Перевод: с французского на узбекский

с узбекского на французский

compétence

  • 1 compétence

    nf.
    1. o‘z ishini yaxshi bilish, vakolat, huquq, ixtiyor; cela n'est pas de ma compétence bu mening ixtiyorimda emas
    2. vazifasiga loyiqlik, moslik.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > compétence

  • 2 décliner

    I vt.
    1. borib kelmoq (soat mili, tili)
    2. rad etmoq, qaytarmoq, qabul qilmaslik, bosh tortmoq; décliner les honneurs izzat-ikromdan bosh tortmoq; décliner une invitation taklifni rad etmoq; décliner la compétence d'un tribunal sudning vakolatiga, huquqiga e'tiroz bildirmoq
    3. gram. otlarni turlamoq; décliner son nom o‘zining kimligini aytmoq; décliner son identité o‘z shaxsini tasdiqlamoq
    II vi.
    1. og‘moq, qiyshaymoq, engashmoq (magnit mili)
    2. kichraymoq, pasaymoq, zaiflashmoq; on voit ses forces décliner de jour en jour kundan-kunga uning madori quriyapdi, zaiflashyapdi
    3. fig. yaqinlashmoq, qarab bormoq, yurmoq.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > décliner

  • 3 récuser

    I vt.
    1. rad qilmoq, tan olmaslik; récuser un témoin guvohni tan olmaslik; récuser la compétence d'un tribunal sudning vakolatliligini tan olmaslik
    2. tan olmaslik, noto‘g‘ri deb hisoblamoq; récuser un argument dalilni noto‘g‘ri deb hisoblamoq
    II se récuser vpr. biror masalada o‘zining malakasizligini tan olmoq.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > récuser

  • 4 refuser

    I vt.
    1. rad qilmoq, rad javobi bermoq, yo‘q demoq; refuser une permission à un soldat, une augmentation à un ouvrier soldatga ruxsatnoma berishni rad qilmoq, ishchiga ish haqini oshirishni rad qilmoq; il ne se refuse rien! u o‘zidan hech narsani ayamaydi!
    2. tan olmaslik; on ne peut lui refuser une certaine compétence uning o‘z sohasining ustasiligini tan olmay bo‘lmaydi
    3. (de+inf) bosh tortmoq, bo‘yin tovlamoq, biror ish qilishga rozi bo‘lmaslik; refuser d'obéir bo‘ysuninishdan bosh tortmoq; elle refuse de rconnaître ses torts u o‘z xatolarini tan olishdan bosh tortyapti
    4. rozi bo‘ lmaslik, qabul qilmaslik, rad qilmoq; refuser un cadeau sovg‘ani olmaslik; refuser une invitation taklifni qabul qilmaslik
    5. qaytarmoq, qabul qilmaslik; refuser une marchandise molni qaytarmoq; l'éditeur refuse ce manuscrit noshir bu qo‘lyozmani qaytardi
    6. la pièce marche bien, on refuse du monde pyesa yaxshi ketyapti, odamlarni kiritishmayapti; refuser un candidat nomzodni qaytarmoq (imtihondan yiqitmoq); il est refusé u yiqildi
    II se refuser vpr.
    1. ça ne se refuse pas bu narsa rad qilinmaydi
    2. biror narsa qilishdan bosh tortmoq, rozi bo‘lmaslik; je me refuse à envisager cette solution men bu qarorga baho berolmayman.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > refuser

См. также в других словарях:

  • compétence — [ kɔ̃petɑ̃s ] n. f. • 1468 « rapport »; lat. competentia 1 ♦ (1596) Dr. Aptitude reconnue légalement à une autorité publique de faire tel ou tel acte dans des conditions déterminées. ⇒ attribution, autorité, 2. pouvoir, qualité. Compétence d un… …   Encyclopédie Universelle

  • Competence — Compétence Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. Sommaire 1 Droit 2 Ressource humaine 3 …   Wikipédia en Français

  • compétence — COMPÉTENCE. s. f. Le droit qui rend un Juge compétent. On lui dispute la compétence. Faire juger la compétence. Cela n est pas de sa compétence. Il faut auparavant juger la compétence. f♛/b] On dit figurément d Un homme qui n est pas capable de… …   Dictionnaire de l'Académie Française 1798

  • competence — Competence. s. f. Le droit qui rend un Juge competent. Il luy dispute la competence. j ay fait juger la competence. cela n est pas de sa competence. On dit fig. A un homme qui n est pas capable de juger d un ouvrage, d une matiere, &c. que Cela n …   Dictionnaire de l'Académie française

  • Competence — may refer to: Competence (biology), the ability of a cell to take up DNA Competence (geology), the resistance of a rock against either erosion or deformation Competence (human resources), a standardized requirement for an individual to properly… …   Wikipedia

  • competence — com·pe·tence / käm pə təns/ n: the quality or state of being competent: as a: possession of sufficient knowledge or skill b: legal authority, ability, or admissibility a court of general competence the competence of witnesses challenge the… …   Law dictionary

  • Competence — Com pe*tence, Competency Com pe*ten*cy, n. [Cf. F. comp[ e]tence, from L. competentia agreement.] 1. The state of being competent; fitness; ability; adequacy; power. [1913 Webster] The loan demonstrates, in regard to instrumental resources, the… …   The Collaborative International Dictionary of English

  • competence — competence, competency 1. Fowler (1926) remarked that ‘neither has any sense in which the other cannot be used’, and noted that the first form is gaining ground. This assertion remains generally valid, and in the meantime competence has won out… …   Modern English usage

  • competence — (n.) 1590s, rivalry; c.1600 adequate supply; 1630s, sufficiency of means for living at ease, from Fr. compétence, from L. competentia meeting together, agreement, symmetry, from competens, prp. of competere (see COMPETE (Cf. compete)). Meaning… …   Etymology dictionary

  • Competence — demonstrated personal attributes and demonstrated ability to apply knowledge and expertise (p. 3.14 ISO 19011:2002). Источник …   Словарь-справочник терминов нормативно-технической документации

  • competence — [käm′pətən sēkäm′pə təns] n. [Fr compétence < L competentia, a meeting, agreement < competens, prp. of competere: see COMPETE] 1. sufficient means for one s needs 2. condition or quality of being competent; ability; fitness; specif., legal… …   English World dictionary

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»