-
41 serve
sə:v 1. verb1) (to work for a person etc eg as a servant: He served his master for forty years.) tjene2) (to distribute food etc or supply goods: She served the soup to the guests; Which shop assistant served you (with these goods)?) servere; ekspedere; betjene3) (to be suitable for a purpose: This upturned bucket will serve as a seat.) tjene, gjøre tjeneste som4) (to perform duties, eg as a member of the armed forces: He served (his country) as a soldier for twenty years; I served on the committee for five years.) avtjene; sitte i, være medlem av5) (to undergo (a prison sentence): He served (a sentence of) six years for armed robbery.) sone, sitte inne6) (in tennis and similar games, to start the play by throwing up the ball etc and hitting it: He served the ball into the net; Is it your turn to serve?) serve2. noun(act of serving (a ball).) serve, utspill, første slag- server- serving
- it serves you right
- serve an apprenticeship
- serve out
- serve upgjørIsubst. \/sɜːv\/( sport) serve, utspill (første slag eller kast)• whose serve is it?IIverb \/sɜːv\/1) tjene, arbeide hos, arbeide for, være tjener hos, tjenestegjøre, virke2) stå til tjeneste, hjelpe• can I serve you in any way?3) servere, sette frem, ta inn, sette på bordetmiddagen er servert; det er servert• do you mind if I serve myself first?4) ekspedere, være ekspeditør (i butikk)• are you being served, Sir?får du? \/ blir du ekspedert?5) betjene, stå til disposisjon for6) forsyne, utstyre, supplere, dele ut7) duge, gjøre nytten, holde, strekke til, være god nok, være til hjelp, være til nytte, fungere, være egnet som, tjene tilden er ikke så god, men den holder for meg8) ( jus) forkynne, meddele9) (jus, om straff) sone, avtjene10) behandle• could you serve the ball, please?kan du være så snill å serve\/spille ut ballen?13) ( militærvesen) gjøre krigstjeneste, tjenestegjøre under krigenhan gjorde krigstjeneste i hæren, han tjenestegjorde i hæren under krigen14) ( militærvesen) avtjene verneplikt, gjøre militærtjeneste, være på moen (hverdagslig)16) være\/bli gunstig\/fordelaktigvinden ble\/var gunstigas occasion serves når anledningen byr seg, når det er anledning til detfirst come, first served den som kommer først til mølla, får først maltit serves you right! det har du godt av!, det er til pass for deg!it will serve det duger, det får holdeserve a gun ( militærvesen) betjene en kanonserve a rope ( sjøfart) kle tauverk, omvikle, omfletteserve at table servereserve on være medlem av, sitte iserve one's sentence sone sin straff, sitte inne, sitte i fengselserve one's time tjene sin tid ut, fullføre sitt ansettelsesforhold sone sin straff, sitte inne, sitte i fengselserve out dele ut, porsjonere ut, utlevereserve out one's time sone sin straff, sitte inneserve round servere, by frem, sette på bordet, sette fremserve somebody out straffe noen, gi noe inn, behandle noen som de fortjener, gi igjen med samme myntserve somebody's needs dekke noens behovserve somebody's purpose\/turn tjene (til) noens formål\/hensiktserve somebody with a writ\/summons eller serve a writ\/summons on somebody ( jus) forkynne\/kunngjøre en stevning for noenserve time sone straff, sitte inne, sitte i fengselserve up servere, by frem, sette på bordet, sette frem ( overført) servere, diske opp med, komme medanrette matenserve up from the ranks arbeide seg opp i gradene, jobbe seg oppserve with forsyne med -
42 sit
sitpresent participle - sitting; verb1) (to (cause to) rest on the buttocks; to (cause to) be seated: He likes sitting on the floor; They sat me in the chair and started asking questions.) sitte2) (to lie or rest; to have a certain position: The parcel is sitting on the table.) stå, ligge3) ((with on) to be an official member of (a board, committee etc): He sat on several committees.) sitte (på), være medlem av4) ((of birds) to perch: An owl was sitting in the tree by the window.) sitte5) (to undergo (an examination).) være oppe til eksamen6) (to take up a position, or act as a model, in order to have one's picture painted or one's photograph taken: She is sitting for a portrait/photograph.) sitte modell7) ((of a committee, parliament etc) to be in session: Parliament sits from now until Christmas.) være samlet, holde møte•- sitter- sitting
- sit-in
- sitting-room
- sitting target
- sitting duck
- sit back
- sit down
- sit out
- sit tight
- sit uppasse--------ruge--------sitteIsubst. \/sɪt\/1) tid tilbragt sittende2) passformII1) sitte, sette seg2) (parlamentarisk, om domstol e.l.) holde (retts)møte, være samlet, være inne (om jury)3) ( om klær) sitte, passe4) (britisk, om eksamen) ta, gå opp til5) ( på hest) sitte på, sitte godt, ri6) ( om dyr) sitte (hund, fugl), ligge (fugl), ruge (fugl)7) (amer. sport) sitte på benken, ikke spille8) ( ofte i sammensetninger) være barnevakt, passe9) (om bord, rom og bygning) ta, romme, være plass til10) passe (sammen med), behage11) (amer.) ståsit at somebody's feet være noens elev, være noens disippelsit back sette seg til rette, lene seg tilbake hvile seg, koble av ( overført) sitte med armene i kors, forholde seg passivsit by sitte med hendene i fanget, forholde seg passivsit down sette (seg) ned, sitte ned, slå seg ned• won't you sit down?( fly) lande sette seg til forhandlingsbordetsit down before innlede beleiringen avsit down under finne seg isit for sitte modell forrepresentere, være parlamentsmedlem for( om eksamen) gå opp til, være oppe tilsit heavy on somebody ( overført) tynge noen, bekymre noensit in overvære, være til stede, delta ( protestaksjon) okkupere et sted, delta i en sit-in ( hverdagslig) sitte barnevakt ( musikk) spille (sammen) medsit in for vikariere forsit in on delta i\/på, være til stede påsit lightly on somebody bære noe godtsit on sitte på ( hverdagslig) holde nede, ydmyke, sette på plassdysse ned ( mest jus) sitte i, tilhøre( hverdagslig) sitte på, ikke behandlesit on one's arse ( vulgært) sitte på ræva (ikke gjøre noen ting)sit on somebody's tail ( bilkjøring) ligge kloss oppisit (heavy) on the stomach ( om mat) være tungt fordøyeligsit out sitte ute sitte over, stå oversitte (igjen) til det er slutt\/ferdig• did she sit the play out?bli lenger enn, ri av• did you sit out the other guests?sit somebody up hjelpe noen med å reise seg opp, reise opp noensit through sitte (igjen) til det er slutt, bli sittendesitting pretty sitte trygt i det, være sikretsit up sitte oppreist, sitte rett, sette seg opp• sit up straight!sitte oppe, vake( overført) våkne, skjerpe seg, spisse ørenesit up straight sitte rett strekke på seg -
43 tooth
tu:Ɵplural - teeth; noun1) (any of the hard, bone-like objects that grow in the mouth and are used for biting and chewing: He has had a tooth out at the dentist's.)2) (something that looks or acts like a tooth: the teeth of a comb/saw.)•- teethe- toothed
- toothless
- toothy
- toothache
- toothbrush
- toothpaste
- toothpick
- be
- get long in the tooth
- a fine-tooth comb
- a sweet tooth
- tooth and nailtannIsubst. (flertall: teeth) \/tuːθ\/, flertall: \/tiːθ\/1) ( anatomi) tann2) ( teknikk) tann3) ( noe som ligner en tann) tagg, takk, tind, tann, spiss4) smak, appetitt, sans5) ( filateli) tagg (på frimerke)6) ( botanikk) tann (på blad)7) ( tømrerfag) tappbe armed to the teeth være (be)væpnet til tennenecast\/throw\/fling\/tell something in someone's teeth ( overført) slenge noe i ansiktet på noen, fortelle noe rett opp i ansiktet på noencut one's teeth få tennercut one's teeth on something kvesse tennene på noedig one's teeth into something ( også overført) sette tennene i noedig one's teeth on something kvesse tennene på noedo one's teeth pusse tennenedraw somebody's teeth ( overført) uskadeliggjøre noen, vingestekke noenescape by the skin of one's teeth unnslippe med nød og neppe, unnslippe med et nødskrik(set of) false teeth eller set of artificial teeth uekte tenner, gebissfight tooth and nail kjempe med nebb og klørget one's teeth into ( overført) sette tennene i, gå i gang medhave a tooth out få trukket en tannincisive teeth fortennerin the teeth of rett imot, opp motstikk i strid med, på tross av, trass iin the teeth of the wind ( sjøfart) rett inn i vindøyetkick someone in the teeth ( hverdagslig) forulempe noen grovt, gi noen en på trynetlie through one's teeth lyve så det renner av en, lyve huden fullbe long in the tooth være voksen, være gammelput teeth into the law skjerpe loven (gi loven strenge straffebestemmelser)set one's teeth ( også overført) bite tennene sammenset someone's teeth on edge få noen til å grøsse gå noen på nervene, irritere noenshow one's teeth ( også overført) vise tenner, flekke tennersink one's teeth into sette tennene iwork a tooth loose bikke på en tann slik at den løsnerIIverb \/tuːθ\/1) bite, sette tennene i, gnage2) sette tenner på, sette tenner i, forsyne med tenner3) ( bygg) fortanne4) ( om tannhjul) gripe inn i hverandretoothed wheel tannhjul -
44 cork
ko:k 1. noun1) (the outer bark of the cork tree (an oak of South Europe, North Africa etc): Cork floats well; ( also adjective) cork floor-tiles.) kork2) (a stopper for a bottle etc made of cork: Put the cork back in the wine-bottle.) kork2. verb(to put a cork or stopper in: He corked the bottle.) sette kork i, korkekork--------korkeIsubst. \/kɔːk\/1) kork, flaskekork2) dupp3) ( botanikk) ytterste barklagput a cork in it ( hverdagslig) være stille, holde kjeftIIverb \/kɔːk\/1) korke, sette på kork, tette igjen2) sette dupp på3) ( botanikk) forkorke4) sverte (med brent kork) -
45 crown
1. noun1) (a circular, often jewelled, head-dress, especially one worn as a mark of royalty or honour: the queen's crown.) krone2) ((with capital) the king or queen or governing power in a monarchy: revenue belonging to the Crown.) kronen, kongemakten; påtalemyndigheten3) (the top eg of a head, hat, hill etc: We reached the crown of the hill.) hattepull, (bakke-/fjell)topp4) ((an artificial replacement for) the part of a tooth which can be seen.) krone2. verb1) (to make (someone) king or queen by placing a crown on his or her head: The archbishop crowned the queen.) krone2) (to form the top part of (something): an iced cake crowned with a cherry.) sette kronen på (verket), toppe3) (to put an artificial crown on (a tooth).) sette krone på (en tann)4) (to hit (someone) on the head: If you do that again, I'll crown you!) slå i hodet, gi en dask•- crown princesskrone--------spiss--------topp--------toppunktIsubst. \/kraʊn\/1) krone (spesielt kongelig, også som emblem)2) krone, kongemakt, stat, påtalemyndighet3) topp, bakketopp, fjelltopp, trekrone4) krans5) skillingsmynt (britisk, historisk), krone(stykke)6) topp, krone, isse, hode, hattepull7) (tann)krone8) ( overført) høydepunkt, verdig avslutning9) ( botanikk) rothalsbe the crown of something ( også) være kronen på verketan officer of the crown en statstjenestemannsucceed to the crown overta tronen, arve kronenwear the crown sitte på tronenIIverb \/kraʊn\/1) krone2) ( overført) krone, utnevne til mester3) avslutte (på en verdig\/flott måte)4) danne toppen av5) ( tannlegefag) sette en krone på6) ( i spillet dam) slå dam, sette dam7) ( slang) slå noen i hodetcrowned with success kronet med hellcrown the achievement sette kronen på verketto crown it all ( overført) på toppen av det hele -
46 cut
1. present participle - cutting; verb1) (to make an opening in, usually with something with a sharp edge: He cut the paper with a pair of scissors.)2) (to separate or divide by cutting: She cut a slice of bread; The child cut out the pictures; She cut up the meat into small pieces.)3) (to make by cutting: She cut a hole in the cloth.)4) (to shorten by cutting; to trim: to cut hair; I'll cut the grass.)5) (to reduce: They cut my wages by ten per cent.)6) (to remove: They cut several passages from the film.)7) (to wound or hurt by breaking the skin (of): I cut my hand on a piece of glass.)8) (to divide (a pack of cards).)9) (to stop: When the actress said the wrong words, the director ordered `Cut!')10) (to take a short route or way: He cut through/across the park on his way to the office; A van cut in in front of me on the motorway.)11) (to meet and cross (a line or geometrical figure): An axis cuts a circle in two places.)12) (to stay away from (a class, lecture etc): He cut school and went to the cinema.)13) ((also cut dead) to ignore completely: She cut me dead in the High Street.)2. noun1) (the result of an act of cutting: a cut on the head; a power-cut (= stoppage of electrical power); a haircut; a cut in prices.) klipp, kutt, snitt2) (the way in which something is tailored, fashioned etc: the cut of the jacket.) fasong, snitt3) (a piece of meat cut from an animal: a cut of beef.) kjøttstykke•- cutter- cutting 3. adjective(insulting or offending: a cutting remark.) skjærende, skarp, sårende- cut-price
- cut-throat 4. adjective(fierce; ruthless: cut-throat business competition.) aggressiv, hensynsløs- cut and dried
- cut back
- cut both ways
- cut a dash
- cut down
- cut in
- cut it fine
- cut no ice
- cut off
- cut one's losses
- cut one's teeth
- cut out
- cut shortklipping--------kutt--------redusere--------skjære--------snittIsubst. \/kʌt\/1) kutt, snitt2) (snitt)sår3) flenge, hugg4) slag, rapp, snert5) ( om film e.l.) klipp, utdrag6) ( musikk) kutt, spor7) klipping, hårklipp, klipp8) ( om landskap) skår, innskjæring, (inn)hakk, gjennomgraving, gjennomskjæring9) utsnitt, utskjæring, utskåret stykke, avklipt stykke11) avling, høst, produksjon12) nedsettelse, reduksjon, nedskjæring15) type, slag, sort16) kritisk bemerkning, forklaring: sårende bemerkning eller handling17) (slang, om utbytte) andel24) (teater, film) forkortelse, kutt29) (veterinærfag, om hest) strykningbe a cut above somebody\/something være bedre\/finere enn noen\/noe, være vanskeligere enn noe, være hevet over noen\/noe, være hakket bedre enn noen, være hakket over noencold cuts pålegg, koldtbordcut and thrust ordveksling, livlig diskusjon (tidligere, i sverdkamp) forklaring: bruk av både egg og spiss på sverdgive somebody the cut ignorere noen, overse noen, gi noen en kald skulderII1) skjære, kutte, snitte2) skjære av, kutte av, hugge av, klippe av, skjære over3) avskjære4) beskjære5) ( også om landskap) skjære igjennom, gjennomskjære, (gjennom)grave6) skjære opp, sprette7) skjære til, klippe tilklippe\/skjære til en kåpe8) skjære ut9) klippe, stusse10) slå, rappe11) slå, meie• cut hay12) felle, hugge, kappe13) hugge til, hugge ut14) lage hakk i (f.eks. fil e.l.)15) dele16) redusere, skjære ned17) begrense, forkorte, skjære ned på18) holde opp med, slutte med, sløyfe, kutte ut19) stryke, utelate20) (geometri, om linjer) skjære22) ( om klesplagg) stramme, ta23) behandle som luft, ikke kjennes ved, ignorere, overse, gi en kald skulder24) skulke25) fare, stikke, stikke av26) bråsnu, svinge brått27) fortynne, tynne ut, spe ut\/opp, løse opp31) (om smykker, stener og glass) slipe32) (maleri, om farge) tre sterkt frem33) (jernbane, om vogner) koble fra34) (biljard, cricket) snitte35) (sport, tennis) kutte38) (mekanikk, om motor e.l.) koble ut, stoppe, stanse40) ( veterinærfag) stryke (gi minuspoeng for feil ved dyr på utstilling)41) ( veterinærfag) gjelde, kastrerebe cut off ( om å dø) rives bortbe cut out for være (som) skåret ut for, være (som) skåret ut til, være (som) skapt for, være (som) skapt tilcut! ( film) kutt! (når opptak skal avsluttes)cut across gå tvers over ( overført) gå på tvers avta en snarvei over\/gjennom, gå tvers over\/gjennomcut after sette etter, løpe ettercut along ( hverdagslig) stikke (av), pigge av, skynde seg avgårdecut and come again det er mer der det kommer fracut and run ( hverdagslig) skynde seg unna, ta bena på nakken, stikke av (fra ubehagelig eller farlig situasjon)• when the police came, the thieves cut and randa politiet kom, tok tyvene bena på nakken( sjøfart) kappe fortøyningene (og dra)cut back kutte av, korte av, beskjære (busker e.l.), skjære ned redusere, skjære ned (på), foreta innskrenkningergå tilbake (til en tidligere scene i en film), gjøre et tilbakeblikk ( kjemi) fortynne ( sport) plutselig skifte retningcut down hugge (ned), felle, meie ned, sable ned, skjære ( hverdagslig) slå begrense, skjære ned på, kutte ned på, knappe inn på, innskrenke, redusere, minskesy inn, ta inn, legge oppcut in skjære inn, hugge inn, gravere klippe inn, sette inn, felle inn føye til, sette inn (om samtale, også cut into) blande seg i, forstyrre, avbryte( samferdsel) trenge seg inn i en (bil)kø ( på telefon) tyvlytte ( spill) gå inn, komme med ( teknikk) koble(s) inncut in on someone eller cut in ( i dans) ta noens partner, overta noens partner, tyvdanse med noens partner• do you mind if I cut in on you?cut into gjøre innhugg i, gjøre inngrep i skjære seg inn i legge beslag påcut it fine ( hverdagslig) komme i siste liten, ha minst mulig margin• you cut it fine this morning!cut it out! legg av!, slutt!, hold opp!cut loose ( også overført) gjøre seg fri, slite seg løs, frigjøre seg slå seg løs ( sjøfart) kappe fortøyningenecut off hugge av, hugge over, klippe av, klippe over, kappe av, kappe over avskjæreisolere, avstenge, lukke ute, stenge utegjøre slutt på, stoppe, inndra (av)bryte, sperre av, stenge (av)avspise, avfeiecut out skjære ut, klippe ut, hugge ut, stanse uthugge seg en sti \/ bane seg veiklippe til, skjære til, ringe ut (en kjole e.l.), forme (overført) ( hverdagslig) skjære vekk, stryke, utelate, hoppe over, kutte ut, sløyfe, holde opp med• cut out the noise!( om rival) slå (ut), danke utforklaring: å skille ut (et dyr) fra flokken\/bølingen( om tann) komme frem berøve, snyte( om planter) tynne ut ( samferdsel) bryte ut av (bil)kø ( elektronikk) kople fra, bryte ( om motor) kople ut, stanseskygge for, stå i veien forcut over ( skogbruk) snauhugge ta en snarvei, gå tvers igjennom, gå tvers over ( mekanikk) skifte overcut round opptre demonstrativtcut someone dead ( hverdagslig) behandle noen som luft, ikke kjennes ved noen, gi noen en kald skulder, overse noen totaltcut someone down ( hverdagslig) prute noen ned, få noen til å slå av på prisen• I cut him down by £20cut someone\/something down to size sette noen på plass, forklaring: redusere eller minske noens\/noes betydning eller innflytelsehan likte ikke holdningen hennes, så han satte henne på plasscut someone in dele fortjeneste med noen, dele overskudd med noencut someone\/something short avbryte noen, avbryte noecut through ta en snarvei, gå tvers gjennom, gå tvers overcut to pieces skjære i stykker, klippe i stykker (overført, om motstander e.l.) ødelegge, knuse, kritisere sønder og sammencut under (handel, hverdagslig) underbycut up skjære i stykker, klippe i stykker, skjære opp, skjære ut, kappe opp, kutte oppklippe til, skjære tilrykke opp( militærvesen) rive opp, sprenge, tilføye store taphugge i stykker, sage i stykker, dele opp ( overført) knuse, splintre ( hverdagslig) kritisere sønder og sammen, slakte( hverdagslig) såre dypt, krenke, støtebedrøve, opprøre(hverdagslig, spesielt amer.) bære seg, bråke, skøye, spille bajascut up mischief (amer.) gjøre rampestreker, gjøre ugagncut up rough\/nasty begynne å bråke, hisse seg opp, sette seg på bakbeinaIIIadj. \/kʌt\/1) skåret, oppskåret, oppkuttet, opphugget, oppkappet, oppdelt, avskåret, avkappet, avhugget, oppsprettet2) forkortet, utelatt, strøket, nedsatt, redusert, begrenset3) ( veterinærfag) gjeldet, kastrert4) slipt, filt, frest, gravert, meisletcut and dried fiks ferdig, klappet og klart -
47 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
48 ease
i:z 1. noun1) (freedom from pain or from worry or hard work: a lifetime of ease.) komfort, behagelighet, velvære2) (freedom from difficulty: He passed his exam with ease.) letthet3) (naturalness: ease of manner.) utvungenhet2. verb1) (to free from pain, trouble or anxiety: A hot bath eased his tired limbs.) lette, redusere, lindre2) ((often with off) to make or become less strong, less severe, less fast etc: The pain has eased (off); The driver eased off as he approached the town.) minske(s), senke(s), sette ned3) (to move (something heavy or awkward) gently or gradually in or out of position: They eased the wardrobe carefully up the narrow staircase.) flytte/skyve forsiktig•- easily- easiness
- easy 3. interjection(a command to go or act gently: Easy! You'll fall if you run too fast.) Forsiktig!; Rolig!; Pass på!- easy-going
- at ease
- easier said than done
- go easy on
- stand at ease
- take it easy
- take one's easelette--------ro--------velbehagIsubst. \/iːz\/1) velvære, velbehag2) ro, hvile3) sorgløshet4) ledighet, naturlighet5) bekvemmelighet, makelighet6) letthetat (one's) ease bekvemt, behagelig rolig, trygg ubesværet, veltilpass, hjemmevant makelig, i ro og mak(stand) at ease! ( militærvesen) på stedet hvil!, hvil!ease of manner utvungen opptreden, ledighet, naturlighetill at ease ille til mote, urolig, utrygga life of ease en bekymringsfri (eller behagelig) tilværelselive at ease ha en bekymringsfri tilværelse, ha det braput\/set a person at ease få noen til å føle seg vel, få noen til å falle til ro, gjøre noen tryggtake one's ease hvile seg, ta det roligwith ease med letthet, lett og ledig, lekende lett, uten vanskeligheterIIverb \/iːz\/1) (om smerter, plager) lindre2) berolige, roe ned3) lette, minske4) ( om tempo) sette ned, senke gradvis5) forenkle6) (teknikk, også i sjøfart) løsne, slakke, lirke, få til å gå lettere7) (om priser, rente) sette ned, senke8) ( om søm) tilpasse, legge ut9) ( om aksjer) synke i verdiease down (om maskin, motor) sette ned farten\/turtalletease in lirke på, få til å gå lettereease into gi en innføring iease off (om seil, skjøte) gjøre mindre stram, slakke på bli mindre spent, bli mindre trykkendeta det (litt mer) med roease oneself gjøre sitt fornødneease one's mind roe segease out gradvis presse utease somebody of something ( også spøkefullt) befri noen for noe• ease somebody of his\/her moneyease the engines! ( sjøfart) sakte (forover)!ease up ta det (litt mer) med roease up on ta det (litt mer) med ro med• ease up on the boy! -
49 feather
'feðə 1. noun(one of the things that grow from a bird's skin that form the covering of its body: They cleaned the oil off the seagull's feathers.) fjær2. verb(to line, cover or decorate with feathers: The eagle feathers its nest with down from its own breast.) pynte med fjær, sette fjær i- feathery
- a feather in one's cap
- feather one's own nest
- feather one's nestfjærIsubst. \/ˈfeħə\/1) fjær2) ( kollektiv) fuglevilt3) ( teknikk og tømrerfag) fjær4) ( mekanikk) ribbe, (glide)kile5) fjærkledning, fjærdraktas light as a feather så lett som en fjærbirds of a feather flock together like barn leker bestcrop somebody's feathers ( overført) sette noen på plasscut a feather ( sjøfart) skjære vannet så det skummer om baugen ( overført) gå raskt, bevege seg friskt ( gammeldags) drive ordkløverifeather and groove ( tømrerfag) not og fjærfeather-and-groove planking ( tømrerfag) pløyd plankekledninga feather in someone's cap\/hat en fjær i hatten på noenfine feathers make fine birds klær skaper folkknock somebody down with a feather gjøre noen paff• you could have knocked me down with a feather!in full feather rik i full stasin high feather eller in fine feather i strålende humør, opprømt i fin form, ved god helse, strålende sunnshow the white feather vise feighet, være feigIIverb1) (zoologi, om fugler) få fjær2) sette fjær på, forsyne med fjær, pynte med fjær, sette fjær i3) ( rosport) skjene (med), flatstille4) ( teknikk) nullstille5) ( jakt) skadeskyte6) sveve som fjær, vaie som fjær7) ( tømrerfag) sammenføye med not og fjær -
50 fit
I 1. fit adjective1) (in good health: I am feeling very fit.) i fin form, sprek, sunn og frisk2) (suitable; correct for a particular purpose or person: a dinner fit for a king.) passende, egnet, skikket2. noun(the right size or shape for a particular person, purpose etc: Your dress is a very good fit.) riktig størrelse og passform3. verbpast tense, past participle fitted -)1) (to be the right size or shape (for someone or something): The coat fits (you) very well.) passe, sitte godt2) (to be suitable for: Her speech fitted the occasion.) passe til3) (to put (something) in position: You must fit a new lock on the door.) tilpasse, legge, felle inn4) (to supply with; to equip with: She fitted the cupboard with shelves.) utstyre, forsyne•- fitness- fitter
- fitting 4. noun1) (something, eg a piece of furniture, which is fixed, especially in a house etc: kitchen fittings.) (fastmontert) tilbehør, beslag2) (the trying-on of a dress etc and altering to make it fit: I am having a fitting for my wedding-dress tomorrow.) prøve, tilpasning•- fit in- fit out
- see/think fit II fit noun1) (a sudden attack of illness, especially epilepsy: She suffers from fits.) anfall2) (something which happens as suddenly as this: a fit of laughter/coughing.) anfall, plutselig innfall•anfall--------høvelig--------passendeIsubst. \/fɪt\/1) ( medisin) anfall, tilfelle (epileptisk anfall e.l.)2) ( hverdagslig) utbrudd, anfallraserianfall\/raseriutbruddlatteranfall\/latterutbrudd3) nykke, innfall4) passformdisse klærne har bra passform \/ disse klærne sitter brasitte godt \/ være trang5) pasning, tilpasning6) ( gammeldags) sang (del av dikt)7) ( maskinfag) passingby fits and starts rykkvis, uregelmessig, i rykk og nappdrunken fit sterk beruselsei fylla\/i beruselsefainting fit besvimelsesanfallfall down in a fit falle om i krampefit of apoplexy slag, slaganfallgive somebody fits slå noen sønder og sammenhave a fit bli fra segin fits ( hverdagslig) med ukontrollert lattermake a tight fit slutte tett (inntil)throw a fit få et anfall, få en raptusII1) ( om klær) passe, sitte• how does it fit me?2) passe, passe til, passe i3) gjøre passende, gjøre skikket, forberede, kvalifisere4) tilpasse, avpasse, svare til5) sette sammen, montere, sette inn, sette opp6) prøve7) utstyre, utruste8) finne plass til, finne rom for9) tilsvare, være i harmoni medfit for ta mål avfit in arrangere, få til passe til, passe inn, passe inn ifit into passe i, passe inn ifit in with stemme overens med, harmonere med, passe sammen medfit out utstyre, utruste, skaffe innrede, møblerefit the bill passe, være egnet fylle behovetfit to tilpasse etterfit to perfection sitte perfektfit up innrede, møblereutruste, utstyre, skaffe sette sammen, monterefabrikkere en falsk anklage motIIIadj.1) passende, skikket2) verd, som fortjener, kvalifisert3) ferdig, klar, nær ved (hverdagslig)4) i god form, pigg, friskbe fit for passe for, duge tilfit for fight klar til strid uten større skaderfit for service våpenførfit for work arbeidsførfit to be tied rasendefit to eat spiseligfit to live in beboeligkeep fit holde seg i formsurvival of the fittest de sterkeste\/best skikkede overleverthink\/see fit to anse\/finne passende å -
51 gear
ɡiə1) ((usually in plural) a set of toothed wheels which act together to carry motion: a car with automatic gears.) tannhjul2) (a combination of these wheels, eg in a car: The car is in first gear.) gir3) (a mechanism used for a particular purpose: an aeroplane's landing-gear.) (styre)mekanisme, utstyr4) (the things needed for a particular job, sport etc: sports gear.) utstyr, effektiv, rustning•- gearbox- gear lever/change/sticktannhjul--------tilbehør--------utstyrIsubst. \/ɡɪə\/1) redskap, verktøy, utstyr, utrustning2) tannhjul, drev, drivhjul (sammenkoblede)3) mekanisme, anordning, innretning4) ( luftfart) stell5) utveksling6) ( motorteknikk) gir• high\/low gearhøyt\/lavt gir7) ( sjøfart) takkel, tauverk8) seletøy9) eiendeler, klær, utstyr10) ( hverdagslig) klær, ting, greier, saker11) (amer., hverdagslig, grafisk tegn) asterisk, stjerne13) ( gammeldags) våpen, rustning14) ytre kjønnsorganerchange gear(s) giredesigner gear designerklær, merkeklærforward gear forovergirin gear ( motorteknikk) i gir, tilkoblet, med giret innein top gear i høyeste gir, med høyeste fart ( overført også) for full maskin, i full fartmove into high gear påskyndes, sette opp fartenmove into low gear sakne fartenmove up a gear sette opp fartenput the car in gear sette bilen i gir, legge inn giret• he put the the car in first gear, revved the engine and waited for the start signalhan la inn førstegiret, ruste motoren og ventet på startsignaletshift gear (spesielt amer.) girethrow into gear sette i gir, startethrow out of gear koble fra, koble ut av gir ( overført) bringe i ulage, bringe ut av fatningtrain of gears hjulverk, valsesettIIverb \/ɡɪə\/1) koble inn, gire, utstyre med gir2) utstyre3) ( også gear up) sele på4) ( om tannhjul) gripe inn (i)gear down gire nedgeared down\/up være lavt\/høyt giretgear somebody for forberede noen på, ruste noe tilgear to avpasse etter, tilpasse etter, innrette ettergear up gire opp, sette opp farten ( overført) ruste seg, gjøre seg klar, ruste opp ( om bedrift) ta opp større\/høyere lånIIIadj. \/ɡɪə\/(amer., slang) herlig, kul, dødsrå• man, this music is really gear!fy flate, denne musikken er virkelig herlig! -
52 kick
kik 1. verb1) (to hit or strike out with the foot: The child kicked his brother; He kicked the ball into the next garden; He kicked at the locked door; He kicked open the gate.) sparke, spenne2) ((of a gun) to jerk or spring back violently when fired.) slå2. noun1) (a blow with the foot: The boy gave him a kick on the ankle; He was injured by a kick from a horse.) spark, spenn2) (the springing back of a gun after it has been fired.) tilbakeslag, rekyl3) (a pleasant thrill: She gets a kick out of making people happy.) spenning, moro•- kick off
- kick upspark--------sparkeIsubst. \/kɪk\/1) spark, spenn2) ( om skytevåpen) støt, slag, tilbakeslag, rekyl3) futt, smell, kraft4) ( om bensin) akselerasjonskraft5) moro, spenning, nytelse, kick6) styrke, kraft, tæl, motstandskraft7) ( hverdagslig) sterk, men forbigående interesse8) (fotball, hverdagslig) en spiller med god skuddfot9) ( på flaske) innstukket bunn, tjuvbunnflutter kick se ➢ flutter, 1for kicks for moro skyld, for spenningens skyldget a kick out of få noe ut avget the kick få sparkengive someone the kick gi noen sparkenhave no kick left ha mistet gnistenindirect free kick ( fotball) indirekte frisparkmore kicks than halfpence mer utakk enn takk, mer juling enn godordwith a kick in med krutt iIIverb \/kɪk\/1) sparke, spenne2) ( om hest) sparke, slå bakut3) ( hverdagslig) protestere, stritte imot, gjøre motstand, klage4) ( om skytevåpen) rekylere, støte, slå5) ( poker) øke innsatsen, by høyere6) ( om alkohol) rive, virke sterktkick about\/around ( hverdagslig) mishandle, plage forklaring: behandle nonchalant eller med forakt diskutere frem og tilbake drive omkring, drive dank flytte fra sted til sted hoppe fra det ene til det andrekick about something bråke om noe, klage over noekick against\/at protestere motkick against the pricks stampe mot brodden, kjempe mot noe uunngåeligkick in (amer., slang, spesielt om penger) punge ut, betale sin andel (amer., slang) dø, krepere (om alkohol, medisin e.l.) begynne å virke, startekick off sparke av seg (skoene) sette i gang( i fotball) ta avspark, sette i gang kampen(amer., slang) dø, kreperekick oneself ergre seg over seg selv, være irritert på seg selvkick out ( om hest) sparke bakover, slå bakover ( i fotball) sparke til innkast, sparke ut ( hverdagslig) sparke ut, kaste ut, utvise, bortvisekick over sparke overendekick over the traces ( overført) frigjøre seg, gjøre seg uavhengig ( overført) trosse noen eller noe, gjøre opprør mot noen eller noekick somebody upstairs ( spøkefullt) sparke noen oppover, sette noen ut av spill ved å forfremme dem til en høyere stilling (særlig brukt om underhusmedlem som forfremmes til overhuset)kick the beam være for lett, være underlegenkick the habit (amer.) slutte med noe, venne seg av med noe (f.eks. å røyke)kick up (a fuss\/dust) stelle i stand bråk, lage oppstyr protestere, uttrykke misnøye -
53 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
54 life
plural - lives; noun1) (the quality belonging to plants and animals which distinguishes them from rocks, minerals etc and things which are dead: Doctors are fighting to save the child's life.) liv2) (the period between birth and death: He had a long and happy life.) liv(sløp), levetid3) (liveliness: She was full of life and energy.) liv, energi4) (a manner of living: She lived a life of ease and idleness.) livsstil/-førsel5) (the period during which any particular state exists: He had many different jobs during his working life.) liv6) (living things: It is now believed that there may be life on Mars; animal life.) liv7) (the story of a life: He has written a life of Churchill.) biografi, levnetsbeskrivelse8) (life imprisonment: He was given life for murder.) livsvarig fengsel•- lifeless- lifelike
- life-and-death
- lifebelt
- lifeboat
- lifebuoy
- life-cycle
- life expectancy
- lifeguard
- life-jacket
- lifeline
- lifelong
- life-saving
- life-sized
- life-size
- lifetime
- as large as life
- bring to life
- come to life
- for life
- the life and soul of the party
- not for the life of me
- not on your life!
- take life
- take one's life
- take one's life in one's hands
- to the lifebiografi--------levetid--------livsubst. (i flertall: lives) \/laɪf\/1) liv, livet, menneskeliv• how many lives were lost in the fire?• is there human life on Mars after all?2) liv, livstid, livslengde, levealder, levetid, livsløp• what's the expected life of this engine?3) liv, tilværelse, levemåte, livsførsel• how's life?4) liv, liv og røre, aktivitet5) ( sport og spill) liv, sjanse, mulighet6) biografi, levnetsbeskrivelse7) ( kunst) natur, levende modell, naturlig størrelsetegning etter naturen \/ tegning etter levende modell8) ( også life imprisonment) livstidsdom, fengsel på livstid, livstidas if for (dear) life som om det gjelder livetbe getting on in life eller be getting on in years begynne å bli gammel, begynne å dra på årenebe given life ( hverdagslig) bli dømt til livstid (i fengsel)bring\/recall to life få liv i, gjenopplivecarry one's life in one's hands våge livet, sette livet på spillcome into life få liv, bli til, bli fødtcome to life kvikne til, komme til seg selv, komme til bevissthet bli levende, komme til live (igjen)dangerous to life livsfarligdo anything for a quiet life ( hverdagslig) gjøre hva som helst for husfredens skylddo life ( hverdagslig) sone livstid (i fengsel)escape with one's life komme unna med livet i beholdfor life for livet, for å redde livetfor livet, på livstid, livstids-for one's life eller for dear life for livetfor the life of me ( hverdagslig) for bare livet, samme hvor hardt jeg prøver, om jeg så står på hodetfor the term of one's life se ➢ term, 1frighten the life out of somebody skremme livet av noena future life\/state et fremtidig liv, et liv etter detteget a life! ( hverdagslig) få deg ditt eget liv!, kom deg ut og opplev livet!give one's life for ofre livet sitt for, gi livet sitt for, dø forhave the time of one's life ( hverdagslig) ha det kjempegøy, ha det kjempefinthuman life menneskeliv, menneskelig liv menneskelivetbe in danger of one's life være i livsfarebe in life være i livein ordinary life til dagligin real life i det virkelige liv, i virkelighetenit's a great life if you don't weaken ( spøkefullt) livet er herlig hvis man bare orkerkeep in life holde (seg) i livelarger than life eller as large as life større enn livetlead a fast life leve livet, ha et utsvevende livlead a rough life leve enkelt, leve primitivtlife and death liv og død, liv eller døddet er et spørsmål om liv eller død \/ det er livsviktiglife and soul liv og sjel, sjel, livskraft, midtpunktdrivkraft, primus motorlife isn't all beer and skittles livet er ikke bare en dans på roserlife must go on livet må gå videre, livet må gå sin ganglife of Riley Herrens glade dager, slaraffenliv• after I inherited the money, it was a life of Rileyetter at jeg arvet pengene, levde jeg Herrens glade dagerlive a good life ( oppofrende) leve et godt liv et liv i luksus leve et liv i pakt med naturenlive a life of independence være økonomisk uavhengiglose one's life miste livet, dø, omkomme, sette livet tilloss of life tap av livnot for the life of me ( hverdagslig) aldri i livet, ikke for alt i verdennot on your life aldri i livet, absolutt ikke, definitivt ikkeone's future life ens fremtid(up) on my life! så sant jeg lever!, på æresord!put an end to one's (own) life ta livet av segput into life gi liv tilput some life into live opp, sette fart på, få litt liv irisk one's life sette livet på spillrule of life leveregel, prinsipprun for dear life løpe alt hva remmer og tøy kan holdesee life se verden, se seg om i verden, oppleve verden, leve livetsingle life ugift standslice of life stykke virkelighettake one's life in one's (own) hands risikere livet, sette livet tiltake one's (own) life ta livet av segtake somebody's life ta livet av noen, drepe noenthat's life eller such is life sånn er livetthis is the life! ( om noe gledelig eller fornøyelig) dette er livet!time of life alderto the end of one's life til en dør, hele livetto the (very) life ( om kunst) veldig naturtro, på en prikk, treffendeway of life se ➢ way, 1while there is life there is hope så lenge det er liv, er det håp -
55 operation
1) (an action or process, especially when planned: a rescue operation.) operasjon, virksomhet, prosess2) (the process of working: Our plan is now in operation.) drift, virksomhet3) (the act of surgically cutting a part of the body in order to cure disease: an operation for appendicitis.) operasjon4) ((often in plural) the movement, fighting etc of armies: The general was in command of operations in the north.) manøverdrift--------operasjonsubst. \/ˌɒpəˈreɪʃ(ə)n\/1) virkning, innvirkning, virkemåte2) drift, løp, gang, funksjon, virksomhet, bruk, anvendelse• begin\/commence operationssette i gang \/ begynne virksomhet3) ( jus) kraft4) (naturlig) prosess, virksomhet, funksjon5) arbeidsmåte, operasjon6) ( militærvesen) operasjon7) ( medisin) operasjon, inngrep8) ( matematikk) operasjon9) ( børs) spekulasjon, finansoperasjon10) drift11) håndtering, betjeningcome into operation komme i gang ( om lov e.l.) tre i kraftbe in operation være i gang, være i funksjonthe operation of breathing åndedrettsvirksomhetenoperation of division ( matematikk) divisjonput into operation sette i gang, sette i drift ( overført) sette i verk, iverksettesurgical operation operasjon -
56 perch
pə: 1. noun1) (a branch etc on which a bird sits or stands: The pigeon would not fly down from its perch.) sittepinne, grein2) (any high seat or position: He looked down from his perch on the roof.) høyt sted2. verb1) ((of birds) to go to (a perch); to sit or stand on (a perch): The bird flew up and perched on the highest branch of the tree.) sette seg/sitte på en pinne2) (to put, or be, in a high seat or position: He perched the child on his shoulder; They perched on the fence.) sette/sitte høyt oppeIsubst. (fle rch eller noen gangerperches) \/pɜːtʃ\/( fisk i familien Percidae, særlig arten Perca fluviatilis) abborIIsubst. \/pɜːtʃ\/1) gren, sittepinne (for høns e.l.)2) ( overført) sikker posisjon, høyt sted3) ( sjøfart) stake, merke4) vognstang5) lite, opphøyd førersete6) ( mål) perch (lengdemål: 5,5 yards = 5,029 m, arealmål: 1\/160 acre = 25,290 m2)come off your perch! ( hverdagslig) kom ned på jorden!knock someone off one's perch ( hverdagslig) vippe noen av pinnenIIIverb \/pɜːtʃ\/1) (fly opp og) sette seg, vagle seg, slå seg ned, sitte2) klenge seg fast, (sitte og) balansere3) sette seg (opp), plassere (på pinne eller høy plass) -
57 pin
pin 1. noun1) (a short, thin, pointed piece of metal used eg to hold pieces of fabric, paper etc together, especially when making clothes: The papers are fastened together by a pin.) knappenål, stift2) (a similar but more ornamental object: a hat-pin.) nål2. verb1) (to fasten with a pin: She pinned the material together.) feste, hefte2) (to hold by pressing against something: The fallen tree pinned him to the ground.) bli klemt mellom, klemme fast•- pinhole
- pinpoint
- pin-up
- pin down
- pins and needlesbolt--------knappenål--------nål--------stift--------tappIsubst. \/pɪn\/1) nål, knappenål2) ( teknikk) pinne, tapp, plugg3) stift, tegnestift4) (f.eks. på jakkeslag) nål, pins5) (elektronikk, på støpsel) plugg, pinne6) ( tømrerfag) trenagle, sinke (i svalehaleskjøt)7) (musikk, på strengeinstrumenter) skrue8) (hverdagslig, i flertall) bein9) ( sport) kjegle10) hårnål, hattenålneat as a pin i skjønneste ordennot worth a pin ikke verdt en døyt(be) on pins and needles (sitte) som på nåler, vente i spenningpin alley kjeglebane, bowlingbanepins and needles prikking og stikking (i lem som sover)IIverb \/pɪn\/1) feste opp med tegnestifter2) holde fast, klemme fast, binde fast3) spidde på nål, feste på nålpin oneself down binde segpin one's faith on sette sin lit tilpin one's hopes on sette sitt håp tilpin somebody down (om hensikt, mening e.l.) tvinge noen til å uttale seg klart og utvetydig holde noen nede med makt ( militærvesen) innskrenke noens bevegelsesfrihet ved å beskyte dempin something down ( ofte om følelser) sette fingeren på noe, definere noe nøyaktigpin something on someone få noe på noen, knytte noen til f.eks. en forbrytelse -
58 risk
risk 1. noun((a person, thing etc which causes or could cause) danger or possible loss or injury: He thinks we shouldn't go ahead with the plan because of the risks involved / because of the risk of failure.) risiko, fare2. verb1) (to expose to danger; to lay open to the possibility of loss: He would risk his life for his friend; He risked all his money on betting on that horse.) risikere, sette på spill2) (to take the chance of (something bad happening): He was willing to risk death to save his friend; I'd better leave early as I don't want to risk being late for the play.) våge, risikere•- risky- at a person's own risk
- at own risk
- at risk
- at the risk of
- run/take the risk of
- run/take the risk
- take risks / take a riskfare--------risikere--------risikoIsubst. \/rɪsk\/1) risiko, fare2) ( forsikring) risikoat one's own risk på eget ansvar, på egen risikoat the risk of med fare forat the risk of one's life med fare for livet, med livet som innsatsbe at risk stå på spill, være i faresonenput at risk sette på spill, risikere, sette i faresonenrun a risk ta en risiko, løpe en risiko, ta en sjanserun\/take the risk of ta sjansen på å, risikereIIverb \/rɪsk\/1) risikere, sette på spill2) ta sjansen på, vågerisk one's life eller risk one's neck sette livet (sitt) på spillhun satte livet sitt på spill da hun reddet hunden fra det brennende huset -
59 sail
seil 1. noun1) (a sheet of strong cloth spread to catch the wind, by which a ship is driven forward.) seil2) (a journey in a ship: a sail in his yacht; a week's sail to the island.) seilas/-tur3) (an arm of a windmill.) vinge2. verb1) ((of a ship) to be moved by sails: The yacht sailed away.) seile2) (to steer or navigate a ship or boat: He sailed (the boat) to the island.) seile, navigere3) (to go in a ship or boat (with or without sails): I've never sailed through the Mediterranean.) seile4) (to begin a voyage: The ship sails today; My aunt sailed today.) seile, reise5) (to travel on (the sea etc) in a ship: He sailed the North Sea.) seile på6) (to move steadily and easily: Clouds sailed across the sky; He sailed through his exams; She sailed into the room.) seile, sveve; klare med glans•- sailing
- sailing-
- sailor
- in full sailseil--------seilasIsubst. \/seɪl\/1) seil2) skip, seilfartøy, seilbåt3) seilas, seiling, seiltur4) ( på vindmølle) (mølle)vinge5) ( i ubåt) kommandotårnat\/in\/under full sail eller (with) all sails set (out) eller with crowded sails for fulle seileasy sail småseilget under sail avseilego for a sail ta en seilturin full sail for fulle seilin\/under sail under seilmake sail sette flere seilmake\/set sail sette seilmake\/set sail for sette kursen for, avseile tilpress sail ( sjøfart) sette til alle seilSail ho! skip o'hoi!shorten sail ta rev i seilenestrike sail stryke seil ( overført) gi tapttake in sail berge seil ( overført) slå av på takten, senke ambisjonene sinetrim one's sails to the wind vende kappen etter vindentrim the sails trimme seilene, kantsette seilenewith flowing sails ( sjøfart) med avfirte skjøterIIverb \/seɪl\/1) ( om fartøy) seile, avseile, gå2) sveve, fly, seile, skride3) seile på, befare4) navigere, styrebe out sailing være på seiltursail before the wind seile i medvindsail close-hauled seile kloss til vinden, ligge tett på eller ved vindensail close to the wind ( sjøfart) seile (tett) opp mot vinden (overført, nedsettende) være på grensen, gå nesten over streken, tøye grensenesail for avseile til, gå tilsail home the winner ( hverdagslig) komme inn som nummer en, seire lettsail in gå energisk i gang sette i gang å skjelle ut komme skridende, komme seilendesail into gå løs på, kaste seg overskjelle ut, kjefte på angripe, kritisere sterktsail into harbour seile i havnsail through something greie noe lekende lett, seile (lett) gjennom noesail under false colours ( også overført) seile under falskt flagg, føre falskt flagg -
60 seal
I 1. si:l noun1) (a piece of wax or other material bearing a design, attached to a document to show that it is genuine and legal.) segl2) (a piece of wax etc used to seal a parcel etc.) forsegling3) ((something that makes) a complete closure or covering: Paint and varnish act as protective seals for woodwork.) tetning2. verb1) (to mark with a seal: The document was signed and sealed.) sette segl på, forsegle2) ((negative unseal) to close completely: He licked and sealed the envelope; All the air is removed from a can of food before it is sealed.) klebe igjen, tette, lakke3) (to settle or decide: This mistake sealed his fate.) besegle•- seal of approval
- seal off
- set one's seal to II si:l noun(any of several types of sea animal, some furry, living partly on land.) sel, kobbe- sealskinforsegle--------segl--------selIsubst. \/siːl\/1) segl, forsegling, plombe(ring), oblat2) seglstemplet, signet3) ( overført) besegling, bekreftelse, garanti4) ( overført) preg, stempel5) (brev)merke6) ( teknikk) pakning, tetning7) vannsegl (i vannlås)8) ( radio) tetning9) ( petroleumsfag) tetninggiven under my hand and seal forsynt med mitt segl og min underskriftreceive the seals tiltre embetet\/stillingenseal of approval eller stamp of approval kvalitetsstempelseals of office embete, ministerporteføljeset one's seal to besegle, billige, godkjenne ( overført) sette sitt preg\/stempel påput one's seal to sette sitt segl på\/under ( overført) gi sitt samtykke tilput the seal of one's approval on something gi sitt samtykke til, sanksjonere, skrive under (på)under the seal of confession under skrifteseglunder the seal of confidence i dypeste fortrolighetunder the seal of secrecy under taushetsløfteIIsubst. \/siːl\/1) ( zoologi) sel, kobbe2) selskinnIIIverb \/siːl\/drive selfangst, fange selIVverb \/siːl\/1) sette (sitt) segl på, besegle, forsyne med (sitt) segl2) ( overført) besegle, bekrefte, garantere, avgjøre, bestemme3) lukke med segl, forsegle, plombere4) ( overført) prege, sette sitt preg på5) tette, plombere, forsegle (med lakk eller voks), lakke, vokse6) klebe igjen7) ( om mål og vekt) justere og plombere, stemple med justeringsjernbe a sealed book for someone være et avsluttet kapittel for noenmy lips are sealed min munn er lukket med sju seglseal a gap ( militærvesen) tette (igjen) en luke (i fronten), stoppe et angrepseal (down) forsegle, klebe igjenseal off sperre avseal up forsegle, plombere
См. также в других словарях:
Sette Giugno — (from Italian: June 7 ) is a Maltese national holiday celebrated annually on June 7.DescriptionSette Giugno is the Maltese National Day. It commemorates events which occurred on the same day in 1919 when, after British authorities raised the… … Wikipedia
sette — {{hw}}{{sette}}{{/hw}}[7 nella numerazione araba, VII in quella romana] A agg. num. card. inv. Indica una quantità composta di sei unità più una | Elevare, portare qlcu. ai sette cieli, (fig.) esaltarlo facendone le lodi | Avere sette spiriti… … Enciclopedia di italiano
Sette Querce — (Сан Кашано дей Баньй,Италия) Категория отеля: 3 звездочный отель Адрес: Viale Manciati … Каталог отелей
Sette Cuscini Bed And Breakfast — (Toritto,Италия) Категория отеля: Адрес: Via Milite Ignoto 1, 70020 … Каталог отелей
Sette Angeli Rooms — (Флоренция,Италия) Категория отеля: Адрес: Via Nazionale 31, 50011 Флоренция, Ит … Каталог отелей
Sette baschi rossi — Original movie poster Directed by Mario Siciliano Produced by Mario Siciliano … Wikipedia
Sette e mezzo — (Italian for seven and a half ) is an Italian card game similar to blackjack. It is traditionally played in Italy during Christmas holidays.Overview Sette e mezzo is played with a 40 card deck (card values from 1 to 7, and three face cards, with… … Wikipedia
sette ottavi — {{hw}}{{sette ottavi}}{{/hw}}locuz. sost. m. inv. Giaccone lungo che ricopre di sette ottavi la lunghezza dell abito che accompagna … Enciclopedia di italiano
Sette — Sette, 1) so v.w. Cette; 2) Stadt auf der Westküste Südafrika s, gehört zu dem den Portugiesen zinspflichtigen Negerstaate Koma (Niederguinea), südlich vom Cap Lopez, liegt am gleichnamigen Flusse u. treibt ansehnlichen Handel … Pierer's Universal-Lexikon
Sette Comūni — (ital., die »sieben Gemeinden«), s. Comuni … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Sette Comuni — Sette Comūni (ital.), die Sieben Gemeinden, Berglandschaft in der ital. Prov. Vicenza, deutsche Sprachinsel, zusammen 260 qkm, 23.000 E.; Hauptort Asiago; bis 1797 Freistaat unter dem Schutze der Republik Venedig … Kleines Konversations-Lexikon