoppmerksomhetwant of judgement uforstandwant of money pengeknipewants behovIIverb \/wɒnt\/1) ville (ha), ønske (seg)• do you want some bread?• what do you want to drink?• what do you want for Christmas?• how much do you want for this?• what do you want of me?• what did he want with you?• who do you want to see?2) ville prate med, ville treffe, spørre etter3) (britisk, hverdagslig) behøve, trenge4) ( hverdagslig) burde gjøre (noe), trenge å gjøre (noe), skulle gjøre (noe)5) ( gammeldags) mangle, ikke ha6) ( om tid e.l.) mangle7) lide nød, mangleI shall not want ( bibelsk) meg fattes intetwanted etterlyst( i annonse) ønskes leid, ønskes kjøpt, søkeswant for mangle, behøve• if you want for anything, let him knowom du trenger noe, så si fra til hamwant in on ville være med påwant in(to) (amer., hverdagslig) ønske seg inn, ville innwant out (amer., hverdagslig) ønske seg ut, ville ut, ikke ville være med lenger -
9 tight
1. adjective1) (fitting very or too closely: I couldn't open the box because the lid was too tight; My trousers are too tight.) tett(sittende), stram2) (stretched to a great extent; not loose: He made sure that the ropes were tight.) stram, trukket hardt til3) ((of control etc) strict and very careful: She keeps (a) tight control over her emotions.) streng4) (not allowing much time: We hope to finish this next week but the schedule's a bit tight.) knapp, stram2. adverb((also tightly) closely; with no extra room or space: The bags were packed tight / tightly packed.) tett- - tight- tighten
- tightness
- tights
- tight-fisted
- tightrope
- a tight corner/spot
- tighten one's beltgjerrig--------pussa--------stram--------tettIadj. \/taɪt\/1) (om klær, sko e.l.) tettsittende, stram, trang2) ( også overført) sammenpresset, tettpakket, fast, tett3) ( også overført) fast, stram, hard, streng• the rope was so tight, he could not move4) tett, uten lekkasjer, lukket5) (om kurve, vinkel) skarp6) ( sport) jevn, jevnbyrdig7) ( handel) knapp, stram8) ( om person) gjerrig, påholden9) ( om person) anspent, anstrengt, stiv10) full, berusetbe\/find oneself in a tight corner\/spot\/squeeze være ille ute, være i knipe, være trengt opp i et hjørnekeep a tight hand\/hold over holde i sjakk, ha et fast grep på, ha under kontrollrun a tight ship ha streng kontrollIIadv. \/taɪt\/tett, fast, hardthun holdt\/klemte barnet tett inn til segblow me tight ( slang) forbanne meg!, søren ta!sit tight bli hvor man er, ikke forlate stedetsleep tight! ( hverdagslig) sov godt!
См. также в других словарях:
careful with money — idiom not spending money on unimportant things • His mother had always been careful with money. Main entry: ↑carefulidiom … Useful english dictionary
Careful with That Axe, Eugene — Single by Pink Floyd from the album Ummagumma A si … Wikipedia
Careful with That Axe, Eugene — Single par Pink Floyd extrait de l’album Relics Face A Point Me at the Sky Sortie 17 décembre 1968 Enregistrement 4 novembre … Wikipédia en Français
careful — care|ful [ kerfl ] adjective *** 1. ) if someone is careful, they think about what they are doing so that they do not do anything wrong or so that they avoid problems: Teachers have to be careful when criticizing pupils. Even the most careful… … Usage of the words and phrases in modern English
careful */*/*/ — UK [ˈkeə(r)f(ə)l] / US [ˈkerf(ə)l] adjective 1) if someone is careful, they think about what they are doing so that they do not do anything wrong or so that they avoid problems Teachers have to be careful when criticizing pupils. Even the most… … English dictionary
careful — care|ful W2S1 [ˈkeəfəl US ˈker ] adj 1.) (be) careful! spoken used to tell someone to think about what they are doing so that something bad does not happen ▪ Be careful there s broken glass on the floor! 2.) trying very hard to avoid doing… … Dictionary of contemporary English
careful — adjective 1 (be) careful! spoken used to tell someone to think about what they are doing so that they do not have an accident 2 trying to avoid damaging, harming, or losing something: a careful driver | careful to do sth: I was careful not to say … Longman dictionary of contemporary English
careful — adj. VERBS ▪ be ▪ make sb ▪ Bitter past experience had made her careful of what she confided to Nadia. ADVERB ▪ extremely, fairly … Collocations dictionary
careful — adjective 1) be careful when you go up the stairs Syn: cautious, heedful, alert, attentive, watchful, vigilant, wary, on guard, circumspect See note at vigilant Ant: careless … Thesaurus of popular words
careful — adjective 1) be careful when you go up the stairs Syn: cautious, alert, attentive, watchful, vigilant, wary, on one s guard, circumspect 2) careful with money Syn: prudent, thrifty … Synonyms and antonyms dictionary
Careful — Care ful (k[^a]r f[.u]l), a. [AS. cearful.] 1. Full of care; anxious; solicitous. [Archaic] [1913 Webster] Be careful [Rev. Ver. anxious ] for nothing. Phil. iv. 6. [1913 Webster] The careful plowman doubting stands. Milton. [1913 Webster] 2.… … The Collaborative International Dictionary of English