-
21 cool
ku:l 1. adjective1) (slightly cold: cool weather.) kjølig, sval2) (calm or not excitable: He's very cool in a crisis.) rolig, fattet, kald og rolig3) (not very friendly: He was very cool towards me.) kjølig, uvennlig4) ((slang) great; terrific; fantastic: Wow, that's really cool!; You look cool in those jeans!) kul, tøff2. verb1) (to make or become less warm: The jelly will cool better in the refrigerator; She cooled her hands in the stream.) (av)kjøle(s), kjølne2) (to become less strong: His affection for her has cooled; Her anger cooled.) kjølne, avta3. noun(cool air or atmosphere: the cool of the evening.) kjølighet- coolly- coolness
- cool-headed
- cool down
- keep one's cool
- lose one's coolkjøle--------kjølig--------svalIsubst. \/kuːl\/1) svalhet, kjølighet, kjølig luft2) svalt sted, kjølig sted3) ( hverdagslig) fatning4) ( hverdagslig) sofistikasjon, stilighet5) ( hverdagslig) distanse, fravær av engasjement\/interessekeep one's cool ( hverdagslig) holde hodet kaldt, bevare fatningenlose one's cool ( hverdagslig) miste hodetIIverb \/kuːl\/1) svale, gjøre sval, virke svalende, avkjøle2) svales, bli sval, bli kjølig, kjølne, dempes, avta3) roe, roe ned, dempe iveren til, dempe entusiasmen til4) (amer., slang) drepe, myrdebli kjølig, kjølne, avtacool it! (amer., slang) ta det rolig!cool one's heels sitte og venteIIIadj. \/kuːl\/1) sval, kjølig, avkjølt, (som virker) kjølende2) ( om farge) kald3) frekk, usjenert• your brother is a cool customer!4) kjølig, distansert, uberørt, fattet, rolig, kaldsindig, tøff, følelseskald5) uengasjert, uten entusiasme6) ( spesielt om penger) kjapp, full (uten å overdrive)7) (spesielt amer., slang) heftig, kul, bra, topp, stilig, tøff8) (musikk, om jazz) cool, avslappetcool as a cucumber ( slang) rolig, helt kulcool, calm, and collected rolig og fattetkeep a cool head holde hodet kaldt, bevare fatningenIVadv. \/kuːl\/bare i uttrykkplay it cool ( hverdagslig) ta det rolig, ha is i magen -
22 drive
1. past tense - drove; verb1) (to control or guide (a car etc): Do you want to drive (the car), or shall I?) kjøre (bil)2) (to take, bring etc in a car: My mother is driving me to the airport.) kjøre3) (to force or urge along: Two men and a dog were driving a herd of cattle across the road.) drive, jage4) (to hit hard: He drove a nail into the door; He drove a golf-ball from the tee.) slå, drive ned, smelle til5) (to cause to work by providing the necessary power: This mill is driven by water.) drive(s)2. noun1) (a journey in a car, especially for pleasure: We decided to go for a drive.) kjøretur2) (a private road leading from a gate to a house etc: The drive is lined with trees.) inn-/oppkjørsel3) (energy and enthusiasm: I think he has the drive needed for this job.) handlekraft, pågangsmot, driv4) (a special effort: We're having a drive to save electricity.) kampanje, framstøt5) (in sport, a hard stroke (with a golf-club, a cricket bat etc).) drive, slag6) ((computers) a disk drive.) diskettstasjon; drev•- driver- driver's license
- drive-in
- drive-through
- driving licence
- be driving at
- drive off
- drive onkampanjeIsubst. \/draɪv\/1) kjøretur, biltur, reise, kjøring2) kjørevei, oppkjørsel, innkjørsel3) ( teknikk) drift, kraftoverføring, trekk, styring (bil)4) ( sport) drive, kraftig slag, utslag (golf)5) energi, drivkraft, initiativ, pågangsmot, handlekraft6) kampanje, fremstøt, satsing, kraftanstrengelse, kraftig offensiv7) ( i arbeid) hardt press, travelhet8) ( kortspill) parti, omgang9) (amer., fotball) angrepsserie10) retning, tendens, hensikt, formål11) (amer. også) spydighet14) (fe)drift15) (amer.) tømmerfløtinggo for\/take a drive ta seg en kjøreturwhist drive ( kortspill) whistturneringII1) drive(s), drive(s) fremmaskinen er\/blir drevet med damp2) jage, drive3) trenge, tvinge, presse4) piske, slåregnet pisket\/slo oss i ansiktet5) ( jakt) drive, gjennomsøke6) kjøre, bile, fare, reise7) gi skyss, skysse8) drive på, presse, (over)anstrenge seg9) ( sport) slå (en ball)11) slå (inn), drive ned, ramme ned12) bore, grave13) (be)drive, få i stand, gjennomføre14) utsette15) komme farende, komme styrtende16) gå, gå inn, trenge inndrive a good bargain få i stand en god handeldrive a hard bargain se ➢ bargain, 1drive at sikte til, sikte på, gjelde, mene• what are you driving at?hva mener du med det?\/hva sikter du til?( også let drive at) sikte mot, gå løs på, angripedrive away at ( hverdagslig) fortsette (med)drive four-in-hand kjøre med firspanndrive (in)to presse til, tvinge tildrive logs (spesielt amer.) fløte tømmerdrive on! kjør videre!, fortsett!drive one's own car ha egen bil, holde seg med egen bildrive somebody out of his\/her senses eller drive somebody mad\/crazy\/frantic gjøre noen gal, drive noen til vanvidddrive something home slå fast noe, overbeviseit's enough to drive one mad man kunne bli gal av mindre, det er til å bli gal av -
23 figure
'fiɡə, ]( American) 'fiɡjər 1. noun1) (the form or shape of a person: A mysterious figure came towards me; That girl has got a good figure.) form, skikkelse, figur, kroppsbygning2) (a (geometrical) shape: The page was covered with a series of triangles, squares and other geometrical figures.) figur, form, mønster3) (a symbol representing a number: a six-figure telephone number.) tall, siffer4) (a diagram or drawing to explain something: The parts of a flower are shown in figure 3.) figur2. verb1) (to appear (in a story etc): She figures largely in the story.) opptre, forekomme, figurere2) (to think, estimate or consider: I figured that you would arrive before half past eight.) regne med, vente•- figuratively
- figurehead
- figure of speech
- figure outsiffer--------skikkelse--------tallIsubst. \/ˈfɪɡə\/, \/ˈfɪɡjə\/1) (matematikk, også figures) siffer, tall, talltegn, regning2) ( også figures) opplysninger, statistikk3) ( hverdagslig) beløp, pris4) figur, kropp, form, fasong5) person, personlighet (overført), skikkelse, figur6) ( geometri) figur, diagram7) illustrasjon, bilde, mønster8) ( billedhuggerkunst) figur, statue, skulptur9) ( retorikk) figur, bilde13) symbol, bilde, forbilde14) horoskopat one's own figure for den prisen en selv byrcarved figures utskårne figurercut figures ( kunstløp) tegne figurercut\/make a fine figure gjøre et imponerende inntrykkcut\/make a poor\/sorry figure gjøre en dårlig\/ynkelig figurdo figures regnea double figure et tosifret talla figure of fun en latterlig figur, en skyteskive for narrestrekerfigure of speach billedlig uttrykk, bildefigures (in the landscape) staffasjegeometrical figures geometriske figurerget\/buy something at a low figure få\/kjøpe noe billigan interesting figure en interessant personlighetkeep one's figure holde figurenlose one's figure legge på segman of figures en matematiker, en som er flink med tallname your\/the figure! si hva du skal ha (for det\/den\/dem)a public figure en offentlig personput a figure on ( hverdagslig) bestemme nøyaktig\/mengdespeak in figures snakke i bilderwhat a figure you look! som du ser ut!IIverb \/ˈfɪɡə\/, \/ˈfiɡjə\/1) beregne, kalkulere, regne2) (spesielt amer.) anta, tro, formode• he's going to lose, I figure3) forestille4) ( overført eller symbolsk) betegne5) pryde (med figurer), lage fasong, lage mønster, mønsterveve6) avbilde, tegne, portrettere7) betegne med siffer8) opptre, figurere, inngå, forekomme9) spille en viss rolle10) (amer., hverdagslig) stemme, være troligfigure on (spesielt amer., hverdagslig) regne medstole påfigure out regne ut• he figured out the cost at £600finne ut, forstågi resultat• it figures out at £45det blir £45figure to oneself forestille segfigure well regne bra -
24 fine
I 1. adjective1) ((usually of art etc) very good; of excellent quality: fine paintings; a fine performance.) fin, glimrende2) ((of weather) bright; not raining: a fine day.) fin, pen, deilig, vakker3) (well; healthy: I was ill yesterday but I am feeling fine today!) fin, bra, i fin form4) (thin or delicate: a fine material.) fin, tynn, lett5) (careful; detailed: Fine workmanship is required for such delicate embroidery.) fin, detaljert6) (made of small pieces, grains etc: fine sand; fine rain.) fin(malt), finknust, fin(kornet)7) (slight; delicate: a fine balance; a fine distinction.) fin, subtil, smekker8) (perfectly satisfactory: There's nothing wrong with your work - it's fine.) fin2. adverb(satisfactorily: This arrangement suits me fine.) fint, bra, godt3. interjection(good; well done etc: You've finished already - fine!) fint!; flott!; storartet!- finely- finery
- fine art II 1. noun(money which must be paid as a punishment: I had to pay a fine.) bot, mulkt, avgift2. verb(to make (someone) pay a fine: She was fined $10.) ilegge bot, bøtlegge(s)bot--------fin--------mulkt--------pen--------skjønn--------vakkerIsubst. \/faɪn\/1) ( jus) bot, mulkt, bøtestraff• impose a fine of £100 on him2) vakkert værfine for contempt of court ( jus) rettergangsbotin fine kort sagt, i ett ord til sistIIverb \/faɪn\/1) bøtelegge, idømme bot• they fined him £100han ble idømt en bot på £1002) rengjøre, raffinere, rense (væske, spesielt øl og vin), klare3) ( om metaller) ferske4) fortynne, spisse, gjøre skarp5) ( overført) modifisere, bortforklare6) ( om væske) klarne, rengjøres, rensesfine away\/down fortynnes, smalne, minske, svinne bort, smelte bort ( om væske) bli fin, bli klar, klarnefine up (austr., hverdagslig, om været) klarneIIIadj. \/faɪn\/1) utmerket, dyktig, ordentlig, fremstående, fin• that's very fine but...det er vel og bra, men...2) vakker, storartet, stilig, flott, fin3) (om dag, vær) pen, vakker, fin (betyr ofte at det ikke regner)det regnet hele morgenen, men det ble pent senere• what a fine morning!4) elegant, fin, dannet, verdig5) utsøkt, forfinet, edel6) ( spøkefullt) fin, nydelig• a fine excuse!7) fin, finkornet, tynn, spiss, kvass, skarp, smal, sped8) ( om metaller e.l.) ren9) (om sinne, omdømme e.l.) følsom, skarp10) ( om forskjell e.l.) subtil, fin, litenfine! bra!, utmerket! javel, da!, OK!fine doings ( også ironisk) fine greiera fine fellow stilig karfine manners gode manererfine print ( boktrykking) liten skriftfine writing høylitterært språkI feel fine jeg har det brain fine kort sagt, som en oppsummeringone fine day en vakker dag, en gangthis is a fine mess! her ser det ut!you're a fine one to talk! og det sier du!IVadv. \/faɪn\/fint, utmerket -
25 seek
si:kpast tense, past participle - sought; verb1) ((sometimes with for) to try to find, get or achieve: He is seeking (for) an answer; You should seek your lawyer's advice; She's seeking fame in the world of television.) søke/lete etter2) (to try: These men are seeking to destroy the government.) forsøke, prøve•forsøke--------prøve1) søke, lete, lete etter, søke etter2) søke seg til, oppsøke3) etterstrebe4) forsøke, prøve5) ( EDB) søkethe answer is not far to seek svaret er nærliggende, svaret er ikke langt bortebe sought after være ettertraktetthe occasion sought for det rette øyeblikkseek advice søke råd, be om rådseek and ye shall find ( bibelsk) søk og du skal finne, den som leter finnerseek for søke, søke etterseek one's bed legge segseek one's fortune søke lykkenseek out somebody\/something lete etter noen\/noe, oppsøke noen\/noe finne frem til noen\/noe, finne noen\/noe skille ut noen\/noeseek somebody's advice søke råd hos noen, be noen om rådseek somebody's life trakte etter noens livseek something from somebody begjære noe av noen, søke etter noe hos noenseek through lete igjennom, gjennomsøkesought after etterspurt, ettertraktet -
26 shame
ʃeim 1. noun1) ((often with at) an unpleasant feeling caused by awareness of guilt, fault, foolishness or failure: I was full of shame at my rudeness; He felt no shame at his behaviour.) skam(fullhet)2) (dishonour or disgrace: The news that he had accepted bribes brought shame on his whole family.) skam3) ((with a) a cause of disgrace or a matter for blame: It's a shame to treat a child so cruelly.) synd, skam4) ((with a) a pity: What a shame that he didn't get the job!) synd2. verb1) ((often with into) to force or persuade to do something by making ashamed: He was shamed into paying his share.) gjøre til skamme2) (to cause to have a feeling of shame: His cowardice shamed his parents.) skjemme ut, bringe skam over•- shameful- shamefully
- shamefulness
- shameless
- shamelessly
- shamelessness
- shamefaced
- put to shame
- to my
- his shameskamIsubst. \/ʃeɪm\/1) skam, skamfullhet• to my shame, I must admit that she was right2) skjensel, ydmykelse, vanære3) synd, beklagelig situasjon4) ( som interjeksjon) fy for skam!bring shame (up)on bringe skam overa crying shame synd og skamfor shame av skamfor shame! ( gammeldags) fy skam!for very shame ( gammeldags) for skams skyldput somebody to shame skjemme ut noen, bringe skam over noen gjøre noen flau, skamme segshame (up)on you! fy skam!, skam deg!• shame upon the one who swears!what a shame! så synd!a wicked shame synd og skamIIverb \/ʃeɪm\/1) vanære, bringe skam over, skjemme ut2) gjøre skamfull, skamme segshame somebody into doing something få en til å gjøre noe ved å gjøre personen skamfull\/flaushame somebody out of doing something få en til ikke å gjøre noe ved å gjøre personen skamfull\/flau -
27 some
1. pronoun, adjective1) (an indefinite amount or number (of): I can see some people walking across the field; You'll need some money if you're going shopping; Some of the ink was spilt on the desk.) noen, litt, noe2) ((said with emphasis) a certain, or small, amount or number (of): `Has she any experience of the work?' `Yes, she has some.'; Some people like the idea and some don't.) noe, noen, en del3) ((said with emphasis) at least one / a few / a bit (of): Surely there are some people who agree with me?; I don't need much rest from work, but I must have some.) en eller annen, noe, litt4) (certain: He's quite kind in some ways.) (på) mange/visse (måter), (i en) viss utstrekning2. adjective1) (a large, considerable or impressive (amount or number of): I spent some time trying to convince her; I'll have some problem sorting out these papers!) en god del, betydelig2) (an unidentified or unnamed (thing, person etc): She was hunting for some book that she's lost.) viss, en eller annen3) ((used with numbers) about; at a rough estimate: There were some thirty people at the reception.) cirka, om lag, omtrent3. adverb((American) somewhat; to a certain extent: I think we've progressed some.) litt, et stykke på vei, noe- somebody- someday
- somehow
- someone
- something
- sometime
- sometimes
- somewhat
- somewhere
- mean something
- or something
- something like
- something tells menoen--------omkring--------omtrent--------somme--------vedIadv. \/sʌm\/, trykksvak: \/səm\/1) ( foran regneord e.l.) om lag, omtrent, rundt regnet, cirka2) ( hverdagslig) ganske (så), noe til• that's going some!some dozen people et dusintalls menneskersome few noen fåIIdeterm. \/sʌm\/, trykksvak: \/səm\/1) noe, noen, litt, en eller annen, et eller annet, en del, somme, viss, et visst, visse, enkelte• would you like some more?2) atskillig, en hel del, en god (del), ikke så lite3) ( hverdagslig) ordentlig, skikkelig, litt av• that was some party!det var litt av en fest, det!for some reason or other av en eller annen grunnfor some time yet på en god stund ennåof some size ganske storsome (people) somme, enkelte, en delsome bread litt brød, noe brødsome day (or other) en eller annen dag, før eller senere -
28 when
1. wen adverb(at what time(?): When did you arrive?; When will you see her again?; I asked him when the incident had occurred; Tell me when to jump.) når2. wən, wen conjunction1) ((at or during) the time at which: It happened when I was abroad; When you see her, give her this message; When I've finished, I'll telephone you.) da; når2) (in spite of the fact that; considering that: Why do you walk when you have a car?) når, skjønt, enda•- whence- wheneverda--------nårIsubst. \/wen\/tid(spunkt)the when and (the) where hvor og når, tid og stedIIadv. \/wen\/1) når• when did it happen?• when ever?• say when!2) ( brukt refleksivt) da, nårby when når• by when can I have it made?• can you tell me by when you'll be finished?from when fra hvilken tid• from when does it date?say when! si stopp! (ved skjenking i glass)since when siden når, hvor lenge• since when is that allowed?• since when has she been missing?till when til når, hvor lenge• till when is the shop open?when... from? fra hvilken tid• when does it date from?when... till til når, hvor lenge• when is the shop open till?IIIsubjunksjon \/wen\/1) når, da• the Queen will visit the town in May, when she will open the new hospitalDronningen kommer til å besøke byen i mai, når hun skal åpne det nye sykehusetnår man bader, bør man alltid tørke seg ordentlig etterpå• when read, the book is to be returned• they left on Monday, since when we have heard nothingde dro på mandag, og siden da har vi ikke hørt noe2) som• when young, I played volleyball3) skjønt, enda, selv om• he walks, when he might take a taxihan går, skjønt han kan ta en taxiwhen there da jeg kom dit\/frem
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Glück — 1. Am Glück ist alles gelegen. Frz.: Il n y a qu heure et malheur en ce monde. Lat.: Fortuna homini plus quam consilium valet. 2. Bâr d s Glück hat, fürt di Braut hem. (Henneberg.) – Frommann, II, 411, 141. 3. Bei grossem Glück bedarf man gute… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Gott — 1. Ach du grosser Gott, was lässt du für kleine Kartoffeln wachsen! – Frischbier2, 1334. 2. Ach Gott, ach Gott, seggt Leidig s Lott, all Jahr e Kind on kein Mann! (Insterburg.) – Frischbier2, 1335. 3. Ach, du lieber Gott, gib unserm Herrn ein n… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Frau — 1. Alle Frauen sind Eva s Tochter. Dän.: Alle mandfolk ere Adams sönner og quindfolk Evæ døttre. (Prov. dan., 6.) 2. Alle Frauen sind gut. Die Engländer fügen boshaft hinzu: zu etwas oder nichts. (Reinsberg I, 59.) 3. Alte Frau – Liebe lau. In… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Teufel — (s. ⇨ Teixel). 1. A mol muess ma m Teuffel uff de Wedel treta. – Birlinger, 1036. 2. All, wat de Düwel nich lesen kann (will), dat sleit he vörbi (oder: sleit he äwer). – Frommann, II, 389, 123; Eichwald, 346; Goldschmidt, 57; Kern, 1430. 3. Als… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
§ 11. Store og små bogstaver i tekstbegyndelse og efter tegn — (1) TEKSTBEGYNDELSE MV. Første ord i en tekst, fx i en bog, en avis, et digt, et brev eller en annonce, skrives med stort begyndelsesbogstav. Det gælder også første ord i et tekstafsnit, fx i et kapitel, en paragraf eller et »nyt afsnit«… … Dansk ordbog
Geld — 1. Ach, nun fällt mi all mîn klên Geld bî. (Brandenburg.) Ein Ausruf, der häufig erfolgt, wenn jemand durch irgendeinen Umstand an etwas erinnert wird, was er hätte thun sollen, aber bisher zu thun vergessen hat. 2. All wîr1 Geld, dat et Wîf nig… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Weib — (s. ⇨ Frau). 1. A jüng Weib is wie a schön Vögele, was män muss halten in Steigele (Vogelbauer). (Jüd. deutsch. Warschau.) 2. A schämedig (schamhaftes) Weib is güt zü schlugen. (Warschau.) – Blass, 11. Weil es, um keinen Scandal zu machen, den… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Pfaffe — 1. Alle Pfaffen sind gleich, nur Kappen und Röcke sind verschieden. 2. An der Pfaffen scheinen, an der Frawen weinen, an der kramer schweren soll sich niemand kehren. – Zinkgref, IV, 357. 3. An Pfaffen solt nicht kehren dich, die gelehrten seynt… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Haus — 1. Alte Häuser haben trübe Fenster. Dän.: Gammelt huus haver dumme vinduer. (Prov. dan., 315.) 2. Alte Häuser leiden mehr als neue. Wenn diese nicht schon zusammenfallen, ehe sie fertig gebaut sind. 3. Alte Häuser streicht man an, wenn man sie… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Hund — 1. A guate Hund ve laft se nit1 u2 an schlecht n is kua Schad. (Unterinnthal.) – Frommann, VI, 36, 63. 1) Verläuft sich nicht. 2) Und. 2. A klenst n Hund na hengt mer di grössten Prügel ou (an). (Franken.) – Frommann, VI, 317. 3. A muar Hüünjen a … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Norsk — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia