-
1 пожирать
ete, fortære, oppsluke -
2 eat
i:t 1. past tense - ate; verb(to (chew and) swallow; to take food: They are forbidden to eat meat; They ate up all the cakes; We must eat to live.) spise, fortære, ete- eatable2. noun((in plural) food: Cover all eatables to keep mice away.) matvarer- eat into- eat one's wordsete--------fortære1) spise, ete, fortære2) ( overført) fortære, tære på• what's eating you?hva er det med deg? \/ hva er det som plager deg? \/ hva er det som feiler deg?3) etse, tære4) ( hverdagslig) smakedette smaker utmerket, dette er utmerket mat5) (om fellatio, vulgært) suge, sokkeeat a person out of house and home spise noen ut av huseteat away tære (eller etse) borteaten up with fortært av, fylt aveat in spise hjemmeeat into something ete seg inn i noe, gjøre innhugg i noe, tære på noeeat one's hat spise hatten sinhvis hun kommer i morgen, skal jeg spise hatten mineat one's heart out lengte (fortvilet) ettereat one's words ta i seg ordene sine, ta ordene sine tilbakeeat out spise ute (på restaurant)have somebody eating out of one's hand ha fullstendig overtak på noen, ha noen i sin hule håndeat something up (amer., hverdagslig, overført) sluke noe (rått)• can you believe it? The teacher ate up all that stuff about how I'd lost all my books in a firedu vil ikke tro det! Læreren slukte rått alt det der om at jeg hadde mistet bøkene mine i en branneat up spise opp, fortære, slukeeat your heart out! der fikk du som fortjent! -
3 feed
fi:d 1. past tense, past participle - fed; verb1) (to give food to: He fed the child with a spoon.) gi mat, fôre; amme2) ((with on) to eat: Cows feed on grass.) beite, gresse, ete2. noun(food especially for a baby or animals: Have you given the baby his feed?; cattle feed.) mat, føde- fed upfôr--------fôre--------mateIsubst. \/fiːd\/1) fôr, beite2) fôring3) porsjon fôr, (fôr)rasjon, porsjon mat4) ( hverdagslig) måltid5) (amer., hverdagslig) mat, føde6) ( teknikk) mating, tilførsel, påfylling(smateriale)7) lading (av pistol)8) mate-9) ( elektronikk) mating, framføringbe off one's feed ( hverdagslig) ikke ha matlyst være nedslått, deppa være sykbe on the feed ( om fisk) nappehave a good feed få seg et solid måltidout at feed ute på beiteput on the feed bag ( hverdagslig) spise (et måltid)II1) ( elektronikk) mate2) fôre, gi mat tilgi hestene havre (å spise) \/ fôre hestene med havre3) bespise, gi mat til4) fø, (liv)nære5) mate, gi bryst6) gi næring til7) ( overført) gi næring til8) forsyne, tilføre, mate, fylle på, fylle i9) ( om elv) ha sitt utløp i, forsyne med vann10) beite, gresse12) (spøkefullt, om person) ete, hive i segbe fed by få tilløp frafeed a forward with passes ( sport) sende pasninger \/ passe til en løperfeed into gå inn ifeed off fete opp beite på, spise av bruke som beitefeed on livnære seg på, leve av( overført) leve på, glede seg overfeed one's eye with something la øyet fråtse i noefeed one's face ( slang) slenge i seg matfeed somebody with something mate noen med noefeed somebody's vanity smigre noenfeed something into\/in\/to something mate noe inn i noe, fylle noe inn i noefeed the fire legge (mer) ved på ilden, holde ilden ved likefeed the fishes være sjøsyk, mate krabbenefeed up fete oppfeed with mate med, forsyne medmany mouths to feed mange munner å mette -
4 поглощать
absorbere, assimilere, ete, fortære, glupe, oppsluke, svelge, tære -
5 chop
I 1. op past tense, past participle - chopped; verb((sometimes with up) to cut (into small pieces): He chopped up the vegetables.) hogge, hakke (opp)2. noun(a slice of mutton, pork etc containing a rib.) kotelett- chopper- choppy
- choppiness
- chop and change
- chop down II op noun((in plural) the jaws or mouth, especially of an animal: the wolf's chops.) kjeve, kjefthakke--------hogg--------hogge--------kotelettIsubst. \/tʃɒp\/1) hugg, stoppende slag (sport)2) avhugd stykke3) kotelett4) krapp sjøgive somebody the chop ( hverdagslig) droppe noen, sparke noen, gi noen sparkengive something the chop droppe noe, sløyfe noeget the chop ( hverdagslig) få sparken krepereIIsubst. \/tʃɒp\/gap, munningchops kjever, kjeftfat chops ( hverdagslig) flesketryne, måneansiktlick one's chops slikke seg om munnenIIIsubst. \/tʃɒp\/bare i uttrykkchops and changes stadige endringer, stadige ombestemmelserIVsubst. \/tʃɒp\/ (India, Kina)1) (offisielt) stempel, segl2) pass, passerseddel, lisens3) ( gammeldags) varemerke4) ( hverdagslig) klasse, kvalitet, sortfirst chop ( slang) kjempebra, råbranot much chop ( slang) ikke særlig tessVsubst. \/tʃɒp\/( slang) mat, fôr, fødeVIverb \/tʃɒp\/1) hugge, hakke, skjære i stykker2) (overført, om ord) klippe av3) (hverdagslig, om plan e.l.) stoppe4) hugge seg vei5) ( hverdagslig) sparke, gi sparkenchop a ball ( sport) stoppe en ballchop at hugge etterchop in avbryte (en samtale), skyte innchop through hugge seg vei gjennomchop up hakke opp, skjære i småbiterVIIverb \/tʃɒp\/bare i uttrykkchop and change skifte ofte vingle frem og tilbake, ombestemme seg oftechop back bråsnu, snu fortchop logic være spissfindig, drive med flisespikkeri, bedrive ordkløveriVIIIverb \/tʃɒp\/spise, ete -
6 gobble
'ɡobl1) (to swallow food etc quickly: You'll be sick if you keep gobbling your meals like that.) sluke, lange i seg2) ((of turkeys) to make a noise in the throat: We could hear the turkeys gobbling in the farmyard.) buldre, pludreslukeIsubst. \/ˈɡɒbl\/( om kalkun) buldringIIsubst. \/ˈɡɒbl\/( golf) forklaring: slag eller putt der man lykkes å treffe hulletIIIverb \/ˈɡɒbl\/1) svelge ned i store biter2) gripe begjærlig, hive seg overgobble (up) legge beslag på, slukegobble up eller gobble down slafse i seg, sluke, ete glupsk, kaste i segIVverb \/ˈɡɒbl\/( om kalkun) buldre -
7 gormandize
Ifråtsing, meskingIIstappe i seg, fråtse, ete grådig, meske seg, sluke -
8 grub
1. noun1) (the form of an insect after it hatches from its egg: A caterpillar is a grub.) larve, orm, mark2) (a slang term for food: Is there any grub in the house?) mat, noe å ha i skrotten2. verb(to search by digging: The pigs were grubbing around for roots.) grave, rotelarve--------makk--------markIsubst. \/ɡrʌb\/1) ( zoologi) larve, mark2) ( hverdagslig) mat, fôr3) ( hverdagslig) møkkaunge, grisunge4) slave, sliter, pugghestgrub up! maten er klar!IIverb \/ɡrʌb\/1) grave, rote (i jorden)2) grave opp røtter, rydde for røtter, bryte stubber3) ( hverdagslig) streve, slite4) ( slang) spise, ete5) gi mat, forsyne med proviantgrub about rote rundtgrub for grave etter, rote rundt ettergrub on\/along\/away slite, strevegrub up\/out grave opp (med roten), grave frem -
9 hog
hoɡ 1. noun((especially American) a pig.) gris, svin2. verb1) (to gobble up greedily.) ete grådig2) (to take or use more of than one ought to; to keep or use longer than one ought to: She's hogging the telephone and no-one else can use it.) forsyne seg med mer enn sin del, beslaglegge•- hogwash- go the whole hoggris--------svinIsubst. \/hɒɡ\/1) ( pattedyr i familien Suidae) svin2) ( husdyr) gris, tamsvin, slaktegris, galte (kastrert hann)3) ( overført) svin, gris4) ( overført) storeter5) ( overført) egoist, grådig person6) (britisk, dialekt) ungsau (før første klipping)7) ( sjøfart) bunnskraper8) (sjøfart, også hog piece) kjølsvin9) (jernbane, slang) godslokomotiv10) ( gammeldags) shillingbring\/take one's hogs to the wrong market eller bring\/take one's hogs to a bad market ha uflaks, gjøre noe forgjevesgo the whole hog ta skrittet fullt ut, løpe linen uthog in armour en som virker utilpass i nye klær utkledd bondetamplive high off\/on the hog (amer., hverdagslig) være midt i smørøyet, sitte godt i det, leve et luksuriøst livIIverb \/hɒɡ\/1) ( om hesteman) kortklippe, stusse2) skyte rygg, krumme ryggen3) ( sjøfart) bli kjølsprengt, bli kjølbrutt4) ( hverdagslig) karre til seg, rake til seg, krafse til seg, være grådig5) ( hverdagslig) legge beslag påhog down sluke, stappe i seghog the floor ta over ordet, ha ordet hele tiden -
10 horse
ho:s1) (a large four-footed animal which is used to pull carts etc or to carry people etc.) hest, gamp, hingst2) (a piece of apparatus used for jumping, vaulting etc in a gymnasium.) hest•- horsefly
- horsehair
- horseman
- horsemanship
- horseplay
- horsepower
- horseshoe
- on horseback
- straight from the horse's mouth
- from the horse's mouthheroin--------hestIsubst. \/hɔːs\/1) ( hverdagslig) hest, gamp3) hingst, vallak4) (tar verb i flertall, militærvesen) kavaleri, kavalerister5) bukk, krakk, stativ6) ( hverdagslig) hestekraft7) ( gruvedrift) forklaring: hindring i en åre8) (amer., slang) fuskelapp, jukselapp9) (amer., slang) heroina horse of another\/different colour noe helt annetbe able to eat a horse være skrubbsultenbet on a horse each way ( hesteveddeløp) satse på samme hest både som vinner og på 2. eller 3. plasscaptain of horses kaptein i kavallerietdead horse (amer., hverdagslig) forklaring: utdebattert sak som det likevel stadig refereres til• that whole issue is a dead horse, don't keep going on about ithele den saken er utdebattert, ikke fortsett å prate om det hele tidadon't beat a dead horse eller don't whip a dead horse ikke prøv å gjenopplive en død sakdon't change\/swap horses in midstream du kan ikke bytte hest midt i strømmen, du kan ikke bytte hest midt på broeneat like a horse ete som en hest, lange i segflog\/beat a dead horse (britisk, austr., amer.) terpe (forgjeves) på noe, diskutere noe som allerede er avgjort, spille krefter på noe uoppnåeligfrom the horse's mouth ( om informasjon) førstehånds, rett fra kilden, fra pålitelig holdget\/come (down) off one's high horse ( overført) stige ned fra sin høye hest, jekke seg nedget on one's high horse eller be on\/ride one's high horse (hverdagslig, overført) sette seg på sin høye hest, være hovmodighold one's horses (hverdagslig, overført) ta det med ro, slappe avhorse and foot ( militærvesen) kavaleri og infanterihorse artillery (amer., militærvesen, historisk) beredent artilleri (artilleri utstyrt med hester)the horse latitudes forklaring: vindstille havstrøk på hver halvkule mellom passatvindene og vestavindenea horse of mettle en fyrig hesthorses (amer., hverdagslig) hester, hestekrefterhorses for courses (austr., britisk) rett mann på rett plasslight horse ( historisk) lett kavaleri, lettbevæpnet kavaleriMaster of the Horses hoffstallmesternever look a gift horse in the mouth vær takknemlig for det du fårput a horse to spenne for en hestput the cart before the horse gjøre noe i omvendt rekkefølge, begynne i gal endeput the horse to the cart spenne hesten for kjerrenregiment of horses kavaleriregimentride one's high horse eller ride the high horse ( overført) sette seg på sin høye hest, sitte på sin høye hesttake horse stige til hestwhite horse bølge med skumskavl (på sjøen)wild horses could\/would not drag me there ikke 10 ville hester skal få meg avgårdewilling horse ( overført) arbeidsgamp, arbeidsjern, arbeidsmaurwinged horse bevinget hest, vingehest, Pegasuswork like a horse slite som et dyr, arbeide som en gamp, jobbe som en hestyou can lead\/take a horse to water but you can't make him drink du kan ikke tygge maten for noenIIverb \/hɔːs\/1) utstyre med hester, skaffe hester til2) spenne hest for, spenne hester for3) stige til hest4) ri, ri på5) gjøre narr av, drive ap med, holde leven med6) opptre støyende og høyrøstet (f.eks. i en scene i et skuespill)7) bære på ryggen, la sitte på ryggen8) ( foreldet) prylehorse around (amer., slang) holde leven, husere -
11 preppy
Isubst. \/ˈprepɪ\/ eller preppie( hverdagslig) middelklasseungdom, soss(ete person)IIadj. \/ˈprepɪ\/ eller preppie ( hverdagslig) i amerikansk college-stil, sossete -
12 scarf
plurals - scarves; noun(a long strip of material to wear round one's neck.) skjerfhalstørkle--------skjerf--------slipsI1) skjerf, halstørkle, slips, tørkle, sjal2) (amer.) løper, bordskåner3) ( på doktorkappe e.l.) silkebånd4) ( i hvalspekk) lengdesnittIIblad, lask, skarvIIIverb \/skɑːf\/1) dekke med tørkle, dekke med sjal, kaste (klesplagg) løst2) ( i hvalspekk) gjøre lange lengdesnittIVverb \/skɑːf\/laske, skarve, føye sammenVverb \/skɑːf\/1) (amer., hverdagslig) spise (opp), ete, ha i seg• did you scarf the whole pie?2) (slang, gi munnsex) sugescarf something down sluke noe, spise noe rasktscarf out spise for mye -
13 eat into
(to destroy or waste gradually: Acid eats into metal; The school fees have eaten into our savings.) ete seg inni, etse, tære på
См. также в других словарях:
été — [ ete ] n. m. • XVIIe; ested 1080; lat. æstatem, accus. de æstas ♦ Saison la plus chaude de l année qui suit le printemps et précède l automne. Dans l hémisphère Nord, l été commence au solstice de juin (21 ou 22) et se termine à l équinoxe de… … Encyclopédie Universelle
Eté — Été Meules de pailles, une vision traditionnelle en été dans les zones tempérées L’été est l’une des quatre saisons des zones tempérées, traditionnellement perçue comme la plus chaude. Sommaire … Wikipédia en Français
Ete des indiens — Été indien Une journée d’été indien Expression d’origine américaine et canadienne. L’été indien ou l’été des Indiens (d’Amérique) est une période de temps ensoleillé et radouci, après les premières gelées de l’automne et juste avant l’hiver. Elle … Wikipédia en Français
Ete indien — Été indien Une journée d’été indien Expression d’origine américaine et canadienne. L’été indien ou l’été des Indiens (d’Amérique) est une période de temps ensoleillé et radouci, après les premières gelées de l’automne et juste avant l’hiver. Elle … Wikipédia en Français
Été des Indiens — Été indien Une journée d’été indien Expression d’origine américaine et canadienne. L’été indien ou l’été des Indiens (d’Amérique) est une période de temps ensoleillé et radouci, après les premières gelées de l’automne et juste avant l’hiver. Elle … Wikipédia en Français
Été des indiens — Été indien Une journée d’été indien Expression d’origine américaine et canadienne. L’été indien ou l’été des Indiens (d’Amérique) est une période de temps ensoleillé et radouci, après les premières gelées de l’automne et juste avant l’hiver. Elle … Wikipédia en Français
été — 1. (é té) s. m. 1° La saison qui suit le printemps et précède l automne. Été astronomique ; il commence au 21 juin et finit au 22 septembre. Dans notre hémisphère, l été commence au passage apparent du soleil par le premier point du signe de … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
Ete du Livre — Été du Livre L Eté du Livre est un festival littéraire ayant lieu à Metz tous les ans depuis 1987, pendant trois jours, d abord sur la place d Armes, puis sur les Jardins de l Esplanade, à nouveau sur la place d Armes en 2008. Des auteurs… … Wikipédia en Français
Eté du Livre — Été du Livre L Eté du Livre est un festival littéraire ayant lieu à Metz tous les ans depuis 1987, pendant trois jours, d abord sur la place d Armes, puis sur les Jardins de l Esplanade, à nouveau sur la place d Armes en 2008. Des auteurs… … Wikipédia en Français
Été du livre — L Eté du Livre est un festival littéraire ayant lieu à Metz tous les ans depuis 1987, pendant trois jours, d abord sur la place d Armes, puis sur les Jardins de l Esplanade, à nouveau sur la place d Armes en 2008. Des auteurs installés à des… … Wikipédia en Français
Été 67 — est un groupe de rock belge originaire de la région liégeoise (Esneux Tilff). Ce groupe de pop rock vient de Belgique, de la petite ville de Tilff, prés de Liége. Amateur de chansons franophones à texte ( ferré Brel) mais aussi artiste à l… … Wikipédia en Français