-
1 habit
'hæbit1) (something which a person does usually or regularly: the habit of going for a walk before bed; an irritating habit of interrupting.) (sed)vane, tilbøyelighet2) (a tendency to do the same things that one has always done: I did it out of habit.) (sed)vane3) (clothes: a monk's habit.) habitt, ordensdrakt•- habitual- habitually
- from force of habit
- get someone into
- get into
- out of the habit ofdrakt--------vaneIsubst. \/ˈhæbɪt\/1) vane, tilbøyelighet, tendens, sedvane2) ( botanikk eller zoologi) (karakteristisk) voksemåte3) ordensdrakt, munkedrakt, nonnedrakt4) ( gammeldags) (kles)drakt, habitt5) ( hverdagslig) misbruk (av narkotika), rusmiddelavhengighet6) (gammeldags, også habit of body) kroppsbygning, konstitusjon, habitusbe in the habit of ha for vane å, pleieby habit av gammel vane, vanemessigcreature of habit vanemenneske, vanedyran entrenched habit en inngrodd vanefall into a habit eller get into a habit få noe for vane, legge seg til en vaneforce of habit se ➢ force, 1from (sheer) force of habit av gammel vaneget out of the habit of eller break oneself of the habit of venne seg av med å, sluttematter of habit vanesakIIverb \/ˈhæbɪt\/1) (i)kle seg2) ( gammeldags) bebo
Перевод: с английского на норвежский
с норвежского на английский- С норвежского на:
- Английский
- С английского на:
- Норвежский
