-
1 rose
rouzpast tense; = riseroseIsubst. \/rəʊz\/1) ( plante i slekten Rosa) rose2) ( blomst) rose3) forklaring: plante med roselignende blomster, f.eks. arten Christmas rose, hvit julerose, Helleborus niger4) ( farge) rosa, rosenrødt5) rosett6) ( arkitektur) rose, rosevindu7) ( hagestell) bruser, spreder, dyse (på vannkanne)8) (i flertall, roses) roser i kinnene, røde kinn9) ( navigasjon) kompassrose(life is not) a bed of roses (livet er ingen) dans på roserbe all roses være fryd og gammen, være rosenrødtcome up roses gå strålende, gå glatt• don't worry, everything is coming up rosesta det med ro, dette går strålendegather (life's) roses ta vare på de små øyeblikkene, nyte livetno roses without a thorn ingen roser uten tornera rose by any other name would smell as sweet (fra Shakespeares «Romeo og Julie») navnet skjemmer ingensmell like a rose ( slang) være uskyldsren, virke uskyldsren• so you came out smelling like a rose, while she had to take all the blame?så du kom fra det tilsynelatende uskyldsren, mens hun måtte ta hele skylden?IIverb \/rəʊz\/1) ( om person) rødme2) rødne, bli rød, bli rosefargetIII\/rəʊz\/pret. av ➢ rise, 2IVadj. \/rəʊz\/1) rose-, rosen-2) rosa3) ( også overført) rosenrød -
2 scent
sent 1. verb1) (to discover by the sense of smell: The dog scented a cat.) lukte, være, få snusen i2) (to suspect: As soon as he came into the room I scented trouble.) lukte lunta, få teften av3) (to cause to smell pleasantly: The roses scented the air.) parfymere2. noun1) (a (usually pleasant) smell: This rose has a delightful scent.) duft, parfyme2) (a trail consisting of the smell which has been left and may be followed: The dogs picked up the man's scent and then lost it again.) spor, lukt, teft3) (a liquid with a pleasant smell; perfume.) parfyme•- scented- put/throw someone off the scent
- put/throw off the scentaroma--------duft--------lukt--------parfymere--------vellukt--------væreIsubst. \/sent\/1) duft, lukt, eim2) parfyme3) ( også overført) luktesans, nese, teft4) ( ved jakt e.l., også overført) sporbe on the scent of something være på sporet av noe, være like i hælene på noefalse scent villsporget scent of få snusen ihave a keen scent for ha teft for, ha god nese fora hot\/cold scent et ferskt\/gammelt sporthrow\/put somebody off the scent eller put somebody on the wrong scent villede noen, bringe noen på villsporIIverb \/sent\/1) ( også overført) lukte, få snusen i, snuse opp, være2) ( jakt) spore3) ha parfyme på, parfymere4) spre vellukt (i), parfymerescent something out snuse opp noe, oppspore noe -
3 snap
snæp 1. past tense, past participle - snapped; verb1) ((with at) to make a biting movement, to try to grasp with the teeth: The dog snapped at his ankles.) glefse, snappe2) (to break with a sudden sharp noise: He snapped the stick in half; The handle of the cup snapped off.) knekke, brekke3) (to (cause to) make a sudden sharp noise, in moving etc: The lid snapped shut.) smelle4) (to speak in a sharp especially angry way: `Mind your own business!' he snapped.) snerre, knurre, glefse5) (to take a photograph of: He snapped the children playing in the garden.) knipse2. noun1) ((the noise of) an act of snapping: There was a loud snap as his pencil broke.) smell, knekk, smekk2) (a photograph; a snapshot: He wanted to show us his holiday snaps.) fotografi3) (a kind of simple card game: They were playing snap.) kortspill3. adjective(done, made etc quickly: a snap decision.) rask, hastverks-; overilt- snappy- snappily
- snappiness
- snapshot
- snap one's fingers
- snap upsmekk--------snappeIsubst. \/snæp\/1) glefsing, snapping2) knips3) knekk, smell4) lås, trykklås (på veske, armbånd e.l.)5) ( hverdagslig) fart, energi6) kort periode7) ( matlaging) tynn, sprø kake8) forklaring: et slags kortspill for barn9) (amer., hverdagslig) latmannsjobb, lett jobb, lek, bagatell10) (fotografi, også snapshot) snapshot, øyeblikksbilde11) døyt, grann, smule, tøddelin a snap i en jafsput some snap into it sette litt fart på sakenetake\/make a snap at glefse etterIIverb \/snæp\/1) snappe, glefse, hugge, bite2) ( overført) glefse, knurre, snerre3) nappe, snappe (til seg), gripe, rive4) brekke, knekke(s), gå av, bryte av, slite av5) ( også overført) briste, ryke, klikke, svikte6) kneppe (til), smelle, smekke, lukke igjen, smekke igjen7) bite av, avbryte tvert8) smelle av, kneppe av, knipse9) knipse, fotografere10) (amer. fotball) forklaring: centeren avleverer ballen til quarterbacksnap back (amer., hverdagslig) komme seg, komme tilbake i full vigørsnap it up! skynd deg!snap one's fingers at ikke bry seg om, foraktesnap out of it! ( hverdagslig) forsøk å komme over det!snap someone's head off ( overført) bjeffe til noen, glefse etter noen, bite hodet av noensnap someone up avbryte noen tvert, bite noen avsnap (in)to it ( hverdagslig) sette i gang umiddelbartsnap up rive til segIIIadj. \/snæp\/1) forhastet, overilt, uoverlagt, rask, lynkjapp2) ( politikk) plutselig, uventet, overrumplings-3) svært lett, enkelsnap course lynkurssnap diagnosis rask diagnose, overfladisk diagnosesnap division\/vote ( politikk) plutselig avstemning (spesielt forlangt av opposisjonen når det er få medlemmer til stede)IVadv. \/snæp\/med et smell, med et knepp, tvertgo snap gå av med et smellVinterj. \/snæp\/klikk, panggo snap si pang, si klikk -
4 nose
nəuz 1. noun1) (the part of the face by which people and animals smell and usually breathe: She held the flower to her nose; He punched the man on the nose.) nese2) (the sense of smell: Police dogs have good noses and can follow criminals' trails.) luktesans, nese3) (the part of anything which is like a nose in shape or position: the nose of an aeroplane.) tupp, spiss, nese, forstavn2. verb1) (to make a way by pushing carefully forward: The ship nosed (its way) through the ice.) bane vei, rykke sakte framover2) (to look or search as if by smelling: He nosed about (in) the cupboard.) snuse rundt•- - nosed- nosey
- nosy
- nosily
- nosiness
- nose-bag
- nosedive
- nose job 3. verb(to make such a dive: Suddenly the plane nosedived.)- lead by the nose
- nose out
- pay through the nose
- turn up one's nose at
- under a person's very nose
- under very nose
- under a person's nose
- under nosedyse--------snute--------teftIsubst. \/nəʊs\/1) nese2) snute, mule, tryne3) ( overført) neseikke legg deg bort i mine saker \/ ikke stikk nesen din i mine saker4) luktesans5) teft• he has a good\/sharp nose6) tut, spiss7) ( på fartøy) forstavn8) ( på fly) nese9) ( slang) angiverblow one's nose snyte seg, pusse nesencount\/tell noses telle antallet tilstedeværende ( ved votering) telle stemmercut off one's nose to spite one's face skyte seg selv i foten, lage selvmål, ødelegge for seg selvdo something under somebody's (very) nose gjøre noe rett for nesen på noenfollow one's nose gå dit nesen peker, gå rett fremget one's nose out of joint ( hverdagslig) bli tråkket på tærne, bli fornærmet• don't get your nose out of jont; he probably didn't mean it like thatikke bli så fornærmet; han mente det sikkert ikke slikget up somebody's nose ( hverdagslig) gå noen på nervene, være slitsomkeep one's nose clean ( hverdagslig) passe seg, holde seg borte fra problemerlook down one's nose at ( hverdagslig) rynke på nesen av, se ned påmake a long nose at peke nese tilon the nose hva lukt angår (austr., hverdagslig) stinkende• phew, something in here is seriously on the nosefysj, et eller annet her stinker noe forferdelig(amer., slang) på en prikk, akkurat (slang, hestesport) som vinnerpay through one's nose ( hverdagslig) betale i dyre dommerplain as the nose on one's face ( hverdagslig) soleklart, klart som solensee beyond (the length of) one's nose se lenger enn nesen rekkerspeak through one's nose snakke i nesenstick\/poke\/push\/put\/shove\/thrust one's nose into somebody's business blande seg opp i noens anliggenderthumb one's nose at peke nese tilturn one's nose up at something rynke på nesen ved\/over noewin by a nose ( hesteveddeløp) vinne med (en) neseIIverb \/nəʊz\/1) trykke nesen mot, trykke snuten mot2) snuse på, lukte på3) bevege seg sakte fremover4) ( også nose out) være, få teften av, spore opp, lukte seg til, snuse opp, få rede på5) ( også nose about, nose around) snoke, snuse rundt6) ( også nose out) slå med knapp marginnose around for\/after snuse rundt etternose at snuse pånose for\/after snuse etternose into snoke inose one's way through bevege seg sakte gjennom, lete seg frem gjennom -
5 rat
1. noun1) (a small animal with a long tail, like a mouse but larger: The rats have eaten holes in those bags of flour.) rotte2) (an offensive word for an unpleasant and untrustworthy person.) rotte, svin; tyster, angiver2. verb1) (to break an agreement, promise etc.) svikte, la (noen) i stikken2) (to betray one's friends, colleagues etc: The police know we're here. Someone must have ratted.) tyste på, angi•- rat race- smell a ratrotteIsubst. \/ræt\/1) ( en av flere gnagerarter) rotte2) ( pattedyr i slekten Rattus) rotte3) (hår)valk4) ( slang) ufordragelig person5) ( spesielt politikk) overløper, forræder, desertør6) ( slang) angiver, tyster, sviker7) ( slang) streikebryter8) ( slang) lokkeduehave\/got the rats (gammeldags, hverdagslig) sture, deppelook like a drowned rat være helt gjennomvåtrats! sludder!, tøys!see (pink) rats ( hverdagslig) se rosa elefanter (i delirium)smell a rat ( hverdagslig) ane uråd, ane ugler i mosenIIverb \/ræt\/ ( slang)1) tyste, sladre2) stikke av, gå over til fienden, svikte, hoppe av3) være streikebryter4) ansette streikebrytere5) være lokkedue6) fange rotterrat on someone angi noen, sladre på noen stikke av fra noen, svikte noen -
6 clash
klæʃ 1. noun1) (a loud noise, like eg swords striking together: the clash of metal on metal.) klirring, brak, klang2) (a serious disagreement or difference: a clash of personalities.) sammenstøt, konflikt3) (a battle: a clash between opposing armies.) sammenstøt, slag4) ((of two or more things) an act of interfering with each other because of happening at the same time: a clash between classes.) -konflikt, sammenstøt2. verb1) (to strike together noisily: The cymbals clashed.) slå skramlende (mot hverandre)2) (to fight (in battle): The two armies clashed at the mouth of the valley.) tørne/støte sammen3) (to disagree violently: They clashed over wages.) ryke i tottene på4) (to interfere (with something or each other) because of happening at the same time: The two lectures clash.) kollidere (med)5) ((of colours) to appear unpleasant when placed together: The (colour of the) jacket clashes with the (colour of the) skirt.) stå skrikende mot hverandre, stikke grelt av motIsubst. \/klæʃ\/1) (om høy, ubehagelig lyd) skrell, smell, brak, skramling, skraping, klirring, rasling2) sammenstøt, kollisjon, krasj3) ( om konflikt eller fysisk kamp mellom personer) sammenstøt, trefning, strid4) konflikt, disharmoniclash of interests interessekonfliktclash of opinions meningsbrytning, meningsforskjellcultural clash kulturkollisjonIIverb \/klæʃ\/1) smelle, skramle, klirre, klinge2) skramle med, sette med et smell, slå (sammen) med et smell3) støte sammen, kollidere, krasje4) ryke i tottene på hverandre, ryke i krangel, tørne sammen, komme i strid5) komme i konflikt, ikke stemme, være uforenlig, skjære seg, stride6) ruse, styrteclash together støte sammen, kollidereclash with være uforenlig med skjære seg mot stride mot kollidere med -
7 fishy
1) (of or like a fish: a fishy smell.) fiske-2) (odd or suspicious: There's something fishy about that man.) mistenkelig, suspektadj. \/ˈfɪʃɪ\/1) fiskeaktig, fiske-2) ( poetisk) fiskerik3) ( hverdagslig) mistenkelig, utrolig4) tom, matt, uttrykksløs -
8 nasty
1) (unpleasant to the senses: a nasty smell.) ekkel, fæl, vemmelig2) (unfriendly or unpleasant in manner: The man was very nasty to me.) ekkel, slem, gemen3) (wicked; evil: He has a nasty temper.) slem, vond, stygg4) ((of weather) very poor, cold, rainy etc.) rusket, stygg, bikkjekald5) ((of a wound, cut etc) serious: That dog gave her a nasty bite.) stygg, alvorlig6) (awkward or very difficult: a nasty situation.) ubehagelig, vemmelig•- nastily- nastinessekkel--------heslig--------stygg--------ubehagelig--------vemmeligIsubst. \/ˈnɑːstɪ\/ ( hverdagslig)1) slemming, ekling2) vemmelighet3) (ofte i flertall, nasties) voldsfilm, skrekkfilmIIadj. \/ˈnɑːstɪ\/1) ( om person) vemmelig, gemen, ubehagelig2) ekkel, motbydelig, vonddet lukter motbydelig\/vondt3) ubehagelig, utrivelig, stygt4) slem, stygg, lumpen, dum5) ( overført) stygg6) vanskelig, tung, alvorlig, ondartet7) ( overført) snuskete, uanstendig, skitten8) besværlig, kinkig, (veldig) vanskelig9) tarvelig, frastøtende10) frekk, lømmelaktig, uoppdragennasty to slem motto turn nasty å bli ubehagelig -
9 sweet
swi:t 1. adjective1) (tasting like sugar; not sour, salty or bitter: as sweet as honey; Children eat too many sweet foods.) søt2) (tasting fresh and pleasant: young, sweet vegetables.) fersk, frisk3) ((of smells) pleasant or fragrant: the sweet smell of flowers.) søt, god-(lukt)4) ((of sounds) agreeable or delightful to hear: the sweet song of the nightingale.) behagelig5) (attractive or charming: What a sweet little baby!; a sweet face/smile; You look sweet in that dress.) søt, sjarmerende6) (kindly and agreeable: She's a sweet girl; The child has a sweet nature.) søt, snill, elskverdig2. noun1) ((American candy) a small piece of sweet food eg chocolate, toffee etc: a packet of sweets; Have a sweet.) konfekt, sukkertøy2) ((a dish or course of) sweet food near or at the end of a meal; (a) pudding or dessert: The waiter served the sweet.) dessert3) (dear; darling: Hallo, my sweet!) kjære; skatt•- sweeten- sweetener
- sweetly
- sweetness
- sweetheart
- sweet potato
- sweet-smelling
- sweet-temperedblid--------dessert--------søt--------yndigIsubst. \/swiːt\/1) karamell, sukkertøy2) (søt) dessert3) søtt(søte) fruktvinerIIadj. \/swiːt\/1) ( om smak) søt, usaltet, ikke bitter2) ( også overført) fersk, frisk, ren, pen3) deilig, skjønn, herlig4) ( om duft) mild, velduftende, søt• don't the roses smell sweet!5) ( om lyd) vellydende, melodisk, skjønn6) ( om utseende) søt, nydelig, yndig, bedårende7) ( om personlighet e.l.) god, elskverdig, snill, elskelig, inntagende, vennlig, betagende8) deilig, kjær, dyrebar, elsket• home, sweet homehjem, kjære hjem• my sweet one!9) lettstelt, problemfriat one's own sweet will ( spøkefullt) som man selv behagerbe sweet on someone ( hverdagslig) være forelsket i noenrevenge is sweet hevnen er søtsweet butter usaltet smørsweet jazz sweet jazz, pseudojazzsweet milk fersk melk, søt melksweet temper godt lynneIIIadv. \/swiːt\/søt, god, nydelig -
10 go
ɡəu 1. 3rd person singular present tense - goes; verb1) (to walk, travel, move etc: He is going across the field; Go straight ahead; When did he go out?) gå, dra, reise2) (to be sent, passed on etc: Complaints have to go through the proper channels.) bli sendt, skulle sendes3) (to be given, sold etc: The prize goes to John Smith; The table went for $100.) gå (til); bli solgt4) (to lead to: Where does this road go?) gå, føre5) (to visit, to attend: He goes to school every day; I decided not to go to the movie.) gå på6) (to be destroyed etc: This wall will have to go.) bli fjernet7) (to proceed, be done: The meeting went very well.) gå, forløpe, utvikle seg8) (to move away: I think it is time you were going.) dra, gå9) (to disappear: My purse has gone!) forsvinne10) (to do (some action or activity): I'm going for a walk; I'm going hiking next week-end.) skal gjøre (noe)11) (to fail etc: I think the clutch on this car has gone.) ryke, gå12) (to be working etc: I don't think that clock is going.) virke13) (to become: These apples have gone bad.) bli (fordervet, osv.)14) (to be: Many people in the world regularly go hungry.) være, gå15) (to be put: Spoons go in that drawer.) høre hjemme, ha sin plass16) (to pass: Time goes quickly when you are enjoying yourself.) gå17) (to be used: All her pocket-money goes on sweets.) bli brukt på/til18) (to be acceptable etc: Anything goes in this office.) være lov19) (to make a particular noise: Dogs go woof, not miaow.) lage en lyd, si20) (to have a particular tune etc: How does that song go?) lyde21) (to become successful etc: She always makes a party go.) gå bra, være en suksess2. noun1) (an attempt: I'm not sure how to do it, but I'll have a go.) forsøk2) (energy: She's full of go.) futt, fart, pågangsmot•- going3. adjective1) (successful: That shop is still a going concern.) vellykket2) (in existence at present: the going rate for typing manuscripts.) eksisterende, nåværende, vanlig•- go-ahead4. noun(permission: We'll start as soon as we get the go-ahead.) klarsignal, grønt lys- going-over
- goings-on
- no-go
- all go
- be going on for
- be going on
- be going strong
- from the word go
- get going
- give the go-by
- go about
- go after
- go against
- go along
- go along with
- go around
- go around with
- go at
- go back
- go back on
- go by
- go down
- go far
- go for
- go in
- go in for
- go into
- go off
- go on
- go on at
- go out
- go over
- go round
- go slow
- go steady
- go through
- go through with
- go too far
- go towards
- go up
- go up in smoke/flames
- go with
- go without
- keep going
- make a go of something
- make a go
- on the gogå--------kjøre--------reiseIsubst. \/ɡəʊ\/1) ( hverdagslig) hendelse, sak, historie2) omgang, runde, kule3) futt, tæl, pågangsmot, krutt, smell, sving, klem4) ( hverdagslig) forsøk5) ( hverdagslig) glass, rundeto glass rom, takk6) ( hverdagslig) suksess7) porsjon, doseat one go på første forsøk, på én gang, i strekkbe on the go ( hverdagslig) være på farten, være i gang, være i bevegelsebe (all) the go være motebevisst, følge siste motefrom go to whoa fra begynnelse til sluttfrom the word go se ➢ word, 1full of go eller have plenty of go full av farthave a go at something forsøke seg på noe, gjøre et forsøk på noemake a go of something lykkes med noe, ha fremgang med noea near go nære på, på håreta rum go tøff behandling, hard medfart ( foreldet) en overraskende begivenhet, et merkelig utfall, en snodig affærethat's a go eller here's a go litt av en røre, litt av en suppeII1) dra, reise, gå, kjøre, ferdes2) gå på, delta i, være medlem av3) gå omkring (og være), forbli4) begi seg, dra av gårde, gåjeg skal hjem \/ jeg går hjem5) ( særlig om noe negativt) bli, endre tilstand6) strekke seg, lede, føre til, gå til• is this the road that goes into town?7) ( om tid) gå, passere, forløpe8) ( om utfallet av noe) gå, lykkes• how did your application go?9) være på farten, jobbe, stå på10) gjøre• when you draw a bow you go like this...når du skal spenne buen gjør du slik...11) sette i gang, begynne• go when you hear the bell!12) harmonere, passe til, passe sammen13) ( om maskiner e.l.) funksjonere, gå, være i gang14) ( om gjenstander) høre til, høre hjemme, ha sin plass, være, stå, ligge, henge• where do you want your piano to go?15) ( hverdagslig) gå på do• please, Sir! I have to go!16) bli solgt for17) gå tom for, slippe opp for, ta slutt, gå unna, bruke opp• we'll have to stop at the next service station, the petrol's nearly gonevi må stoppe på neste bensinstasjon, det er nesten tomt for bensin18) forsvinne, gå tapt, ryke, gå i vasken19) avskaffes, oppheves, oppgis, ofres20) opphøre, ta slutt, gå over, gi seg21) avskjediges, slutte, måtte gå22) gå konkurs, gå over ende23) avta, svikte, gi etter24) dø, gå bort• the old man went peacefully at 3 a.m.25) få plass, romme, gå ned, gå inn i26) ( matematikk) gå opp i• the gun went bang!28) (om tekster, dikt, sanger e.l.) lyde, sies, gå• the story goes that...det sies at...• can you remember how that song goes?amerikanske dollar går\/er gyldige nesten overalt30) være akseptabelt, være tillatt, være lov31) ha det siste ordetnår jeg sier det, blir det slik32) gjøre, foreta, gjennomføre33) (amer., hverdagslig) strekke seg til• I'll go $500 for a suit but no morejeg kan strekke meg til 500 dollar for en dress, men ikke mer34) (amer., hverdagslig) vedde, sette, melde• I'll go $5 on the queen of hearts35) (amer., hverdagslig) holde ut36) (amer., hverdagslig) smake, ha lyst på37) (hverdagslig, ofte i indirekte tale) si• so I go, what'd you do that for?og så sier jeg bare, hvorfor gjorde du det, 'a?as something goes hva angår• she is not very old, as grandmothers goas things go som vanligcome and go se ➢ come, 2• a rumour is going about...det ryktes at...ta en omvei( sjøfart) gå baut, stagvende gå i gang med, sette i gang, gripe noe anutføre, skjøtte, passego about with gå sammen med, henge sammen med, være sammen medgo after gå etter, løpe etterforsøke å få tak i, forsøke å skaffe seg, være ute ettergo against gå imot, motstå(om følelser, prinsipper) gå på tvers av ( om avgjørelser e.l.) gå imot, være i disfavørgo ahead fortsette, gå på sette i gang, starte• go ahead!sett i gang! \/ kjør i vei!gå (fort) fremover, rykke frem, vinne frem, gjøre fremskrittgå i forveien, dra i forveienta ledelsen, gå forbi, passere(også overført)go along with være enig med, si seg enig igo all out ( hverdagslig) ta seg helt utgo all the way ( ungdomsspråk) ha samleiego all the way with være helt enig med ( sport) være på høyde medgo around with gå sammen med, henge sammen medgo at gyve løs pågo back ( om klokken) bli stilt tilbake ha kjent hverandre lengego back on svikte, gå tilbake på (hva en har sagt)go bad bli dårlig, bli bedervetgo from bad to worse gå fra asken til ildengo down (om skip, fly) gå ned, synke, krasje tape, bli slåttbli husket, bli skrevet ned( overført) bli mottatt (av publikum)bli slukt, bli svelget, gli ned(amer., hverdagslig) skje(britisk, hverdagslig) fullføre studier (særlig ved Oxford eller Cambridge) (britisk, hverdagslig) bli satt i fengselgo down on somebody (vulgært, slang, om oralsex) sokke noen, suge noen, slikke noengo down with ( britisk) begynne å bli syk (av en spesifisert sykdom)go for bestemme seg for, velge• how I wish he had gone for the other candidate!angripe, gå løs påbli solgt for, gå forgjelde, angå everyone• everyone listen - that goes for you too, young man!go for it! ikke gi deg!go forward ( om klokken) bli stilt fremgo in for delta, melde seg pålike, gå på, delta i (regelmessig)go into kjøre inn i, kollidere gå inn på, undersøke( matematikk) gå (opp) i• how many times does 3 go into 18?( hverdagslig) miste selvbeherskelsen, «gå i lufta» (spesielt britisk, om mat) bli dårlig, bli bedervet, bli sur (spesielt britisk, hverdagslig) miste lysten på, begynne å mislike( om følelse) avta gradvis, gå overgo on ( ofte med presens partisipp) fortsettehun kunne ikke fortsette å arbeide der snakke ustoppelig, mase( i gjengitt direkte tale) fortsette (å snakke) etter et kort opphold• 'I don't think so', she went on( hverdagslig) kom igjen• go on, tell him!hende, finne sted, skje, foregå( ofte med infinitiv) gå videre, fortsette(hverdagslig, ofte negativt) like, ha noe til overs for, synes omvære sammen med, ha følge med( golf) spille de første ni hullene i en omgang på atten ( i kortspill) kaste kortene, kvitte seg med kortene en har på håndengo over gjennomgå• can we go over the procedure once more, pleasegå over til, endre standpunkt, konvertere( spesielt om en handling eller opptreden) bli godt mottatt, gå hjem hos (publikum)go round eller go around ( om hjul e.l.) gå rundt, dreie rundt ( om mat) rekke rundt, være tilstrekkelig( overført) fungere, gågo through gjennomgå, lidegå igjennom, lete igjennomjeg måtte lete igjennom hele beholdningen for å finne boken du spurte ettergjennomføre, fullføre, ferdigstille, avslutte( hverdagslig) bruke (opp)( om bøker) bli utgitt (i flere opplag)(austr., hverdagslig) stikke av (fra en forpliktelse)go to! ( gammeldags) gi deg!go up ( om et byggverk) bli reist eksplodere, antenne (plutselig)(britisk, hverdagslig) begynne ved et universitet (spesielt Oxford eller Cambridge)go with si seg enig med, gi tillatelse til ha et (seksuelt) forhold tilgo without være foruten, klare seg uten, forsake• he gave his children what they wanted, even if he had to go withoutIIIadj. \/ɡəʊ\/(romteknologi, hverdagslig) (start)klar -
11 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
12 of
əv1) (belonging to: a friend of mine.) av2) (away from (a place etc); after (a given time): within five miles of London; within a year of his death.) fra, etter3) (written etc by: the plays of Shakespeare.) av4) (belonging to or forming a group: He is one of my friends.) av5) (showing: a picture of my father.) av6) (made from; consisting of: a dress of silk; a collection of pictures.) av7) (used to show an amount, measurement of something: a gallon of petrol; five bags of coal.) med, à8) (about: an account of his work.) om9) (containing: a box of chocolates.) med, av10) (used to show a cause: She died of hunger.) av, fra11) (used to show a loss or removal: She was robbed of her jewels.) fra-, av12) (used to show the connection between an action and its object: the smoking of a cigarette.) av13) (used to show character, qualities etc: a man of courage.) med, av14) ((American) (of time) a certain number of minutes before (the hour): It's ten minutes of three.) på, føromprep. \/ɒv\/, trykksvakəv\/ eller \/v\/, foran ubetont konsonant: \/f\/1) ( om forholdet mellom en del og en helhet) av, fra2) (etter et tall eller bestemmelsesfaktor, av og til uten oversettelse til norsk) med, om, av, blant• would you like a cup of tea?3) ( om retning eller sted) fra, for• have you met Professor Smith of Cambridge?4) ( om forbindelsen mellom to enheter eller eiendomsforhold) med, i, av, etter, fra, forhan er en romanforfatter fra det 18. århundre5) ( om forholdet mellom et abstrakt begrep og et etterfølgende objekt) fra, for, av, i, på• in the opinion of the teachers, this is wrong6) (om forholdet mellom et verb og et etterfølgende objekt der verbet uttrykker en mental eller abstrakt tilstand) fra, etter, om, på• just think of the consequences!7) ( om årsak eller motiv) av8) ( om forholdet mellom en skala eller målestokk og en verdi) på, med, à• the sales will decrease of 5%salget vil gå ned med 5%9) (om alder, av og til uten oversettelse på norsk) på10) ( om materiale som noe består av) av, i11) (om dato, årstid, navn eller tittel, av og til uten oversettelse på norsk) på• he's the governor of St. Helenahan er guvernøren på St. Helena12) (om personlig egenskap, av og til uten oversettelse på norsk) på13) ( om sammenligning) til, av• he has one merit, that of being honesthan har ett fortrinn, nemlig det å være ærlig15) (i visse tidsuttrykk, litterært) på, om• what do you do of Sundays?16) (amer., om klokkeslett) påbe of delta i, være med i, tilhøreof late i det sistei de siste årene\/i de senere årof oneself av seg selv, frivillig -
13 click
klik 1. noun(a short, sharp sound, like that of a light-switch being turned on: the click of the camera.) klikk, smekk2. verb(to (cause to) make such a sound: The soldier clicked his heels together; The gate clicked.) klikke, knipse, smekke (med tungen), slå (hælene sammen)Isubst. \/klɪk\/1) klikk, smekk, smell, knepp2) ( språkvitenskap) klikk, klikkelyd3) ( teknikk) sperrehakeIIverb \/klɪk\/1) klapre, klikke, smelle, klapre med, klikke med2) ( hverdagslig) gjøre suksess, ha hell med seg, lykkes, slå an3) ( hverdagslig) virke som det skal, klaffe4) ( hverdagslig) si klikk5) ( skomakerfag) stanse utclick glasses klinke, skåleclick into place ( også overført) falle på plassclick one's fingers knipse (med fingrene)click one's heels slå hælene sammenclick one's tongue smekke med tungenclick with passe\/stemme med ( også slang) få følge medslå an hos, gjøre suksess hos -
14 garlic
(a plant with a bulb shaped like an onion, which has a strong taste and smell and is used in cooking: The sauce is flavoured with garlic.) hvitløksubst. \/ˈɡɑːlɪk\/1) ( plantearten Allium sativum) hvitløk2) (grønnsak, krydder) hvitløk3) forklaring: plante med hvitløklignende duft, f.eks. keeled garlic, roseløk, Allium carinatum -
15 sock
sok I noun(a (usually wool, cotton or nylon) covering for the foot and ankle, sometimes reaching to the knee, worn inside a shoe, boot etc: I need a new pair of socks.) sokk, halvstrømpeII 1. verb(slang) to strike someone hard with the fist: He socked the burglar (on the jaw). dra til2. noun((slang) a strong blow with the fist: He gave me a sock on the jaw.) slag, en på kjakensokkIsubst. (flertall også: sox) \/sɒk\/1) sokk, halvstrømpe2) innleggssåle3) strømpelegg, strømpeskaft (til å oppbevare penger i)4) ( antikken) soccus (sko for komediant), komedie (overført)bore the socks off ( hverdagslig) kjede vettet avknock\/blow someone's socks off ( hverdagslig) spille fletta av noen, spille skjorta av noenknock the socks off ( overført) slå ned i støvlenepull one's socks up eller pull up one's socks ( hverdagslig) spytte i nevene, skjerpe seg, ta seg sammenput a sock in it! ( slang) hold kjeft!sock and buskin ( gammeldags) teateret, de skrå bredderIIsubst. \/sɒk\/(skolevesen, slang) godteri, slikkeriIIIsubst. \/sɒk\/ ( slang)1) slag, smell2) (amer.) pangsuksess3) (spesielt amer.) slagkraftgive someone socks gi noen en på tygga skjelle ut noenIVverb \/sɒk\/(spesielt amer., om penger) sette inn, legge vekk, plasseresock in (amer.) hylle inn (i tåke e.l.)sock money away legge seg opp penger, salte ned pengerVverb \/sɒk\/ ( slang)1) slå, denge (til)2) slenge, kaste, hivebe socked with bli belastet med, bli utsatt for, bli belemret medsock it to'em! gi dem inn!, gi dem hva de fortjener!sock it to someone gi noen en på kjeften, gi noen så han\/hun tiersock someone on the jaw slå noen på kjeftenVIadj. \/sɒk\/(amer., slang) vellykket, suksess-• a sock performance!VIIadv. \/sɒk\/( slang) like, midt, rett -
16 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med -
17 throw
Ɵrəu 1. past tense - threw; verb1) (to send through the air with force; to hurl or fling: He threw the ball to her / threw her the ball.)2) ((of a horse) to make its rider fall off: My horse threw me.)3) (to puzzle or confuse: He was completely thrown by her question.)4) ((in wrestling, judo etc) to wrestle (one's opponent) to the ground.)2. noun(an act of throwing: That was a good throw!) kast- throw doubt on
- throw in
- throw light on
- throw oneself into
- throw off
- throw open
- throw out
- throw a party
- throw up
- throw one's voice
- throwawayhive--------kast--------kaste--------slenge--------slyngeIsubst. \/θrəʊ\/1) kast (også i bryting)2) ( fiske) utsetting (av garn), kast, utkasting3) terningkast4) ( geologi) loddrett forskyvning, forkastning, sprang5) ( mekanikk) slaglengde, stempelslag6) ( mekanikk) veivaksel, veivtapp7) dreiebenk8) pottemakerhjul, pottemakerskive9) (amer.) pledd, kast, sjal, (senge)teppe10) (amer., hverdagslig) vågestykke, sjansea stone's throw from et steinkast fraa throw (amer., slang) per stykk, stykketstake everything on one throw sette alt på ett kortthrow of the dice terningkastthrow of crankshaft veivstangslagII1) kaste, kaste med, hive, slenge• don't throw stones here!2) (i bryting, judo e.l.) kaste over ende, velte3) ( om hest) kaste av4) ( om fiske) kaste (ut) (not, sluk, garn e.l.)5) ( i terningspill) slå, kaste, kaste terning6) ( om kortspill) kaste, hive7) kaste av seg, gi, yte8) skyte ut, sende ut9) ( om tilstand) bringe, hensette, gjøre10) sprute (ut)kua kastet\/fødte en kalv12) sette, stille, legge, plassere13) kaste inn, sette inn14) flytte til, forflytte, overflytte15) bygge, slå16) (om fjær, hår, hud e.l.) felle, kaste17) (om garn, fiber e.l.) sno, tvinne18) (om keramikk, tre e.l.) dreie, forme, lage20) (hverdagslig, i konkurranse eller sport) gi opp, gi bort, tape med hensikt21) ( hverdagslig) arrangere, holde22) ( hverdagslig) gjøre forvirret, gjøre paff, bringe ut av fatning, få ut av fatningbe thrown against someone støte sammen med noenbe thrown by something bli forundret\/forbauset over noebe thrown idle bli arbeidsløs, rammes av driftsstans, miste jobbenthrow about kaste\/slenge omkring ( sjøfart) gå over stagthrow a fit bli rasendethrow a match fikse en kampthrow aside kaste vekk, legge vekk overgi, svikethrow away hive, kaste (bort), slenge vekk, vrake, kvitte seg med ( overført) kaste\/skusle\/søle bort, spille( teater) gli over (en replikk)throw back kaste tilbake( om lys e.l.) kaste tilbake, reflektere, gjenspeile holde tilbake, holde igjen, sette tilbake, hindre, forsinke( arvelære) ha atavistiske trekk, vise tegn på atavisme (vise tilbakeslag i utviklingen)throw back to gå tilbake til, stamme frathrow by kassere, legge av\/vekkthrow cold water on someone ( overført) slå kaldt vann i blodet på noenthrow down kaste nedkaste overende, ødelegge, rivekullkaste, styrte, velte( kjemi) felle (ut) forkaste, vrake• how could you throw down my offer?throw down one's tools gå til streikthrow in kaste inn legge inn, skyte inn, tilføyela følge med på kjøpet• can I throw in?begynne kampen, ta opp kampen sette i girthrow into gear sette i gir, koble på\/til, startethrow off kaste av\/bort kaste av segbli av med, bli kvitt, riste av segvillederiste ut av ermet, improvisere, komme opp medavgi, utsondre, utskille• why does it throw off this strong smell?( jakt) slippe løs( jakt) begynne jakten ( overført) sette i gang, begynne ( boktrykking) legge ut, lage (et) avtrykk avthrow oneself at someone kaste seg i armene på noen, legge an på noenthrow oneself into kaste seg over, gå opp ithrow oneself into something kaste seg inn i noe, gi seg i kast med noethrow oneself (up)on someone kaste seg over noenthrow on something eller throw something on kaste på seg noethrow open kaste opp, rive opp, slå opp, rykke oppåpne (for publikum), gjøre tilgjengeligthrow out kaste\/hive ut, sette på dør kjøre ut, kjøre bort sende\/stråle ut, utstråle( militærvesen) sende ut (patruljer)kaste frem, komme medantyde, foreslåbygge (til)forkastefremheve, gi relieff til distrahere, forvirre, bringe ut av fatning, forrykke( sport) distansere, slå utthrow out of gear koble fra\/ut ( overført) bringe i ulage, sette ut av spillthrow out the clutch koble fra, slippe clutchenthrow over avvise, forlate, oppgi, velte, kaste over bordgjøre slutt med, slå opp med, gi på båten, ikke ville vite avthrow somebody into something kaste noen inn\/opp i noe( overført) hensette noen i noe, gjøre noen noethrow somebody out kaste noen ut ødelegge for noen, få noen ut av noedet kullkastet mine beregninger \/ det førte til at jeg regnet feilthrow somebody out of work gjøre noen arbeidsløsthrow something at someone kaste noe på noenthrow something into someone's face kaste\/slenge noe i ansiktet på noen• did you have to throw the truth in her face like that?throw the baby out\/away with the bathwater kaste barnet ut med badevannet (forkaste noe viktig samtidig som man forkaster noe uviktig)throw together smøre\/rote sammenføre sammen(amer.) slå seg sammenthrow up kaste\/slenge\/hive oppkaste opp, spy løfte, hevebygge i en fart, sette opp i en fei, smekke opp\/sammenfremhevegi opp, slutte, avstå frafå frem, produserethrow up one's cards gi opp (spillet), gi taptthrow up something against someone eller throw up something at\/to someone ( hverdagslig) håne noen for noethrow up the game gi opp (spillet), gi taptthrow up the sponge\/towel ( overført) kaste inn håndkleet -
18 wood
wud1) (( also adjective) (of) the material of which the trunk and branches of trees are composed: My desk is (made of) wood; She gathered some wood for the fire; I like the smell of a wood fire.) tre, ved2) ((often in plural) a group of growing trees: They went for a walk in the woods.) skog3) (a golf-club whose head is made of wood.) trekølle•- wooded- wooden
- woody
- wood carving
- woodcut
- woodcutter
- woodland
- woodlouse
- woodpecker
- wood pulp
- woodwind
- woodwork
- woodworm
- out of the woods
- out of the woodskog--------tre--------trevirke--------vedIsubst. \/wʊd\/1) (liten) skog2) tre, tre-3) ( botanikk) ved4) virke, tømmer5) ( til lagring av alkohol) fat6) ( musikk) treblåseinstrument7) ( typografi) trekloss8) ( golf) trekølle, slag med trekølle9) ( racket) rammehave (got) the wood on (austr., slang) ha overtaket på, ha noe til gode påin the wood (om vin, øl, brennevin) på fatknock on wood (amer.) bank i bordetnot see the wood for the trees ikke se skogen for bare trærout of the wood(s) ( overført) i sikkerhet, over det verstetake to the woods rømme til skogs, stikke avtouch wood eller knock on wood bank i bordetwoods (liten) skogIIadj. \/wʊd\/( gammeldags) vill, gal -
19 woody
1) (covered with trees: woody countryside.) skogkledd/-rik2) ((of a smell etc) of or like wood.) ved-/treaktigadj. \/ˈwʊdɪ\/1) skogrik, skogkledd2) treaktig
См. также в других словарях:
smell like a rose — in. to seem innocent. □ I came out of the whole mess smelling like a rose, even though I caused all the trouble. □ Tiffany pretended that she was the only one who should smell like a rose, but I knew different … Dictionary of American slang and colloquial expressions
Smell like children — Smells Like Children Compilación de remixes de Marilyn Manson Publicación 8 de octubre de 1995 Género(s) Industrial metal Duración 54:43 Discográfica In … Wikipedia Español
smell like a rose — verb To be regarded as appealing, virtuous, or respectable; to be untainted or unharmed. I dont suppose anyone from the director down will come out of this deal smelling like a rose, the warden commented, but our only hope is that some good will… … Wiktionary
The Man Your Man Could Smell Like — Isaiah Mustafa is the Man Your Man Could Smell Like Client Old Spice … Wikipedia
smell — verb. The form for the past tense and past participle in BrE is smelled or smelt; in AmE smelled is usually preferred. When the verb is used intransitively, the quality of the smell is normally expressed either by a phrase introduced by of or by… … Modern English usage
smell — smell1 W3S2 [smel] n 1.) the quality that people and animals recognize by using their nose smell of ▪ The air was filled with the smell of flowers. sweet/delicious smell ▪ There s a delicious smell coming from the kitchen. unpleasant/bad/acrid… … Dictionary of contemporary English
smell — smell1 [ smel ] noun ** 1. ) count the pleasant or unpleasant quality of something that you notice when you breathe in through your nose: This paint gives off a very strong smell. unpleasant smells smell of: There s a delicious smell of fresh… … Usage of the words and phrases in modern English
smell — 1 /smel/ noun 1 (C) the quality that people and animals recognize by using their nose: Some flowers have a stronger smell than others. | The wine has a light, lemony smell. (+ of): I opened the window to get rid of the smell of beer and… … Longman dictionary of contemporary English
smell */*/ — I UK [smel] / US noun Word forms smell : singular smell plural smells 1) a) [countable] the pleasant or unpleasant quality of something that you notice when you breathe in through your nose This paint gives off a very strong smell. unpleasant… … English dictionary
smell — I n. 1) to give off a smell 2) an acrid; bad, disagreeable, foul; faint, slight; persistent; rank; strong; sweet smell 3) a smell of (the smell of paint) II v. 1) (D; intr.) to smell like, of (to smell of fish) 2)(J) we smelled smt. burning 3)… … Combinatory dictionary
like stink — mod. rapidly. (As fast as a smell spreads.) □ Those kids moved through the whole test like stink. Real eager beavers. □ As long as she can run like stink, swim like stink, and smell like a flower, she gets my support … Dictionary of American slang and colloquial expressions