-
1 exert
iɡ'zə:t1) (to bring forcefully into use or action: He likes to exert his authority.) anstrenge seg, utøve2) (to force (oneself) to make an effort: Please exert yourselves.) anstrenge seg, bruke kreftene•- exertionanstrenge--------brukeverb \/ɪɡˈzɜːt\/, \/eɡˈzɜːt\/anvende, utøve, benytte, gjøre gjeldende, oppbyexert oneself anstrenge seg, bruke krefter• don't exert yourself!exert pressure on sette press på, legge press på -
2 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt
См. также в других словарях:
exert — ► VERB 1) apply or bring to bear (a force, influence, or quality). 2) (exert oneself) make a physical or mental effort. DERIVATIVES exertion noun. ORIGIN Latin exserere put forth … English terms dictionary
exert — verb (T) 1 exert pressure/control/influence to use your power, influence etc in order to have a particular effect: Photography has exerted a profound influence on art in this century. 2 exert yourself to make a strong physical or mental effort:… … Longman dictionary of contemporary English
exert — I verb apply, bring into operation, bring into play, bring to bear, contendere, employ, exercise, expend, intendere, make use of, manipulate, operate, put forth, put in action, set to work, spend, strain, strive, try, use, utilize, wield, work II … Law dictionary
exert — verb Exert is used with these nouns as the object: ↑attraction, ↑authority, ↑control, ↑dominance, ↑effect, ↑effort, ↑fascination, ↑force, ↑impact, ↑influence, ↑leverage, ↑ … Collocations dictionary
exert — verb Syn: bring to bear, apply, use, utilize, deploy Phrases: exert oneself … Synonyms and antonyms dictionary
exert — verb a) to put in vigorous action I exerted myself in todays training. b) to make use of, to apply, especially of something non material He considered exerting his influence on John to gain an advantage for himself … Wiktionary
exert — verb 1) he exerted considerable pressure on me Syn: bring to bear, apply, exercise, employ, use, utilize, deploy 2) Geoff had been exerting himself Syn: strive, try hard, make an/every effort, endea … Thesaurus of popular words
exert */ — UK [ɪɡˈzɜː(r)t] / US [ɪɡˈzɜrt] verb [transitive] Word forms exert : present tense I/you/we/they exert he/she/it exerts present participle exerting past tense exerted past participle exerted formal 1) to use influence, authority, or power in order … English dictionary
exert — ex|ert [ ıg zɜrt ] verb transitive FORMAL * 1. ) to use influence, authority, or power in order to affect or achieve something: exert influence/pressure/control: A well funded national organization would be able to exert more influence in… … Usage of the words and phrases in modern English
exert — [[t]ɪgzɜ͟ː(r)t[/t]] exerts, exerting, exerted 1) VERB If someone or something exerts influence, authority, or pressure, they use it in a strong or determined way, especially in order to produce a particular effect. [FORMAL] [V n] He exerted… … English dictionary
exert — transitive verb Etymology: Latin exsertus, past participle of exserere to thrust out, from ex + serere to join more at series Date: circa 1630 1. a. to put forth (as strength) < the force is exerted sideways > b. to put (oneself) into action or… … New Collegiate Dictionary