-
41 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket -
42 labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingsliteIsubst. \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeid, kroppsarbeid2) bry, anstrengelse, møye3) ( medisin) rier, veer, fødsel (prosessen)hun har rier \/ fødselen er i gang4) ( økonomi) arbeid, arbeidskraft5) arbeiderne, arbeiderklassenexpend labour on\/upon bruke krefter påforced labour ( jus) tvangsarbeidinduce labour ( medisin) sette i gang fødselen, indusere fødselenlabour exchange arbeidsformidlinglabour legislation arbeidslovgivninglabour of Hercules ( også Herculean labour)herkulesarbeid, kjempearbeid, kjempebedriftlabour of love noe man gjør for moro skyld, for fornøyelsens skyldhun gjorde det for sin egen skyld \/ av ren interessegratisarbeidlabour relations forholdet mellom partene i arbeidslivetlabour supply arbeidstilgang, tilgang på arbeidskraftlabour unrest uro på arbeidsmarkedeton\/in the labour market på arbeidsmarkedetorganized labour fagorganiserte arbeidere, fagorganisert arbeidskraftskilled labour fagarbeidere, fagfolkthe fruits of one's labour se ➢ fruit, 1unskilleded labour ufaglært arbeidskraft, grovarbeidIIverb \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeide, arbeide hardt2) anstrenge seg, streve, ha vanskelig for noe3) arbeide seg frem, kjempe seg frem, kjempe seg av sted4) utbrodere, gå i detalj, tvære ut, legge for stor vekt på5) ( sjøfart) stampe, hugge, gå tungt, rulle6) (spes. amer.) trøtte, kjede, tynge, bry7) (gammeldags, jordbruk) dyrke, bruke jorden, drive jordbruk, bearbeidelabour a point overdrive et poeng, understreke noe for sterkt, tvære ut en saklabour at jobbe medlabour for streve etter, streve forlabour the obvious utbrodere, gå i detaljerlabour to do something anstrenge seg for å gjøre noelabour under slite med, kjempe med, dras med, lide medlabour under a delusion sveve i en villfarelse, leve i en (feilaktig) tro -
43 scramble
'skræmbl 1. verb1) (to crawl or climb quickly, using arms and legs: They scrambled up the slope; He scrambled over the rocks.) kravle, kare seg opp/fram2) (to move hastily: He scrambled to his feet.) hoppe (opp/i), fare av sted3) ((with for) to rush, or struggle with others, to get: The boys scrambled for the ball.) løpe om kapp, slåss4) (to distort (a telephone message etc) so that it can only be received and understood with a special receiver.) gjøre uforståelig, kaste om2. noun((sometimes with for) an act of scrambling; a rush or struggle: There was a scramble for the best bargains.) kamp, kappløp- scrambled eggs
- scrambled eggklatre--------streveIsubst. \/ˈskræmbl\/1) (besværlig) klatretur, klatring, kravling2) (vilt) kappløp, rush3) slagsmål, (vill) kamp• have you seen such a scramble for an autograph?4) virvar, røre5) motorcross6) (luftfart, slang) luftkampIIverb \/ˈskræmbl\/1) klatre, kravle, kare seg (opp-\/fremover)2) løpe om kapp, være med i kappløpet, rushe, styrte3) slåss, kives, kappes4) gjøre uklar, gjøre forvirret5) blande (sammen)6) ( telekommunikasjon e.l.) kaste om, forvrengescramble! ( luftfart) på vingene øyeblikkelig!scramble away eller scramble off slurve unna, sluntre unnascramble eggs ( matlaging) lage eggerørescramble for kappes om, slåss om forsøke å raske til segscramble into one's clothes få på seg fillene i en fartscramble through slurve (i)gjennomscramble to one's feet kare seg på bena (i full fart)scramble up eller scramble together raske sammen -
44 thread
Ɵred 1. noun1) (a thin strand of cotton, wool, silk etc, especially when used for sewing: a needle and some thread.) tråd2) (the spiral ridge around a screw: This screw has a worn thread.) gjenge3) (the connection between the various events or details (in a story, account etc): I've lost the thread of what he's saying.) tråd2. verb1) (to pass a thread through: I cannot thread this needle; The child was threading beads.) træ2) (to make (one's way) through: She threaded her way through the crowd.) åle seg gjennom, sno seg gjennom•garn--------trådIsubst. \/θred\/1) ( også overført) tråd2) garn3) fiber4) smal stripe, tynn stripe5) sildrebekk6) ( gruvedrift) tynn malmåre7) ( mekanikk) (skrue)gjenge(r)8) ( mål på garn) 1 1\/2 yard (1, 37 m)gather up the threads samle trådenehun samlet\/bandt sammen trådene i fortellingenhang by a thread eller hang on a single thread henge i en (tynn) trådhave a dry thread on one ha en tørr tråd på kroppen, ha en tørr tråd på segin threads eller worn to a thread tynnslittlose the thread miste trådenthe main thread den røde trådenthread and thrum to alen av samme stykkeIIverb \/θred\/1) træ, træ i2) danne en snor gjennom, gå som en tråd gjennom3) bukte seg frem, sno seg frem4) mate med film5) åle seg frem, sno seg frem6) ( teknikk) gjengeskjære, gjenge (opp)thread a film ( om filmfremviser) sette i en film, mate med filmthread beads eller thread pearls træ perler på en snorthread one's way through eller thread one's course through sno seg frem gjennom, bane seg vei gjennomthread out a path lete seg frem langs en sti, følge en vei -
45 force
fo:s 1. noun1) (strength or power that can be felt: the force of the wind.) kraft, makt2) (a person or thing that has great power: the forces of Nature.) (-)kraft, (-)styrke3) ((sometimes with capital) a group of men prepared for action: the police force; the Royal Air Force.) styrke2. verb1) (to make (someone or something) do something, go somewhere etc, often against his etc will: He forced me to give him money.) tvinge, presse2) (to achieve by strength or effort: He forced a smile despite his grief.) presse, forsere, overanstrenge•- forced- forceful
- forcefully
- forces
- in
- into forcedra--------hale--------kraft--------makt--------puffe--------skubbe--------sprenge--------styrke--------trekke--------tvinge--------voldIsubst. \/fɔːs\/1) ( også overført) styrke, kraft, makt2) styrke, tropp3) vold4) hold, tyngde, substans, beviskraft, virkning5) bindende virkning, gyldighet, lovs kraft6) egentlig innhold, eksakt innhold, eksakt betydning, eksakt mening7) ( fysikk) kraft8) ( tennis) hard ball, hardt slag9) ( kortspill) kravmeldingbrute force rå kraft, voldby force med vold, med maktby force of i kraft avby force of arms med våpenmakt, med våpen i håndby force of habit av gammel vanecome into force tre i kraftcome\/put in(to) force ( om lov) tre i kraft iverksetteforce of character karakterstyrkethe force of circumstances omstendighetenes makt, nødsituasjon(en)force of contrast kontrastvirkningforce of habit vanens maktforce of will viljestyrkeforces stridsstyrkerthe forces of darkness mørkets makter\/krefterthe forces of nature naturkreftenebe in force være i kraft, gjelde, stå ved lagin (great) force ( militærvesen) med store styrker, mannsterkein full force med full styrke, mannsterkejoin forces slå seg sammen, alliere segjoin the Forces gå inn i militæret, verve seglose force miste styrke, svekkesof force ( gammeldags) med nødvendighetrules (previously) in force (tidligere) gjeldende loversuperior force overmaktthe armed forces de væpnede styrkerIIverb \/fɔːs\/1) tvinge, betvinge• force an analogy \/ a simile2) presse, trykke, forsere• force the pace \/ the runningforsere farten \/ sette opp tempoet3) forsere, storme, innta, erobre, bane seg vei, brøyte seg gjennom, bryte gjennom4) bryte opp, sprenge• force a lock \/ a door5) tiltvinge seg, trenge seg6) ( kortspill) kravmelde, trumfe, spille ut trumf7) skynde på, forsere, drive frem, presse frem, tvinge frem, drive gjennom, tvinge igjennom, trumfe igjennom8) ( gartnerfag) drive (frem)9) voldtaforce along rive med segforce an entrance into se ➢ entrance, 1force a passage eller force one's way bane seg vei med vold, trenge seg inn, trenge seg gjennomforce away drive bort, bryte løs, rive løsforce down presse ned, trykke ned, drive ned, tvinge ned, tvinge i segforce in hamre\/banke innforce on drive fremforce oneself (up)on tvinge\/trenge seg påforce one's voice anstrenge stemmenforce out presse\/tvinge fremforce something from\/out of someone fravriste noen noe• I will force the truth out of you!force something (up)on someone tvinge noe på noenforce the bidding ( auksjon) presse opp budeneforce the game forsere spillet, spille høytforce the sense of a word tøye et begrepforce through drive\/trumfe gjennomforce up presse\/hausse opp -
46 pace
peis 1. noun1) (a step: He took a pace forward.) skritt, steg2) (speed of movement: a fast pace.) fart, tempo2. verb(to walk backwards and forwards (across): He paced up and down.) gå fram og tilbake- keep pace with
- pace out
- put someone through his paces
- set the pace
- show one's pacesskrittIsubst. \/peɪs\/1) skritt, steg2) hastighet, fart, tempo, takt3) gange, måte å gå på4) ( om hest) gangart5) ( kortform for ambling pace) passgang6) ( militærvesen) marsjtaktat a slow pace langsomt, med langsomme skrittat a walking pace gående ( om hest) i skrittchange of pace temposkifteforce the pace sette opp takten\/fartengo the pace skyte fart holde høy fart leve sterkt, slå seg løs, la humla susekeep pace with holde tritt medkeep the pace holde tempoet, holde farten, følge medput a horse through his paces la en hest vise hva den kan, la en hest vise sine kunsterput somebody through his paces la noen få vise hva han er god for, sette noen på prøvequicken one's pace øke fartenset the pace bestemme farten, bestemme tempoet, dra (i løp)IIverb \/peɪs\/1) skride, skritte, gå med avmålte skritt2) ( om hest) gå i passgang3) gå rastløst frem og tilbake, gå opp og ned4) dressere, lære opp5) ( sport) pace (være pacer for), dra (fart)pace out skritte oppIIIprep. \/ˈpeɪsɪ\/, \/ˈpɑːtʃeɪ\/ ( latin) med all respekt for, med tillatelse av• pace Mr. Brown -
47 penetrate
'penitreit(to move, go or make a way into, past, or through (something): The bullet penetrated his shoulder; Their minds could not penetrate the mystery.) trenge inn i/gjennom- penetratingly
- penetrationverb \/ˈpenətreɪt\/1) trenge igjennom, trenge inn i, spre seg2) gjennomskue3) forstå, trenge inn i4) gjennomsyre, gjennomstrømme, fylle5) trenge frem, bane seg vei, slå igjennompenetrate into bane seg vei inn ipenetrate through bane seg vei gjennom, bane seg vei inn i, trenge igjennompenetrate to trenge frem til, trenge frem i -
48 Plough
1. noun(a type of farm tool pulled through the top layer of the soil to turn it over.) plog2. verb1) (to turn over (the earth) with such a tool: The farmer was ploughing (in) a field.) pløye2) (to travel with difficulty, force a way etc: The ship ploughed through the rough sea; I've all this work to plough through.) pløye/slite seg gjennom3) (to crash: The lorry ploughed into the back of a bus.) brase inn ipløyeKarlsvognen -
49 rifle
1. noun(a gun with a long barrel, fired from the shoulder: The soldiers are being taught to shoot with rifles.) gevær, rifle2. verb1) (to search (through something): The thief rifled through the drawers.) gjennomsøke, rote gjennom2) (to steal: The document had been rifled.) stjele; plyndre•gevær--------rifle--------røveIsubst. \/ˈraɪfl\/1) rifle, gevær2) (militærvesen, i flertall) geværmenn, tropper, skarpskyttertroppIIverb \/ˈraɪfl\/1) plyndre, robbe2) endevende, tømme3) rifle, lage riller irifle through endevende, gjennomsøke -
50 sweat
swet 1. noun(the moisture given out through the skin: He was dripping with sweat after running so far in the heat.) svette2. verb1) (to give out sweat: Vigorous exercise makes you sweat.) svette2) (to work hard: I was sweating (away) at my work from morning till night.) svette over, slite med•- sweater- sweaty
- sweatiness
- a cold sweat Isubst. \/swet\/1) svette2) ( overført) møye, slit, besvær3) svetting, svettebad, svettekur4) ( teknikk e.l.) fuktighet, svetting, svetteprosess, fuktningsprosessbe a bit of a sweat være litt av et slitbe in a cold sweat kaldsvettebe in (all of) a sweat bade i svette ( overført) være svært nervøsbloody sweat ( bibelsk) blodsdråperbreak out in(to) a sweat begynne å svetteby the sweat of one's brow\/face i sitt ansikts sved, med ens eget slitno sweat (spesielt amer., hverdagslig) ingen sak, ikke noe problem• I've climbed that hill. No sweat!jeg har klatret opp det fjellet. Ikke noe problem!an old sweat en gammel kriger, en veteranIIsweat) \/swet\/1) svette, få til å svette2) arbeide hardt, slite3) engste seg• give them a new test on Monday. Let them sweatgi dem en ny prøve på mandag. La dem engste seg4) svette ut, utdunste, utsondre5) ( medisin) sette på svettekur• Dr. Dylan decided to sweat the patientdr. Dylan bestemte seg for å sette pasienten på svettekur6) ( hverdagslig) presse, tyne, plyndre7) ( teknikk e.l.) svette, la svette, la gjære8) skrape svetten av, tørke svetten avsweat blood slite vondt, slite beinhardtsweated labour hardt arbeid (for sultelønn), slavearbeidsweated through gjennomsvettsweat it out slite hardt (uten å gi opp), holde ut til sluttensweat out ( hverdagslig) lide seg gjennomkjempe seg frem til( teknikk e.l.) fordampe, sildre\/dunste ut, sive gjennom, utsondre (amer. hverdagslig) slite vondt, plagessweat out a cold svette ut en forkjølelsesweat over something svette over noesweat workers arbeidere som må slite for føden, utnyttede arbeidere -
51 thrust
past tense, past participle; see thrustskubbIsubst. \/θrʌst\/1) dytt, puff, støt, knuff, skubb2) ( også overført) (frem)støt, utfall, angrep3) hånlig bemerkning, spydig bemerkning, spott4) hovedtema, hensikt, mål5) driv(kraft), klem6) ( fekting) støt7) ( geologi) overskyvning8) ( luftfart) reaksjonskraft, reaksjonstrykk9) (sjøfart, mekanikk) (driv)trykk, aksialtrykk10) ( i likevektslære) sidetrykk, trykkthrust at angrep mot, utfall motII1) stikke, stappe, kjøre, støte2) dytte, knuffe, puffe, skubbe, skyve3) (på)tvinge, trenge4) trenge seg, tvinge seg, henge (seg) frem5) skyte ut, skyte opp, stikke ut, stikke opp, rage6) ( også overført) gjøre et utfall, gå til angrep7) ( fekting) støtethrust aside dytte til side sette til side, tilsidesettethrust at ( også overført) gå til angrep på stikke etterthrust oneself in trenge seg inn, legge seg oppithrust oneself into something albue seg frem til noethrust oneself upon someone trenge seg på noenthrust one's fist into someone's face hytte med neven til noenthrust out jage ut, stikke fremthrust out one's tongue rekke tungethrust someone through gjennombore noenthrust\/ram\/force something down someone's throat se ➢ throatthrust something (up)on someone tvinge noe på noen, prakke noe på noen -
52 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende -
53 finesse
fines(cleverness and skill in dealing with a situation etc: She managed that situation with great finesse.) behendighet, listighetIsubst. \/fɪˈnes\/1) raffinement, finesse, eleganse2) takt, diplomati3) fiffighet, sluhet, list4) ( kortspill) finesse, fiska piece of finesse et knepIIverb \/fɪˈnes\/1) bruke list, oppnå med list, manøvrere, lure, lirke2) ( kortspill) spille ut en finesse, fiskefinesse one's way through liste seg gjennom unnvike med finesse, lure med finesse, manøvrere seg unnafinesse somebody lure noen -
54 flick
flik 1. noun1) (a quick, sharp movement: a flick of the wrist.) knips, rapp, smekk2) ((slang) a movie.) kino, film2. verb(to make this kind of movement (to or with something): He flicked open a packet of cigarettes.) smekke, knipse, gi et rappfilm--------hinneIsubst. \/flɪk\/1) snert, rapp, smekk, hurtig bevegelse2) ( cricket e.l.) forklaring: kast utført med bevegelse av håndleddet3) stenk, klatt4) ( lyd) knepp, knips, smekka flick with the fingers et fingerknipsIIsubst. \/flɪk\/( hverdagslig) (spille)film, filmforestilling, kinoforestillingdo a flick gå på kinogo to the flicks gå på kinoIIIverb \/flɪk\/1) smekke til, slå lett, gi et rapp, gi et lett slag2) slenge med, kaste på (hår), snerte, slå med3) utføre med en rask håndbevegelse4) knipse5) blinke (om lydsignal)6) flagre, flakse7) bla (i bok)flick away eller flick off slå bort, slå av, knipse bortflick something open åpne noe med et smellflick through bla raskt gjennom -
55 jam
‹æm I noun(a thick sticky substance made of fruit etc preserved by being boiled with sugar: raspberry jam; ( also adjective) a jam sandwich.) syltetøy, marmelade- jammyII 1. past tense, past participle - jammed; verb1) (to crowd full: The gateway was jammed with angry people.) stappe, proppe2) (to squeeze, press or wedge tightly or firmly: He jammed his foot in the doorway.) presse; klemme3) (to stick and (cause to) be unable to move: The door / steering-wheel has jammed.) sitte fast4) ((of a radio station) to cause interference with (another radio station's broadcast) by sending out signals on a similar wavelength.) forstyrre2. noun1) (a crowding together of vehicles, people etc so that movement is difficult or impossible: traffic-jams.) -kork, blokkering2) (a difficult situation: I'm in a bit of a jam - I haven't got enough money to pay for this meal.) knipe•- jam onblokkering--------knipe--------syltetøyIsubst. \/dʒæm\/1) syltetøy2) ( elektronikk) blokkering, opphoping3) klem, press, det å sitte fast4) trengsel, kork5) ( teknikk) stans, lås6) ( sjøfart) beknip7) ( radio) forstyrrelse8) (slang, overført) knipe, klemme, klammeri9) (musikk, også jam session) jam, jam session10) fornøyelse, lett matchbit of jam hell, flaks fornøyelsebe in a jam sitte i klisteret, være i trøbbeljam of logs tømmervasejam tomorrow gull og grønne skogerput on jam (austr., slang) gjøre seg viktig, spille overlegensome people get all the jam det er noen som har detIIverb \/dʒæm\/1) ( basketball) dunke2) klemme, trykke, presse3) fylle, blokkere4) sette(s) ut av funksjon, (få til å) låse seg, henge seg opp5) ( sjøfart) komme i beknip6) ( radio) forstyrre, jamme7) komme i klemme, bli blokkert, bli fastkilt8) ( musikk) jamme9) (amer.) knullejam into presse inn i, presse ned ijam on the brakes hive seg på bremsene, bremse hardtjam something through (amer.) trumfe noe gjennomjam together klemme sammenjam up ( også overført) bremse opp, stoppeIIIadv. \/dʒæm\/propp- -
56 poke
pəuk 1. verb1) (to push something into; to prod: He poked a stick into the hole; He poked her in the ribs with his elbow.) stikke, dytte2) (to make (a hole) by doing this: She poked a hole in the sand with her finger.) stikke hull i3) (to (cause to) protrude or project: She poked her head in at the window; His foot was poking out of the blankets.) stikke gjennom/ut fra2. noun(an act of poking; a prod or nudge: He gave me a poke in the arm.) dytt, støt- poker- poky
- pokey
- poke about/around
- poke fun at
- poke one's nose intodytt--------sekkIsubst. \/pəʊk\/1) ( dialekt) pose, liten sekk2) ( gammeldags) lommebuy a pig in a poke kjøpe katta i sekkenIIsubst. \/pəʊk\/støt, dytt, puffIIIsubst. \/pəʊk\/1) kysehatt2) brem på kysehattIVsubst. \/pəʊk\/1) ( den amerikanske plantearten Phytolacca americana) kermesbær2) ( plantearten Veratrum viride) forklaring: amerikansk nyserotVverb \/pəʊk\/1) dytte, skubbe, støte, puffe (med spiss gjenstand, finger e.l.), gjennombore2) rake (med ildrake)3) stikke4) ( vulgært) knulle5) pirke6) rote7) stikke frem, stikke utbe poked up ( hverdagslig) være innestengtpoke about\/around drive omkring, slenge omkringpoke about\/into snuse i, rote ipoke and pry snuse omkring, snoke rundtpoke fun at se ➢ fun, 1poke oneself up ( hverdagslig) stenge seg innepoke one's nose into snoke i, stikke nesen i blande seg opp i, legge seg opp ipoke somebody on the nose klappe til noen, gi noen en (midt) på trynettake a poke at ( hverdagslig) rette et slag mot -
57 rough
1. adjective1) (not smooth: Her skin felt rough.) ru, knudret, ujevn2) (uneven: a rough path.) ujevn, humpet3) (harsh; unpleasant: a rough voice; She's had a rough time since her husband died.) hard, barsk4) (noisy and violent: rough behaviour.) grov, voldelig5) (stormy: The sea was rough; rough weather.) stormfull, grov6) (not complete or exact; approximate: a rough drawing; a rough idea/estimate.) røff, grov2. noun1) (a violent bully: a gang of roughs.) bølle, ramp2) (uneven or uncultivated ground on a golf course: I lost my ball in the rough.) utenfor fairwayen, rough•- roughly- roughness
- roughage
- roughen
- rough diamond
- rough-and-ready
- rough-and-tumble
- rough it
- rough outbarsk--------grov--------grovkornet--------ru--------råIsubst. \/rʌf\/1) ( spesielt britisk) pøbel, ramp, bølle2) kladd, utkast, skisse3) (golf, bare i entall) rough4) uslipt diamant, edelstein5) vanskelighet, ubehag6) ( på hestesko) broddin (the) rough i stikkordsform cirka, anslagsvis i grove trekk, i det store og hele ( om edelstein) ubehandlettake the rough with the smooth ta det onde med det godethe rough side of one's tongue i glatte lagthrough rough and smooth i vått og tørt, i medgang og motgang, i gode og onde dagerIIverb \/rʌf\/1) grovhugge, blokke ut2) skarpsko (en hest)3) ri inn (en hest)4) (amer., sport) rufferough in\/out skissere, gjøre et utkast tilrough it ( hverdagslig) leve primitivt, slite hardtrough someone up the wrong way irritere noen, ta noen på feil måterough up banke noen opp, mishandle frese opp, gjøre ujevn, rufse tilIIIadj. \/rʌf\/1) ( om overflate) ubehandlet, rå, grov, ru, ujevn2) ( om dyr) raggete, lurvete, bustete3) (nedsettende, om mennesker) grov, røff, rå, ubehøvlet, upolert4) vanskelig, krevende, ubehagelig5) røff, rå, primitiv, voldelig, voldsom6) (hverdagslig, britisk) urettferdig, urimelig7) (om vær\/vind) surt, stormfull(t)8) ( om terreng) kupert, ulendt, krevende• they tried to find the burying ground, but the country was so rough they had to give it upde prøvde å finne gravplassen, men terrenget var så ulendt at de måtte gi opp9) ( hverdagslig) uvel, dårlig, deprimert10) kortfattet, summarisk12) omtrentlig, grovat a rough estimate se ➢ estimate, 1be rough on someone være urimelig mot noengo through a rough school se ➢ school, 1in rough outlines i grove trekkrough justice se ➢ justiceIVadv. \/rʌf\/1) grovt2) rått, voldsomt3) hardt, hensynsløst, urettferdigcut up rough begynne å bråke, begynne å yppelive rough leve primitivtplay rough bryte reglene, sette hardt mot hardtsleep rough være uteligger, sove på gaten, sove under åpen himmeltreat somebody rough behandle noen dårlig\/urimelig -
58 school
I 1. sku:l noun1) (a place for teaching especially children: She goes to the school; He's not at university - he's still at school; (American) He's still in school.) skole2) (the pupils of a school: The behaviour of this school in public is sometimes not very good.) skole, skolesamfunn3) (a series of meetings or a place for instruction etc: She runs a sewing school; a driving school.) -skole4) (a department of a university or college dealing with a particular subject: the School of Mathematics.) avdeling, fakultet5) ((American) a university or college.) universitet, høyskole6) (a group of people with the same ideas etc: There are two schools of thought about the treatment of this disease.) skole, åndsretning2. verb(to train through practice: We must school ourselves to be patient.) skolere, lære opp- schoolboy
- schoolgirl
- schoolchild
- school-day
- schooldays
- schoolfellow
- school-leaver
- schoolmaster
- schoolmate
- school-teacher II sku:l noun(a group of certain kinds of fish, whales or other water animals swimming about: a school of porpoises.) stimskoleIsubst. \/skuːl\/1) ( også overført) skole• when school breaks up, I'm going for a trip with my parentsnår skolen\/semesteret er slutt, skal jeg på tur med foreldrene mine2) skolegang, skoletid, skoleundervisning3) ( foranstilt) skole-4) klasserom, klasse(værelse), skolelokale5) ( universitet) eksamensbygning6) ( universiet) faggruppe, avdeling, fakultet, institutt7) ( kunst og musikk) skole, retningbe at school være på skolen gå på skole(n)be at school together være skolekamerater, gå på samme skolebe sent to school begynne på skolenflunk out of school bli utvist fra skolen, bli kastet ut fra skolenfresh from school nyutdannetgo through a rough school gå i en hard skole, ha det vanskeliggo to school gå til skolen gå på skolenthe hard school of life livets harde skoleleave school gå ut av skolen, være ferdig med skolenof the old school av den gamle skolen, gammeldagsone's life at school ens skoletidschool of thought (ånds)retningforklaring: bygning der eksamen blir avlagt (i Oxford, hverdagslig) forklaring: avsluttende eksamen for Bachelor of Artsteach school (amer.) være lærer (av yrke)IIsubst. \/skuːl\/( om fisk eller sjødyr) flokk, stimIIIverb \/skuːl\/1) skole(re), lære opp, trene opp2) la få skoleundervisning3) ( om hest) dressere4) ( gammeldags) irettesette, skjenne på, formanebe schooled by adversity ha tatt lærdom av sine erfaringerschool oneself to\/in patience trene seg opp til å bli tålmodigschool one's temper lære seg å beherske sitt temperamentIVverb \/skuːl\/stime, flokkes, opptre i stim -
59 think
Ɵiŋk 1. past tense, past participle - thought; verb1) ((often with about) to have or form ideas in one's mind: Can babies think?; I was thinking about my mother.) tenke, forestille seg2) (to have or form opinions in one's mind; to believe: He thinks (that) the world is flat; What do you think of his poem?; What do you think about his suggestion?; He thought me very stupid.) tro, mene, finne, synes3) (to intend or plan (to do something), usually without making a final decision: I must think what to do; I was thinking of/about going to London next week.) tenke på/ut4) (to imagine or expect: I never thought to see you again; Little did he think that I would be there as well.) tro2. noun(the act of thinking: Go and have a think about it.) det å tenke på noe- thinker- - thought-out
- think better of
- think highly
- well
- badly of
- think little of / not think much of
- think of
- think out
- think over
- think twice
- think up
- think the world ofmene--------tenke--------troIsubst. \/θɪŋk\/( hverdagslig) fundering, betenkningstidhave a think about something ta noe under overveielse, tenke over sakenhave (got) another think coming tro om igjendersom det er det du ønsker, må du tro om igjenII1) tenke (seg om), tenke etter, fundere (på)2) tro, anta• no, I think notnei, det tror jeg ikkedet tror så visst ikke jeg \/ det skulle bare mangle \/ bevare meg veljeg skulle tro det \/ det ville jeg da tro \/ det kan du stole på• I should jolly\/bloody\/damn(ed) well think so!takke faen for det! \/ det kan du ta deg faen på!3) synes, mene, anse (som)• do as you think best!• he is a bit lazy, don't you think?han er litt lat, eller hva mener du\/ eller hva?4) tenke seg, forestille seg, tro, ane, fatte, forstå• where do you think you are going?• who the hell do you think you are?come to think of something komme på noe, huske (på) noe• now that I come to think of it, give me the moneynå når jeg husker det, gi meg pengenedo something thinking that... gjøre noe i den tro at...give somebody something to think about gi noen en tankevekkerI don't think! (spøkefullt, slang) javisst!, å nei!, jo takk sann!, kyss meg bak!I think, therefore I am jeg tenker, altså er jegone would think that... man skulle (kunne) tro at...think about lure på, fundere påreflektere over, tenke tilbake påmene, synes• what do you think about my new image?think ahead tenke fremoverthink a lot of sette stor pris på, sette høyt, ha høye tanker omthink aloud tenke høytthink as much tenke det, tenke seg noedet tenkte jeg nok \/ det var det jeg tenktethink away something trylle bort noethink back to tenke tilbake påthink better of it komme på bedre tankerthink big tenke stortthink carefully tenke seg godt om, tenke nøye etterthink evil ha ondt i sinnethink fit eller think proper anse for å være passendethink ill of ikke like, ikke synes omthink little of eller think nothing of ha lave tanker om, ikke verdsette høyt, ikke bry seg om ikke se på som noe problemthink much of like, godkjennethink of tenke påreflektere over, tenke tilbake pålure på, gruble påsynes, mene• what do you think of my new hat?drømme om, tenke påjeg ville ikke drømme om å gjøre noe slikt huske, komme på• can you think of his name?finne påtenke seg, forestille seg• just think of his not knowing anything about it!think of that! eller just think of it! bare tenk på det!, kan du tenke deg!think on ( gammeldags) tenke påthink out tenke gjennom, tenke utthink over tenke gjennom, tenke overthink something over fundere på noe, fundere over noethink the world of sette svært høytthink through tenke gjennomthink to tenkevente (seg), regne medthink to oneself tenke (inne i seg), tenke for seg selv• «he is a dangerous man,» I thought to myself«han er en farlig mann», tenkte jeg for meg selvthink twice tenke seg godt om, tenke seg om to ganger, nøle, overveie nøyethink up ( hverdagslig) tenke ut, finne påthink well of like, synes godt omthink well of everybody tro godt om alle menneskerthink with være enig med, tenke i de samme baner som, mene det samme (som)thought to be antatt å væreto think that tenke seg, tenk at• to think that she is so rich!komme på• can you think of his name?finne påtenke seg, forestille seg• just think of his not knowing anything about it!think of that! eller just think of it! bare tenk på det!, kan du tenke deg!think on ( gammeldags) tenke påthink out tenke gjennom, tenke utthink over tenke gjennom, tenke overthink something over fundere på noe, fundere over noethink the world of sette svært høytthink through tenke gjennomthink to tenkevente (seg), regne medthink to oneself tenke (inne i seg), tenke for seg selv• «he is a dangerous man,» I thought to myself«han er en farlig mann», tenkte jeg for meg selvthink twice tenke seg godt om, tenke seg om to ganger, nøle, overveie nøyethink up ( hverdagslig) tenke ut, finne påthink well of like, synes godt omthink well of everybody tro godt om alle menneskerthink with være enig med, tenke i de samme baner som, mene det samme (som)thought to be antatt å væreto think that tenke seg, tenk at• to think that she is so rich! -
60 wade
weid1) (to go or walk (through water, mud etc) with some difficulty: He waded across the river towards me; I've finally managed to wade through that boring book I had to read.) vade, vasse2) (to cross (a river etc) by wading: We'll wade the stream at its shallowest point.) vasse, vade over•- wadervasseIsubst. \/weɪd\/vading, vassingIIverb \/weɪd\/1) vade (over), vade gjennom, vasse2) traske (frem), vasse (frem)wade across vade overwade in ( hverdagslig) sette i gang, hugge igripe inn, gå i mellomgå til voldsomt angrepwade into ( hverdagslig) gi seg i kast medgå løs på, kaste seg overwade over vade overwade through vade gjennom, vade i kjempe seg gjennom, pløye seg gjennom
См. также в других словарях:
Through With Love — is an R B/pop song of the American girl group Destiny s Child. It was written by Beyoncé Knowles, Kelly Rowland, Michelle Williams, Mario Winans and Sean Garrett for Destiny s Child fourth studio album, Destiny Fulfilled (2004).This song was… … Wikipedia
go through with — {v. phr.} To finish; do as planned or agreed; not stop or fail to do. * /The boys don t think Bob will go through with his plans to spend the summer at a camp./ * /Mr. Trent hopes the city won t go through with its plans to widen the street./ Syn … Dictionary of American idioms
go through with — {v. phr.} To finish; do as planned or agreed; not stop or fail to do. * /The boys don t think Bob will go through with his plans to spend the summer at a camp./ * /Mr. Trent hopes the city won t go through with its plans to widen the street./ Syn … Dictionary of American idioms
shot through with — Full of. * /His speech was shot through with praise for the president./ * /Jane s letter was shot through with hints for a pony./ … Dictionary of American idioms
shot through with — Full of. * /His speech was shot through with praise for the president./ * /Jane s letter was shot through with hints for a pony./ … Dictionary of American idioms
go through with — verb To proceed; to continue. If you decide to go through with the surgery, remember to leave time to recover … Wiktionary
To go through with — Go Go, v. i. [imp. {Went} (w[e^]nt); p. p. {Gone} (g[o^]n; 115); p. pr. & vb. n. {Going}. Went comes from the AS, wendan. See {Wend}, v. i.] [OE. gan, gon, AS. g[=a]n, akin to D. gaan, G. gehn, gehen, OHG. g[=e]n, g[=a]n, SW. g[*a], Dan. gaae; cf … The Collaborative International Dictionary of English
through — /throoh/, prep. 1. in at one end, side, or surface and out at the other: to pass through a tunnel; We drove through Denver without stopping. Sun came through the window. 2. past; beyond: to go through a stop sign without stopping. 3. from one to… … Universalium
through — I. preposition Etymology: Middle English thurh, thruh, through, from Old English thurh; akin to Old High German durh through, Latin trans across, beyond, Sanskrit tarati he crosses over Date: before 12th century 1. a. (1) used as a function word… … New Collegiate Dictionary
through — 1. preposition /θɹuː,θɹu/ a) From one side of an opening to the other. I went through the window. b) Entering, then later exiting. I drove through the town at top speed without looking left or right … Wiktionary
Through the Looking Glass (Angel) — Through the Looking Glass Angel episode Episode no. Season 2 Episode 21 Directed by Tim Minear Written … Wikipedia