-
1 hard
1. adjective1) (firm; solid; not easy to break, scratch etc: The ground is too hard to dig.) hard, fast2) (not easy to do, learn, solve etc: Is English a hard language to learn?; He is a hard man to please.) vanskelig3) (not feeling or showing kindness: a hard master.) streng4) ((of weather) severe: a hard winter.) hard, streng5) (having or causing suffering: a hard life; hard times.) hard, vanskelig6) ((of water) containing many chemical salts and so not easily forming bubbles when soap is added: The water is hard in this part of the country.) hard, kalkrik2. adverb1) (with great effort: He works very hard; Think hard.) hardt, flittig2) (with great force; heavily: Don't hit him too hard; It was raining hard.) hardt, tungt3) (with great attention: He stared hard at the man.) skarpt, strengt, stivt4) (to the full extent; completely: The car turned hard right.) skarpt•- harden- hardness
- hardship
- hard-and-fast
- hard-back
- hard-boiled
- harddisk
- hard-earned
- hard-headed
- hard-hearted
- hardware
- hard-wearing
- be hard on
- hard at it
- hard done by
- hard lines/luck
- hard of hearing
- a hard time of it
- a hard time
- hard uptung--------vanskeligIsubst. \/hɑːd\/1) fast strand (som landingsplass)2) ( slang) straffearbeid3) ( slang) erigert penisIIadj. \/hɑːd\/1) hard, fast, stiv2) hard, kraftig3) hard, tøff, sterk, i form4) kraftig, ivrig, flittig5) vanskelig, besværlig, hard, tung6) ( om person) hardhjertet, følelsesløs, streng, strikt, fordringsfull7) ( om informasjon) pålitelig, nøktern8) ( om medikament) sterkt virkende, sterk, vanedannende9) ( om klima) streng, hard11) hard, grov14) ( om språklyd) hard, ustemt15) ( hverdagslig) alkoholholdig, sterk• oh no, I gave the children some of that hard ciderå nei, jeg har gitt barna litt av den alkoholholdige siderenbe hard on one's clothes slite klærne hardtbe hard on somebody være streng mot noen være urettferdig mot noen være skadelig for noenhard and fast fastsatt, definitiv, avgjort (sjøfart, om skip på grunn) ubevegelighard put to something finne noe svært vanskelighard to swallow se ➢ swallow, 2IIIadv. \/hɑːd\/1) hardt, sterkt, voldsomt, kraftig, intenst2) ivrig, flittig, hardt3) med besvær, med vanskelighet, med (stor) møye4) ( sjøfart) hardtbe hard up ( hverdagslig) sitte hardt i det, ha det vanskelig, være i pengeknipebe hard up for something (to do) mangle noe (å gjøre)follow hard on følge hakk i hæl -
2 hard-earned
adjective (earned by hard work or with difficulty: I deserve every penny of my hard-earned wages.) surt ervervet, dyrekjøptadj. \/ˌhɑːdˈɜːnd\/1) surt ervervet, dyrekjøpt2) velfortjent -
3 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
4 donkey-work
noun (hard, uninteresting work: We have a computer now, which saves us a lot of donkey-work.) -
5 slog
sloɡ 1. past tense, past participle - slogged; verb1) (to hit hard (usually without aiming carefully): She slogged him with her handbag.) slå hardt2) (to make one's way with difficulty: We slogged on up the hill.) streve/arbeide seg framover3) (to work very hard: She has been slogging all week at the shop.) slite/arbeide hardt2. noun1) ((a period of) hard work: months of hard slog.) slit2) (a hard blow: He gave the ball a slog.) hardt slagIsubst. \/slɒɡ\/1) (spes. om cricket) hardt slag2) slavearbeid, slit3) forklaring: hard og slitsom marsjIIverb \/slɒɡ\/1) ( sport) smelle til, slå hardt, treffe hardt2) slite, streve, henge i med3) traske, slepe seg fremslog it out sloss hardt gi hard konkurranse -
6 labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingsliteIsubst. \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeid, kroppsarbeid2) bry, anstrengelse, møye3) ( medisin) rier, veer, fødsel (prosessen)hun har rier \/ fødselen er i gang4) ( økonomi) arbeid, arbeidskraft5) arbeiderne, arbeiderklassenexpend labour on\/upon bruke krefter påforced labour ( jus) tvangsarbeidinduce labour ( medisin) sette i gang fødselen, indusere fødselenlabour exchange arbeidsformidlinglabour legislation arbeidslovgivninglabour of Hercules ( også Herculean labour)herkulesarbeid, kjempearbeid, kjempebedriftlabour of love noe man gjør for moro skyld, for fornøyelsens skyldhun gjorde det for sin egen skyld \/ av ren interessegratisarbeidlabour relations forholdet mellom partene i arbeidslivetlabour supply arbeidstilgang, tilgang på arbeidskraftlabour unrest uro på arbeidsmarkedeton\/in the labour market på arbeidsmarkedetorganized labour fagorganiserte arbeidere, fagorganisert arbeidskraftskilled labour fagarbeidere, fagfolkthe fruits of one's labour se ➢ fruit, 1unskilleded labour ufaglært arbeidskraft, grovarbeidIIverb \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeide, arbeide hardt2) anstrenge seg, streve, ha vanskelig for noe3) arbeide seg frem, kjempe seg frem, kjempe seg av sted4) utbrodere, gå i detalj, tvære ut, legge for stor vekt på5) ( sjøfart) stampe, hugge, gå tungt, rulle6) (spes. amer.) trøtte, kjede, tynge, bry7) (gammeldags, jordbruk) dyrke, bruke jorden, drive jordbruk, bearbeidelabour a point overdrive et poeng, understreke noe for sterkt, tvære ut en saklabour at jobbe medlabour for streve etter, streve forlabour the obvious utbrodere, gå i detaljerlabour to do something anstrenge seg for å gjøre noelabour under slite med, kjempe med, dras med, lide medlabour under a delusion sveve i en villfarelse, leve i en (feilaktig) tro -
7 Labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingslitesubst. \/ˌleɪbə\/• vote Labour!Labour government arbeiderregjeringLabour leader leder for Arbeiderpartietlabour leader arbeiderleder fagforeningslederLabour member ( i Storbritannia) parlamentsmedlem for Arbeiderpartietthe labour movement arbeiderbevegelsen -
8 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende -
9 averse
ə'və:s((with to) having a dislike for: averse to hard work.) motvillig, uvillig- aversionuvilligadj. \/əˈvɜːs\/utilbøyeligbe averse from ( sjelden) ikke like, være motbe averse from doing something ( sjelden) være mot å gjøre noebe averse to ikke like, være mot, være negativt innstilt tilbe averse to doing something være mot å gjøre noe -
10 fruit
fru:t 1. noun1) (the part of a plant that produces the seed, especially when eaten as food: The fruit of the vine is the grape.) frukt2) (a result; something gained as a result of hard work etc: the fruit of his hard work.) frukt, resultat, utbytte2. verb(to produce fruit: This tree fruits early.) bære frukt- fruitful- fruition
- fruitless
- fruitlessly
- fruityfruktIsubst. \/fruːt\/1) ( også kollektivt) frukt, bær• do you think the apple tree will bear fruit this year?2) ( botanikk) frukt3) ( overført) frukt, resultat, utbytte, produkt, avkastning4) (spesielt amer.) homse5) ( bibelsk) livsfrukt, avkombear fruit gi resultat, bære fruktenjoy the fruits of one's labour nyte fruktene av sitt strevforbidden fruit forbuden fruktfruit of the womb ( gammeldags) livsfruktfruits vanlige frukttyperold fruit (gammeldags, hverdagslig) gamle ørn, gamle vennsoft fruit eller small fruit (hage)bærIIverb \/fruːt\/ ( om trær)1) bære frukt, sette frukt2) få til å bære frukt, få til å sette frukt -
11 toil
toil 1. verb1) (to work hard and long: He toiled all day in the fields.) streve, slite2) (to move with great difficulty: He toiled along the road with all his luggage.) slite/slepe seg fram2. noun(hard work: He slept well after his hours of toil.) slit, strevarbeid--------arbeide--------slit--------sliteIsubst. \/tɔɪl\/1) hardt arbeid, slit, strev, mas, møye, anstrengelse2) ( gammeldags) kamp, stridIIverb \/tɔɪl\/1) arbeide (hardt), slite, bale, mase, streve2) kjempe seg frem, bevege seg langsomt og med besværtoil along slepe seg av gårdetoil and moil slite og strevetoil at a thing slite med noe, streve med noe -
12 graft
I 1. verb(to fix (skin, bone etc) from one part of the body on to or into another part of the body: The doctor treated her burns by grafting skin from her leg on to her back.) transplantere2. noun(a piece of skin, bone etc which is grafted: a skin graft.) transplantasjonII noun1) (dishonesty in obtaining profit or good position.) bestikkelse, korrupsjon2) (hard work.) hardt arbeidpodeIsubst. \/ɡrɑːft\/1) ( hagebruk) poding2) ( hagebruk) podekvist3) ( hagebruk) podested4) ( medisin) transplantasjon5) ( medisin) transplantert vevIIsubst. \/ɡrɑːft\/1) ( hverdagslig) svindel, bestikkelse, utpressing2) forklaring: fortjeneste som følge av korrupsjon3) blodslit, strevhard graft blodslitspade's graft spadestikkIIIverb \/ɡrɑːft\/1) ( hagebruk) pode, foredle ved poding2) ( hagebruk) plante om3) ( medisin) transplantere (vev)4) ( overført) omplante, overføre, pode (inn)IVverb \/ɡrɑːft\/1) ( hverdagslig) holde på med korrupsjon, tjene seg rik på korrupsjon2) ( slang) jobbe hardt, streve -
13 task
(a piece of especially hard work; a duty that must be done: household tasks.) arbeid, oppgave, pliktarbeid--------lekse--------vervIsubst. \/tɑːsk\/1) (arbeids)oppgave, oppdrag, verv, gjerning2) pensum3) leksebe taken to task bli lekset opp for, stå skolerettimpose a task (up)on oneself påta seg en oppgaveimpose a task (up)on somebody gi noen en oppgaveset somebody a task gi noen en oppgavetake\/call somebody to task lekse opp for noen, ta noen i skole, gå i rette med noentake\/call somebody to task for ta noen i skole forIIverb \/tɑːsk\/1) gi en oppgave2) anstrenge, presse, belaste, sette på en hard prøvetask someone to the utmost nedlesse noen med arbeid -
14 effort
'efət1) (hard work; energy: Learning a foreign language requires effort; The effort of climbing the hill made the old man very tired.) innsats, (kraft)anstrengelse, krafttak2) (a trying hard; a struggle: The government's efforts to improve the economy were unsuccessful; Please make every effort to be punctual.) bestrebelse, anstrengelse, strev, flid3) (the result of an attempt: Your drawing was a good effort.) forsøk, prestasjon•- effortlesslydåd--------forsøk--------gjerning--------kampanje--------strevsubst. \/ˈefət\/1) (kraft)anstrengelse, innsats, strev2) ( teknisk) kraft3) prestasjon, anstrengelse (spesielt kunstnerisk, spøkefullt)til tross for hans oratoriske øvelser, falt publikum snart i søvn4) forsøk, verk, produktbe an effort koste overvinnelsebe unsparing in one's efforts ikke spare på kreftene, gi alt man harby one's own efforts ved egen kraftcost an effort koste overvinnelsemake an all-out effort anstrenge seg til det ytterste, gi alt det en harmake an effort anstrenge seg, gjøre et (alvorlig) forsøkgjøre sitt ytterste \/ gjøre alt man kanput effort into something legge arbeid (eller flid) i noeput forth an effort gjøre en kraftanstrengelsethat's a good effort! ( hverdagslig) ikke verst!, bra gjort!with effort med besværwithout (apparent) effort uten (synlig) anstrengelse -
15 ease
i:z 1. noun1) (freedom from pain or from worry or hard work: a lifetime of ease.) komfort, behagelighet, velvære2) (freedom from difficulty: He passed his exam with ease.) letthet3) (naturalness: ease of manner.) utvungenhet2. verb1) (to free from pain, trouble or anxiety: A hot bath eased his tired limbs.) lette, redusere, lindre2) ((often with off) to make or become less strong, less severe, less fast etc: The pain has eased (off); The driver eased off as he approached the town.) minske(s), senke(s), sette ned3) (to move (something heavy or awkward) gently or gradually in or out of position: They eased the wardrobe carefully up the narrow staircase.) flytte/skyve forsiktig•- easily- easiness
- easy 3. interjection(a command to go or act gently: Easy! You'll fall if you run too fast.) Forsiktig!; Rolig!; Pass på!- easy-going
- at ease
- easier said than done
- go easy on
- stand at ease
- take it easy
- take one's easelette--------ro--------velbehagIsubst. \/iːz\/1) velvære, velbehag2) ro, hvile3) sorgløshet4) ledighet, naturlighet5) bekvemmelighet, makelighet6) letthetat (one's) ease bekvemt, behagelig rolig, trygg ubesværet, veltilpass, hjemmevant makelig, i ro og mak(stand) at ease! ( militærvesen) på stedet hvil!, hvil!ease of manner utvungen opptreden, ledighet, naturlighetill at ease ille til mote, urolig, utrygga life of ease en bekymringsfri (eller behagelig) tilværelselive at ease ha en bekymringsfri tilværelse, ha det braput\/set a person at ease få noen til å føle seg vel, få noen til å falle til ro, gjøre noen tryggtake one's ease hvile seg, ta det roligwith ease med letthet, lett og ledig, lekende lett, uten vanskeligheterIIverb \/iːz\/1) (om smerter, plager) lindre2) berolige, roe ned3) lette, minske4) ( om tempo) sette ned, senke gradvis5) forenkle6) (teknikk, også i sjøfart) løsne, slakke, lirke, få til å gå lettere7) (om priser, rente) sette ned, senke8) ( om søm) tilpasse, legge ut9) ( om aksjer) synke i verdiease down (om maskin, motor) sette ned farten\/turtalletease in lirke på, få til å gå lettereease into gi en innføring iease off (om seil, skjøte) gjøre mindre stram, slakke på bli mindre spent, bli mindre trykkendeta det (litt mer) med roease oneself gjøre sitt fornødneease one's mind roe segease out gradvis presse utease somebody of something ( også spøkefullt) befri noen for noe• ease somebody of his\/her moneyease the engines! ( sjøfart) sakte (forover)!ease up ta det (litt mer) med roease up on ta det (litt mer) med ro med• ease up on the boy! -
16 lazy
'leizi(too inclined to avoid hard work, exercise etc: I take the bus to work as I'm too lazy to walk; Lazy people tend to become fat.) lat, doven- lazily- laziness
- lazy-bonesdoven--------latadj. \/ˈleɪzɪ\/1) lat, doven2) døsig, sløv, dorsk3) som beveger seg langsomt, som flyter langsomt -
17 respite
(a pause or rest.) pusterom, hvilfrikvarter--------frist--------pauseIsubst. \/ˈrespaɪt\/, \/ˈrespɪt\/1) respitt, utsettelse, henstand, frist2) pusterom, pust i bakken, hvilhan trengte et pusterom fra det monotone, harde arbeidetput in respite utsetterespite from toil en (kjærkommen) pust i bakken• Johnny's mother looking after the children was a welcome respite from toilat Johnnys mor satt barnevakt, var en kjærkommen pust i bakkenwork without (a) respite arbeide uavbrutt, arbeide i ett (sett), arbeide uten opphørIIverb \/ˈrespaɪt\/, \/ˈrespɪt\/bevilge henstand, gi utsettelse -
18 accent
1. 'æksənt noun1) ((a mark used to show) the stress on a syllable: The accent is on the second syllable.) trykk2) (a mark used to show the pronunciation of a letter in certain languages: Put an accent on the e in début.) aksenttegn3) (emphasis: The accent must be on hard work.) hovedvekt4) (a special way of pronouncing words in a particular area etc: an American accent.) aksent, tonefall2. ək'sent verb(to pronounce with stress or emphasis: The second syllable is accented.) betone; legge trykk/vekt påaksent--------dialekt--------ettertrykk--------målføre--------tonefallIsubst. \/ˈæks(ə)nt\/1) aksent, trykk2) tonefall, aksent, uttale3) aksent(tegn), lesetegn4) ( musikk) aksent, fremheving av en enkelt tone, fremheving av en enkelt akkord5) ( overført) hovedvektwith the accent on med vekt påIIverb \/ækˈsent\/1) betone, aksentuere, legge vekt på2) ( overført) legge vekt på -
19 application
1) (a formal request; an act of applying: several applications for the new job; The syllabus can be obtained on application to the headmaster.) søknad2) (hard work: He has got a good job through sheer application.) flid, hardt arbeid3) (an ointment etc applied to a cut, wound etc.) sårsalve; omslagsubst. \/ˌæplɪˈkeɪʃ(ə)n\/1) søknad, formell henvendelse2) det å ta noe i bruk, det å benytte3) bruk(sområde), anvendelse(sområde), anvendelighet4) innmelding, påmelding5) ( medisin) salve6) hardt arbeid, flid7) ( handel) tegning (av aksjer)8) ( EDB) applikasjonapplication for remand in custody ( jus) fengslingsbegjæringapplication oriented ( EDB) brukerorientertfile an application legge inn en søknad, søkemake an application for something søke om (eller på) noemake (an) application to henvende seg tilon application på forespørsel, etter anmodning, på forlangendepatent application se ➢ patent, 1 -
20 appreciate
ə'pri:ʃieit1) (to be grateful for (something): I appreciate all your hard work.) sette pris på2) (to value (someone or something) highly: Mothers are very often not appreciated.) verdsette3) (understand; to be aware of: I appreciate your difficulties but I cannot help.) forstå4) (to increase in value: My house has appreciated (in value) considerably over the last ten years.) stige i verdi•- appreciably
- appreciation
- appreciative
- appreciativelyverdsetteverb \/əˈpriːʃɪeɪt\/1) sette pris på, verdsette, sette høyt, være takknemlig for• I would appreciate it if you...jeg ville være takknemlig om du...2) anerkjenne, innse, forstå3) stige i verdi, stige i pris
См. также в других словарях:
hard´work´ing|ly — hard work|ing «HAHRD WUR kihng», adjective. working hard; showing steady effort: »a hard working businessman. SYNONYM(S): diligent, industrious. –hard´work´ing|ly, adverb … Useful english dictionary
hard-work|ing — «HAHRD WUR kihng», adjective. working hard; showing steady effort: »a hard working businessman. SYNONYM(S): diligent, industrious. –hard´work´ing|ly, adverb … Useful english dictionary
hard work — index effort, industry (activity) Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
hard work — noun Something requiring lots of effort to do, either physical, mentally or emotionally; labor; toil. See Also: hard labor, work hard … Wiktionary
hard work — difficult work, labor that requires a lot of effort … English contemporary dictionary
too much like hard work — An activity or task that requires too much effort is too much like hard work. It s so hot today, there s no way I m going to do any cooking. That s too much like hard work! … English Idioms & idiomatic expressions
make hard work of something — make hard work of (something/doing something) to do something in a way which makes it more difficult than it should be. He s really making hard work of that ironing … New idioms dictionary
make hard work of doing something — make hard work of (something/doing something) to do something in a way which makes it more difficult than it should be. He s really making hard work of that ironing … New idioms dictionary
make hard work of — (something/doing something) to do something in a way which makes it more difficult than it should be. He s really making hard work of that ironing … New idioms dictionary
too much like hard work — too much like hard ˈwork idiom needing too much effort • I can t be bothered making a hot meal it s too much like hard work. Main entry: ↑hardidiom … Useful english dictionary
make hard work of something — make hard ˈwork of sth idiom to use more time or energy on a task than is necessary Main entry: ↑hardidiom … Useful english dictionary