-
81 stir
stə: 1. past tense, past participle - stirred; verb1) (to cause (a liquid etc) to be mixed especially by the constant circular movement of a spoon etc, in order to mix it: He put sugar and milk into his tea and stirred it; She stirred the sugar into the mixture.) røre2) (to move, either slightly or vigorously: The breeze stirred her hair; He stirred in his sleep; Come on - stir yourselves!) (få til å) bevege seg, røre (på) seg3) (to arouse or touch (a person or his feelings): He was stirred by her story.) røre, vekke, sette fantasien i sving2. noun(a fuss or disturbance: The news caused a stir.) røre, opprør- stirring- stir-fry
- stir upbevegelse--------oppstuss--------røreIsubst. \/stɜː\/1) (om)røring, det å røre i noe• give the soup a stir!2) liten bevegelse3) uro, røre, oppstyr, oppstandelse, oppstussmake a stir lage røre, sette sinnene i kok, gjøre vesen av, vekke oppsiktIIsubst. \/stɜː\/( hverdagslig) fengselin stir i fengselIIIverb \/stɜː\/1) bevege (seg), røre (seg), lee (seg)2) vekke, oppildne3) ( om følelser) røre, bevege4) røres, røre rundt i, røre om i• could you please stir the porridge?5) våkne, stå opp6) ( om tema) bringe på bane, reise7) ( hverdagslig) lage bråk (med vilje)anything stirring? noe nytt?not stir a finger ikke løfte en finger, ikke gjøre noestir about røre på segstir in(to) røre innstir oneself røre på seg, sette i gangstir one's imagination sette fantasien i svingstir the blood begeistre, sette følelsene i sving opphissestir the fire kare opp i varmenstir up rote opp i, røre opp ( om støv e.l.) virvle opp hisse opp, tenne, vekke, ruske opp i, oppildnehan trenger å ruskes litt opp i \/ han trenger å oppildnesstir up a revolt lage opprør, egge til oppstandstir up trouble lage bråk, lage vanskeligheter -
82 mist
mist(a cloud of moisture in the air but very close to the ground, which makes it difficult to see any distance: The hills are covered in thick mist.) (lett) tåke, fuktig dis, yr- mistily- misty
- mistiness
- mist over
- upskodde--------tåkeIsubst. \/mɪst\/1) lett tåke, dis, tåkedis, skodde2) yr, duskregn3) tåkelignende sky av partikler, dusj4) ( overført) slørcast a mist before somebody's eyes tilsløre noe for noenin a mist forvirretIIverb \/mɪst\/1) bli disig, bli tåket2) (om brilleglass, speil e.l.) dugge3) ( overført) sløre4) yre, duskregnemist over\/up bli dekket av tåke bli tåket -
83 stuff
I noun1) (material or substance: What is that black oily stuff on the beach?; The doctor gave me some good stuff for removing warts; Show them what stuff you're made of! (= how brave, strong etc you are).) materiale, stoff; medisin, middel2) ((unimportant) matter, things, objects etc: We'll have to get rid of all this stuff when we move house.) ting3) (an old word for cloth.) tøy, stoff•- that's the stuff! II verb1) (to pack or fill tightly, often hurriedly or untidily: His drawer was stuffed with papers; She stuffed the fridge with food; The children have been stuffing themselves with ice-cream.) stoppe, proppe, stappe2) (to fill (eg a turkey, chicken etc) with stuffing before cooking.) farsere, fylle med stuffing3) (to fill the skin of (a dead animal or bird) to preserve the appearance it had when alive: They stuffed the golden eagle.) stoppe ut•- stuffing- stuff upemne--------juks--------materiale--------saker--------stoff--------tøyIsubst. \/stʌf\/1) materiale(r), emne, stoff2) materie3) ( overført) stoff, materiale, ting4) ( overført) innhold, natur, vesen, kjerne5) ( overført) to, virke, stoff6) materiale7) produkt(er), saker, ting8) (britisk, hverdagslig) (ull)stoff9) ( hverdagslig) saker (og ting), eiendeler, ting, greier10) ( hverdagslig) maner, vesen, opptreden11) ( hverdagslig) greie, tingest, dings12) ( hverdagslig) jenteand stuff ( hverdagslig) og sånt, og lignendedo one's stuff vise hva en duger tilget one's stuff together ( hverdagslig) skjerpe segknow one's stuff kunne sine sakerlight stuff lett stoffold stuff gammelt nyttone's stuff sakene sine, sine tinghun kan sakene sine, hun kan sine tingpoor stuff elendige sakerright stuff ekte sakerstuff and nonsense! tullprat!, sludder!, vrøvl!that's the stuff sånn skal det være!, det er fine greier!, sånn ja!the same old stuff det samme gamleIIverb \/stʌf\/1) stoppe, fylle2) ( også overført) proppe, stappe, fylle, fôre3) stappe, pakke, presse ned, dytte, putte4) stoppe ut5) ( matlaging) fylle, farsere, spekke6) proppe i seg mat, forspise seg7) ( vulgært) knulle8) (britisk, hverdagslig) gi blanke i, gi faen i, gi på båten9) (britisk, hverdagslig) slå ned i støvlene, vinne stort overget stuffed! (britisk, hverdagslig) dra til helvete!, kom deg vekk!, ryk og reis!stuff (up) stoppe til, tette igjenstuff away legge unna, legge bortstuff it! la det være!, hold opp med det der!, kutt ut!stuff oneself with something proppe seg med noe, stappe i seg noestuff out fylle utstuff someone with silly ideas sette griller i hodet på noen, proppe noen full med tåpelige ideerstuff with fylle\/proppe medtell someone to (go and) stuff themselves ( slang) be noen dra til helvete, be noen ryke og reise -
84 pushover
noun (a person or team etc who can be easily persuaded or influenced or defeated: He will not give in to pressure - he is not a pushover; We won the game so easily - it was a real pushover.) lett bytte, smal saksubst. \/ˈpʊʃˌəʊvə\/ ( hverdagslig)1) smal sak, blåbær2) lett motstanderbe a pushover for somebody\/something falle for noen\/noe -
85 sleep
sli:p 1. past tense, past participle - slept; verb(to rest with the eyes closed and in a state of natural unconsciousness: Goodnight - sleep well!; I can't sleep - my mind is too active.) sove2. noun((a) rest in a state of natural unconsciousness: It is bad for you to have too little sleep, since it makes you tired; I had only four hours' sleep last night.) søvn- sleeper- sleepless
- sleepy
- sleepily
- sleepiness
- sleeping-bag
- sleeping-pill / sleeping-tablet
- sleepwalk
- sleepwalker
- put to sleep
- sleep like a log/top
- sleep off
- sleep onsove--------søvnIsubst. \/sliːp\/søvndrop off to sleep sovne, falle i søvnget (off) to sleep sovne, få sove, falle i søvngo to sleep sovne, legge seg til å sove, falle i søvnlose sleep miste søvn, bli søvnløsput to sleep få til å sov(n)elegge til sengsavlive, ta livet avtalk during one's sleep snakke i søvnewalk during sleep gå i søvneII1) ( også overført) sove• did you sleep well?2) ha soveplass til, huse over natten, losjere3) ( overført) være inaktiv, holde seg i rosleep around ( hverdagslig) ligge med hvem som helst, være lett på trådensleep away sove bortsleep in ( om tjenestefolk e.l.) bo på arbeidsplassen forsove seg sove lenge (om morgenen)sleep like a log eller sleep like a top sove som en steinsleep off sove bort, sove utsleep on something ( overført) sove på noesleep out ( om tjenestefolk e.l.) ha eget bosted sove borte sove under åpen himmelsleep the sleep of the just sove den rettferdiges søvnsleep through the alarm sove mens vekkerklokken ringersleep with ( om samleie) ligge medsleep with one eye open sove lettsleep with one's fathers ( overført) ha gått til sine fedre, hvile i familiegraven -
86 win
win 1. present participle - winning; verb1) (to obtain (a victory) in a contest; to succeed in coming first in (a contest), usually by one's own efforts: He won a fine victory in the election; Who won the war/match?; He won the bet; He won (the race) in a fast time / by a clear five metres.) vinne, seire2) (to obtain (a prize) in a competition etc, usually by luck: to win first prize; I won $5 in the crossword competition.) vinne3) (to obtain by one's own efforts: He won her respect over a number of years.) vinne, oppnå2. noun(a victory or success: She's had two wins in four races.) seier; suksess; gevinst- winner- winning
- winning-post
- win over
- win the day
- win throughvinneIsubst. \/wɪn\/1) (hverdagslig, sport) seier2) ( hverdagslig) gevinstII1) vinne, seire2) (oppmerksomhet, støtte) få, oppnå, vekke3) ( gruvedrift) utvinne, bryte4) ( gammeldags) inntalightly won, lightly gone ( ordtak) det som kommer lett, går lettwin big vinne stortwin clear from lykkes unngåwin\/earn one's spurs se ➢ spurwin hands down se ➢ handwin or lose enten en vinner eller taper, hvordan det enn går• win or lose, she will earn quite a lotenten hun vinner eller taper, vil hun tjene ganske godtwin out\/through ( hverdagslig) seire, klare seg, lykkeswin some, lose some man kan ikke lykkes hver gangwin somebody over\/round vinne noen for en sak, overbevise noen, overtale noenwin somebody something vinne noe for noenwin the day\/field ( gammeldags) se ➢ fieldyou can't win them all man kan ikke lykkes hver gang -
87 flip
flip 1. past tense, past participle - flipped; verb1) (to throw (something) in the air (so that it turns): They flipped a coin to see which side it landed on.) kaste, knipse, slå2) ((sometimes with over) to turn over quickly: She flipped over the pages of the book.) bla gjennom2. noun(an act of flipping.) knips, kollbøtteknipsIsubst. \/flɪp\/1) knips, dask, snert, (lett) slag2) rykk3) ( hverdagslig) kort flytur4) volt, kollbøtte, salto(mortale)5) ( slang) raptus, ri, flipp, rusopplevelsedo someone a flip gjøre noen en tjenesteIIsubst. \/flɪp\/flip (en slags varm, alkoholholdig drikk, ofte med rå eggeplomme), eggedramIIIverb \/flɪp\/1) knipse, slå• will you flip the ash off your cigarette, please?2) daske til, knipse til3) smekke4) vifte, slå med, smelle med5) kaste6) (amer., slang) bli forelsket7) snu, vende8) sprette, hoppe9) ( hverdagslig) fly, ta en flytur10) (amer., slang) få til å le11) (amer., slang) holde på å le seg ihjel• when I saw him dance, I nearly flippedda jeg så ham danse, holdt jeg nesten på å le meg i hjelflip (out) bli rasende, gå i taket, få anfall flippe utflip (over) snu, vendeflip (up) slå mynt og krone, kaste mynt og kroneflip a coin se ➢ coinflip at klaske tilflip one's lid se ➢ lidflip one's top se ➢ top, 1flip one's wig se ➢ wig, 1flip something off slå noe avflip something open dra noe nedflip through bla fort igjennomIVadj. \/flɪp\/1) ( slang) nesevis, frekk, nebbete2) rappkjeftet3) bakside-Vinterj. \/flɪp\/søren (også) -
88 make
meik 1. past tense, past participle - made; verb1) (to create, form or produce: God made the Earth; She makes all her own clothes; He made it out of paper; to make a muddle/mess of the job; to make lunch/coffee; We made an arrangement/agreement/deal/bargain.) lage, skape, forme2) (to compel, force or cause (a person or thing to do something): They made her do it; He made me laugh.) tvinge, få til å3) (to cause to be: I made it clear; You've made me very unhappy.) gjøre4) (to gain or earn: He makes $100 a week; to make a profit.) tjene, innbringe5) ((of numbers etc) to add up to; to amount to: 2 and 2 make(s) 4.) være, utgjøre6) (to become, turn into, or be: He'll make an excellent teacher.) bli7) (to estimate as: I make the total 483.) anslå8) (to appoint, or choose, as: He was made manager.) gjøre til, utnevne9) (used with many nouns to give a similar meaning to that of the verb from which the noun is formed: He made several attempts (= attempted several times); They made a left turn (= turned left); He made (= offered) a suggestion/proposal; Have you any comments to make?) gjøre, komme med2. noun(a (usually manufacturer's) brand: What make is your new car?) merke, fabrikat, modell- maker- making
- make-believe
- make-over
- makeshift
- make-up
- have the makings of
- in the making
- make a/one's bed
- make believe
- make do
- make for
- make it
- make it up
- make something of something
- make of something
- make something of
- make of
- make out
- make over
- make up
- make up for
- make up one's mind
- make up tobygge--------gjøre--------lage--------merke--------nå--------produsere--------rekke--------skape--------utgjøreIsubst. \/meɪk\/1) merke, fabrikat2) arbeid, tilvirkning, form, støpning (om person), stil, typeon the make ( om sosial mobilitet) på vei oppover på sjekkerenput the make on (amer.) forsøke å sjekke oppII1) lage, tilberede, fremstille, produsere, skape, danne2) ( om klær e.l.) sy, strikke3) ( om noe skriftlig) skrive4) ( om seng) re (opp)5) ( med adjektiv) gjøre, få til å bli6) gjøre til, utnevne til, utpeke til7) tvinge til, få til, la8) tjene, tjene inn, innbringe9) bli, være, danne, utgjøre10) ( om beregning eller tolkning) anslå til, tolke som, forstå som• what do we make of this?11) fastsette til, bestemme til, sette til, beramme til12) ( om distanse) tilbakelegge, kjøre, gå13) nå (i tide), rekke, komme frem til14) (amer., hverdagslig) bli, avansere til15) ( om tidevann) komme inn, sette inn, tiltabe as... as they make them være så...som man kan få blittbe made of money ( hverdagslig) være laget av pengerbe made up of bestå avhave (got) it made ( hverdagslig) være sikret suksessmake after ( gammeldags) sette etter, følge ettermake against være en ulempe for, tale imotmake as if eller make as though late som om, gjøre mine til å...make a speech holde en talemake at løpe motangripe, slå etter, hytte tilmake away stikke, dramake away with stikke av med, forsvinne medgjøre ende på, kvitte seg med, rydde av veien, ta livet avmake believe late sommake do klare seg, greie segmake do and mend klare seg med det man harmake down clothes ( hverdagslig) sy om klærmake for søke seg til, dra til, styre mot, begi seg til, gå til, skynde seg til, løpe motoverfalle, angripe, gå løs påfremme, bidra til, støtte, lede tilmake good innfri, virkeliggjøre, gjøre alvor av, gjennomføreholde\/innfri et løftekomme seg unna\/unnslippe(amer.) godtgjøre, erstatte, dekke, gjøre opp for (seg), betale for seg( hverdagslig) lykkes, gjøre det bra, ha hellet med seg, gjøre suksess, gjøre det stort• he went to Canada, where he soon made goodhan dro til Canada, hvor han raskt gjorde suksessmake into ( om forandring) gjøre (om) til, forvandle til, omarbeide tilmake it lykkes, klare segmake it up (with) forsones (med), bli venner igjen (med), gjøre opp (med)make it with somebody ( slang) ligge med noenmake light of bagatellisere, ta lett på, slå bortmake like (amer.) late sommake off stikke av, rømmemake or break være eller ikke være, briste eller bæremake out skrive ut, utstedetyde, oppfatte, skjelne, seforstå, fatte, begripe, forstå seg på, bli klok påpåstå, hevde, fremstille som, gi seg ut forklare seg, lykkes, trivesmake peace slutte fredmake short of long kort sagtmake someone's day gi noen en fin dag, gi noen en minneverdig dag gjøre noen glad, glede noenmake the most of få mest mulig ut av, utnytte så godt som mulig, dra størst mulig nytte av, gjøre (et) stort nummer (ut) avmake time finne tid, ta seg tidmake time with (amer.) flørte medmake to gjøre tegn til å...make towards gå til, føre til, lede til, styre mot, begi seg til, skynde seg til, løpe motmake up utgjøre, danne, skape sette sammen, lage (i stand), sette opp, opprette, skrivefinne på, dikte opp, lyve opplage (i stand), tilberede, gjøre ferdig, sette sammen, røre sammenpakke innsminke, maskere (teater)gjøre opp, avsluttefylle ut, komplettere, dekke(amer., universitet) gå om igjen, kontinuere, ta (om) igjen ( typografi) brekke om gjøre opp, bli venner igjenmake up (for) erstatte, godtgjøre, ta igjen, oppveiemake up one's mind bestemme segmake up to somebody smiske for noen -
89 small
smo:l1) (little in size, degree, importance etc; not large or great: She was accompanied by a small boy of about six; There's only a small amount of sugar left; She cut the meat up small for the baby.) liten, i småbiter2) (not doing something on a large scale: He's a small businessman.) i liten målestokk, mindre betydelig3) (little; not much: You have small reason to be satisfied with yourself.) liten, ikke mye4) ((of the letters of the alphabet) not capital: The teacher showed the children how to write a capital G and a small g.) liten (bokstav), små (bokstaver)•- small arms
- small change
- small hours
- smallpox
- small screen
- small-time
- feel/look smallliten--------ubetydeligIsubst. \/smɔːl\/bare i uttrykkin small i liten skalathe small of the back korsryggenthe small of the leg smalleggenIIadj. \/smɔːl\/1) liten, små, små-2) spinkel, sped, tynn, smal3) ubetydelig, uvesentlig, bagatellmessig4) ( om antall) lavt, lite5) beskjeden, enkel6) smålig, småskåren7) liten, ynkelig, stakkarslig, skamfull8) svak, utvannet, kraftløs9) ( om lyd eller stemme) tynn, svak, forsiktig, lavfeel small kjenne seg ubetydelig være skamfulllook small se ynkelig uta small matter en fillesak, en bagatellsmall natured smålig, lumpensmall people små(kårs)folksmall potatoes ( hverdagslig) småtterier, bagateller, blåbærsmall print liten skrift, fint trykksmall rain lett regnsmall screen ( hverdagslig) TVsmall wonder intet under, ikke (så) rartIIIadv. \/smɔːl\/1) lite, smått2) i små biter3) ( om stemme) lavt, lavmælt, spaktcut something small skjære noe i småstykkersing small ( overført) dempe seg, endre tonen opptre beskjedent -
90 suppose
verb \/səˈpəʊz\/1) anta, gå ut fra, tenke seg, innbille seg, forestille seg, tro• I suppose you couldn't come on Saturday instead?• you won't be there, I suppose?2) forutsette• a general wage increase supposes a considerable increase in the company's profitsøkte lønninger til alle forutsetter en betydelig vekst i selskapets inntekter3) sett at, tenk om, hva om• suppose I look at the tooth?• suppose we join the others?I suppose not jeg tror ikke det, antagelig ikkeI suppose so jeg tror da det, antagelig er det slikit is (to be) supposed man antar, man forestiller segsupposed to be forestille• is this supposed to be me?suppose somebody to be something tro noe om noensuppose somebody to do something forvente noe av noen• am I supposed to do all this? -
91 devil
'devl1) (the spirit of evil; Satan: He does not worship God - he worships the Devil.) djevel2) (any evil or wicked spirit or person: That woman is a devil!) ond ånd/person, djevel3) (a person who is bad or disapproved of: She's a lazy devil.) djevel4) (an unfortunate person for whom one feels pity: Poor devils! I feel really sorry for them.) djevel, krokdjevelIsubst. \/ˈdevl\/1) djevel2) ( overført) djevel, satan, faen, fanden3) ond ånd, demon4) håndlanger (til advokat eller forfatter), usynlig medarbeider5) forklaring: spesielt grusom eller ondskapsfull person6) ( mekanikk) volfemaskin, oppdelingsmaskin7) bærbar ovn8) ( hverdagslig) stridshumør, fart, futtas if the devil was after someone som om djevelen var i hælene på noenbe a devil! ( som oppmuntring til nølende person) kom igjen!, sett i gang!better the devil you know, than the devil you don't know man vet hva man har, men ikke hva man fårbetween the devil and the deep (blue) sea mellom barken og veden, mellom to leirerthe devil! dæven!, pokker også!the devil and his dam fanden og hans oldemorthe devil can quote\/cite scripture for his purpose faen selv kan tyde bibelen til sin fordel, lese noe som fanden leser bibelena devil incarnate en djevel i menneskeskikkelse, en erkeskurka devil of a... pokker til..., en jævla, (et) jævla, et helvetesthe devil of a time et helvete forferdelig lang tidjævlig morsomt, fantastisk morsomtfor the devil of it ( hverdagslig) på (pur) jævelskap, for moro skyldgive the devil his due rett skal være rett, i rettferdighetens navngo to the devil forfalle ( også) dra til helvetehave the devil's own time ha det jævlig (vanskelig), ha et helvetehe that sups with the devil must have a long spoon man må være forsiktig i omgang med ondskapenit's the devil det er forbasket vanskelig\/utrivelig, det er jævlig vanskelig\/utriveliglet the devil take the hindmost redde seg den som redde seg kanplay the devil with kullkaste, ødelegge, gjøre kål påprinter's devil boktrykkerlærlingraise the devil lage bråk, lage helveterun like the devil løpe som bare pokkertalk of the devil (and he will appear) når man snakker om sola, så skinner denthe devil finds work for idle hands to do lediggang er roten til alt ondtthe devil looks after his own ukrutt forgår ikke så lettthere will be the devil to pay det kommer til å bli et helvetes leven, da kommer helvete til å bryte løsthis is the devil and all det er det helewhat the devil...? hva faen...?, hva i helvete...?who the devil...? hvem faen...?, hvem i helvete...?why the devil...? hvorfor i helsike...?IIverb \/ˈdevl\/1) ( for advokat eller forfatter) være håndlanger, slite og streve (uten lønn)2) ( på trykkeri) være visergutt3) forklaring: krydre sterkt og steke eller grillejeg elsker krydrede, stekte egg4) (amer.) plage, pine, irritere, uroe5) ( mekanikk) rive opp med volfemaskindevil for utføre slavearbeid for -
92 stretch
stre 1. verb1) (to make or become longer or wider especially by pulling or by being pulled: She stretched the piece of elastic to its fullest extent; His scarf was so long that it could stretch right across the room; This material stretches; The dog yawned and stretched (itself); He stretched (his arm/hand) up as far as he could, but still could not reach the shelf; Ask someone to pass you the jam instead of stretching across the table for it.) strekke (seg), rekke ut (armen)2) ((of land etc) to extend: The plain stretched ahead of them for miles.) strekke seg2. noun1) (an act of stretching or state of being stretched: He got out of bed and had a good stretch.) strekk2) (a continuous extent, of eg a type of country, or of time: a pretty stretch of country; a stretch of bad road; a stretch of twenty years.) strekning; tidsrom, periode•- stretchy
- at a stretch
- be at full stretch
- stretch one's legs
- stretch outstrekke--------strekning--------tøyeIsubst. \/stretʃ\/1) strekk(ing), tøying, det å strekke seg2) strekking, spenning, stramming3) elastisitet, tøyelighet4) strekning, trakt, område5) periode, tidsrom, tid6) avsnitt, stykke7) overskridelse8) ( sjøfart) slag9) (spesielt amer., veddeløpsbane) oppløpat a stretch i ett strekk, i ett kjør i nødsfall, til nødat full stretch fullt utstraktby a stretch of language med en viss overdrivelseby a stretch of the imagination hvis man tar fantasien til hjelpbe in the (home) stretch (amer., hverdagslig) være på oppløpssiden, være i sluttfasen (av en prosess)• we're certainly in the home stretch, only three more days to go and we're donevi er absolutt på oppløpssiden, bare tre dager til og så er vi ferdigenot by any stretch of the imagination ikke i sin villeste fantasion the stretch i helspennstretch of power maktmisbrukIIverb \/stretʃ\/1) strekke, spenne, stramme2) strekke på, tøye (ut), strekke ut3) ( overført) tøye, overskride4) ( overført) overdrive, utvide5) drøye, trekke ut, forlenge, få til å vare lenger6) ( medisin) forstrekke7) strekke seg, bre seg ut8) ( om tøy) vide seg ut, gi (etter)9) kunne strekkes, la seg strekke, tøyes10) få til å strekke til, drøyebe stretched out ligge rett utstretch (away) strekke segstretch a point gjøre et unntak, avvike fra prinsippene, se gjennom fingrene med ta for hardt i, gå for langt, overdrivestretch a point in someone's favour eller stretch one's principles in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstretch for something strekke seg etter noestretch forth\/forward strekke fremstretch oneself strekke på seg ( også be fully stretched) anstrenge seg til det ytterstestretch oneself out strekke seg ut (så lang en er)stretch one's legs strekke på bena røre på segstretch on the rack legge på strekkbenken ( overført) holde på pinebenkenstretch out strekke ut, rekke ut, rekke frem strekke segstretch out for strekke ut etterstretch someone (on the ground) slå ned noen, slå noen i bakken -
93 shut
1. present participle - shutting; verb1) (to move (a door, window, lid etc) so that it covers or fills an opening; to move (a drawer, book etc) so that it is no longer open: Shut that door, please!; Shut your eyes and don't look.) lukke, stenge2) (to become closed: The window shut with a bang.) lukkes, lukke seg3) (to close and usually lock (a building etc) eg at the end of the day or when people no longer work there: The shops all shut at half past five; There's a rumour that the factory is going to be shut.) stenge, lukke4) (to keep in or out of some place or keep away from someone by shutting something: The dog was shut inside the house.) stenge inne/ute2. adjective(closed.) stengt, lukket- shut off
- shut uplukke1) stenge, lukke2) stenge av3) stenge inne4) klemme, få i klem5) stenges, (kunne) lukkes, gå igjenshut away isolere, stenge inn, gjemme bortshut down stenge, lukke, lukke igjen, slå igjen• shut down the window!• did you shut down the lid?falle på, senke seg( overført) legge ned, stengelegges ned, bli lagt nedshut fast ordentlig stengtshut in stenge inne, innelukke, innesperreomringe, omkranseklemme (fast)shut off stenge av, slå av, stanse( overført) utestenge, utelukkeshut one's ears to ( overført) late som en ikke hørershut one's eyes to ( overført) lukke øynene forshut one's mouth about something ( hverdagslig) holde munn om noeshut out ( også overført) stenge ute, holde utestengt, utelukkeshut somebody up få noen til å holde munnshut the door on ( overført) stenge døren forshut to stenge igjenshut up stenge (av), lukke (til), slå igjen, folde sammen• before they left, they shut up the house• shut up your books!slutte medsperre inne, stenge inne, låse inne• shut her up in prison!( hverdagslig) holde munn, tieshut up shop ( hverdagslig) lukke butikken, opphøreshut your face\/mouth! ( slang) hold kjeft! -
94 trap
træp 1. noun1) (a device for catching animals: He set a trap to catch the bear; a mousetrap.) felle, snare2) (a plan or trick for taking a person by surprise: She led him into a trap; He fell straight into the trap.) felle2. verb(to catch in a trap or by a trick: He lives by trapping animals and selling their fur; She trapped him into admitting that he liked her.) fange, få/sitte i saksen- trapper- trap-doorfelle--------snareIsubst. \/træp\/1) ( også overført) felle, snare2) (reve)saks3) ( fiske) (garn)ruse4) ( teknikk) vannlås5) ( også trap door) falluke, fallem, falldør, luke (i gulvet eller taket), klaff6) ( golf) hinder, forhindring7) (lett, tohjulet) vogn, kjerre8) ( ved leirdueskyting e.l.) kastemaskin9) ( ved hundeveddeløp) startbur• keep your trap shut!11) (austr., slang, ofte traps) detektiv, purkfall into the trap eller walk into the trap gå i fellenset a trap for oneself gå i sin egen felleset\/lay out a trap for sette ut en felle for, legge en felle forwalk straight into the trap gå rett i fellenIIsubst. \/træp\/( geologi) trappIIIsubst. \/træp\/(musikk, også traps) slagverkIVverb \/træp\/1) snare, fange (i en felle)2) ( også overført) lokke i en felle, fange (som i en felle)3) sette opp feller, legge ut feller4) forsyne med vannlås5) forsyne med luke(r)6) ( golf) plassere hindre (i golfbane)7) være pelsjeger8) stanse, holde tilbakebe trapped ( også) sitte i saksentrap a ball ( sport) dempe en balltrap someone into doing something lure noen til å gjøre noeVverb \/træp\/1) smykke, pryde, utstaffere2) ( om hest) utstyre med utsmykket seletøy, utstyre med utsmykket stassele -
95 gun
1. noun(any weapon which fires bullets or shells: He fired a gun at the burglar.) skytevåpen; gevær, pistol; kanon- gunboat- gunfire
- gunman
- gunpowder
- gunshot 2. adjective(caused by the bullet from a gun: a gunshot wound.) skudd-børse--------gevær--------kanonIsubst. \/ɡʌn\/1) gevær, børse, rifle2) kanon3) revolver, pistol, skyter4) skudd, salutt5) ( mekanikk) sprøyte, presse, pistol6) ( britisk) deltaker i jaktselskap7) (amer., slang) revolvermann, gangster, morder8) (slang, vulgært) pikk, stake9) ( sport) startpistolblow great guns ( sjøfart) blåse full stormcarry big guns være i en maktposisjongive something the gun (amer., slang) få fart på noe, gi full gass, tråkke klampen i bånn• upset as she was, she got into the car and gave the motor the gungo great guns ( hverdagslig) gå som smurt, gå lekende lett, være vellykketjump the gun ( hverdagslig) tyvstarteson of a gun ( hverdagslig) rakker, skøyerstand to your guns holde seg i beredskapstick to one's guns ( overført) holde på sitt, stå på sitt, ikke gi segtop gun (den) viktig(ste) person(en)under the gun under stort presswith a smoking gun eller holding a smoking gun på fersk gjerning, (med) ugjendrivelig bevis• the police caught her holding the smoking gun, so to speakpolitiet tok henne på fersk gjerning, så å siIIverb \/ɡʌn\/1) skyte med gevær, skyte (på)2) gi full gass, trå klampen i bånn, akselereregun down plaffe ned, skyte nedgun for ( hverdagslig) være etter, plage, forfølge ( hverdagslig) være ute etter, kjempe for å få, forsøke å få tak i, jakte på• Mr. Jones is gunning for youMr. Jones er ute etter deggun up øke farten, gi full gass, få fart påIIIverb \/ɡʌn\/perf. partisipp av ➢ gin 5 -
96 plate
pleit1) (a shallow dish for holding food etc: china plates.) tallerken; fat2) (a sheet of metal etc: The ship was built of steel plates.) metallplate3) (articles made of, or plated with, usually gold or silver: a collection of gold plate.) (gull-/sølv-)plett4) (a flat piece of metal inscribed with eg a name, for fixing to a door, or with a design etc, for use in printing.) (navne)plate, skilt5) (an illustration in a book, usually on glossy paper: The book has ten full-colour plates.) plansje6) ((also dental plate) a piece of plastic that fits in the mouth with false teeth attached to it.) tannprotese7) (a sheet of glass etc coated with a sensitive film, used in photography.) tørrplate; negativplate•- plated- plateful
- plating
- plate glassplate--------skive--------tallerken--------tavleIsubst. \/pleɪt\/1) tallerken, fat, asjett2) porsjon, matrett (på en tallerken), kuvert (amer.)• a wedding breakfast costing $30 a plateen bryllupsfrokost som koster $30 per kuverten tallerken med suppe, en porsjon suppe3) (austr. og newzealandsk) forklaring: kaker, smørbrød e.l. som medbrakt bidrag til en sammenkomst4) kollektskål5) sølvtøy, sølvservise6) plettsaker, plett7) (av metall, tre, glass e.l.) plate, skiltnavneskilt, navneplate8) ( elektronikk) anode9) ( fotografering) plate, fotografiplate12) kobberstikk, stålstikk, trestikk13) ( anatomi eller zoologi) forklaring: platelignende struktur eller organ14) ( hesteveddeløp) pokal av sølv eller gull, pokalløp15) lett hestesko for bruk i løp16) ( i baseball) kasteplanke(have) enough on one's plate ( hverdagslig) (ha) hendene fulle allerede, (ha) nok å stri med som det erhand somebody something on a plate servere noe til noen på et brettthe home plate hjemmebasethe pitcher's plate kasteplankenplates of meat (slang, britisk) føtter(have) too much on one's plate ( hverdagslig) (ha) altfor mye å gjøreIIverb \/pleɪt\/1) kle med plate, pansre, bepansre2) fornikle, fortinne, forsølve, forgylle3) lage en trykkplate av (f.eks. tekst for trykking)4) ( i papirproduksjon) glanse, satinere -
97 joy
‹oi1) (great happiness: The children jumped for joy when they saw the new toys.) glede, lykke2) (a cause of great happiness: Our son is a great joy to us.) glede, fryd•- joyful- joyfully
- joyfulness
- joyous
- joyouslygledeIsubst. (i flertall: joys) \/dʒɔɪ\/glede, frydjoy at\/over fryd overjoy of life livsgledeno joy (britisk, hverdagslig) ingen suksessjeg har lett etter hvit pepper overalt, men uten suksesswish somebody joy ( ofte ironisk) gratulere noen med noeIIverb \/dʒɔɪ\/( poetisk) glede seg, fryde seg -
98 burn
bə:n 1. past tense, past participles - burned, burnt; verb1) (to destroy, damage or injure by fire, heat, acid etc: The fire burned all my papers; I've burnt the meat.) brenne2) (to use as fuel.) brenne3) (to make (a hole etc) by fire, heat, acid etc: The acid burned a hole in my dress.) brenne4) (to catch fire: Paper burns easily.) ta fyr2. noun(an injury or mark caused by fire etc: His burns will take a long time to heal; a burn in the carpet.) brannsår, forbrenning- burnerbrannsår--------brenne--------forbrenne--------sviIsubst. \/bɜːn\/1) brannskade, brannsår, forbrenning2) brennende følelse, sviing3) ( om brensel) forbrenning4) (f.eks. på tøy) brent flekk, brennflekka slow burn voksende sinne, ulmende sinneIIsubst. \/bɜːn\/( skotsk) bekkIII1) brenne, forbrenne, svi, brenne opp, fyre med, bli brent2) være (glo)varm, ha feber• you're burning!3) bli solbrent4) ( om lyskilde) lyse, gløde, brenne5) dø på bålet6) (amer., slang) bli henrettet i den elektriske stol7) (amer., slang) lure, snyte, svindlebe burnt out bli hjemløs p.g.a. brannburn calories ( fysiologi) forbrenne kalorierburn daylight kaste bort tidenburn down brenne opp, brenne ned (om hus e.l.), legge i askeburn for lengte etterburn into svi (seg) inn i, brenne (seg) inn i (hukommelsen e.l.)burn off svi, brenne opp, fyre opp, brenne av, svi avburn oneself out bli utbrent, være ute av stand til å yte noe mer• if she doesn't slow down, she will burn herself outhvis hun ikke tar det litt mer med ro, vil hun bli fullstendig utbrentburn one's boats eller burn one's bridges brenne broene bak seg, brenne alle broer, brenne sine skipburn one's fingers ( også overført) brenne fingreneburn out brenne ut, brenne ned, bli fullstendig utbrent (om bygning)burn one's candle at both ends brenne sitt lys i begge ender, påta seg for myeburn the midnight oil arbeide til langt på natt, jobbe ut i de små timerburn to lengte etter å, brenne etter åburn up brenne opp flamme oppburn someone up (slang, amer.) irritere noen grenseløst, gjøre noen rasendeburn rubber rase avgårde i full fart, kappkjøreburn with anger\/curiosity brenne av sinne\/nysgjerrighethave money to burn ( hverdagslig) være stinn av gryn -
99 sleeper
1) (a person who sleeps: Nothing occurred to disturb the sleepers.) den sovende2) (a berth or compartment for sleeping, on a railway train: I'd like to book a sleeper on the London train.) soveplass/-kupésubst. \/ˈsliːpə\/1) noe(n) som sover2) ( jernbane) sovevogn, sovekupé, soveplass3) (spesielt britisk, jernbane) sville4) ( hverdagslig) forklaring: film, bok e.l. som får plutselig og uventet suksess5) (i flertall, også sleeping suit) pyjamas, nattdrakt6) ( hverdagslig) sovetablett, sovepille7) (amer.) sovesofa8) ( også sleeper agent) muldvarp, hemmelig agent9) forklaring: ring som settes i hull i øret om natten for å hindre at det gror igjen -
100 topper
(short for top hat.)subst. \/ˈtɒpə\/1) ( hverdagslig) flosshatt, høy hatt2) ( mekanikk) toppbeskjærer, toppkutter3) ( klesplagg) damekappe, lett damekåpe4) ( slang) god vits5) ( slang) noe veldig godt6) ( slang) sigarstump7) ( slang) en i fleisentoppers forklaring: frukt som er lagt øverst for å friste til kjøp
См. также в других словарях:
Residual dipolar coupling — The residual dipolar coupling between two spins in a molecule occurs if the molecules in solution exhibit a partial alignment leading to an incomplete averaging of spatially anisotropic dipolar couplings.Partial molecular alignment leads to an… … Wikipedia
Californium — Eigenschaften … Deutsch Wikipedia
Kalifornium — Eigenschaften … Deutsch Wikipedia
Geology of Mars — Mars Mars as seen by the Hubble Space Telescope Designations … Wikipedia
Einsteinium — Eigenschaften … Deutsch Wikipedia
Sharpless asymmetric dihydroxylation — (also called the Sharpless bishydroxylation) is the chemical reaction of an alkene with osmium tetroxide in the presence of a chiral quinine ligand to form a vicinal diol.[1][2][3] … Wikipedia
UNITED STATES OF AMERICA — UNITED STATES OF AMERICA, country in N. America. This article is arranged according to the following outline: introduction Colonial Era, 1654–1776 Early National Period, 1776–1820 German Jewish Period, 1820–1880 East European Jewish Period,… … Encyclopedia of Judaism
Nic Waal — Born Caroline Schweigaard Nicolaysen January 1, 1905(1905 01 01) Kristiania Died May 28, 1960(1960 05 28) (aged 55) Nationality Norwegian … Wikipedia
Elias James Corey — E.J. Corey Born 12 July 1928 (1928 07 12) (age 83) Methuen, Massachusetts, USA … Wikipedia
RF MEMS — The MEMS acronym stands for Micro Electromechanical System and is used to refer to components of which sub millimeter sized parts need to move for the components to have electronic functionality. RF MEMS passives, such as capacitors, inductors,… … Wikipedia
Kulinkovich reaction — The Kulinkovich reaction describes the organic synthesis of cyclopropanols via reaction of esters with dialkyldialkoxytitanium reagents, generated in situ from Grignard reagents bearing hydrogen in beta position and titanium(IV) alkoxides such as … Wikipedia