-
1 sweep
swi:p 1. past tense, past participle - swept; verb1) (to clean (a room etc) using a brush or broom: The room has been swept clean.) feie, koste, sope2) (to move as though with a brush: She swept the crumbs off the table with her hand; The wave swept him overboard; Don't get swept away by (= become over-enthusiastic about) the idea!; She swept aside my objections.) feie, koste; rive med3) (to move quickly over: The disease/craze is sweeping the country.) gå/feie over; hjemsøke4) (to move swiftly or in a proud manner: High winds sweep across the desert; She swept into my room without knocking on the door.) feie, suse, skride2. noun1) (an act of sweeping, or process of being swept, with a brush etc: She gave the room a sweep.) feiing, kosting, soping2) (a sweeping movement: He indicated the damage with a sweep of his hand.) feiende bevegelse, sving3) (a person who cleans chimneys.) (skorsteins)feier4) (a sweepstake.) lotteri•- sweeper- sweeping
- sweeping-brush
- at one/a sweep
- sweep someone off his feet
- sweep off his feet
- sweep out
- sweep the board
- sweep under the carpet
- sweep upsopeIsubst. \/swiːp\/1) feiing, soping, måking2) feiende bevegelse, sveip, drag, strøk, kast, sving3) (skorsteins)feier, gatefeier4) ( i terreng) (lang) strekning, bredt område, lang skråning, lang kurve, lang rad5) rekkevidde, synsvidde, omfang, spennvidde6) ( sjøfart og militærvesen) paravane, minesveiper, minesveiping, patruljering, finkjemming7) ( sport) storseier, brakseier, erobring, seier i samtlige øvelser8) ( kortspill) rent bord, slem9) brønnvippe, styreåre, vindmøllevinge10) usling, lømmelat one sweep eller in one sweep på en gang, i ett (eneste) sveipmake a clean sweep gjøre rent bord(carriage) sweep svinget innkjørsel, svinget oppkjørsela sweep of one's hand en feiende håndbevegelsesweep of shoulder skulderbreddesweep of the oar åretaksweeps det som er feid oppwithin the sweep of something innen noens rekkeviddeII1) feie, sope2) ( om vær og vind) feie (over), feie langs, suse, fare over, slå, skylle3) ( overført) herje, fare herjende frem over, ta med storm, feie (gjennom)4) gli raskt, fare over, suse over, komme farende, jage5) skride frem, seile frem6) ( om kyst e.l.) strekke seg, utbre seg, bøye av7) ( også overført) gjennomsøke, sveipe, dregge, feie rent8) stryke, røre, kjærtegne, gli over (om blikk)9) ( sport e.l.) vinne overlegent, vinne alle grener, vinne alle klasser10) ( militærvesen) bestrykebe swept off one's feet ( overført) bli revet med, bli begeistret, bli tatt med storm bli kastet over endesweep along trekke med segsweep aside feie\/føyse til sidesweep away eller sweep off sope\/skylle vekk, feie med seg, feie unna ( overført også) avskaffe, rydde av veiensweep clean feie (rent)sweep down feie ned, feie utsweep out feie ut, feie rentsweep the board gjøre rent bordsweep up feie opp, skrape sammenswept of tom for, tømt for -
2 slip
I 1. slip past tense, past participle - slipped; verb1) (to slide accidentally and lose one's balance or footing: I slipped and fell on the path.) skli, gli, miste fotfeste2) (to slide, or drop, out of the right position or out of control: The plate slipped out of my grasp.) glippe3) (to drop in standard: I'm sorry about my mistake - I must be slipping!) forverre, skli ut, miste fotfeste4) (to move quietly especially without being noticed: She slipped out of the room.) slippe ubemerket bort5) (to escape from: The dog had slipped its lead and disappeared.) unnslippe, slippe bort fra6) (to put or pass (something) with a quick, light movement: She slipped the letter back in its envelope.) stikke, liste2. noun1) (an act of slipping: Her sprained ankle was a result of a slip on the path.) skliing2) (a usually small mistake: Everyone makes the occasional slip.) feiltrinn, lapsus3) (a kind of undergarment worn under a dress; a petticoat.) underkjole4) ((also slipway) a sloping platform next to water used for building and launching ships.) slipp, bedding•- slipper- slippery
- slipperiness
- slip road
- slipshod
- give someone the slip
- give the slip
- let slip
- slip into
- slip off
- slip on
- slip up II slip noun(a strip or narrow piece of paper: She wrote down his telephone number on a slip of paper.) papirstrimmel/-lappfeil--------gli--------skli--------skrense--------sluringIsubst. \/slɪp\/1) gliding, skliing, snubling2) fall, nedgang3) feil(trinn), lapsus4) putevar, putetrekk5) underkjole, underskjørt, løstsittende plagg6) remse, strimmel, bit• could you give me the slip of wood?7) blankett, seddel, slipp, lapp8) ( cricket) slip (utespiller rett bak slagmannen på off-siden)9) ( sjøfart) slipp, bedding, slippanordning16) ( elektronikk) sakking, slippgive somebody the slip ( hverdagslig) unngå noen, stikke av fra noenslip of the pen skrivefeilslip of the tongue forsnakkelseslip proof spaltekorrektur(the) lip man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, ingen kjenner dagen før sola har gått nedIIverb \/slɪp\/1) gli, skli, snuble• mind you don't slip!2) smette, glippe, smyge3) liste seg, snike, smette• how time slips by!4) stikke (til), liste, smugle5) ( om kvalitet) bli verre, gå ned6) begå en (mindre) feil, feile7) miste grepet, glippe• Vincent used to be good at tennis, but has been slipping latelyVincent pleide å være god i tennis, men han har mistet grepet i det siste8) (mekanikk, om clutch) slure9) slippe (løs), rømme10) ( om strikking) hente (over)11) unnslippe, glippe, unngålet slip gå glipp av, la gå fra seg la glippe ut (av munnen)slip into ( om rask påkledning) ta fort på seg, slenge på seg, smette på seg, hive seg islip off liste seg bort kle av seg, ta (fort) av seg, vrenge av segslip out smette ut, smyge seg utsive ut, lekke utslip over something fare lett over noe, gli lett over noeslip something over on someone lure noen, bedra noenslip up skli (og miste fotfestet) ( hverdagslig) tabbe seg ut -
3 baby
'beibiplural - babies; noun1) (a very young child: Some babies cry during the night; ( also adjective) a baby boy.) baby, spedbarn2) ((especially American, often babe) a girl or young woman.) jente, dame, kjei•- babyish- baby buggy/carriage
- baby grand
- baby-sit
- baby-sitter
- baby-sittingsmåbarnIsubst. \/ˈbeɪbɪ\/1) barn, spedbarn, pattebarn2) yngstebarn, yngstemann3) barnslig person, unge4) babe, fjortis, kjæreste5) ( slang) dame, jente, søta (i tiltale)6) ( hverdagslig) ansvarsområde, spesiell interesse7) (amer., hverdagslig) dings, sak, greieleave someone holding \/ to hold the baby ( hverdagslig) late noen i stikkenthrow the baby out\/away with the bathwater ( overført) slå barnet ut med badevannetIIverb \/ˈbeɪbɪ\/skjemme bort, overbeskytte, behandle som et barn
См. также в других словарях:
Four-in-hand (carriage) — A four in hand is a carriage drawn by a team of four horses having the reins rigged in such a way that it can be driven by a single driver. The stagecoach and the tally ho are usually four in hand coaches.Before the four in hand rigging was… … Wikipedia
Carriage — A carriage is a wheeled vehicle for people, usually horse drawn. It is especially designed for private passenger use and for comfort or elegance, though some are also used to transport goods. It may be light, smart and fast or heavy, large and… … Wikipedia
Carriage — Car riage, n. [OF. cariage luggage, carriage, chariage carriage, cart, baggage, F. charriage, cartage, wagoning, fr. OF. carier, charier, F. charrier, to cart. See {Carry}.] 1. That which is carried; burden; baggage. [Obs.] [1913 Webster] David… … The Collaborative International Dictionary of English
Carriage horse — Carriage Car riage, n. [OF. cariage luggage, carriage, chariage carriage, cart, baggage, F. charriage, cartage, wagoning, fr. OF. carier, charier, F. charrier, to cart. See {Carry}.] 1. That which is carried; burden; baggage. [Obs.] [1913… … The Collaborative International Dictionary of English
Carriage porch — Carriage Car riage, n. [OF. cariage luggage, carriage, chariage carriage, cart, baggage, F. charriage, cartage, wagoning, fr. OF. carier, charier, F. charrier, to cart. See {Carry}.] 1. That which is carried; burden; baggage. [Obs.] [1913… … The Collaborative International Dictionary of English
Hand — (h[a^]nd), v. t. [imp. & p. p. {Handed}; p. pr. & vb. n. {Handing}.] 1. To give, pass, or transmit with the hand; as, he handed them the letter. [1913 Webster] 2. To lead, guide, or assist with the hand; to conduct; as, to hand a lady into a… … The Collaborative International Dictionary of English
carriage of goods — ▪ law Introduction in law, the transportation of goods by land, sea, or air. The relevant law governs the rights, responsibilities, liabilities, and immunities of the carrier and of the persons employing the services of the carrier.… … Universalium
Hand car — Car Car, n. [OF. car, char, F. cahr, fr. L. carrus, Wagon: a Celtic word; cf. W. car, Armor. karr, Ir. & Gael. carr. cf. {Chariot}.] 1. A small vehicle moved on wheels; usually, one having but two wheels and drawn by one horse; a cart. [1913… … The Collaborative International Dictionary of English
carriage — Synonyms and related words: Cape cart, Concord buggy, Pullman, Pullman car, Whitechapel cart, action, actions, activity, acts, address, affectation, aid, air, air express, aircraft, airfreight, airlift, araba, asportation, attitude, backing,… … Moby Thesaurus
carriage — 1. A printer or typewriter mechanism that holds the platen and controls paper feeding and movements. 2. In jukeboxes, the hand on the robotic arm that grasps and moves the disk to or from the storage slot, disk drive, or mailslot. Also… … IT glossary of terms, acronyms and abbreviations
To hand down — Hand Hand (h[a^]nd), v. t. [imp. & p. p. {Handed}; p. pr. & vb. n. {Handing}.] 1. To give, pass, or transmit with the hand; as, he handed them the letter. [1913 Webster] 2. To lead, guide, or assist with the hand; to conduct; as, to hand a lady… … The Collaborative International Dictionary of English