-
1 virtue
'və: u:1) (a good moral quality: Honesty is a virtue.) dyd2) (a good quality: The house is small, but it has the virtue of being easy to clean.) fortrinn3) (goodness of character etc: She is a person of great virtue.) karakterstyrke•- virtuous- virtuously
- virtuousnessdydsubst. \/ˈvɜːtjuː\/, \/ˈvɜːtʃuː\/1) ( moral) dyd2) fordel, fortrinn3) iboende kraft, effekt, evne, yteevne4) ( religion) forklaring: klasse av englerby virtue of eller in virtue of i kraft av, på grunn av, fordithe cardinal virtues kardinaldydenemake a virtue of gjøre til en dydmake a virtue of necessity gjøre en dyd av nødvendighetof easy virtue lett på tråden -
2 fly
I plural - fliesnou)1) (a type of small winged insect.)2) (a fish hook made to look like a fly so that a fish will take it in its mouth: Which fly should I use to catch a trout?)3) ((often in plural) a piece of material with buttons or a zip, especially at the front of trousers.)•II past tense - flew; verb1) (to (make something) go through the air on wings etc or in an aeroplane: The pilot flew (the plane) across the sea.) fly2) (to run away (from): He flew (the country).) flykte/fare/løpe fra3) ((of time) to pass quickly: The days flew past.) fly•- flyer- flier
- flying saucer
- flying visit
- frequent flyer/flier
- flyleaf
- flyover
- fly in the face of
- fly into
- fly off the handle
- get off to a flying start
- let fly
- send someone/something flying
- send flyingbuksesmekk--------flue--------fly--------flykteIsubst. \/flaɪ\/1) gylf, buksesmekk2) teltåpning3) ( også tent fly) overtelt4) (softball, baseball) høy ball5) ( om flagg) lengdeside6) flytur, flystrekning7) ( australsk) forsøk8) ( mekanikk) svinghjulflys (britisk, historisk) leievogn forspent én hestgive it a fly gjøre et forsøkon the fly i flukten, i lufteni all hast, i full fart• can you fix it on the fly?IIsubst. (flertall: flies) \/flaɪ\/1) flue2) fiskeflue, flue3) ( om planter) fluesykdoma fly in amber ( overført) en raritet, en kuriositeta fly in the ointment en strek i regningen, et skår i gledendie\/drop like flies dø som fluerdrink with the flies (austr., newzealandsk) drikke alenefly on the wall flue på veggenthere are noe flies on him\/her ( slang) han\/hun er slett ikke dum, han\/hun er ikke tapt bak en vognwouldn't hurt\/harm a fly ville ikke gjøre en katt fortred, ville ikke gjøre en flue fortredhun er så snill, hun gjør ikke en katt fortredIII1) fly2) fly, føre• can you fly an aeroplane?3) fly med4) fly over• did you fly the Atlantic?5) ( overført) ile, fly, fare, løpe• I must fly!• time flies!6) flagre, blafre, vaie7) ( om flagg) føre, heise8) (om beskyldninger, fornærmelser) bli avfyrt, bli slengt9) ( om rykte) gå10) ( gammeldags) flykte fra, rømme, unnvike• did she fly the country?fly at fly på, fare løs på, kaste seg over, fly i tottene på( om hauk) jakte påfly at higher game se ➢ game, 1fly away dra sin vei, dra sin kos blåse bortfly in pieces se ➢ piece, 1fly in the face of gå imot• teenagers sometimes fly in the face of generally accepted norms for moral behaviourfly into raptures se ➢ rapturefly off fly av gårde, løpe i vei gå av, ryke tvers av, slite seg løsfly off the handle fly i flintfly the colours se ➢ colourfly the nest ( også overført) forlate redetfly to someone's arms se ➢ armfly up ( også overført) fly opp, gå opp, fyke oppfly upon fly pågo fly a kite! (amer., hverdagslig) kom deg vekk!, stikk av!, stikk og lek!let fly skyte ut, avfyre, slenge ut(amer. hverdagslig) sette i gang ( sjøfart) løse, løsnelet fly at fyre av mot, skyte på bruse opp mot, angripemake the feathers fly slåss, krangle så busta fykermake the money fly sette fart på pengene, la pengene få ben å gå påsend someone flying slå noen over ende drive noen på fluktsend something flying slenge noe veggimellomthe bird has flown se ➢ birdIVadj. \/flaɪ\/1) ( britisk) våken, smart, skarp, slu2) (amer.) stilig, smart, moteriktigbe fly enough to være smart nok til å, ha nok greie på noe til å -
3 sense
sens 1. noun1) (one of the five powers (hearing, taste, sight, smell, touch) by which a person or animal feels or notices.) sans2) (a feeling: He has an exaggerated sense of his own importance.) følelse3) (an awareness of (something): a well-developed musical sense; She has no sense of humour.) sans for, følelse4) (good judgement: You can rely on him - he has plenty of sense.) (sunn) fornuft, vett5) (a meaning (of a word).) betydning6) (something which is meaningful: Can you make sense of her letter?) noe fornuftig/meningsfullt2. verb(to feel, become aware of, or realize: He sensed that she disapproved.) føle, merke, sanse- senselessly
- senselessness
- senses
- sixth senseforstand--------føle--------følelse--------kjenne--------sansIsubst. \/sens\/1) sans2) følelse, sans, -sans, -følelse3) vett, forstand, (sunn) fornuft, klokskaphun er en forstandig kvinne, hun har en god porsjon sunn fornufthan burde hatt bedre vett, han burde ha visst bedre4) mening, hensikt, vits• what is the sense of staying here?5) oppfatning6) betydning, forstand• in what sense are you using the word?7) stemning, holdning, felles oppfatning8) ( matematikk) retning, pilretningbring somebody to his senses få noen til å ta til fornuft, snakke noen til fornuftcome to one's senses komme til seg selv, få tilbake bevisstheten komme til fornuftcommon sense alminnelig folkevett, sunn fornuftgo out of one's senses miste forstanden, bli galin a broader\/wider\/larger sense i videre forstandin a limited\/narrow\/restricted sense i begrenset forstandin a literal sense i bokstavelig forstandin a sense på en måte, på sett og vis, forsåvidtbe in full enjoyment\/possession of one's senses være ved sine fulle femin more senses than one i mer enn én forstandbe in one's right senses være ved sine fulle fembe in one's senses med fornuften i beholdin the proper sense i egentlig forstandin the strict sense of the word i strengeste forstandlose one's senses miste besinnelsen miste bevissthetenmake sense gi mening, være forståelig, være fornuftigdet er ubegripelig, jeg fatter det ikkebli klok på• can you make sense of what he says?moral sense evne til å skille mellom rett og galt, moralbegrep, samvittighetout of one's senses fra vettet, fra sans og samling, galhan drev meg fra sans og samling, han gjorde meg galbe out of one's senses være fra vettet• are you out of your senses?er du fra vettet?, har du mistet forstanden?recover one's senses komme til sans og samling komme til bevissthet igjensee sense ta fornuften fangen, ta til fornuft, ta til vettetsense of følelse for\/av, fornemmelse avsense of direction retningssanssense of duty pliktfølelsesense of justice ( jus) rettsbevissthet, rettsoverbevisningsense of locality stedsanssense of occasion følelse for hva som passer seg (i visse situasjoner) evne til å utnytte en situasjonsense of propriety sans for det som passer seg, anstendighetsfølelsesense of smell luktesansthe sense of touch berøringssansena sixth sense en sjette sansspeak sense to somebody snakke fornuft med noentalk sense si noe fornuftigIIverb \/sens\/1) fornemme, kjenne, merke, føle, sanse, oppfatte2) ( hverdagslig) forstå, fatte3) ( militærvesen) observere -
4 man
mæn 1. plural - men; noun1) (an adult male human being: Hundreds of men, women and children; a four-man team.) mann(folk), kar2) (human beings taken as a whole; the human race: the development of man.) menneske3) (obviously masculine male person: He's independent, tough, strong, brave - a real man!) ordentlig mannfolk4) (a word sometimes used in speaking informally or giving commands to someone: Get on with your work, man, and stop complaining!) menneske, gutt, min gode mann5) (an ordinary soldier, who is not an officer: officers and men.) menig, mannskap6) (a piece used in playing chess or draughts: I took three of his men in one move.) (spille)brikke2. verb(to supply with men (especially soldiers): The colonel manned the guns with soldiers from our regiment.) bemanne; ta oppstilling ved- - man- manhood
- mankind
- manly
- manliness
- manned
- man-eating
- man-eater
- manhandle
- manhole
- man-made
- manpower
- manservant
- mansized
- mansize
- manslaughter
- menfolk
- menswear
- as one man
- the man in the street
- man of letters
- man of the world
- man to man
- to a manbemanne--------mann--------menneskeIsubst. (flertall: men) \/mæn\/, i flertall: \/men\/1) mann, fyr, kar2) ( også Man) menneske, mennesket, menneskeheten3) mannen (i motsetning til kvinnen), menn4) (ekte)mann, make, kjæreste, type, elsker5) (spesielt amer., i tiltale, hverdagslig) du, kompis, kamerat• what's up, man?hva er det som skjer her, du?6) tjener, tjenestegutt, assistentJeeves, tjeneren min7) ( i spill) brikkeas one man alle som én, på én gangas one man to another oss mannfolk imellom, mann til mannbe a man! vis deg som en mann!be someone's man være rette mannen (til en bestemt oppgave)dirty old man (hverdagslig, overført) gammel grisenlisted man (amer., militærvesen) menig (soldat)every man for himself redde seg den som kanher old man ( også) gubben hennesher young man (gammeldags, hverdagslig) kjæresten hennesmake a man of somebody gjøre mann av noen legge grunnlaget for noens fremtidthe man eller Man (slang, spesielt amer.) den hvite mann, de hvite, det hvite samfunnet politiet, politimann narkolangerman and beast folk og feman and boy siden guttedageneman and brother ( religion) medmenneske, (tros)bror, trosfellethe man in him mannen i ham, hans mannlige naturthe man in\/on the street ( hverdagslig) mannen i gataman of all work altmulig-mann, (noens) høyre hånda man of character en karakterfast mann, en mann man kan stole påa man of God en gudsmann, en presta man of letters en lærd manna man of mettle en modig manna man of straw stråmanna man of the world en verdensmann, en erfaren mannMan proposes, God disposes mennesket spår, Gud råra man's man et ordentlig mannfolkman to man mann mot mann, åpent( militærvesen) menige• 200 men( sjøfart) matrosermen's doubles ( i tennis) herredobbelmen's furnishings (amer.) herre-ekviperingmen's singles ( i tennis) herresingelmy little man ( hverdagslig) lille venn, lilleguttbe one's own man være sin egen herre være herre over seg selvplay the ball, not the man se ➢ balla poor man's something forklaring: billig(ere) erstatning for noeprove oneself (to be) a man vise seg som en mann, være mann for sin hattto a man eller to the last man til siste mann, hver eneste énIIverb \/mæn\/(spesielt sjøfart, militærvesen) bemanne, besette med mannskapman oneself manne seg opp, stramme seg oppman the side! ( sjøfart) mann relingen! -
5 loose
lu:s1) (not tight; not firmly stretched: a loose coat; This belt is loose.) løstsittende, vid2) (not firmly fixed: This button is loose.) løs3) (not tied; free: The horses are loose in the field.) fri, løs4) (not packed; not in a packet: loose biscuits.) i løs vekt, i smått•- loosely- looseness
- loosen
- loose-leaf
- break loose
- let loosefrigjøre--------vidIsubst. \/luːs\/( hverdagslig) bare i uttrykk(be) on the loose leve et utsvevende liv være ute på vift herje, være på frifot, gå løsIIverb \/luːs\/1) løse, løsne, slippe løs, frigi2) ( mest poetisk) løse opp (knute, hår e.l.), bryte (forsegling)3) ( sjøfart) kaste loss, løsne4) løsne skudd, skyte, avfyre, fyre avloose at skyte mot, skyte påIIIadj. \/luːs\/1) løs, i løs vekt2) løs, løsnet• be loose3) ( om person eller dyr) fri, på frifot, løs4) slapp, lealaus, slakk, slingret5) løselig, fri, vag, ubestemt, mindre nøyaktig, slapp6) ( om konsistens eller tekstur) løs, tynn, porøs7) ( om klesplagg) ledig, romslig, vid, løstsittende8) ( om snakk) løst, uforsiktig, diskret, indiskret9) ( om hår) utslått, ikke oppsatt11) (foreldet, om kvinne) lett på tråden, billigbe a loose thinker tenke usammenhengende, tenke ulogiskbe\/feel at a loose end være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbe\/feel at loose ends (amer.) være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbreak loose bryte ut, rømmebreak something loose løsne noecast loose ( sjøfart) kaste loss sette fri, slippe løscut loose sette fri, slippe fri frigjøre seg, bli fri slippe seg løsget loose løsne, komme løs, slite seggo loose on gå løs påhang\/stay loose (hverdagslig, særlig amer.) slappe av, ta det rolig• hang loose, baby!have a loose tongue være løsmunnethave loose bowels ha løs magelet loose sette fri, slippe fri bli fri gi etterloose build hengslete kroppsbygning, hengslete kropploose change småpenger, vekslepengerloose connection løs forbindelse, løs kontakt (elektronikk)loose cover møbelovertrekkloose ends løse ender ( overført) uavklarte spørsmål, uoppklarte spørsmålloose frame hengslete kropploose liver løsaktig personloose morals lettferdighet, tvilsom moralloose order ( militærvesen) spredt orden, forklaring: formasjon der soldater, kjøretøy og andre enheter er spredtmake loose løsne, gjøre løsride (someone\/something) with a loose rein gi (noen\/noe) frie tøylersell loose selge i løsvektset loose slippe løs, slippe friturn loose slippe løs, slippe fri -
6 low
I 1. ləu adjective1) (not at or reaching up to a great distance from the ground, sea-level etc: low hills; a low ceiling; This chair is too low for the child.) lav; grunn2) (making little sound; not loud: She spoke in a low voice.) lav(mælt), svak, dempet3) (at the bottom of the range of musical sounds: That note is too low for a female voice.) dyp4) (small: a low price.) lav5) (not strong; weak or feeble: The fire was very low.) svak6) (near the bottom in grade, rank, class etc: low temperatures; the lower classes.) lav2. adverb(in or to a low position, manner or state: The ball flew low over the net.) lavt- lower- lowly
- lowliness
- low-down
- lowland
- lowlander
- lowlands
- low-lying
- low-tech 3. adjectivelow-tech industries/skills.) lavteknologisk- be low on II ləu verb(to make the noise of cattle; to moo: The cows were lowing.) rautelav--------simpel--------ussel--------ynkeligIsubst. \/ləʊ\/brøl, rautIIsubst. \/ləʊ\/1) lavmål, lavpunkt, bunn2) ( finans) bunnotering3) ( meteorologi) lavtrykk, lavtrykksområde4) (motorteknikk, hverdagslig) førstegir, lavgirIIIverb \/ləʊ\/raute, brøleIVadj. \/ləʊ\/1) lav, lavt nede, lavtliggende, nedre, nederst2) dyp3) ( om vannstand) lav, lav-• low tide4) (skolevesen, om karakterer) dårlig5) ( om kvinners klesdrakt) utringet, dyp6) (geografi, om breddegrad) nær ekvator7) (fonetikk, om vokal) åpen8) liten, ringe, ubetydelig, uanselig, lav, lavere9) lav-, lav, under gjennomsnittlig11) lav, laverestående, mindreverdig, dårlig12) nesten slutt, nesten tomt14) (musikk, om toner) dyp, lav16) simpel, tarvelig, vulgær, gemen, dårlig19) ( om oppfatning) lav, ikke høy, dårligat low tide ved lavvannhigh and low høyt og lavtlow celebration ( religion) nattverdsgang uten musikkthe lowest of the low de dårligst stilte (i samfunnet)Vadv. \/ləʊ\/1) lavt, dypt, lavmælt, stille, svakt• bow low• burn low• low (down) on\/in the list2) billig, til lav pris• buy low3) knaptas low as ned til, helt ned til -
7 woman
'wumənplural - women; noun1) (an adult human female: His sisters are both grown women now; ( also adjective) a woman doctor; women doctors.) kvinne; kvinnelig2) (a female domestic daily helper: We have a woman who comes in to do the cleaning.) hushjelp•- - woman- womanhood
- womankind
- womenkind
- womanly
- womanliness
- womenfolkkvinneIsubst. (flertall: women) \/ˈwʊmən\/, i flertall: \/ˈwɪmɪn\/1) kvinne(skikkelse), dame, kvinnfolk2) ( i alminnelighet) kvinnen, kvinner3) kone, (kvinnelig) kjæreste, elskerinne, dame4) ( hverdagslig) rengjøringshjelp, hushjelp5) ( gammeldags) kammerjomfru, hoffdame6) kvinnelig arbeider, kvinnelig ansattbe one's own woman stå på egne ben, være sin egen kvinnebe twice the woman one was ( om moral eller fysisk form) være et nytt og bedre menneskeborn of woman av kvinne født, født av en kvinne, dødeligget a woman with child ( hverdagslig) gjøre en kvinne gravidgovernment by a woman eller government by women kvinnestyre, kvinnevelde, kvinneregimea kept woman elskerinnemake an honest woman of someone gjøre en ærbar kvinne av noenmy good woman (britisk, gammeldags, nedlatende) min gode frue, lille fruemy\/the old woman (hverdagslig, om ens mor eller kone) mor, kjerringold woman ( også om menn) gammel kjerringthe other woman den andre kvinnenwoman of all work ( gammeldags) enepikewoman of easy virtue kvinne som er lett på trådenwoman of letters lærd kvinne, kvinnelig forsker kvinnelig forfatter, forfatterinnewoman of the streets ( gammeldags) gatepike, prostituert(a) woman of the world verdensdameIIadj. \/ˈwʊmən\/1) ( foran yrkesbetegnelse) kvinnelig2) kvinne-, kvinnfolk-, -inne
См. также в других словарях:
Moral psychology — is a field of study in both philosophy and psychology. Some use the term moral psychology relatively narrowly to refer to the study of moral development.[1] However, others tend to use the term more broadly to include any topics at the… … Wikipedia
Moral Aspect of Bankruptcy — Moral Aspect of Bankruptcy † Catholic Encyclopedia ► Moral Aspect of Bankruptcy (See also CIVIL ASPECT OF BANKRUPTCY.) Bankruptcy must be considered not only from the legal but also from the moral point of view; for sound morality … Catholic encyclopedia
Moral Politics (book) — Moral Politics: How Liberals and Conservatives Think is a 1996 book by cognitive linguist George Lakoff. It argues that conservatives and liberals hold two different conceptual models of morality. Conservatives have a Strict Father morality in… … Wikipedia
Moral Theology — • Limited to those doctrines which discuss the relations of man and his free actions to God and his supernatural end, and propose the means instituted by God for the attainment of that end Catholic Encyclopedia. Kevin Knight. 2006. Moral Theology … Catholic encyclopedia
Moral and Canonical Aspect of Marriage — Moral and Canonical Aspect of Marriage † Catholic Encyclopedia ► Moral and Canonical Aspect of Marriage Marriage is that individual union through which man and woman by their reciprocal rights form one principle of generation. It is… … Catholic encyclopedia
Moral skepticism — denotes a class of metaethical theories all members of which entail that no one has any moral knowledge. Many moral skeptics also make the stronger, modal, claim that moral knowledge is impossible. Moral skepticism is particularly opposed to… … Wikipedia
Moral reasoning — is a study in psychology that overlaps with moral philosophy. It is also called moral development. Prominent contributors to theory include Lawrence Kohlberg and Elliot Turiel. The term is sometimes used in a different sense: reasoning under… … Wikipedia
Moral character — or character is an evaluation of a particular individual s durable moral qualities. The concept of character can imply a variety of attributes including the existence or lack of virtues such as integrity, courage, fortitude, honesty, and loyalty … Wikipedia
Moral suasion — (a phrase from the Latin words “moral” and “suasio” which denote respectively “conduct or character that is right and virtuous”[1] and “to present in a pleasing manner”[2] sometimes known as Jawboning[3]), is defined in the economic sphere as… … Wikipedia
Moral universe — has two distinct meanings which are found throughout the literature. One relates to the moral nature of the universe as a whole and thus to human life, and the other refers to the many moral universes of people, groups, things and concepts.… … Wikipedia
Moral sense theory — (also known as sentimentalism) is a view in meta ethics according to which morality is somehow grounded in moral sentiments or emotions. Some take it to be primarily a view about the nature of moral facts or moral beliefs (a primarily… … Wikipedia