-
1 little
'litl 1. adjective1) (small in size: He is only a little boy; when she was little (= a child).) liten2) (small in amount; not much: He has little knowledge of the difficulties involved.) lite, litt3) (not important: I did not expect her to make a fuss about such a little thing.) lite(n)2. pronoun((only) a small amount: He knows little of the real world.) lite, litt3. adverb1) (not much: I go out little nowadays.) bare litt, ikke mye2) (only to a small degree: a little-known fact.) lite-3) (not at all: He little knows how ill he is.) ikke i det hele tatt•- a little- little by little
- make little ofkort--------lite--------liten--------littI1) liten, små (flertall)2) lille-, små- (flertall)3) liten, ung4) småskåren, smålig, lumpen5) kort stund, kort varighetlittle farmer småbrukerLittle Italy det italienske kvarteret (i storby)the little man vanlige mennesker, den lille mannlittle people (alver, nisser e.l.) småfolk ( folk i dårlige kår) småfolk, fattigfolk, småkarer småbarn, småungerdverger, små menneskera little thing en liten sak, en småtingen liten pjokk, en liten ungelittle things please little minds ( ordspråk) små barn, små glederII1) lite, ikke mye, ikke stort, knapt, i liten grad2) sjelden, ikke ofteIIIlite, ikke mye, knaptevery little helps\/counts hvert minste bidrag mottas med takk, alle monner drar, mange bekker små gjør en stor åin little ( gammeldags) i liten skala, i miniatyra little lite, en smule, en tanke, lite grannlitt av hvert \/ alt mulig( om tid) litt, et øyeblikk, en liten stund• wait a little!( om strekning) en liten bit, en turlittle better ikke stort bedrelittle by little litt etter litt, gradvis, etter hvertlittle or nothing lite eller ingenting, så godt som ingentinglittle short of nesten (det samme som)make little of bagatellisere, ikke gjøre stort vesen ut av, ikke bry seg stort om, slå bort forstå lite avno little ikke så lite, temmelig myenot a little ikke så lite, ganske mye, ganske, temmeligonly a little litt, knapt, minimalt -
2 sort
so:t 1. noun(a class, type or kind: I like all sorts of books; She was wearing a sort of crown.) type, slags, sort, art2. verb(to separate into classes or groups, putting each item in its place: She sorted the buttons into large ones and small ones.) sortere- sorter- of a sort / of sorts
- out of sorts
- sort of
- sort outart--------ordne--------slag--------sort--------sortereIsubst. \/sɔːt\/1) sort, slag, type2) ( typografi) (skrift)snitt3) ( gammeldags) måteafter a sort på sett og vis, til en viss grad, på en måte, som skal forestilleall sorts and conditions of men alle slags menneskerall sorts of things alle mulige saker, alt mulig, litt av hvert, diverse, alle hånde, all slags, ditt og dattit takes all sorts (to make a world) vi er alle forskjellige, alle (mennesker) kan ikke være likenothing of the sort på ingen måte, slettes ikke, så visst ikke!, ikke i det hele tatt!, tvert om!out of sorts føle seg uvel, ikke være helt på høyden ikke i humør, gretten, sur, humørsyksomething of the sort noe sånt, noe i den dur, noe i den retningsort of ( hverdagslig) liksom, på et vis, på sett og visjeg føler meg rar, liksom• he is very funny, sort ofa sort of interest en viss interessesort of thing greiethat sort of thing sånt, denslagswhat sort of hva slagsIIverb \/sɔːt\/1) sortere, ordne2) ( EDB) sortereget oneself sorted out ( hverdagslig) komme i orden, får det ordnet for segsort out sortere, ordne (opp)sortere ut, tynne ut, luke ut, sortere unna ( hverdagslig) bli klar over, oppdage ( hverdagslig) få orden\/fasong på ( hverdagslig) skjelle ut, gi en lærepenge• I'll sort you out!sort out from skille (ut) frasort out one's problems ordne opp i problemene sinesort well\/ill with (gammeldags, litterært) stemme godt\/dårlig overens med, harmonisere godt\/dårlig med -
3 hour
1) (sixty minutes, the twenty-fourth part of a day: He spent an hour trying to start the car this morning; She'll be home in half an hour; a five-hour delay.) time2) (the time at which a particular thing happens: when the hour for action arrives; He helped me in my hour of need; You can consult him during business hours.) tid(spunkt), stund•- hourly- hour-glass
- hour hand
- at all hours
- for hours
- on the hourtimesubst. \/ˈaʊə\/1) time2) tidspunkt, tid, klokkeslett• at what hour will you come?3) tid, stunddet hendte i lunsjtiden, det hendte i lunsjen4) ( skolevesen) skoletime, undervisningstime5) en times avstand6) ( astronomi) forklaring: 15 grader lengde eller rektascensjon7) ( katolsk) tidebønner8) ( om urverk) timeslagafter hours etter stengetid etter vanlig arbeidstid etter skoletidat all hours (of the day and night) hele tiden, til alle tider på døgnet, døgnet rundtat an early hour (of the day) tidlig, tidlig på dagenat such a late hour så sent (på kvelden)at such an hour of the day på denne tiden av døgnetat this hour på denne tidenby the hour i timevis, i timesvis per time, på timebasisevery hour hver time, en gang i timenflexible working hours fleksitid, fleksibel arbeidstidfor hours (together) eller for hours and hours i timesvis, i timevisthe hour has come timen er kommet, tiden er innehours arbeidstid, åpningstid, kontortid, skoletid, konsultasjonstid, treningstid, lesetidin a good hour i en lykkelig stundin an evil hour i en ulykkelig stund, på et uheldig tidspunktin the small hours i de små (natte)timerkeep early hours være A-menneske være tidlig ute, være tidlig på'nkeep late hours være B-menneske være sen av seg, være treg, komme ofte for sentkeep regular\/good hours ha gode rutiner, leve et rutinert liv, leve et regelmessig liv, ha faste rutiner være punktlig\/presislate hours ( også) sen stengetidthe man of the hour dagens helt, dagens mannnot within hours ikke på mange timeron the hour på slaget, på timenhver hele time, en gang i timenout of hours utenfor arbeidstidenthe question of the hour øyeblikkets spørsmål, dagens spørsmål, det aktuelle spørsmåletthe small hours de små timer, nattetimenetwenty-four hours et døgn, tjuefire timerunsocial hours ubekvem arbeidstidwinged hours flyktige timer, korte stunderwithin the hour innen en time, på timen -
4 come
1. past tense - came; verb1) (to move etc towards the person speaking or writing, or towards the place being referred to by him: Come here!; Are you coming to the dance?; John has come to see me; Have any letters come for me?) komme2) (to become near or close to something in time or space: Christmas is coming soon.) komme, nærme seg3) (to happen or be situated: The letter `d' comes between `c' and è' in the alphabet.) komme, ligge/falle mellom4) ((often with to) to happen (by accident): How did you come to break your leg?) komme til å5) (to arrive at (a certain state etc): What are things coming to? We have come to an agreement.) komme/bli til6) ((with to) (of numbers, prices etc) to amount (to): The total comes to 51.) beløpe seg til2. interjection(expressing disapproval, drawing attention etc: Come, come! That was very rude of you!) hør nå her!; tenk deg om!; nei, vet du hva!- comer- coming
- comeback
- comedown
- come about
- come across
- come along
- come by
- come down
- come into one's own
- come off
- come on
- come out
- come round
- come to
- come to light
- come upon
- come up with
- come what may
- to comekommeIsubst. \/kʌm\/( slang) møy, sædII1) komme, reise2) gå3) skje, hende, gå til• I heard she broke a leg - how did it come?4) komme, leveres, selges, fås5) komme opp, vokse (om planter)6) ( få orgasme) gå, komme• he came7) (som preposisjon, hverdagslig) til, neste8) bli, vise seg, falle seg9) ( hverdagslig) spille, agerebe as stupid as they come være så dum som det går an å blicome about hende, inntreffe, skje, foregå, oppstå• how did it come about that...?hvordan kunne det ha seg at...?come a cropper se ➢ croppercome across ( også overført) komme over, støte\/treffe på, finne (tilfeldig), få fatt icome across (with it)! ut med det!, ut med språket!come across as gi inntrykk av å være, virke som• it comes across as a good film, but mustn't be taken to seriouslycome across with rykke ut, punge ut med, skaffe til veiecome again? ( hverdagslig) hva sa?, hørte ikke?, en gang til! (gjenta)come along bli med, følge meddukke opp, vise segklare seg, komme seg, arte segkomme, være dercome along! kom igjen!, kom, nå går vi!, få opp farten!come and go komme og gå, forandre segcome apart ( også overført) gå i stykker, gå fra hverandre, gå opp i limingencome at komme til, nå angripe, gå løs på få fatt på, få rede påcome away gå bort, gå vekk, forlate løsne, slippe taketcome back komme\/vende tilbakekomme til seg selv igjen, komme til bevissthet gjøre comeback, få et comeback, komme på mote igjensvare skarpt, svare (igjen), gi svar på tiltalecome back at someone gi noen svar på tiltalecome by passere, komme forbi, gå forbi få tak i, få fatt på, skaffe, komme over, få, oppnå• why don't you come by tomorrow?(toget e.l.)come clean tilstå alt sammen, stå fremcome come! eller come now! nå, nå!, stopp litt!, så, så! den går ikke!, nei vet du hva!, hør nå her!come down komme ned, gå ned, gli ned, falle ned ( også) være ferdig med sine studier, ha tatt sin eksamenfalle, rase, styrte (ned)come down handsome\/handsomely ( hverdagslig) ikke være gjerrig\/smålig, være rundhåndet\/raus\/spandabel) (amer.) hende flotte segcome down in the world gå nedover med, ha sett bedre dagercome down on slå ned på, kritisere, bruke munn på noen, gi noen en overhaling, gi noen inn ( også) kaste seg over, overfalle• he came down on me for £50come down to innskrenke seg til, kunne reduseres tilcome down with punge ut med, hoste opp pådra seg, holde på å bli sykcome easy to someone være\/falle naturlig for noen, ha lett for noe• it comes easy to him!come for komme for å hente, komme ettercome forth tre fremcome forward komme frem, komme nærmere, ankomme tilby seg, tilby sine tjenester legge frem, komme medstille, melde seggå i bresjen for, gå inn for, tale forcome from komme\/være fra, komme\/stamme fra, utgå fra• coming from you, that's a complimenttil å komme fra deg, var det et kompliment• coming from you, that's good\/fine!komme av, være forårsaket av, skyldescome in komme\/gå\/stige\/tre innkomme til makten, bli (inn)valgtfå innpass, komme på mote, komme i bruk• when did the fashion for short skirts come in?begynne (å), gi seg til (å)komme inn i bildet• where do I come in?hvor kommer jeg inn i bildet? \/ hvilken rolle er tiltenkt meg? \/ hva skal jeg gjøre?• where does the joke come in?come in for komme ut for, bli utsatt forarvecome in handy komme godt med, passe bra, komme til nyttecome in on bli med påcome into få, overta, arvefå en stor arv, arve en formuecome into blossom begynne å blomstre, slå ut i blomstcome into one's own vise hva en duger til, vise hva en er god for, komme til sin rettcome it over gjøre seg til herre over, dominere, tyrannisere, hundse• who does he think he is, coming it over uscome of komme av, skyldes, bli resultatet av• that's what comes of your lying!komme fra, nedstamme fracome off falle av, løsne, gå av( om flekk) gå bort falle (ned) fra, ramle (ned) fra• come off it!hold opp med det der!, ikke skap deg!, ikke gjør deg til!bli noe av, finne sted, foregå• when is the meeting coming off?lykkes, gå i orden• did everything come off all right?klare seg (godt)( slang) få orgasmecome on komme etter ( teater) komme inn på scenen ( om skuespill) bli oppført ( hverdagslig) oppføre segfalle på, begynne å (bli)utvikle seg, gjøre fremskritt, gjøre det bra• how are you coming on?jeg føler at jeg holder på å bli forkjølet, jeg brygger på en forkjølelse( om planter) skyte (i været), komme opp ( om lys) komme frem, vise seg, tennescome on! kom an!, kom igjen!, klem på!, heia!• come on Liverpool!vær så snill!, gi deg!kom hvis du tør!, kom igjen!, bare kom!• come on! I'll soon settle you!bare kom, så skal jeg ta rotta på deg!• come on, it isn't that bad( om flekk) gå bort( om hår) falle av ( om konkurranse) blihan gikk av med seieren, han vantklare segkomme frem, tre frem, bli synlig, vise seg, stå frem( overført) la masken falle, vise sitt sanne ansikt ( om blomster) springe ut ( om streik) gå ut i streik, legge ned arbeid komme for dagen, komme ut, komme frem, bli kjentrykke ut (for å kjempe), rykke ut i feltencome out at blicome out in få et utbruddcome out of komme ut av\/fra, gå ut fracome out of that! ( slang) stikk!, forsvinn!come out right bli riktigcome out with komme med, plumpe ut medcome over komme over gå\/komme over( hverdagslig) føle seg, bli• she came over queer, I came over all dizzyskje med, hende med• what had come over her?come over well bli godt mottatt, gjøre godt inntrykkcome round stikke innomstikke innom noen, besøke noenkomme tilbake, inntreffe (igjen)komme til seg selv, komme seg, hente seg inn igjen komme på andre tanker, la seg overtale( om vind) slå om, snu ( hverdagslig) lure, overtale, snakke rundtcome round (to someone) bli vennligere stemt (mot noen)come short (of) ikke strekke til, begynne å ta slutt komme til kortcome through klare seg, komme gjennom, gå gjennom, klare seg gjennom• how did you manage to come through without even a scratch?komme inn, innløpe, komme gjennom(amer., slang) klare brasene, greie biffen stille oppcome to komme (frem) til, nåkomme for åslå (en), falle inn• it comes to me that...det slår meg at...kvikne til hende, skjehvordan skal det(te) gå?, hva skal det (hele) ende i?han hadde bare seg selv å takke, det er hans egen skyld( om arv e.l.) tilfalle)komme på, beløpe seg til• it came to £100føre\/lede til, bli av• will your plans come to anything?ikke bli til noe, løpe ut i sanden• don't let it come to that!det kommer ut på ett, det blir det sammegjelde, dreie seg om, innebærenår alt kommer til alt, når det kommer til stykketcome to any good bli noe av noencome to be hende, skje, ha seg at• how did you come to be there that day?come to grips with komme i håndgemeng medcome to know lære å kjennecome to life se ➢ lifecome to oneself komme til seg selv, komme til bevissthetcome to that for den saks skyld, forresten, egentlig, i grunnen, for så vidt• it was quite a large sum, come to thatcome to think of it ved nærmere ettertanke, når man tenker nærmere over det• it was rather stupid of him, when you come to think of itcome under komme inn under, være underlagt, falle\/høre inn under, stå under, sortere under• what heading does this come under?come under the hammer se ➢ hammer, 1come undone gå opp, springe opp gå galt, slå feilcome unsewn gå opp i sømmencome unstuck ( slang) gå galt, slå feilcome up komme opp, dukke opp( om planter) komme frem, dukke opp ( om vind) blåse (opp)det blåser opp til storm, det blir uværkomme oppbegynne å studere, begynne på universitetettas i bruk, komme i bruk komme på tale, komme opp, bli tatt opp, bli aktuellgå ut med gevinstloddet mitt gikk ut med gevinst, jeg vant på lotteri( sjøfart) holde opp mot vindencome up! ( tilrop til hest) hypp!, kom igjen! blicome up against støte på, stilles overforcome up in the world komme seg frem her i verden, gjøre det bracome upon overfalle (tilfeldig) støte på, komme over, treffe på bli grepet av, bli slått av at, få for seg• it came upon him that...han fikk for seg at...være til byrdecome upon the parish se ➢ parish, 1come up the hard way se ➢ way, 1come up to nå\/rekke tilsvare til, innfrikomme opp mot, måle seg med, matchekomme bort tilcome up with komme med, foreslåkomme opp på siden av, ta innpåcome what may hva som enn skjer, komme hva som komme vileasy come, easy go det som kommer lett, forsvinner lettfirst come first served den som kommer først til møllen, får først malehave something coming to one vente seg noe (særlig noe negativt), få som fortjent, ha seg selv å takke for• boy, has she got a surprise coming to her!how come hvordan har det seg, hvorforI don't know whether I'm coming or going jeg vet snart verken ut eller innto come kommende, blivende• in days\/years to comei dagene\/tiden som kommerwhen it comes down to it når alt kommer til alt -
5 cutter
1) (a person or thing that cuts: a wood-cutter; a glass-cutter.) skjærer, sliper, hogger, klipper2) (a type of small sailing ship.) kutter(rigg)subst. \/ˈkʌtə\/1) klipper, hugger, skjærer, sliper, meisel, kniv2) tilskjærer3) saks, sauesaks, klippemaskin4) ( film) klipper, klippassistent5) ( tannlegefag) fortann6) høvel, skjærestål, skjæreverktøy7) ( mekanikk) høvelstål, stokkjern8) (på kniv, øks e.l.) egg9) fres, kutter10) stein, forklaring: en type lettbearbeidet tegl13) (amer., også revenue cutter) tollkrysser, kystvaktbåt14) (amer.) liten slede16) (sport, cricket) forklaring: en ball som treffer bakken med sømmen slik at den brått endrer retning -
6 dose
dəus 1. noun1) (the quantity of medicine etc to be taken at one time: It's time you had a dose of your medicine.) dose, porsjon2) (an unpleasant thing (especially an illness) which one is forced to suffer: a nasty dose of flu.) omgang2. verb(to give medicine to: She dosed him with aspirin.) gi en dose, dosere- dosagedose--------dosering--------dosisIsubst. \/dəʊs\/1) ( medisin) dose, dosis2) ( overført) dose, porsjondet er helt greit, bare man ikke får for mye av det3) (hverdagslig, spesielt om gonoré) kjønnssykdom4) ( om noe ubehagelig) omganggive someone a dose of his\/her own medicine ( overført) betale noen med samme mynt, la noen få smake sin egen medisinhave one's dose få sin tilmålte dellike a dose of salts ( hverdagslig) raskt og effektivtIIverb \/dəʊs\/1) gi medisin, medisinere2) dosere, gi en dosis, foreskrive en dose3) blande opp, tilsettevinen er tilsatt sukker\/vinen er sukretdose somebody\/oneself with gi noen en dose, ta en dose av noe -
7 entry
'entriplural - entries; noun1) ((an) act of coming in or going in: They were silenced by the entry of the headmaster.)2) (the right to enter: We can't go in - the sign says `No Entry'.)3) (place of entrance, especially a passage or small entrance hall: Don't bring your bike in here - leave it in the entry.)4) (a person or thing entered for a competition etc: There are forty-five entries for the painting competition.)5) (something written in a list in a book etc: Some of the entries in the cash-book are inaccurate.)debut--------entré--------inngangsubst. \/ˈentrɪ\/1) det å gå inn, det å komme inn, inntreden, inntog, innmarsj2) dør, port, forhall, inngangsparti3) adgang, tillatelse til å gå inn, tillatelse til å komme inn4) ( i konkurranse) det å delta, deltakelse, påmelding5) (i dagbok, kassabok e.l.) innføring, postering, notis6) ( i ordbok e.l.) oppslagsord, stikkord, artikkel7) tollangivelse, tolldeklarasjon8) ( jus) overtakelse, tiltredelsebill of entry tolldeklarasjonbookkeeping by double entry dobbel bokføring, dobbelt bokholderibookkeeping by single entry enkel bokføringentries close... påmeldingsfristen går ut...påmeldingsfristen går ut 19. maientry of\/on ( jus) overtakelse av, tiltredelse avforcible entry innbrudd, ta noe utrettmessig i besittelse gjennom makt (jus)main entry hovedartikkelmake an entry of føre\/skrive inn, bokføremake one's entry gjøre sin entré holde sitt inntogNo Entry adgang forbudt! ( samferdsel) innkjørsel forbudt -
8 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
9 favour
'feivə 1. noun1) (a kind action: Will you do me a favour and lend me your car?) tjeneste2) (kindness or approval: She looked on him with great favour.) velvilje, gunst3) (preference or too much kindness: By doing that he showed favour to the other side.) (gjøre) forskjell4) (a state of being approved of: He was very much in favour with the Prime Minister.) gunst, velvilje2. verb(to support or show preference for: Which side do you favour?) støtte, stille seg velvillig til- favourably
- favourite 3. noun(a person or thing that one likes best: Of all her paintings that is my favourite.) yndling, favoritt- in favour of
- in one's favourvelviljeIsubst. \/ˈfeɪvə\/ eller favor1) gunst, yndest, velvilje, anerkjennelse2) gunstbevisning, begunstigelse3) tjeneste• can you do me a favour?4) fortrinn, fordel, favør, gode5) partiskhet, favorisering, proteksjon6) ( gammeldags) utmerkelsestegn, (medlems)emblem, merke, rosett, sløyfe, kokarde, kotiljongask a favour of somebody eller ask somebody a favour be noen om en tjenestebalance in our favour ( handel) i vår favørbe high in someone's favour eller be in high favour with someone eller stand high in someone's favour ha en høy stjerne hos noenbe in favour of være stemt for, være tilhenger av, støtte, være for, like, gå inn forbe in someone's favour tale til fordel for noen, tale til noens fordelbe out of favour (være) i unåde ikke være populær lengreby your favour med Deres tillatelsecome down in favour of eller come down on the side of gå inn for, tale forcome into favour again eller be taken into favour again bli tatt til nåde igjen bli populær igjen, komme til heder og verdighet igjencurry favour with someone fisle for noen, innsmigre seg hos noendistribute one's favour fordele sin gunstdo me a favour! ( også) kutt ut!entreat a favour of a person bønnfalle noen om en tjenestefall out of favour falle i unåde bli upopulær, bli umoderne, gå av motenfind favour eller gain favour bli populær, vinne innpass, vinne gehørfind favour in somebody's eyes eller find favour with somebody finne nåde for noens øynein favour (handel, om vare) etterspurt, populær godkjentin favour of til fordel for i favør avin our favour ( handel) til vår fordel, i vår favør, oss til godelook upon somebody with favour være velvillig innstilt til noenlook upon something with favour se på noe med velvilje, være velvillig innstilt til noelose favour bli upopulærpast favours ( handel) tidligere henvendelserrestore somebody to favour ta noen til nåde igjenreturn to favour eller take into favour again bli tatt til nåde igjen, bli tatt inn i varmen igjen bli populær igjen, bli moderne igjen, få en renessansestand high in somebody's favour eller be high in somebody's favour stå høyt i kurs hos noenthe favour of an answer is requested svar utbestreat with favour eller show favour towards favorisere, gi fordeler (til)under favour of darkness i ly av mørketwin someone's favour få noens anerkjennelse, vinne noens gunstwithout fear of favour eller without favour upartisk, uten favorisering, uten å ta parti for eller imotIIverb \/ˈfeɪvə\/ eller favor1) like, være velvillig innstilt til, støtte2) begunstige, understøtte, oppmuntre3) anbefale, fremlegge (om sak), fremme4) gjøre en tjeneste5) favorisere, foretrekke, ta parti for6) ( hverdagslig) skåne, spare7) lignefavoured støttet, understøttet, begunstiget, favorisertfavour with hedre med, forære, bevilge• will you favour me with an interview?fortune favours the brave ( ordtak) lykken står den tapre bioats favour buyers ( handel) havreprisen er gunstig for kjøpere\/lav nåthe favoured few de få utvalgte, de få begunstigede -
10 hail
I 1. heil noun1) (small balls of ice falling from the clouds: There was some hail during the rainstorm last night.) hagl2) (a shower (of things): a hail of arrows.) regn, skur2. verb(to shower hail: It was hailing as I drove home.) hagleII 1. heil verb1) (to shout to in order to attract attention: We hailed a taxi; The captain hailed the passing ship.) (an)rope, praie2) (to greet or welcome (a person, thing etc) as something: His discoveries were hailed as a great step forward in medicine.) hilse, hylle2. noun(a shout (to attract attention): Give that ship a hail.) (an)rop, praiing3. interjection(an old word of greeting: Hail, O King!) Heil!; Vær hilset!hagl--------praieIsubst. \/heɪl\/1) hagl2) ( overført) regn, skurIIsubst. \/heɪl\/1) rop, roping, anrop2) hilsningwithin hail eller within hailing distance innenfor hørevidde, på praiehold (sjøfart)IIIverb \/heɪl\/hagleIVverb \/heɪl\/1) hilse2) hylle3) anrope, rope på, praie (sjøfart)hail from komme fra, stamme fraVinterj. \/heɪl\/(gammeldags, som hilsen) heil!, hill!, vel møtt! -
11 hide
I 1. past tense - hid; verb(to put (a person, thing etc) in a place where it cannot be seen or easily found: I'll hide the children's presents; You hide, and I'll come and look for you; She hid from her father; He tries to hide his feelings.) gjemme/skjule (seg)2. noun(a small concealed hut etc from which birds etc can be watched, photographed etc.) skjulested- hidden- hide-and-seek
- hide-out- hidingII noun(the skin of an animal: He makes coats out of animal hides; cow-hide.) skinn, hud- hidinghud--------skinn--------skjuleIsubst. \/haɪd\/1) skinnfell, fell, skinn, (dyre)hud2) ( hverdagslig) skinn, hudhave a thick hide være tykkhudet, være hardhudethave the hide to være frekk nok til å(neither) hide nor hair (amer.) ikke så mye som skyggen, ikke snurtensave one's hide redde skinnet (sitt)tan someone's hide gi noen julingIIsubst. \/haɪd\/( spesielt ved dyrefotografering) gjemmested, kamuflasjeteltIIIsubst. \/haɪd\/( historisk) bol, forklaring: gammelt flatemål, 60-120 acresIV1) gjemme, skjule, holde skjult, holde gjemt2) gjemme seg, skjule seg, holde seg skjult3) hemmeligholdehide from gjemme seg for, skjule seg forhide oneself gjemme seg, skjule seghide one's head (for shame) skjemmes, skamme seghide one's light (under a bushel) sette sitt lys under en skjeppehide out ( hverdagslig) ligge i dekning, holde seg skjultVverb \/haɪd\/( hverdagslig) jule, pryle, banke -
12 near
niə 1. adjective1) (not far away in place or time: The station is quite near; Christmas is getting near.) nær, like ved, i nærheten2) (not far away in relationship: He is a near relation.) nær2. adverb1) (to or at a short distance from here or the place mentioned: He lives quite near.) i nærheten, like ved2) ((with to) close to: Don't sit too near to the window.) nær3. preposition(at a very small distance from (in place, time etc): She lives near the church; It was near midnight when they arrived.) nær, like ved, i nærheten av4. verb(to come near (to): The roads became busier as they neared the town; as evening was nearing.) nærme seg- nearly- nearness
- nearby
- nearside
- near-sighted
- a near missnesten--------nærIverb \/nɪə\/nærme seg• as the ship neared land, the weather cleared upda skipet nærmet seg land, klarnet det oppIIadj. \/nɪə\/1) nær2) nærliggende3) nærstående4) nær forestående5) som nært berører en6) kunst-, imitert, simile-, halv-, -lignende7) nesten (fullstendig), nesten-8) hitterst9) ( ved ridning og kjøring med hest) venstre10) ( gammeldags) gjerrig, påholdena near escape\/thing nære på, på hengende håreta near miss rett ved målet ( overført) en halv suksessin the near future i nær fremtid, snartnear-antique halvantikk ( om eldre) nesten utbrukt, svært gammelnear leather kunstskinnnear resemblance stor likheta near smile antydning til et smila near translation en nøye\/teksttro oversettelseIIIadv. \/nɪə\/1) nær, nær ved2) nøye, nøyaktig3) ( gammeldags) sparsommeligas near as (could be) så nært som (mulig) på nippet, så godt somcome\/get near nærme seg, komme i nærheten av ( overført) nesten gå\/komme opp tilcome\/get near to something nærme seg noedraw near nærme seg, være i anmarsjbe near være nær( overført) stå for dørennear at hand nærliggende, i nærheten, nært forestående, stå for dørennear here her i nærhetennear (up)on nær, nesten, bort imotnear to nær (inntil), i nærheten avbe near with one's money være gjerrig, være sparsommeligIVprep. \/nɪə\/1) nær, nesten2) i nærheten av, ved siden av, nær -
13 novelty
plural - novelties; noun1) (newness and strangeness: It took her a long time to get used to the novelty of her surroundings.)2) (something new and strange: Snow is a novelty to people from hot countries.)3) (a small, cheap manufactured thing sold as a toy or souvenir: a stall selling novelties.)subst. \/ˈnɒv(ə)ltɪ\/1) forklaring: det å være ny (og spennende), det å være uvanlig2) ( konkret) nyhet, mote3) ( også party novelty) moroartikkelthe novelty of det nye ved, det uvanlige ved -
14 pat
pæt 1. noun1) (a light, gentle blow or touch, usually with the palm of the hand and showing affection: She gave the child a pat on the head.) klapp2) ((of butter) a small piece; a lump.) klatt2. verb(to strike gently with the palm of the hand, usually as a sign of affection: He patted the horse's neck.) klappe3. adverb((often off pat) memorized, prepared and ready to be said: He had the answer (off) pat.) parat, på rede håndklappIsubst. \/pæt\/1) klapp, lett slag2) klatt, klump3) ( også cowpat) kuruke4) ( om lyd) tripping, tassing, lett tromming5) (amer.) dansemelodi, danserytmea pat on the back ( overført) en klapp på skulderen, en liten oppmuntringIIverb \/pæt\/1) slå lett på2) klappe3) glatte (på)4) slå lett, tromme5) trippe, gå lettpat a ball stusse en ball (med håndflaten)pat down glatte, sletteIIIadj. \/pæt\/1) fiks og ferdig2) beleilig, akkurat i rette øyeblikk3) passende4) treffende5) (altfor) lettvintIVadv. \/pæt\/1) parat, på rede hånd2) omgående, prompte• the story came pat, but wasn't convincinghistorien kom prompte, men var ikke overbevisendehave a thing (off) pat kunne noe på fingrene, kunne noe utenat, kunne noe på rams -
15 piece
pi:s 1. noun1) (a part of anything: a piece of cake; He examined it carefully piece by piece (= each piece separately).) stykke2) (a single thing or example of something: a piece of paper; a piece of news.) et ark; en nyhet, osv.3) (a composition in music, writing (an article, short story etc), drama, sculpture etc: He wrote a piece on social reform in the local newspaper.) stykke; artikkel; novelle; kunstverk4) (a coin of a particular value: a five-pence piece.) mynt, pengestykke5) (in chess, draughts and other games, a small shape made of wood, metal, plastic etc that is moved according to the rules of the game.) (spille)brikke•2. adjective(done etc in this way: He has a rather piecemeal way of working.) oppstykket- go all to pieces- go to pieces
- in pieces
- piece together
- to piecesdel--------stund--------stykkeIsubst. \/piːs\/1) bit, stykke, del2) stykke, verk, musikkstykke3) mynt4) akkord5) (amer. og skotsk) matbit6) (amer.) lite skytevåpen7) sjakkbrikke (oftest offiser), brikke (i brettspill e.l.)8) (om kvinne, nedsettende) støkkea\/the\/per piece per stykkbreak to pieces slå i stykkerby the piece stykkeviscome to pieces gå i stykker, gå i knas, falle fra hverandrefall to pieces falle fra hverandrefly in pieces gå i tusen biter, gå i stykker, gå i knasfowling piece fuglegevær, jaktgeværfugitive pieces løse stykker, bruddstykkergive somebody a piece of one's mind si rett ut til noen hva man menergo to pieces gå i stykker, gå i knas, falle fra hverandre ( hverdagslig) bli aldeles opprørt, bli aldeles knekt(all) in one piece (alt) i ett stykke, (alt) i en bit ( hverdagslig) helskinnetin pieces i biter, i stykkerleave a piece en prise ( sjakk) la en brikke stå i slagof a piece av samme slag, i samme stil, helt i stil, aldeles likof a piece with i samme stil som, helt i stil medpayment by the piece eller piece wages akkordlønn, akkordbetalingpick (someone\/something) to pieces ( overført) plukke i stykker, bryte ned, kritisere i detaljpick up the pieces begynne på nytt, begynne om igjenpiece by piece bit for bit, stykkevispiece of advice rådpiece of ass knull dame, støkkepiece of goods dame, støkkepiece of tail knull, dame, støkkea piece of something et stykke av noepiece rate akkordpull to pieces\/bits rive fra hverandre, rive i stykker kritisere nord og ned, rakke ned påsay one's piece ( hverdagslig) si hva man har på hjertet, synge utselling by the piece løssalgtake something to pieces plukke noe fra hverandretear to pieces slite i stykkerwork by the piece arbeide på akkordIIverb \/piːs\/1) sette (sammen), reparere, lappe2) ( hverdagslig) spise mellom måltidenepiece on to hefte på, sette til passe inn i, passe sammen medpiece together sy sammen, sette sammen, stykke sammenpiece up lappe sammen -
16 pit
I 1. pit noun1) (a large hole in the ground: The campers dug a pit for their rubbish.) grop, sjakt, grav2) (a place from which minerals are dug, especially a coal-mine: a chalk-pit; He works at/down the pit.) (gruve)sjakt3) (a place beside a motor race track for repairing and refuelling racing cars: The leading car has gone into the pit(s).) grav2. verb((with against) to set (a person or thing) against another in a fight, competition etc: He was pitted against a much stronger man.) sette opp mot hverandre- pitfallII 1. pit noun(the hard stone of a peach, cherry etc.) kjerne, stein2. verb(to remove the stone from (a peach, cherry etc).) ta ut kjerner/steinerfelle--------grav--------grop--------gruveIsubst. \/pɪt\/1) grav, grop, hull, rustgruve (i metall)• clay pit2) fallgrop, fallgruve, grav3) sjakt, gruvesjakt, gruve, mine4) ( overført) fortvilelse, depresjon5) kopparr6) (britisk, teater, historisk) parterre, tilskuer i parterre7) orkestergrav8) ( bil) depot (på racerbane), smøregrav (på bilverksted)9) kampplass for dyrekamp10) ( avdeling av varebørs) børsbottomless pit bunnløst dypthe pit of the stomach mageregionenIIsubst. \/pɪt\/(amer., i frukt) kjerne, steinIIIverb \/pɪt\/1) sette opp, sette i konflikt\/konkurranse2) gjøre gropete, gjøre full av hull, gjøre hulletepit one person against another sette en person opp mot en annenpit one's brain against måle seg intellektuelt medpit oneself against eller pit one's strength against måle krefter medIVverb \/pɪt\/(amer., om frukt) ta ut steiner av, ta ut kjerner av -
17 proportion
prə'po:ʃən1) (a part (of a total amount): Only a small proportion of the class passed the exam.) del2) (the (correct) quantity, size, number etc (of one thing compared with that of another): For this dish, the butter and flour should be in the proportion of three to four (=eg 300 grammes of butter with every 400 grammes of flour).) forhold•- proportionally
- proportionate
- proportionately
- be
- get in proportion to
- get in proportion
- be
- get out of all proportion to
- get out of proportion to
- get out of all proportion
- get out of proportion
- in proportion todimensjon--------forhold--------proporsjonIsubst. \/prəˈpɔːʃ(ə)n\/1) proporsjon, (størrelses)forhold2) del, andel3) ( matematikk) analogi, reguladetribe in due proportion to stå i riktig forhold tilbe out of (all) proportion to eller bear no proportion to ikke stå i (rimelig) forhold til, være uproporsjonal(t) stor(t)\/lite(n) i forhold tilhave a sense of proportions ha sans for proporsjonerin proportion i forhold (til), forholdsvis, i tilsvarende omfang\/mengdein proportion as i samme grad\/omfang\/proporsjon som, alt etter somin proportion to i proporsjon til, i forhold tilout of (all) proportion uproporsjonal(t), ikke i forhold tilproportions (harmoniske) proporsjonerha vakre proporsjoner \/ være velproporsjonertdimensjoner, proporsjonermål, størrelse, omfangIIverb \/prəˈpɔːʃ(ə)n\/avpasse, tilpasse, avveie, proporsjonereproportion to avpasse etter, tilpasse etter, avveie etter, proporsjonere etter -
18 simile
'siməli(a form of expression using `like' or `as', in which one thing is compared to another which it only resembles in one or a small number of ways: `Her hair was like silk' is a simile.) sammenlikningsubst. \/ˈsɪmɪlɪ\/lignelse(r), sammenligning(er), bilde(r) -
19 some
1. pronoun, adjective1) (an indefinite amount or number (of): I can see some people walking across the field; You'll need some money if you're going shopping; Some of the ink was spilt on the desk.) noen, litt, noe2) ((said with emphasis) a certain, or small, amount or number (of): `Has she any experience of the work?' `Yes, she has some.'; Some people like the idea and some don't.) noe, noen, en del3) ((said with emphasis) at least one / a few / a bit (of): Surely there are some people who agree with me?; I don't need much rest from work, but I must have some.) en eller annen, noe, litt4) (certain: He's quite kind in some ways.) (på) mange/visse (måter), (i en) viss utstrekning2. adjective1) (a large, considerable or impressive (amount or number of): I spent some time trying to convince her; I'll have some problem sorting out these papers!) en god del, betydelig2) (an unidentified or unnamed (thing, person etc): She was hunting for some book that she's lost.) viss, en eller annen3) ((used with numbers) about; at a rough estimate: There were some thirty people at the reception.) cirka, om lag, omtrent3. adverb((American) somewhat; to a certain extent: I think we've progressed some.) litt, et stykke på vei, noe- somebody- someday
- somehow
- someone
- something
- sometime
- sometimes
- somewhat
- somewhere
- mean something
- or something
- something like
- something tells menoen--------omkring--------omtrent--------somme--------vedIadv. \/sʌm\/, trykksvak: \/səm\/1) ( foran regneord e.l.) om lag, omtrent, rundt regnet, cirka2) ( hverdagslig) ganske (så), noe til• that's going some!some dozen people et dusintalls menneskersome few noen fåIIdeterm. \/sʌm\/, trykksvak: \/səm\/1) noe, noen, litt, en eller annen, et eller annet, en del, somme, viss, et visst, visse, enkelte• would you like some more?2) atskillig, en hel del, en god (del), ikke så lite3) ( hverdagslig) ordentlig, skikkelig, litt av• that was some party!det var litt av en fest, det!for some reason or other av en eller annen grunnfor some time yet på en god stund ennåof some size ganske storsome (people) somme, enkelte, en delsome bread litt brød, noe brødsome day (or other) en eller annen dag, før eller senere -
20 type
I noun(a kind, sort; variety: What type of house would you prefer to live in?; They are marketing a new type of washing powder.) typeII 1. noun1) ((a particular variety of) metal blocks with letters, numbers etc used in printing: Can we have the headline printed in a different type?) skrifttype2) (printed letters, words etc: I can't read the type - it's too small.) skrift2. verb(to write (something) using a typewriter: Can you type?; I'm typing a letter.) skrive på maskin, taste inn- typing- typewriting
- typist
- typewriterskrift--------slagIsubst. \/taɪp\/1) type, art, slag, sort2) -type, -lignende3) (typisk) representant, (ur)type4) ( hverdagslig) individ, type, fyr5) symbol, sinnbilde6) ( typografi) type, skrift(type), stil7) ( typografi) trykk8) ( typografi) satsdesignation of type typebetegnelseextra bold type ( typografi) fet skriftin large type ( typografi) med store typer, med stor skriftmovable types ( typografi) løse typerrun true to type være typeektesize of type ( typografi) skriftgradIIverb \/taɪp\/1) skrive på maskin2) være et typisk eksempel på, eksemplifisere3) symbolisere4) ( medisin) typebestemme5) forklaring: stadig gi skuespiller samme type rollertype out skrive ut (på maskin e.l.)type up renskrive (på maskin e.l.)
См. также в других словарях:
small thing — something tiny, something miniature … English contemporary dictionary
thing — noun 1 used instead of the name of an object ADJECTIVE ▪ basic, essential ▪ I need to buy a few basic things like bread and milk. VERB + THING ▪ make ▪ He make … Collocations dictionary
small — Iki, li i li ili i, lili i, uku, u uku, uku li i. Also: ho okanaha i, hua li i, hukiki, hukuli i, huna, i i, kupali i, kūpihipihi, ma awe, māiki, mamamala, maukoli, mō ali, mo o ali, mo olio, mo owini, nāwele, ne ine i, no ino i; ōiki, ō uku… … English-Hawaiian dictionary
Thing-Thing — is a series of two dimensional action games in the vein of Vectorman and Abuse [ [http://diseasedboard.proboards75.com/index.cgi?board=thingthingdiscussion action=display thread=1026 page=2#71572 Diseased Productions Board Wikipedia Article ] ] … Wikipedia
Small — Small, n. 1. The small or slender part of a thing; as, the small of the leg or of the back. [1913 Webster] 2. pl. Smallclothes. [Colloq.] Hood. Dickens. [1913 Webster] 3. pl. Same as {Little go}. See under {Little}, a. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
small-time — If a person or a thing is called small time it means they re inconsequential, not worth much, don t play in the big leagues , as in a small time operator … The small dictionary of idiomes
small change — small′ change′ n. 1) coins of small denomination 2) an insignificant person or thing • Etymology: 1810–20 … From formal English to slang
small potatoes — small′ pota′toes n. inf an insignificant person or thing • Etymology: 1825–35 … From formal English to slang
small beer — n. 1. [Brit. Archaic] weak or inferior beer 2. Informal a person or thing of little importance … English World dictionary
small potatoes — ☆ small potatoes n. Informal a petty or insignificant person (or people) or thing (or things) … English World dictionary
small potatoes — Informal. a person or thing of little significance, importance, or value: His salary was small potatoes for an executive of his ability. [1825 35] * * * small potatoes (US) Anything of no great worth • • • Main Entry: ↑potato small potatoes… … Useful english dictionary